Utakknemlige barn - ensom i julen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hadde nok forventet at far tok ansvar og i det minste minnet dem på si tusen takk for gavene og ønske om ei god jul før de gikk ut døren. Men det var bare et 'hadet, vi må gå nå' å få. Far stod tafatt og utålmodig å så på.

Er vel en grunn at dette er en eks? Han har vel ikke plutselig grodd en bråte gode egenskaper?

Jeg føler med deg. Ungene dine et gamle nok til å kjøpe julegave til deg. Da jeg og venninnene mine var 11-12 tok vi bussen fra bygda og til byen for å kjøpe gaver, det var helt normalt og de eldre hadde med yngre søsken osv. 

Så ja.

Anonymkode: 30b24...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

De er 15,12 og 10 år og folk forventer at de skal ha ordnet gave? Jeg synes det er å dra det litt langt. Jeg tenker også at det er ganske sunt at barna ikke bekymrer seg for den ene forelderen når det er jul. Her er barnas pappa alene på julaften, også har de en feiring når barna kommer tilbake dit i romjula. Alle gleder seg til den feiringen og koser seg med det. Om pappaen ønsker å si god jul og gi en klem når de drar så må han ta initiativ til det. Det er ikke riktig å pålegge barn slikt ansvar og det er ikke opp til meg å si "gi den andre forelderen en klem nå". Den andre står jo der og vet selv om den vil ha det eller ikke. 

Barna til ts har også reist bort, til en annen kant av landet. De er ute på opplevelser nå, og det må ærlig talt være greit å ikke måtte ha kontakt med "hjemme" med èn gang da. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor de skal si takk for gavene på forhånd heller. Her synes jeg du legger mer ansvar på barna enn de fortjener. De er neppe utakknemlige, de har bare ikke åpnet pakkene enda. De har per definisjon ikke fått pakkene enda. Husk at du er den voksne! 

Anonymkode: 6f8f3...a91

Dra set litt langt, virkelig ? Min har fikset gave til meg /faren sin i flere år

Anonymkode: 948bb...f0f

[AnonymBruker]

Hadde forventer de sendte meld og kjøpte gave

Anonymkode: 948bb...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her.

 

Ja jeg forventet en takk når de var innom her for å hente 2 fulle bæreposer med pakker. Og ihvertfall at far minnet dem på det når han stod i gangen med oss alle sammen. Barna og ex fikk gavene rett i hånden og gikk så for å sette alt i bilen. Ingenting ble sagt av han eller ungene. 

Hadde gavene allerede stått under treet fjos besteforeldre, hadde jeg IKKE forventet en takk allerede nå, men heller en liten 'takk for gavene, mamma' på julaften. Men de fikk altså bæreposer med gaver rett i hendene og velger da å ikke si noe, men rett og slett bare gå?!  Ikke engang far sa noe.

Far har familie så han blir nok aldri å oppleve jul alene med mindre han velger det selv.

Dette handler ikke om at jeg ikke greier å lage ei ok jul for meg selv!! Hva vet du om det? Vet du hva jeg gjør for meg selv på julaften? Nei. Dette innlegget handler om inkludering, fars (manglende) barneoppdragelse om normal folkeskikk, om det å gi og ta og bare være et forbilde for ungene.

Anonymkode: 03d4d...e5e

Da skal du si neste gang "apapapapp hva sier dere da???" Og forlang en takk! Har ingen oppdratt de drittungene fra før så får du ta tak i det nå og ikke bare stå og se på. Eksen din veit du jo at er tafatt og lar seg herse med, ikke bare stå der du og. 

Anonymkode: 30b24...cdf

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 time siden):

Å være raus innebærer også å skjønne og ha forståelse for at andre tenker annerledes enn deg, heller enn å ta for gitt at din standard er den eneste riktige. Jeg synes du har merkelige og i overkant store forventninger til eksen - han er tross alt en eks. Hva du gjør og ikke gjør er hverken hans sak eller hans ansvar.

