Hvor mye skal en tenåring som har mistet sin mor få bestemme når det kommer til valg av gravstein?

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (2 timer siden):

 

Dette er en helt annen diskusjon, uansett så er du ikke «mye» til ateist om du er innrullert i statskirka, og de rundt deg vet at du samtykker til kristen begravelse gravlagt på en kristen kirkegård. Da gjør neppe ett kors fra eller til særlig mye. 

Du har ikke opplevd så mange begravelser, skjønner jeg. Heldig for deg.

Men det er altså på kirkegården de fleste ender til slutt, uansett tro. Til og med muslimer ender på en kirkegård... Jeg mistet nylig min far som hadde sterk aversjon mot alt religiøst, og var medlem av Human Etisk forbund. Gjett hvor han ligger... På kirkegård. Men jeg putter liksom ikke et kors på gravstøtten hans...

TS, jeg tenker at en 14-åring ikke bør få velge noe som helst som er permanent. Hadde jeg fått velge gravstøtte til min mor da jeg var 14, hadde jeg sannsynligvis valgt en som var formet som en hest... Man trenger litt veiledning i den alderen. Og gravstøtter kan selvfølgelig byttes, men de koster fryktelig mye penger og det er ikke bra for miljøet. Hvem skal koste den utgiften om 10 år, når barnet har blitt modent?

Anonymkode: a75ec...ed4

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trenger jo ikke handle om noe direkte upassende. Men jeg finnes ikke religiøs f.eks. Om noen hadde satt opp en gravstein på min grav, formet som et kors og/eller med masse bibelvers på, hadde det absolutt vært imot det jeg ønsket. 

Anonymkode: 26df7...2b2

 

Ulven skrev (2 timer siden):

Hvis avdøde er ateist og man putter kors og en engel på steinen, er det å gå rimelig langt ut over hva avdøde står for. Det er derfor jeg skriver at ungdommen må forholde seg til avdødes ønsker inntil en viss grad. 

 

 

Jeg tenker at TS hadde nevnt det om dette handlet om religion eller politik. Han snaker om hva han og avdøde liker, ikke hva de tror på. En 14 åring er også gammel nok til å forstå at man ikke setter opp et religiøst symbol på en fanatisk ateist sin gravplas. Så jeg tviler uanset på at denne 14 åringen som tros alt er den som har vært nermest til den avdøde de siste 14 årene, ønsker å sette opp en gravstein som strider voldsomt med deres religiøse standpunkt. 

Jeg har heller aldri møtt noen som er så fanatisk ateister at de ville nektet barna sinne å sette opp et kors på graven, om det ville gjort sorgen lettere for barna. En grav er for de pårørende, barnet er den nærmeste pårørende og burde få bestemme over graven.

Forstår det kan være vanskelig for de andre pårørende å akseptere dette, et dødsfall er jo veldig vondt for alle! Men som voksen tjener man ofte mest på og være den voksne. Setter mannen sine ønsker til side nå, tror jeg han vill tjene på det i lengden i form av bedre forhold til stedatter. Jeg tipper også han vil ha bedre samvittighet ovenfor konnen om han kan si til seg selv at han ptmrioriterte barne hennes først, enn om han prioriterer estetikken på en gravsten over barne hennes sinne følelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts skriver «hennes søsken». Hun, hennes. 

Anonymkode: 92809...2c2

Nei, her mener nok TS  avdødes søsken og ikke at han har flere bonusbarn. Han skriver i neste setning at han og avdødes søsken er enige, så jeg forstår heller ikke at så mange skriver hun/henne om bonusbarnet.

La barnet velge! Det er barnet som har mistet sin aller nærmeste og skal ikke behøve å diskutere med dere om hvordan gravstedet skal se ut. 

Anonymkode: 962ce...974

[AnonymBruker]

Da min bestefar døde husker jeg moren min fortelle om gravsteinen. Hun synes den var rimelig stygg, men det hadde vært viktig for broren hennes at steinen kom fra et spesielt sted. Så hun lot det fare, så viktig er ikke utseendet på steinen. Norske kirkegårder godtar ikke alt, så alle steiner som selges er innenfor 

Anonymkode: ca5e6...385

[Gjest Jentamedtekopp]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vet iallefall at jeg som mor, ville ha latt barnet mitt velge. Hun føler seg nok helt alene i verden. Jeg hadde hvilt godt i evigheten under en orange, zebrastripete, velur dekket støtte med strobelys om det hadde gjort at barnet mitt hadde følt seg litt bedre og litt mindre alene. 

