Utakknemlige barn - ensom i julen

[AnonymBruker]

Jeg hadde håpet at jeg hadde oppdratt ungene til å gi julegave til både meg og barnefar. Gjerne noe billig og hjemmelaget.

Ellers hadde jeg hatt veldig lite forventninger. At de husker å takke for gaver når jeg ringer de etter julaften, kanskje?

Anonymkode: 8ac9a...ff8

[AnonymBruker]

Gud hjelpes så hjelpesløst! På tide å skaffe seg et liv utenom barna???

Anonymkode: 12561...7e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Synes en kan forvente av store barn at de ringer deg opp igjen og sender melding. Gaver er ikke så viktig. Snart er jula over ❤️

Anonymkode: 5b7fe...6ae

Ja, virkelig. 

Min datter hadde heller ikke reist bort fra meg hvis hun visste at jeg satt alene en jul og ikke likte det da hun var 15 år. Ikke for at hun har noe ansvar for meg, men hun hadde faktisk ikke latt meg være alene.

Når det er sagt, har jeg feiret mange jul alene, men til gjengjeld er dette høyst selvvalgt og frivillig. Jeg liker å være alene og om det er jula eller en helt vanlig dag, spiller ingen rolle for meg. 

Synes også det er rart at unger over 12 år ikke bryr seg om hvor og hvordan en aleneforelder skal feire jul. 

Anonymkode: ee1a0...dcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gud hjelpes så hjelpesløst! På tide å skaffe seg et liv utenom barna???

Anonymkode: 12561...7e7

Hadde du som tenåring brydd deg om en av dine foreldre satt alene en julaften? 

Anonymkode: ee1a0...dcd

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Barna skal ikke føle noe ansvar over at du er alene eller at du er deprimert. Dette er "voksen-ting" som barn ikke skal kjenne på eller føle de må gjøre noe med.

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg, men du må jobbe med deg selv for å få det bedre, ikke forvente noe fra dem på akkurat dette.

Anonymkode: ddb3c...d56

Det er jeg enig i, men hvis hun ikke har fått julegave, er det jo spesielt. Men så er det jo hun som har oppdratt dem også, så,vel ...

[AnonymBruker]

Den følelsen kjenner jeg godt igjen, det øyeblikket barna drar. Kjenner den i alle ferier, og tror det er ganske vanlig. Har vært sånn for meg i 6 år nå. Må ha en dag eller to for å føle meg som meg selv igjen. Barna har det supert med far, og jeg har jo det bra, er mer det og ikke være sammen med dem. Som flere skriver skal ikke barna kjenne på ansvar ovenfor foreldrene sine, eller være bekymret over at man sitter alene. Dette er jo et valg vi voksne har tatt. 

Du skal jo selvsagt ringe dem på julaften, og snakke med dem og ønske dem god jul. Ikke sitt og vent på telefon fra dem. Send melding til far og hør når det passer du ringer. 

Vi feirer også jul sammen, de årene barna er hos meg, men bli med til eks svigers blir litt spesielt. Litt blanding med andre ord. Jeg har lite familie, og skal i år spise julemiddag med en veldig god kollega som er i lik situasjon som meg. Det tror jeg også blir hyggelig, men anderledes. 

 

Anonymkode: 4710d...25a

[AnonymBruker]

De er 15,12 og 10 år og folk forventer at de skal ha ordnet gave? Jeg synes det er å dra det litt langt. Jeg tenker også at det er ganske sunt at barna ikke bekymrer seg for den ene forelderen når det er jul. Her er barnas pappa alene på julaften, også har de en feiring når barna kommer tilbake dit i romjula. Alle gleder seg til den feiringen og koser seg med det. Om pappaen ønsker å si god jul og gi en klem når de drar så må han ta initiativ til det. Det er ikke riktig å pålegge barn slikt ansvar og det er ikke opp til meg å si "gi den andre forelderen en klem nå". Den andre står jo der og vet selv om den vil ha det eller ikke. 

Barna til ts har også reist bort, til en annen kant av landet. De er ute på opplevelser nå, og det må ærlig talt være greit å ikke måtte ha kontakt med "hjemme" med èn gang da. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor de skal si takk for gavene på forhånd heller. Her synes jeg du legger mer ansvar på barna enn de fortjener. De er neppe utakknemlige, de har bare ikke åpnet pakkene enda. De har per definisjon ikke fått pakkene enda. Husk at du er den voksne! 

