Utakknemlige barn - ensom i julen

[AnonymBruker]

Jeg ordnet gaver selv, både hjemmelagde og kjøpte (fikk penger av mamma og pappa da) som 15åring. Før det også. Men jeg er oppdratt til det da, mamma hjalp meg å lage gaver fra meg fra jeg var liten og det var alltid stas å få gi bort gaver fra meg husker jeg. Så jeg ville forventet at barn på 12 og 15 tenkte på at de skulle gi gave til foreldrene sine, men ikke ut av det blå om det ikke er noe de er vant til da.

Ordnet du gave til faren deres fra dem? Snakket du med barna om det?

Anonymkode: 8f004...c5a

[Gjest Anonyme-meg]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS igjen.

Rettelse: Far vet jeg er deprimert og litt 'ut av det' nå som det er jul. Barna vet jeg er aleine i julen, men ikke mer enn det. Gjør alt jeg kan for å skjule det og late som alt er fint. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer å opptre normalt fordi heg har oppriktig kost meg i førjulstiden. Det var ikke før de reiste og måten de reiste avgårde med far på at jeg havnet litt I kjelleren.

"Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen. 

 

 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Men det er jo også din jobb å lære barna høflighet.

Hvis du har mulighet til å dra bort noen dager, hadde jeg gjort det. 

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

TS igjen.

Rettelse: Far vet jeg er deprimert og litt 'ut av det' nå som det er jul. Barna vet jeg er aleine i julen, men ikke mer enn det. Gjør alt jeg kan for å skjule det og late som alt er fint. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer å opptre normalt fordi heg har oppriktig kost meg i førjulstiden. Det var ikke før de reiste og måten de reiste avgårde med far på at jeg havnet litt I kjelleren.

"Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen. 

 

 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Ok, da forstår jeg deg bedre og sender deg varme tanker❤️

Mannfolk kan oftere være tankeløse er min erfaring, mens vi tar på oss alt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Unnskyld meg, men i HI skrev du at ungene dine VET at du er alene og at de VET at du er deprimert. Fy for skam at du leker martyr og gladelig gir barna dine ansvaret for din egen lykke!!

Og når du skriver "jeg ønsker meg et takk og god jul tilbake", unnskyld meg men har du ikke oppdratt barna dine??

Anonymkode: 5aac8...59c

Far og hans foreldre (hvor de nå er) vet jeg er deprimert. Ikke barna. De har ingenting godt av å vite slike ting om meg i julen.  Men barna vet jeg er alene, men ikke i hvilken grad. Altså alene siden i dag og frem til etter nyttår. Barna tror jeg bare kan gå på besøk til noen, men skjønner så klart ikke at det ikke er like lett. Men jeg lar dem såklart tro at jeg har det fint i julen og ikke er mutters alene hele tiden (selv om jeg er det). Jeg er selv et raust og veldig enpatisk menneske. Gir penger til de som trenger, selv om jeg har lite, jobber som frivillig, er den første til å stille opp for noen når det trengs og er ikke redd for å vise at jeg bryr meg til kjente, kjære og ukjente. For noen år siden åpnet vi opp hjemmet vårt til en fremmed familie som ikke hadde andre.

Jeg prøver å vise og fortelle ungene at de er heldige og har mye å være takknemlig for. Jeg vil si jeg lærer de å være høflige og bry seg om andre, og jeg får bare gode tilbakemeldinger på barna og deres fremtreden fra andre. Hos meg har vi ikke god økonomi, så de er på ingen måte bortskjemt. Hos far har alle egen moped, snøscooter, firhjuler ++ Alt har de fått utenom jul/bursdag. 

Jeg merker at når de snakker med sin far på telefon er de veldig forlangende og utakknemlig. Gråter hvis de ikke får penger til ditt og datt (unødvendige ting som spill). Jeg har snakket med dem om dette og jeg har sagt min mening om tonen deres ovenfor faren. Det har faktisk ført til at de har tenkt seg om og sagt beklager til han. De har mye mer materialistisk sett his sin far enn de fleste andre barn. De snakker ikke til meg på samme måte fordi de vet jeg ikke hadde tillatt en sånn tone. De vet også at de ikke får dyre ting fordi det er ikke økonomi til det.