Anonymkode: 8fbc0...483

Du er god. Beste svaret i tråden. Og jeg er helt enig! ❤️

[AnonymBruker]

Hun står henne nærmest, la henne velge. Mest sansynlig vil det være henne sted å gå, om hun trenger det.  Ikke deres. 

Anonymkode: c559c...4ef

[AnonymBruker]

Hvis ikke prisforskjellen er for stor kan hun vel velge.

Anonymkode: 51edd...5a0

[Maskinfører]

Da jeg mistet min mor i 2011 jeg var 23 år gammel den gangen og hun ble 58 år gammel pappa sa at jeg fikk velge gravstein da det var jeg som skulle leve med dette eneste kommentaren fra pappa var at han synes det var en pen stein akkurat den samme han ville valgt han gikk bort nå 16 Desember 78 år gammel og jeg tror faktisk han likte den nå hviler han i graven ved siden av min mor så dette er en stein jeg skal sørge ved i 57 år til samt den steinen vil nok bli min en gang i tiden også 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Mitt bonusbarn (14) har mistet sin mor og jeg min kone og sammen med hennes søsken og mitt bonusbarn holder vi på å velge gravstein. Jeg og avdødes søsken er ganske enige da vi ønsker å velge gravstein ut ifra avdødes ønske men også hva vi liker, men tenåringen er ikke enig med oss og vil gå for en gravstein som jeg er sikker på at moren ikke likte.

Tenåringen blir veldig opprørt og jeg lurer på hvordan vi skal gjøre dette uten å overkjøre tenåringen?

Anonymkode: c9a17...c1f

Du ble veldig stille TS. Tenker dere å la datter bestemme? 

[MiominMio]

Sier som flertallet - la datteren velge steinen. Dette er også en del av hennes sorgprosess. Norge har også ganske strikse regler for gravstøtter så uansett blir det nok en flott støtte. Kondolerer ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Skjønner ikke. Du har en kone, men bonusbarnet ditt har mistet sin mor? Er den avdøde din ekskone, og dette et barn som var ditt bonusbarn i tidligere forhold? I så fall tenker jeg at du lar avdødes søsken og barn ordne dette uten deg. 

Anonymkode: f54d0...181

Jeg mistet min kone og min bonusdatter mistet sin mor.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

Min avdøde kone ønsket en mest mulig naturlig stein, som kom rett fra naturen og ikke var pusset og polert.

Min bonusdatter ønsker at hun skal få en vanlig gravstein som er mørkegrå og ligner litt på sånne steiner man ser i Dracula filmer.

Hun har forandret mening flere ganger mtp hva som skal stå der og symboler/figurer som skal være på steinen .

Selvfølgelig skal hun være med i bestemmelsene, men hun er i en alder der hun forandrer mening like fort som algoritmene på hennes tiktok, og både jeg og jentas onkler/ tanter er redd for at dette er en fase og at hun/vi angrer etterpå.

Vi har nå skrinlagt alle tidligere steiner og at vi begynner med blanke ark og finner en stein der vi tar 50% hensyn til avdødes ønske og 50% hensyn til hennes ønsker.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (18 timer siden):

Å herregud. Hvis avdøde er ateist har man vel neppe en kristen begravelse med gravlegging på kristen kirkegård. Slutt, bare slutt å fordumme diskusjonen. 

Vi kan ikke velge noe annet enn kirkegårder eller vigslet gravlund. Der ligger muslimer, jøder, kristne, ateister mm. Dette er uavhengig av om man velger kristen begravelse/bisettelse, eller annen seremoni.

Så å sette opp et kors på en ikke-kristen gravs er respektløst. Er jeg død, er jeg død, og bryr jeg ikke, men også andre pårørende kan oppfatte det som støtende.

Nå tror ikke jeg det er det som er saken her.