Anonymkode: 6f8f3...a91

[AnonymBruker]

Her ender 8-åringens farmor med å sitte alene på julaften. Da har jeg fått 8-åringen til å skrive et julebrev til farmor, sammen med gaver som vi har levert til farmors nabo som så skal gå bort med det på julaften. 

8-åringen har vært involvert i dette, fordi det ER lurt å lære seg å tenke på andre. 

Men TS, du må slutte å kjøpe gave til ex så lenge du forventer noe tilbake. 

Anonymkode: 6fc34...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

TS igjen.

Rettelse: Far vet jeg er deprimert og litt 'ut av det' nå som det er jul. Barna vet jeg er aleine i julen, men ikke mer enn det. Gjør alt jeg kan for å skjule det og late som alt er fint. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer å opptre normalt fordi heg har oppriktig kost meg i førjulstiden. Det var ikke før de reiste og måten de reiste avgårde med far på at jeg havnet litt I kjelleren.

"Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen. 

 

 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Unnskyld meg, men i HI skrev du at ungene dine VET at du er alene og at de VET at du er deprimert. Fy for skam at du leker martyr og gladelig gir barna dine ansvaret for din egen lykke!!

Og når du skriver "jeg ønsker meg et takk og god jul tilbake", unnskyld meg men har du ikke oppdratt barna dine??

Anonymkode: 5aac8...59c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hadde du som tenåring brydd deg om en av dine foreldre satt alene en julaften? 

Anonymkode: ee1a0...dcd

Det er de voksne som har gått fra hverandre og valgt at den ene er uten barna annenhver jul. Selvsagt skal ikke barna sitte med en vond følelse for det. De er uskyldige parter i denne ordningen og det er veldig sunt om de ikke kjenner på dårlige følelser for noe de virkelig ikke har valgt eller vært med på å bestemme. Barn med to hjem har det vanskelig nok allerede, de må slippe ekstra ansvarsfølelse og byrde for slike ting. Så jeg håper for guds skyld at barn flest ikke tar på seg det ansvaret det er å sørge for eller tenke på at de voksne foreldrene sine skal ha det bra i en situasjon de kanskje selv sliter med å takle. 

Anonymkode: 6f8f3...a91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Her ender 8-åringens farmor med å sitte alene på julaften. Da har jeg fått 8-åringen til å skrive et julebrev til farmor, sammen med gaver som vi har levert til farmors nabo som så skal gå bort med det på julaften. 

8-åringen har vært involvert i dette, fordi det ER lurt å lære seg å tenke på andre. 

Men TS, du må slutte å kjøpe gave til ex så lenge du forventer noe tilbake. 

Anonymkode: 6fc34...040

Hvorfor i alle dager lar du dine barns farmor sitte alene på julaften da? ? 

Anonymkode: ad762...7d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor i alle dager lar du dine barns farmor sitte alene på julaften da? ? 

Anonymkode: ad762...7d3

Fordi hun ikke vil bli med på flyreisen hjem til min familie. 

Anonymkode: 6fc34...040

[Andro]

Det er du som er den voksne, og det er du som har omsorgsansvar for ungene.
De har ikke noe ansvar for deg. Du har ansvar for deg. Bare du.
Det er på tide at du finner deg en vennekrets, og gleder deg over at barna dine har det fint med pappa.

[AnonymBruker]

Jeg syns du forventer for mye av barna dine, TS. Hvis du ville hatt julegaver måtte du gitt de penger og sagt at nå får de kjøpe julegaver til alle sammen. 

De hadde det nok travelt da de dro så de glemte bort i all hast å ønske god jul. Skjønner at det er sårt at de ikke har tatt telefonen når du ringte, men prøv å legge det bort og prøv å ha det fint selv.

Jeg skulle faktisk ønske at det var meg som var alene på julaften. Jeg skal til moren min med bror+familien hans og det er koselig og god mat osv, men jeg skulle gjerne bare vært alene for meg selv allikevel. 

 

God jul til deg, TS ❤️ 

Anonymkode: 49463...fa3

[AnonymBruker]

Jeg forstår så inderlig godt at du er lei deg, men barna bør ikke ha ansvar for din depresjon. Det var ikke deres skyld at det ble brudd. Det er nok både rart og tungt og vanskelig for barna dine å feire første jul uten begge foreldrene sine også.