Jeg utvekslet for øvrig gaver med hele familien da vi var samlet sist uke, Det var en rent praktisk transaksjon, takke gjør vi etter at gavene er pakket opp - det er da vi strengt tatt har fått dem.

Min eks er heldigvis oppegående og Skjlnner sånt av seg sekv, virkelig ikke for mye forlangt 

Anonymkode: 948bb...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Gud hjelpes så hjelpesløst! På tide å skaffe seg et liv utenom barna???

Anonymkode: 12561...7e7

Gud bedre så lite medmenneskelig du er, på tide foreldrene dine oppdrar deg

Anonymkode: 948bb...f0f

[AnonymBruker]

Hvorfor har ikke du tatt ansvar og lagt til rette for at barne kunne ordne gave til deg under ditt samvær?

Du skulle for 2 ukers siden sagt «barn, nå tenkte jeg vi skulle reise på senteret og kjøpe litt julegaver. Dere får 500kr hver og det skal være en gave til meg og en gave til mormor. Så kan vi pakke inn før dere reiser på juleferie med pappa.»

Anonymkode: f1033...603

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er uenig i at barn skal føle på null ansvar overfor foreldre, og ha null empati. 

Mor kan si at det går fint, jeg skal kose meg med film og masse godteri. 

Men det er lov å tenke tanken: mamma er aleine, jeg ringer og sier at jeg er glad i henne! 

Anonymkode: e1822...63b

De har forsatt noen dager igjen der, så med mindre noen vet fremtiden så kan det vel godt hende de ringer. Man kan ikke forvente å bli ringt hver dag. 

Anonymkode: 65f5d...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barna skal ikke føle noe ansvar over at du er alene eller at du er deprimert. Dette er "voksen-ting" som barn ikke skal kjenne på eller føle de må gjøre noe med.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, men du må jobbe med deg selv for å få det bedre, ikke forvente noe fra dem på akkurat dette.

Anonymkode: ddb3c...d56

Selvfølgelig har barn ansvar for dette??? De er søren meg like mye del av familien som alle andre medlemmer. Denne holdningen er jo helt unormal, og fører til enda mer ensomhet rundt omrking. Man TAR VARE på sine nærmeste. 

Man KAN forvente at sine nærmeste bryr seg mer enn som så, uansett alder. Empati lærer man tidlig.
 

Til spørsmålet til ts: hadde forventet en invitasjon - med mindre bruddet var dårlig, da må du spørre dine nærmeste venner om å få være sammen med dem, dersom du ikke vil være alene. Selvfølgelig burde du få gave fra dine barn? Hvorfor har du ikke hjulpet dem med å kjøpe gave til deg? Du gir dem et budsjett eller lignende og så velger de noe til deg? Eldste er 15 og du har aldri lært dem hvordan å være helt normalt god datter/sønn? 😕 

Tror helt ærlig du har gravd denne graven selv, i og med de ikke virker som de har peiling på hvordan man behandler sine nærmeste familiemedlemmer.

Anonymkode: 4f678...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Far og hans foreldre (hvor de nå er) vet jeg er deprimert. Ikke barna. De har ingenting godt av å vite slike ting om meg i julen.  Men barna vet jeg er alene, men ikke i hvilken grad. Altså alene siden i dag og frem til etter nyttår. Barna tror jeg bare kan gå på besøk til noen, men skjønner så klart ikke at det ikke er like lett. Men jeg lar dem såklart tro at jeg har det fint i julen og ikke er mutters alene hele tiden (selv om jeg er det). Jeg er selv et raust og veldig enpatisk menneske. Gir penger til de som trenger, selv om jeg har lite, jobber som frivillig, er den første til å stille opp for noen når det trengs og er ikke redd for å vise at jeg bryr meg til kjente, kjære og ukjente. For noen år siden åpnet vi opp hjemmet vårt til en fremmed familie som ikke hadde andre.