Problemet er at jeg har en ex som ikke bryr seg, som ikke oppmuntrer ungene til å si takk, lage en liten julehilsen, minne dem på å ikke bare få, men også gi. I alle år, også etter bruddet har jeg oppmuntret barna til å huske på pappaen sin i julen, selv om de har vært hos meg. Jeg har kjøpt gulegave på vegne av barna, selv etter det ble slutt. Jeg har nærmest 'forlangt' at de ringer feks sine besteforeldre på fars side og si takk for det de har fått i julegave, oppmuntret dem til å ringe dem når det er bursdag osv...

Nå er ungene såpass store at jeg hadde trodd at det med å si takk, gi en hilsen var noe de tenkte ihvertfall LITT på. Og jeg hadde nok enda mer forventet at deres far hjalp dem med dette, og ikke tillot dem å være 'utakknemlig' i oppførsel. 

 

Så nei, ungene vet ikke jeg er deprimert. Far og hans familie vet. Sistnevnte har jeg hatt et supert forhold til i nesten 20 år. Ungene vet jeg er aleine i julen, men ikke til hvilken grad, og de vet ihvertfall ikke at jeg synes denne julen er total pyton. Jeg har en munter tone når jeg snakker med dem, og har ikke på noe tidspunkt etterspurt hverken en takk eller julehilsen/gave.

Men hadde jeg hatt ungene og far var aleine, hadde jeg insistert at han burde feire jul med oss. INGEN burde sitte alene i julen. Deprimert eller ikke. At noen vet at noen er aleine og ikke engang i det minste kan si 'god jul', er for meg uforståelig. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ok, så jeg er ikke lengre sammen med barnefar. Barna våre er 15, 12 og 10. Far har barna i julen og har reist vekk sammen med dem til besteforeldrene på en annen kant av landet for å feire jul.

 

Jeg er aleine og har hverken foreldre eller søsken. 

Hva hadde dine forventinger til barn og ex (var sammen i 17 år før brudd for 3 år siden) vært i julen?

Hadde du forventet å fått en liten gave/oppmerksomhet før de reiste? 

Hva hadde du forventet av dem når de vet du er helt aleine i julen for første gang? Og de vet du er deprimert.

 

Andre tips for å komme meg gjennom julen på en sunn og god måte?

Prøvde å ringe ungene 1 gang, men de svarer ikke eller har ikke tid. De fikk med seg et lass av gaver før de reiste. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Med den overskriften tenkte jeg barna var voksne ikke kom på besøk i julen. Det er ditt og barnefar sitt ansvar at dere gikk fra hverandre. Vil du at barna skal sitte å være lei seg hver jul for at den andre foreldren ikke er med?Barna skal ikke sitte med ansvar for at du er alene.

Fullt forståelig at du syns det er kjipt de årene du er alene,samme syns sikkert far de årene han kommer til å være alene. Kalle barna utakknemlige pga dette er ikke spesielt fint. Har du tenkt på at kanskje barna var redd for å begynne å grine fordi de skulle reise fra deg i julen? Ellers kunne jo du tatt iniativet til å gi klem å si god jul.

De fleste menn tenker nok ikke så mye på gavekjøp sikkert derfor han ikke har kjøpt noe fra barna til deg. Du kan jo slutte med det neste år. 

Håper du får en fin kveld likevel ❤️ kanskje du kan melde deg på jul for alle eller noe bare for å tenke på noe annet selv om det ikke er så lett. 

Anonymkode: 65f5d...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Med den overskriften tenkte jeg barna var voksne ikke kom på besøk i julen. Det er ditt og barnefar sitt ansvar at dere gikk fra hverandre. Vil du at barna skal sitte å være lei seg hver jul for at den andre foreldren ikke er med?Barna skal ikke sitte med ansvar for at du er alene.

Fullt forståelig at du syns det er kjipt de årene du er alene,samme syns sikkert far de årene han kommer til å være alene. Kalle barna utakknemlige pga dette er ikke spesielt fint. Har du tenkt på at kanskje barna var redd for å begynne å grine fordi de skulle reise fra deg i julen? Ellers kunne jo du tatt iniativet til å gi klem å si god jul.

De fleste menn tenker nok ikke så mye på gavekjøp sikkert derfor han ikke har kjøpt noe fra barna til deg. Du kan jo slutte med det neste år. 

Håper du får en fin kveld likevel ❤️ kanskje du kan melde deg på jul for alle eller noe bare for å tenke på noe annet selv om det ikke er så lett. 