Jeg er selv barn av en mor som var deprimert og jeg slet i maaaange år med det. Følte det var min oppgave å trøste eller gjøre ting for at hun skulle få det bedre men det var aldri noenting som nyttet. Alt var feil. At det var tungt for meg å ha en deprimert mor brydde ikke min mor seg om. Hun tenkte bare på seg selv.

Lærte litt for sent at man har ikke ansvar for andres lykke. Det er opp til alle og enhver å ta ansvar for eget liv. Det innebærer også måten man reagerer på, tenker på, føler det. 

Det blir spesielt feil å bebreide barna sine. Du kan være oppgitt over mannen din ja, men husk at barna dine fortsatt er små mennesker som kjenner på en ny situasjon. Psykisk sykdom, depresjon, ensomhet er tunge ting for barn og man skal ikke bebreide dem for å ikke håndtere det bra nok.

Å være alene kommer nok til å bli en ting du må lære deg å takle framover. Som for alle andre som går igjennom brudd. Tungt i starten. Men så må man bare gjøre det beste ut av det. Jeg er enig med en over, jeg hadde nok booket meg tur til Syden. Med spa, varme strender og ekstra mye egenpleie!

Anonymkode: f2bfd...4e7

[AnonymBruker]

Hmm, det jeg reagerer mest på er at de fleste her virker ut som at dette er helt normalt?

Jeg tenker at barn I den alderen er gamle nok til å kunne huske på å gi sin mor en gave. Dette handler ikke om at barn blir påtvunget ansvar de ikke skal ha, men er det jeg vil kalle omtanke. 

Mulig jeg kommer fra en rar familie, men jeg husker jeg allerede i 7-8 års alderen begynte å planlegge hva jeg skulle gi til familien min. Det var gjerne ting jeg hadde laget, som trefigurer,  skjærefjøl o.l på skolen. Jeg syntes det var fint og gi, og jeg opplevde også at mine foreldre satte pris på det. 

Jeg tipper jeg var 8-9, og min søster 13-14. Da stod vi opp tidlig på morsdagen,  bakte bløtkake, og skrev og tegnet fine kort. Til vår mor. Jeg har aldri følt at det var ett krav, eller forventning, eller ett ansvar jeg ikke burde ha. Jeg husker det som en gledelig dag. Og vår mor ble selvsagt veldig glad. 

Det er litt skremmende om barn ikke skal kunne vise omtanke for sine foreldre,  før fylte 18 år,  for ellers blir det oppfattes som en belastning, og noe barnet vil lide stort av. Jeg lurer litt på hvor lite omtenksomme den oppvoksende generasjonen vil bli?

 

Anonymkode: 8a330...af6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det er de voksne som har gått fra hverandre og valgt at den ene er uten barna annenhver jul. Selvsagt skal ikke barna sitte med en vond følelse for det. De er uskyldige parter i denne ordningen og det er veldig sunt om de ikke kjenner på dårlige følelser for noe de virkelig ikke har valgt eller vært med på å bestemme. Barn med to hjem har det vanskelig nok allerede, de må slippe ekstra ansvarsfølelse og byrde for slike ting. Så jeg håper for guds skyld at barn flest ikke tar på seg det ansvaret det er å sørge for eller tenke på at de voksne foreldrene sine skal ha det bra i en situasjon de kanskje selv sliter med å takle. 

Anonymkode: 6f8f3...a91

Har ikke nevnt med ett ord at et barn skal ta ansvar for sine foreldre. Ei heller for samlivsbrudd.

Men jeg sier det igjen, min datter hadde brydd seg om meg hvis hun visste jeg satt alene en jul og ikke likte det. Det betyr ikke at man ødelegger jula for noen, men at man har tenåringer som har empati og forståelse for at ikke alle kan styre hvilken vei livet tar. 

Og jeg hadde også som 15 åring brydd meg om min mor (eller far). Uansett om de var skilte eller ikke! 

