Dere med ene barn!

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 3 år. Og min mor masser så på å at det er på tide med søsken. 

Både jeg og barnefar hadde en Jævelig spedbarn periode med søvnløse netter. Da barnet vårt var kolikk.. 

Vi har snakket litt på om barn nr 2 hvor koselig det hadde hvert for vår datter å kunne hatt en søsken, da hun er veldig omsorgsfull og snill så hadde hun hvert en utrolig god store søster. 

Men jeg og mannen ønsker oss ikke det helt vi ser oss egentlig litt ferdig. Men det er en tanke jeg ofte tenker på. 

Dere som har enebarn! bestemte dere bare å ha et barn? Og hvordan gikk/går det med barnet ønsker barnet søsken? 

Anonymkode: a6c44...219

[AnonymBruker]

Vi skulle bare ha ett barn, men det ble to (svært uplanlagt, men jeg velger å svare uansett for det har vært en stort tema). Mannen min er enebarn: og han har aldri savnet søsken. Jeg har søsken: og kunne aldri sett for meg å være enebarn. Poenget er at alt er relativt, både basert på egne erfaringer og personlighet.

Noen enebarn vil savne å ha noen, andre vil ikke det. Noen søsken vil ikke ha noe kontakt, andre vil det. Du vil få manges erfaringer om at barna kommer til å elske hverandre og få så mye glede av hverandre, og andre som sier de kunne ikke brydd seg mer om å ha søsken for de var aldri særlig tett. Dere - og alle - burde kun få barn for egen skyld. Ingen andres, hverken din mor eller barnets skyld. Du har ingen garanti dere får to søsken som kommer overens, og det virker som dere er ferdige.

Jeg tror du kan stille deg dette spørsmålet: om du får et søsken for barnets skyld, og de aldri leker sammen, ville du tenkt - «men vi fikk jo et barn til så de skulle leke sammen og ha hverandre, hvorfor gjør de ikke det?». De færreste angrer på barna de får, noen gjør det likevel, men det kan potensielt belaste forholdet til din mann og deg, og forholdet deres til barnet deres, for dere gjorde det jo for dem. Om dere ikke har noen spesielle ønsker om flere og dere har det godt sammen, ville jeg vurdert å droppe det. 

Anonymkode: 70d32...a93

[AnonymBruker]

Hvis dere føler dere ferdige så ikke få flere.

Og din mor kan ta seg en bolle. Tidene er helt annerledes nå enn da hun var ung og fikk barn, det er større krav til en selv som arbeidstager (100% jobb på begge to) og til man selv som forelder (man må være perfekt forelder for å holde den norske standarden). Så har dere ikke lyst eller overskudd til flere, så ikke få flere.

Og, som den over skriver, får du flere barn for å tekkes andre, så vil du angre veldig på det. Kanskje din mor plutselig ikke har lyst til å være barnevakt så ofte lengre, kanskje søsknene ikke kommer så godt overens, kanskje barnet som kommer har en diagnose og det tipper hele familie lasset, osv osv. Dere vil ikke få noen sympati av andre- heller «hvorfor fikk dere flere barn da??», for det er deres valg og ansvar, Ingen andre sitt!

Anonymkode: 3d313...370

[AnonymBruker]

Jeg har enebarn, broren til min mann har enebarn og min svigermor er enebarn. 

Vårt valg. Både av økonomiske og helsegrunner. Vi har aldri angret. Vi 3 har det fint. Barnet mitt savner ingenting. (hun er 14 år nå)  Hun har venner som har søsken som krangler som hund og katt. Hun har venner som elsker å komme hit for da får de leke/være i fred. Hun har venner som er misunnelig på all oppmerksomheten hun får og at hun får dra på ting hun liker. De må dele med søsken. 

Du kommer til å få høre mye negativt om enebarn her inne, men mitt råd er: Gjør det valget som er riktig for dere. Ikke få barn fordi andre vil det eller mener det er det eneste rette. 

Anonymkode: 1927b...7a4

[katties]

Hvis ikke DERE vil ha fler så ikke få fler. Man kan ha det fint eller dårlig med eller uten søsken. Det er antakelig vis heller ikke moren din som skal ta seg av barnet, så da får hun heller SELV adoptere seg et ekstra om hun mener det er så viktig. Man får så mange barn som man har råd, energi og kjærlighet til - ikke fordi noen andre mener noe om hvor mange man skal ha. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en datter på 3 år. Og min mor masser så på å at det er på tide med søsken. 

Både jeg og barnefar hadde en Jævelig spedbarn periode med søvnløse netter. Da barnet vårt var kolikk.. 