Jeg prøver å vise og fortelle ungene at de er heldige og har mye å være takknemlig for. Jeg vil si jeg lærer de å være høflige og bry seg om andre, og jeg får bare gode tilbakemeldinger på barna og deres fremtreden fra andre. Hos meg har vi ikke god økonomi, så de er på ingen måte bortskjemt. Hos far har alle egen moped, snøscooter, firhjuler ++ Alt har de fått utenom jul/bursdag. 

Jeg merker at når de snakker med sin far på telefon er de veldig forlangende og utakknemlig. Gråter hvis de ikke får penger til ditt og datt (unødvendige ting som spill). Jeg har snakket med dem om dette og jeg har sagt min mening om tonen deres ovenfor faren. Det har faktisk ført til at de har tenkt seg om og sagt beklager til han. De har mye mer materialistisk sett his sin far enn de fleste andre barn. De snakker ikke til meg på samme måte fordi de vet jeg ikke hadde tillatt en sånn tone. De vet også at de ikke får dyre ting fordi det er ikke økonomi til det.

Problemet er at jeg har en ex som ikke bryr seg, som ikke oppmuntrer ungene til å si takk, lage en liten julehilsen, minne dem på å ikke bare få, men også gi. I alle år, også etter bruddet har jeg oppmuntret barna til å huske på pappaen sin i julen, selv om de har vært hos meg. Jeg har kjøpt gulegave på vegne av barna, selv etter det ble slutt. Jeg har nærmest 'forlangt' at de ringer feks sine besteforeldre på fars side og si takk for det de har fått i julegave, oppmuntret dem til å ringe dem når det er bursdag osv...

Nå er ungene såpass store at jeg hadde trodd at det med å si takk, gi en hilsen var noe de tenkte ihvertfall LITT på. Og jeg hadde nok enda mer forventet at deres far hjalp dem med dette, og ikke tillot dem å være 'utakknemlig' i oppførsel. 

 

Så nei, ungene vet ikke jeg er deprimert. Far og hans familie vet. Sistnevnte har jeg hatt et supert forhold til i nesten 20 år. Ungene vet jeg er aleine i julen, men ikke til hvilken grad, og de vet ihvertfall ikke at jeg synes denne julen er total pyton. Jeg har en munter tone når jeg snakker med dem, og har ikke på noe tidspunkt etterspurt hverken en takk eller julehilsen/gave.

Men hadde jeg hatt ungene og far var aleine, hadde jeg insistert at han burde feire jul med oss. INGEN burde sitte alene i julen. Deprimert eller ikke. At noen vet at noen er aleine og ikke engang i det minste kan si 'god jul', er for meg uforståelig. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Du snakker utrolig stygt om eksen din. Snakker du slik om han foran ungene dine også? Du sier de gråter seg til «unødvendige» ting som spill - du bestemmer ikke hva deres interesser eller hobbyer er. At moren deres snakker slik om ting de ønsker seg, sier jo kanskje litt om hvorfor de ikke sender deg meldinger nå i julen. Du kaller dem til og med utakknemlige, selvom det er DU som ikke har lært dem hvordan du forventer de skal oppføre seg.

Du bare forventer helt ville ting som de ikke kan forstå at du ønsker?? Skal de lese tankene dine??? Hvorfor forventer du disse tingene uten å si noe til dem??

 

Kanskje du skal sende dem en melding der du også ber dem hilse pappaen med god jul? Slik at de forstår det ikke bare er hat mellom dere? 
 

Kanskje du skal gå litt inn i deg selv og prøve å spy ut positivitet heller enn den negative holdninger du har til alt og alle i livet ditt. De fleste opplever å være deprimerte, det er ikke en grunn til å være fæl mot sine nærmeste. Du skylder dem å være grei mot dem. Du har selv ansvar for å ta kontakt med dine venner eller andre nære, og spørre dem om du kan tilbringe en av juledagene med dem.

Men helt ærlig virker du ufattelig sur, grinete og bitter.