Bonusdatteren min feirer jul med sin mor hver eneste jul, nettopp fordi hun sitter alene med sin gamle mor, altså mormor. Dette har hun gjort i mange år, selv om hun kanskje hadde hatt lyst til å være hos oss, så har hun prioritert moren sin. Noe jeg har full forståelse for og det synes jeg bare vitner om at bonusdatter er et fint menneske ❤️ 

 

 

Anonymkode: ee1a0...dcd

[Daria]

Jeg synes det er litt pussig at såpass store barn ikke ordner gave til foreldrene selv - men når mor fortsatt tar på seg å ordne til fra på deres vegne, selv etter skilsmissen, har de jo tydeligvis lært at det ikke er deres ansvar (og hvem har lært dem det...?). Utover det - det er ikke barna som har valgt bruddet, det er ikke barnas ansvar hva foreldrene gjør og hva de (ikke) har av sosialt nettverk. De skal kunne ha samvær uten å trenge å være bekymret eller ha dårlig samvittighet for den andre foreldren, i jula og ellers. Og vil du ha en klem av ungene dine før de drar på juleferie, er du vel i stand til å ta initiativ til det?

[AnonymBruker]

Din depresjon og enetilstand er ikke barnas ansvar, og faktisk heller ikke din eks. Du er en voksen dame som må ta ansvar for deg selv, din helse, ditt sosiale live og ellers det du trenger for å ha det greit. Du bør heller være glad for at far og barn har en god relasjon og at barna gleder seg til jul hos besteforeldre.

Anonymkode: 90543...965

[AnonymBruker]

Hva er det med alle dere som rett og slett er stygg mot en som er alene, og deprimert, i julen?! Nei, barna har ikke ansvar for mors helse, men helt alvorlig, hva feiler det dere?? Dere vet at et budskap kan leveres på flere måter? 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her. 

Hos meg får de lite materielle ting utenom i jul og bursdag.

 

Hadde nok forventet at far tok ansvar og i det minste minnet dem på si tusen takk for gavene og ønske om ei god jul før de gikk ut døren. Men det var bare et 'hadet, vi må gå nå' å få. Far stod tafatt og utålmodig å så på.

Ellers forventer jeg ikke noe, og de har ikke ansvar for meg på noen måte. Jeg opptrer som jeg har det helt fint og at de må kose seg i julen og hilse bestemor og bestefar. Nevner såklart ikke noe om at jeg er alene i julen eller noe sånn. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Når min har det litt travelt ut av døren, så stopper jeg henne og ber om en klem og at hun sier hadet til meg. Og når hun går, så sier jeg at jeg er glad i henne, og da svarer hun, og gir meg gjerne en ekstra klem.

Utover det, så håper jeg du får en fin jul❤️ Og ring barna dine på julaften❤️

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gud hjelpes så hjelpesløst! På tide å skaffe seg et liv utenom barna???

Anonymkode: 12561...7e7

Gud hjelpes så empatiløst og stygt sagt! Aner du hvor mange som er alene, bla på julaften? Kan du ikke slenge samme kommentar til dem?

Hva får du igjen for å skrive slike ting til en som er åpen om at hun er deprimert??

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Hmm, det jeg reagerer mest på er at de fleste her virker ut som at dette er helt normalt?

Jeg tenker at barn I den alderen er gamle nok til å kunne huske på å gi sin mor en gave. Dette handler ikke om at barn blir påtvunget ansvar de ikke skal ha, men er det jeg vil kalle omtanke. 

Mulig jeg kommer fra en rar familie, men jeg husker jeg allerede i 7-8 års alderen begynte å planlegge hva jeg skulle gi til familien min. Det var gjerne ting jeg hadde laget, som trefigurer,  skjærefjøl o.l på skolen. Jeg syntes det var fint og gi, og jeg opplevde også at mine foreldre satte pris på det. 

Jeg tipper jeg var 8-9, og min søster 13-14. Da stod vi opp tidlig på morsdagen,  bakte bløtkake, og skrev og tegnet fine kort. Til vår mor. Jeg har aldri følt at det var ett krav, eller forventning, eller ett ansvar jeg ikke burde ha. Jeg husker det som en gledelig dag. Og vår mor ble selvsagt veldig glad. 

Det er litt skremmende om barn ikke skal kunne vise omtanke for sine foreldre,  før fylte 18 år,  for ellers blir det oppfattes som en belastning, og noe barnet vil lide stort av. Jeg lurer litt på hvor lite omtenksomme den oppvoksende generasjonen vil bli?

 

Anonymkode: 8a330...af6

Samme her❤️

Anonymkode: 240e6...e43