Anonymkode: 65f5d...851

Problemet er ikke at jeg er skilt og ikke sammen med bf. Problemet er mangel på normal høflighet, som igjen bør oppmuntres av begge foreldre. Men det skjer ikke med bf. Om man ikke lærer og viser barna verdien i ting, minner dem på hva faktisk har, oppmuntrer dem til å si takk, ser jeg ikke noen grunn til at ungene gjør det. 

Poenget er også at jeg ikke hadde tillatt dette hadde det vært motsatt. Og det er litt sårt mtp exen min.

Anonymkode: 03d4d...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, virkelig. 

Min datter hadde heller ikke reist bort fra meg hvis hun visste at jeg satt alene en jul og ikke likte det da hun var 15 år. Ikke for at hun har noe ansvar for meg, men hun hadde faktisk ikke latt meg være alene.

Når det er sagt, har jeg feiret mange jul alene, men til gjengjeld er dette høyst selvvalgt og frivillig. Jeg liker å være alene og om det er jula eller en helt vanlig dag, spiller ingen rolle for meg. 

Synes også det er rart at unger over 12 år ikke bryr seg om hvor og hvordan en aleneforelder skal feire jul. 

Anonymkode: ee1a0...dcd

Kan jo hende far sitter alene og? Skal barna feire hvert år med mor fordi mor er alene? Det er mors ansvar å skaffe seg et nettverk. Ikke barna. Her syns jeg ts virker ekstremt egoistisk og jeg håper ikke hun viser disse følelsene for barna

Anonymkode: 1a392...550

[Northwy]

Jeg har ingen forventinger om å få takk på forhånd for gavene eller at deres far skal gi gaver til meg. De er barn (ungdommer), og har ikke ansvar for meg. Jeg kjøper til deres far og hans foreldre fra dem, fordi jeg finner glede i det og setter pris på dem. Ikke fordi jeg forventer noe tilbake. Og ønsker dem alle god jul, og den beste gaven er om de koser seg og har en fin jul. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Far og hans foreldre (hvor de nå er) vet jeg er deprimert. Ikke barna. De har ingenting godt av å vite slike ting om meg i julen.  Men barna vet jeg er alene, men ikke i hvilken grad. Altså alene siden i dag og frem til etter nyttår. Barna tror jeg bare kan gå på besøk til noen, men skjønner så klart ikke at det ikke er like lett. Men jeg lar dem såklart tro at jeg har det fint i julen og ikke er mutters alene hele tiden (selv om jeg er det). Jeg er selv et raust og veldig enpatisk menneske. Gir penger til de som trenger, selv om jeg har lite, jobber som frivillig, er den første til å stille opp for noen når det trengs og er ikke redd for å vise at jeg bryr meg til kjente, kjære og ukjente. For noen år siden åpnet vi opp hjemmet vårt til en fremmed familie som ikke hadde andre.

Jeg prøver å vise og fortelle ungene at de er heldige og har mye å være takknemlig for. Jeg vil si jeg lærer de å være høflige og bry seg om andre, og jeg får bare gode tilbakemeldinger på barna og deres fremtreden fra andre. Hos meg har vi ikke god økonomi, så de er på ingen måte bortskjemt. Hos far har alle egen moped, snøscooter, firhjuler ++ Alt har de fått utenom jul/bursdag. 

Jeg merker at når de snakker med sin far på telefon er de veldig forlangende og utakknemlig. Gråter hvis de ikke får penger til ditt og datt (unødvendige ting som spill). Jeg har snakket med dem om dette og jeg har sagt min mening om tonen deres ovenfor faren. Det har faktisk ført til at de har tenkt seg om og sagt beklager til han. De har mye mer materialistisk sett his sin far enn de fleste andre barn. De snakker ikke til meg på samme måte fordi de vet jeg ikke hadde tillatt en sånn tone. De vet også at de ikke får dyre ting fordi det er ikke økonomi til det.

Problemet er at jeg har en ex som ikke bryr seg, som ikke oppmuntrer ungene til å si takk, lage en liten julehilsen, minne dem på å ikke bare få, men også gi. I alle år, også etter bruddet har jeg oppmuntret barna til å huske på pappaen sin i julen, selv om de har vært hos meg. Jeg har kjøpt gulegave på vegne av barna, selv etter det ble slutt. Jeg har nærmest 'forlangt' at de ringer feks sine besteforeldre på fars side og si takk for det de har fått i julegave, oppmuntret dem til å ringe dem når det er bursdag osv...

Nå er ungene såpass store at jeg hadde trodd at det med å si takk, gi en hilsen var noe de tenkte ihvertfall LITT på. Og jeg hadde nok enda mer forventet at deres far hjalp dem med dette, og ikke tillot dem å være 'utakknemlig' i oppførsel. 