Du kan ikke bare sitte der og syns synd på deg selv, ingen har lyst til å være rundt noen som er såpass negative, (kravstore uten å gi noe igjen) og pessimistiske som det. Prøv å slappe av litt, og prøv å smile litt. Tving deg selv til å trives i julen, ikke synk ned i selvmedlidenhet.

Anonymkode: 4f678...653

[AnonymBruker]

Hva skjer her? Hvorfor skriver folk så krasse svar og trykker ned ts? 
Ts er alene etter 17 års forhold med far. 
Hun blir alene i jula da barna er hos far. Klart ts kjenner på et tomrom og at det føles sårt og trist?? 
Hun sier jo ikke at barna ikke skal være hos far eller at det er et problem. 
Men at hun føler seg alene, og i tillegg er nedstemt. 
Det er straks jul, og hun er helt alene. 
Dere snakker om at hun ikke har oppdratt barna sine godt nok? Hva er det for noe å si til ei mamma? 
Og hvilke oppdragelse har enkelte her inne fått som tar seg til rette og trykker ned ei mamma som savner barna og skal være alene i jula? 
Skjerp dere

Anonymkode: 77e19...0de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva skjer her? Hvorfor skriver folk så krasse svar og trykker ned ts? 
Ts er alene etter 17 års forhold med far. 
Hun blir alene i jula da barna er hos far. Klart ts kjenner på et tomrom og at det føles sårt og trist?? 
Hun sier jo ikke at barna ikke skal være hos far eller at det er et problem. 
Men at hun føler seg alene, og i tillegg er nedstemt. 
Det er straks jul, og hun er helt alene. 
Dere snakker om at hun ikke har oppdratt barna sine godt nok? Hva er det for noe å si til ei mamma? 
Og hvilke oppdragelse har enkelte her inne fått som tar seg til rette og trykker ned ei mamma som savner barna og skal være alene i jula? 
Skjerp dere

Anonymkode: 77e19...0de

Men hun skriver jo at barna ikke takker for gavene. Det er vel hennes barn også, ergo hun må ta litt ansvar selv også.. 

Anonymkode: 6b6de...f69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvor forlanger jeg at jeg skal bli invitert av exsvigers til julefeiring???

Anonymkode: 03d4d...e5e

Det er akkurat det du insinuerer i innlegget under.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Men hadde jeg hatt ungene og far var aleine, hadde jeg insistert at han burde feire jul med oss. INGEN burde sitte alene i julen. Deprimert eller ikke. At noen vet at noen er aleine og ikke engang i det minste kan si 'god jul', er for meg uforståelig. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

 

Anonymkode: 90543...965

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men hun skriver jo at barna ikke takker for gavene. Det er vel hennes barn også, ergo hun må ta litt ansvar selv også.. 

Anonymkode: 6b6de...f69

Man er ikke ansvarlig for alt barna gjør / ikke gjør. De er sitt eget individ. 
Om du er frekk og nedlatende mot naboen, er det dine foreldres feil? 
kan ikke ts få lov å lufte ut litt frustrasjon og tristhet og få litt støtte her? Fra kvinne til kvinne, fra en mor til en annen mor? 
Skjønner ikke hvor alt dette sinnet folk har i seg kommer fra. 
Håper du får ei fin jul ts, selv om du er alene. Lag deg noe godt å spise, se noe kjekt på tv, eller heng på KG eller hold deg opptatt. Om ei uke er jula over. 
kanskje prøv å nyt litt alene tid, gjør ting du selv har lyst til
 

Anonymkode: 77e19...0de

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man er ikke ansvarlig for alt barna gjør / ikke gjør. De er sitt eget individ. 
Om du er frekk og nedlatende mot naboen, er det dine foreldres feil? 
kan ikke ts få lov å lufte ut litt frustrasjon og tristhet og få litt støtte her? Fra kvinne til kvinne, fra en mor til en annen mor? 
Skjønner ikke hvor alt dette sinnet folk har i seg kommer fra. 
Håper du får ei fin jul ts, selv om du er alene. Lag deg noe godt å spise, se noe kjekt på tv, eller heng på KG eller hold deg opptatt. Om ei uke er jula over. 
kanskje prøv å nyt litt alene tid, gjør ting du selv har lyst til
 

Anonymkode: 77e19...0de

Men da kan heller ikke ts være skuffet over at barna ikke takker. 