Vi har snakket litt på om barn nr 2 hvor koselig det hadde hvert for vår datter å kunne hatt en søsken, da hun er veldig omsorgsfull og snill så hadde hun hvert en utrolig god store søster. 

Men jeg og mannen ønsker oss ikke det helt vi ser oss egentlig litt ferdig. Men det er en tanke jeg ofte tenker på. 

Dere som har enebarn! bestemte dere bare å ha et barn? Og hvordan gikk/går det med barnet ønsker barnet søsken? 

Anonymkode: a6c44...219

Vi har et planlagt enebarn. Er 11 år nå, og er veldig glad for å ikke ha søsken - synes det er veldig slitsomt med bråket, rotet og kranglingen hun ser hjemme hos venner som har søsken.

Søsken som er bestevenner er utrolig koselig, men de hører jo dessverre til mindretallet. 

 

Anonymkode: 520bf...003

[AnonymBruker]

ene barn eller enebarn? 

Anonymkode: 21448...723

[AnonymBruker]

Bestemte aldri at det skulle bli et enebarn. Min plan var null barn. Det blir med dette ene, orker hver fall ikke å begynne med ny periode med småbarn nå når ungen er tenåring. Det er fint med småbarn, men det er sannelig fint at de blir eldre. 

Hun savner ikke søsken. Hvordan det blir når hun er voksen, gjenstår å se. Det blir ikke søsken på henne uansett. 

Tenkte en periode på et barn nr 2, alene. Men slo det heldigvis fra meg. Har blitt kronisk syk og ser at å følge opp dette ene barn er krevende nok for min del. 

Anonymkode: c54d5...7ea

[AnonymBruker]

Skulle gjerne hatt en til, men min alder ble det med den ene og nå er jeg i grunnenn glad for det, for helt ærlig synes jeg det er perfekt med en. Vet ikke om jeg hadde klart å ta meg av en til på en god nok måte, dvs jeg tror det ville blitt mye stress og jeg ville følt meg utilstrekkelig. Er alene om omsorgen. Hun har absolutt ytret ønske om søsken i perioder ja. Men kun ønske om en storesøster. Hun vil på ingen måte ha småsøsken.  Dette vil jo kanskje endre seg etterhvert som hun vokser til, men som sagt så føler jeg at det trolig er til det beste for henne nå i oppveksten at det kun er henne og at jeg har god tid til å følge henne opp. 

Anonymkode: 94a22...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

ene barn eller enebarn? 

Anonymkode: 21448...723

Samme det, vi skjønner jo hva ts mener - hilsen en som har ganske mange skrivefeil ☺️

Anonymkode: 94a22...98b

[AnonymBruker]

Glemte å si at jenta mi er ni år nå. 

Anonymkode: 94a22...98b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn enda, men er enebarn. Det har vært kjempefint å være enebarn og jeg føler ikke at jeg noensinne har manglet noe. Føler det heller ikke nå som voksen. 

Jeg tror mange som er negative til enebarn har søsken selv, og antar at det er trist og ensomt å være enebarn, men det er det nødvendigvis ikke. 

Anonymkode: 1679d...6c2

[AnonymBruker]

Å bare få ett barn er en av de beste avgjørelsene jeg har tatt i livet 🥰💙 Hadde av mange årsaker ikke hatt overskudd til flere og kunne aldri fått flere barn fordi "søsken har glede av hverandre". Mange søsken krangler så busta fyker gjennom barndommen!

 

Vi har rolige dager og null søskenkonflikter. Enebarna får jo masse sosialt i bhg og skole og blant venner uansett. Jeg er selv enebarn og søsken har jeg aldri savnet. Var glad jeg ikke hadde det 😁

 

Vil du stoppe på ett barn, så gjør det. Ikke sett i gang helt fra start igjen hvis du som mor ikke har lyst eller overskudd 🥰

Anonymkode: 7d44e...1f0

[Hmmmmmm]

Først vil jeg si man gir ikke noen en søster eller tantebarn eller barnebarn. Man får de ungene man vil fostre opp. 
 

Jeg har et barn som er enebarn, ingen savn etter flere barn. Heller ikke søsken. Vi er alle tilfreds. Barnet et myndig snart. Har vært igjennom kolikk og en slitsom barneperiode. Ungdoms tiden har jaggu blitt tøff den også. Veldig glad for avgjørelsen

[AnonymBruker]

Vi sitter med samme dilemma som dere. Vi heller likevel mot å gå for søsken. Føler vi skylder barnet vårt å slippe å sitte alene om ansvaret for oss når vi blir gamle og grå.