Hvis mor har presentert et klart ønske, ville jeg veiledet barnet litt med det som argument. Det at ts tror noe er mer hva mor ville likt, synes jeg betyr lite. 

Anonymkode: ee6ba...d19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Vi kan ikke velge noe annet enn kirkegårder eller vigslet gravlund. Der ligger muslimer, jøder, kristne, ateister mm. Dette er uavhengig av om man velger kristen begravelse/bisettelse, eller annen seremoni.

Så å sette opp et kors på en ikke-kristen gravs er respektløst. Er jeg død, er jeg død, og bryr jeg ikke, men også andre pårørende kan oppfatte det som støtende.

Nå tror ikke jeg det er det som er saken her.

Hvis mor har presentert et klart ønske, ville jeg veiledet barnet litt med det som argument. Det at ts tror noe er mer hva mor ville likt, synes jeg betyr lite. 

Anonymkode: ee6ba...d19

Min kone var kristen og fortalte til meg og sine søsken sånn noenlunde hvilken type stein hun ønsket.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min kone var kristen og fortalte til meg og sine søsken sånn noenlunde hvilken type stein hun ønsket.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

Kondolerer for tapet, TS. Men ærlig talt - dette kan vel ikle være noe å diskutere - datteren bestemmer. En gravstein er ikke for de døde, de er for de etterlatte.

Anonymkode: 4e928...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Min avdøde kone ønsket en mest mulig naturlig stein, som kom rett fra naturen og ikke var pusset og polert.

Min bonusdatter ønsker at hun skal få en vanlig gravstein som er mørkegrå og ligner litt på sånne steiner man ser i Dracula filmer.

Hun har forandret mening flere ganger mtp hva som skal stå der og symboler/figurer som skal være på steinen .

Selvfølgelig skal hun være med i bestemmelsene, men hun er i en alder der hun forandrer mening like fort som algoritmene på hennes tiktok, og både jeg og jentas onkler/ tanter er redd for at dette er en fase og at hun/vi angrer etterpå.

Vi har nå skrinlagt alle tidligere steiner og at vi begynner med blanke ark og finner en stein der vi tar 50% hensyn til avdødes ønske og 50% hensyn til hennes ønsker.

Ts

Anonymkode: c9a17...c1f

La jenta bestemme 100 %, men gjerne med veiledning (og da helst fra en litt utenforstående som ikke har personlige meninger om steinen, for en noe fjernere slektning jenta har tillit til). Avdøde er borte og kan ikke mene noe om gravsteinen, men denne ungdommen skal leve videre uten moren sin. Å miste en partner er selvfølgelig vondt, og jeg ønsker deg fred i sorgen, men det å bli morløs i så ung alder er livsendrende på et helt annet nivå.

Anonymkode: fb879...5b3

[AnonymBruker]

Det er lett å tenke at hvis man bestemmer halvparten hver, så får begge det som de vil, men i realiteten gjør det ofte bare sånn at ingen er fornøyde. Selv om avdøde har ytret ønsker om hvordan steinen skulle se ut, så kan det jo tenkes at hvis hun visste at datteren ville noe helt annet så hadde det vært greit? 
Før denne tråden her kunne nok jeg også beskrevet en stein jeg ønsket, men kun fordi jeg ikke har tenkt over at det kunne vært viktig for datteren min. Da hadde mitt ønske vært at mine, og alle andres ønsker kunne vike. La datteren bestemme, og ikke gi henne dårlig samvittighet og beskjed om at hun går mot mammas ønske. Seriøst. Mammas ønske er nok bare at datteren kommer seg gjennom sorgen. 

Anonymkode: 2d489...3b5

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Min avdøde kone ønsket en mest mulig naturlig stein, som kom rett fra naturen og ikke var pusset og polert.

Anonymkode: c9a17...c1f

Jeg er sikkert litt kynisk men min første tanke er at en slik stein som «kommer rett fra naturen» er tilfeldigvis også mest sannsynlig langt billigere ? 
 

Synes din beskrivelse av gravstener som «er mørkegrå og ser ut som i Dracula filmer» viser en personlig motvilje mot gravstøtter din datter ønsker seg. De aller fleste gravstøtter er vel «mørkegrå og ser ut som i Dracula filmer». De færreste er en stein som «kommer rett fra naturen»..