[snusmumrikke]

Barn og tenåringer kan drilles til å være høflige og gjøre ting som foreldrene forventer av de, men om det ikke er noe som de opplever som viktig selv, blir det fort glemt om det ikke blir fulgt tett opp av foreldrene. Og selv da kan det glippe til tider, særlig i tidlige tenår. Jeg er ikke typen som klarer å være veldig streng hele tiden, så gikk inn for å stimulere barna sin giverglede i stedet.  Oppmuntre og tilrettelegge, og la de selv få lov til å lage/kjøpe, og kjenne den positive siden ved et slikt "ansvar". Det er noe helt annet når mamma fikser for de, og bare deres navn står på gaven. 

Jeg forstår om du synes det er sårt å feire julen alene, og vondt at barna dine ikke tenker på å gi deg noe. At du føler på at faren skulle hjulpet de til å ordne gave, og tatt ansvar for at de viser takknemlighet, fordi du ville gjort det for han. Det beste er nok likevel å bare slutte forvente noe som helst av eksen din, og huske på at barna er i en alder der de ikke tenker på så mye annet enn sine egne greier. Det er helt vanlig, og handler ikke om at de ikke bryr seg om hvordan du har det. Barn og ungdommer er gjerne flinkere til å følge opp og gjøre ting om de er redde for konsekvensene ved å ikke gjøre som forventet/påkrevet, eller om det er noe som de selv får veldig mye glede ved å gjøre.  Det høres ikke ut som de har opplevd særlig negative konsekvenser ved å ikke gi deg gave eller vise takknemlighet, og at de heller ikke har oppdaget gleden ved å gi noe selv enda, og det er temmelig normalt i dag. Foreldre flest fikser ting, og det er ikke så vanlig å overlate stort til barna, foruten å stille der de skal til riktig tid. 

Når det gjelder din egen situasjon, så er mitt beste tips å dyrke egentiden og gjøre sånt som du ikke har tid til eller ork til når du har barna i hus. Julaften er ikke gøy å feire alene, men det er faktisk bare en dag, og neste jul er barna hos deg. Jeg valgte å jobbe i julen de første årene jeg var alene, hadde også et par julaftener på sofaen med film og julegodterier, høres tragisk ut, men bortsett fra savnet etter barna var det helt greit. Jeg visste at barna hadde det fint, og jeg var jo fri til å gjøre akkurat det jeg ville, selv om jeg foretrakk å ikke feire stort. 

Om du er deprimert kan det være vanskelig å ha lyst til noe som helst,  men forsøk å finne noe som er bare ditt, som du liker og du kan gjøre når du har fri fra ansvaret for ungene. Kanskje blir julaften trist, og da er det lov å gråte og kjenne litt på det, er ikke farlig å ha tunge dager der ting bare er drit.  Men ikke la hele julen dreie seg om slike følelser, barna kommer jo hjem igjen snart og neste år er det hans tur til å kjenne på fraværet. Forsøk å finne på noe som gir deg gode følelser, spis maten DU liker (uten å ta hensyn til noen andre), sov så lenge eller lite som du vil, gjør egenpleie uten å bli forstyrret, gjør tiden som bare er din til noe spesielt, noe du ser frem til. Om du har vært lenge i forhold og har tre barn, er det helt sikkert mye du har gitt avkall på, vær dønn ego og nyt følelsen og friheten. Barna er tidsnok tilbake og krever sitt. 




 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS igjen.