Det er jo også noe med det at man i større grad vet hva man går til med nr 2. Vi vet at det blir beintøft, men det er 2 år av livet som blir helt jævlig tøft, så blir det mye bedre.

Vi er begge enebarn og har kjent på et savn hele livet. Blir veldig liten familie for barnet vårt om vi ikke gir han søsken.

Jepp, så vi går for gull, vet vi kommer til å være fillete et par år og gleder oss til familien er fullkommen og satt.

Anonymkode: 2e43a...8ec

[AnonymBruker]

Det er mye fordommer mot enebarn TS. Dette stemmer ikke, enebarn er ofte like sosiale og velfungerende som de som har søsken. De er gjerne mer selvstendige og selvgående.

Du sier jo selv at din datter er så omsorgsfull, hva med å bruke dette konstruktivt. Gi henne et dyr eller pense henne inn på aktiviteter der hun kan bruke disse evnene sine. tenker på aktiviteter med andre, lagidrett eller speidern er eksempler.

Jeg tenker at enten får dere flere barn fordi dere har lyst, eller så bare dropp det. 

Anonymkode: bf21a...637

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn selv og det gikk fint i barndommen. Men nå, skvist mellom egne barn og skrøpelige foreldre, skulle jeg gjerne hatt søsken. 

Anonymkode: 6d06b...734

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi sitter med samme dilemma som dere. Vi heller likevel mot å gå for søsken. Føler vi skylder barnet vårt å slippe å sitte alene om ansvaret for oss når vi blir gamle og grå.

Det er jo også noe med det at man i større grad vet hva man går til med nr 2. Vi vet at det blir beintøft, men det er 2 år av livet som blir helt jævlig tøft, så blir det mye bedre.

Vi er begge enebarn og har kjent på et savn hele livet. Blir veldig liten familie for barnet vårt om vi ikke gir han søsken.

Jepp, så vi går for gull, vet vi kommer til å være fillete et par år og gleder oss til familien er fullkommen og satt.

Anonymkode: 2e43a...8ec

Dette kan sannsynligvis skje uansett. Jeg kjenner flere hvor alt ansvaret faller på en for den andre melder seg ut. Og som ikke har kontakt med hverandre.

Jeg tror ofte mange maler et veldig rosenrødt bilde av å ha søsken, særlig de med gode relasjoner og som er enebarn. Jeg har et kjempegodt forhold med mitt søsken, men jeg både kjenner og hører om flere hvor det er dysfunksjonelt enn hvor det fungerer veldig godt. 

Anonymkode: 70d32...a93

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Dette kan sannsynligvis skje uansett. Jeg kjenner flere hvor alt ansvaret faller på en for den andre melder seg ut. Og som ikke har kontakt med hverandre.

Jeg tror ofte mange maler et veldig rosenrødt bilde av å ha søsken, særlig de med gode relasjoner og som er enebarn. Jeg har et kjempegodt forhold med mitt søsken, men jeg både kjenner og hører om flere hvor det er dysfunksjonelt enn hvor det fungerer veldig godt. 

Anonymkode: 70d32...a93

Jepp akkurat som mange prøver å male et veldig rosen rødt bilde av ekteskap/forhold pga frykt for å være alene. 
Mange som egentlig vil stoppe med et barn, blir overbevist av de med flere om at det er så fantastisk. Gjerne fordi de har en frykt om at det skal bli et problem senere. 

[AnonymBruker]

Jeg har et søsken, vi var aldri venner i oppveksten. Nå har han flyttet til andre siden av landet og er ikke noe til hjelp med skrøpelige foreldre. Så i mitt tilfelle var et søsken verken et godt vennskap i oppveksten, eller til hjelp og støtte som voksen. Bare nevner det siden det er de argumentene som går igjen for å få flere barn. 

Jeg har selv valgt enebarn. Hadde en liten periode lyst på flere barn, men landet likevel på å stoppe på et barn. Så ble jeg skilt, så det å få flere blir hakket mer problematisk. 

Grunnen til at jeg i utgangspunktet ville ha et barn var økonomi og tid/anledning til oppfølging av barnet. Så ble det også en traumatisk fødsel og heftig babyperiode, som ikke hjalp på i vurderingen av flere barn. 

Når jeg ser en liten baby kan det jo nappe litt i eggstokkene og jeg får litt lyst på flere. Likevel er jeg veldig fornøyd med valget om å stoppe på et barn. Barnet er også veldig fornøyd selv. Han sliter ikke sosialt, har mange venner. Han er også en av de jeg ser som er mest inkluderende og flink til å dele. 

Anonymkode: a9c8f...051