- Dere kunne sikkert valgt gravstøtte uten at hun hadde tenkt så mye over det, tenåringer kjenner lite til prosessen i en begravelse. Når dere først har valgt å involvere henne er det ganske viktig at hennes stemme blir hørt. Det jeg leser «mellom linjene» i ditt innlegg er at «avdødes stemme» er din stemme, eller din oppfatning av hva som ville vært avdødes stemme. Så med andre ord har du ikke tenkt å la datter få større medbestemmelse her enn deg selv og evnt. søsken til avdøde.

At hun «forandrer mening like fort som algoritmene på tik-tok» er også en litt nedlatende holdning mot henne. Har hun valgt mange forskjellige stener? Kanskje blir hun sterk «veiledet» (presset) fordi hun fanger at du og onkler/tanter er uenig? - og hva er fellestrekket på stener hun liker? - At de er «blanke og polerte»? Da man man finne en slik sten, men som kanskje har noen særtrekk med seg som avdøde kunne ha likt? (Den kan ha ruglete sider, den kan ha en fugl på toppen som minne om naturen, den kan være lys fremfor mørk osv) 

Hvis dere er redd for at hun skal angre så kan som sagt en stein byttes ut. Ja, det er dyrt, men poenget er at det altså er mulig. Jenta sin opplevelse av denne prosessen, kan ikke byttes ut. Du ser i responsen du har fått hvordan folk flest mener dere burde prioritere, det sier ganske mye. Dette er ikke et tidspunkt i hennes liv at du ønsker å fremstå overkjørende mot henne. 

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kondolerer for tapet, TS. Men ærlig talt - dette kan vel ikle være noe å diskutere - datteren bestemmer. En gravstein er ikke for de døde, de er for de etterlatte.

Anonymkode: 4e928...f47

Dette er jeg 100 % enig i! Grava er for de levende, ikke de døde. Når TS sier at det er «50% avdøde sin stemme» så er dette tull! Det er dessuten ganske arrogant å anta at han vet bedre enn datter hva som er avdøde sin stemme.
 

Avdøde er død, hva hun hadde sagt vet faktisk ingen, så slutt å hevde at man kan snakke mot datter som «mor sin stemme». Synes faktisk det er et overtramp i seg selv.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er lett å tenke at hvis man bestemmer halvparten hver, så får begge det som de vil, men i realiteten gjør det ofte bare sånn at ingen er fornøyde. Selv om avdøde har ytret ønsker om hvordan steinen skulle se ut, så kan det jo tenkes at hvis hun visste at datteren ville noe helt annet så hadde det vært greit? 
Før denne tråden her kunne nok jeg også beskrevet en stein jeg ønsket, men kun fordi jeg ikke har tenkt over at det kunne vært viktig for datteren min. Da hadde mitt ønske vært at mine, og alle andres ønsker kunne vike. La datteren bestemme, og ikke gi henne dårlig samvittighet og beskjed om at hun går mot mammas ønske. Seriøst. Mammas ønske er nok bare at datteren kommer seg gjennom sorgen. 

Anonymkode: 2d489...3b5

Enig. Datter er ett barn, og TS forteller at TS (som ikke er barnets biologiske foreldre) sammen med andre voksne skal bestemme 50 % «som mor sin stemme».

Denne tenåringsjenta har da et «lag» av voksne «mot» seg, når de skal «bestemme sammen». Høres grusomt ut spør du meg. 
Håper andre biologiske foreldre er inn i bildet for å faktisk snakke jenta sin sak. Ærlig talt høres dette ut som bare enda en ekstra belastning, og de skulle ha droppet å involvere jenta i å velge gravstøtte siden hun uansett ikke får bestemme. Eller, hun får «50% medbestemmelse» mot en gjeng voksne mennesker som «snakker mamma sin stemme».. 

fyf.. dårlig gjort ! 

[Wilma89]

Jeg tenker at tenåringen bør få bestemme. Liker faktisk tanken på at en av barna mine velger ut den gravsteinen de selv syns er fin, sannsynligvis de som kommer til å besøke graven mest,