Rettelse: Far vet jeg er deprimert og litt 'ut av det' nå som det er jul. Barna vet jeg er aleine i julen, men ikke mer enn det. Gjør alt jeg kan for å skjule det og late som alt er fint. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer å opptre normalt fordi heg har oppriktig kost meg i førjulstiden. Det var ikke før de reiste og måten de reiste avgårde med far på at jeg havnet litt I kjelleren.

"Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen. 

 

 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Hvorfor? For å glede han? For å la barna tro at de slipper jobben? Husk, når du gjør det for de, og han ikke gjør det, så vet ikke barna at det er noen forskjell. Jeg har aldri kjøpt gaver fra barna til andre alene, barna har blitt med på å skrive lister, vurdere priser, bestemme hvem som skal få, pakke inn, dele ut osv. Og så tatt mer og mer ansvar selv. 

 

Ellers leser jeg innleggene dine som at det egentlig er eksen din som er en dritt. Når du har barna sørger du for at de takker for gaver, at de ønsker andre god jul, at de er høflige og viser omsorg, fordi barn og ungdom ofte trenger veiledning på dette, så du gjør helt rett i det. Men så gjør far ikke det. Og jeg tenker, det er kanskje deler av grunnene til at dere ikke er sammen også? At han seiler litt i sin egen verden og ikke helt gidder å verdsette deg? 

Det er sårt og vondt, men er det en ting jeg kan love, så er det at han tar ikke MER ansvar for hvordan barna behandler moren sin etter at det er slutt. Så jeg tror du må legge ned forventningene, og heller trene barna selv på egenhånd, slik at de raskere minker behovet for veiledning på sånt. 

Anonymkode: c5655...de7

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

TS igjen.

Rettelse: Far vet jeg er deprimert og litt 'ut av det' nå som det er jul. Barna vet jeg er aleine i julen, men ikke mer enn det. Gjør alt jeg kan for å skjule det og late som alt er fint. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer å opptre normalt fordi heg har oppriktig kost meg i førjulstiden. Det var ikke før de reiste og måten de reiste avgårde med far på at jeg havnet litt I kjelleren.

"Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen. 

 

 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Tror du skal stålsett deg litt. Et tips er å kjøpe noe fint til deg selv som du har ønsket deg. Noe du kan ha på julaften. En finfin gave til deg selv. Første jula jeg var alene var det et spill jeg holdt på med. Ja jeg var lei meg først, men så koste jeg meg med spillet og kvelden gikk. Kansje er det noe du har hatt lyst på som du ønsker deg? 

Gi slipp på at ungene ikke er "empatisk nok" eller at eks ikke "gjør nok" for deg nå. Det er dessverre bare opp til deg å ha det fint. Unger og eksmann skal ikke fikse ting for deg, og du er ikke et offer. Du er en voksen som er selv ansvarlig for å regulere dine følelser. Ønsker du deg en gave, kjøper du den selv. Jeg høres Kansje hard ut nå. Men når du har det vanskelig, og når du er alene, så må du kunne være god mot deg selv og øve på takknemlighet, samtidig som at du også kjenner på vonde følelser og får de ut. 

Men det er ikke barn som kan fikse din depresjon. Eller en eks. Det er du som kan gjøre noe. Du kan velge å snakke med noen for å få det bedre. 

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (1 time siden):

Men da kan heller ikke ts være skuffet over at barna ikke takker. 

Du leser vel kanskje mellom linjene at dette er en utblåsning? Ensomhet i julen og i tillegg nedstemt/ deppa? 
Kan ikke ts få bare blåse ut litt frustrasjon da? Uten at det blir «rettsak» om hun tenker eller føler riktig? 
kjære vene 

Anonymkode: 77e19...0de

[lillevill]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen

En takk hadde vært fint. Men en takk bør ikke være det som gjør at du får en fin jul. Da gir du bort veldig mye makt til en som Kansje ikke bryr seg om gaver som du gjør. Hvorfor ordne gave til en utakknemlig eks?