 

Så nei, ungene vet ikke jeg er deprimert. Far og hans familie vet. Sistnevnte har jeg hatt et supert forhold til i nesten 20 år. Ungene vet jeg er aleine i julen, men ikke til hvilken grad, og de vet ihvertfall ikke at jeg synes denne julen er total pyton. Jeg har en munter tone når jeg snakker med dem, og har ikke på noe tidspunkt etterspurt hverken en takk eller julehilsen/gave.

Men hadde jeg hatt ungene og far var aleine, hadde jeg insistert at han burde feire jul med oss. INGEN burde sitte alene i julen. Deprimert eller ikke. At noen vet at noen er aleine og ikke engang i det minste kan si 'god jul', er for meg uforståelig. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Du. Julen har ikke vært enda. Og du har alt bestemt at de ikke vil si takk. Merkelig 

Anonymkode: 1a392...550

[AnonymBruker]

Jeg ser det er mange som arrangerer felles julefeiring. Hva med å reise dit eller melde seg som frivillig et sånt sted?
forstår det er tungt, men til viktigere er det vel å sysselsette seg så du slipper å Kjenne på ensomheten og savnet av barna🥰

Anonymkode: 62248...ffd

[AnonymBruker]

Begge ungene mine drar til svigerfamilien i år. Det betyr at jeg er alene. Det lever jeg godt med. De står fritt i sine valg. Jeg har ikke fått de for at de skal holde meg i hånda etter at de har flyttet ut. Jeg evner å lage en god jul for kun meg. 

Anonymkode: db887...88c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Far og hans foreldre (hvor de nå er) vet jeg er deprimert. Ikke barna. De har ingenting godt av å vite slike ting om meg i julen.  Men barna vet jeg er alene, men ikke i hvilken grad. Altså alene siden i dag og frem til etter nyttår. Barna tror jeg bare kan gå på besøk til noen, men skjønner så klart ikke at det ikke er like lett. Men jeg lar dem såklart tro at jeg har det fint i julen og ikke er mutters alene hele tiden (selv om jeg er det). Jeg er selv et raust og veldig enpatisk menneske. Gir penger til de som trenger, selv om jeg har lite, jobber som frivillig, er den første til å stille opp for noen når det trengs og er ikke redd for å vise at jeg bryr meg til kjente, kjære og ukjente. For noen år siden åpnet vi opp hjemmet vårt til en fremmed familie som ikke hadde andre.

Jeg prøver å vise og fortelle ungene at de er heldige og har mye å være takknemlig for. Jeg vil si jeg lærer de å være høflige og bry seg om andre, og jeg får bare gode tilbakemeldinger på barna og deres fremtreden fra andre. Hos meg har vi ikke god økonomi, så de er på ingen måte bortskjemt. Hos far har alle egen moped, snøscooter, firhjuler ++ Alt har de fått utenom jul/bursdag. 

Jeg merker at når de snakker med sin far på telefon er de veldig forlangende og utakknemlig. Gråter hvis de ikke får penger til ditt og datt (unødvendige ting som spill). Jeg har snakket med dem om dette og jeg har sagt min mening om tonen deres ovenfor faren. Det har faktisk ført til at de har tenkt seg om og sagt beklager til han. De har mye mer materialistisk sett his sin far enn de fleste andre barn. De snakker ikke til meg på samme måte fordi de vet jeg ikke hadde tillatt en sånn tone. De vet også at de ikke får dyre ting fordi det er ikke økonomi til det.

Problemet er at jeg har en ex som ikke bryr seg, som ikke oppmuntrer ungene til å si takk, lage en liten julehilsen, minne dem på å ikke bare få, men også gi. I alle år, også etter bruddet har jeg oppmuntret barna til å huske på pappaen sin i julen, selv om de har vært hos meg. Jeg har kjøpt gulegave på vegne av barna, selv etter det ble slutt. Jeg har nærmest 'forlangt' at de ringer feks sine besteforeldre på fars side og si takk for det de har fått i julegave, oppmuntret dem til å ringe dem når det er bursdag osv...

Nå er ungene såpass store at jeg hadde trodd at det med å si takk, gi en hilsen var noe de tenkte ihvertfall LITT på. Og jeg hadde nok enda mer forventet at deres far hjalp dem med dette, og ikke tillot dem å være 'utakknemlig' i oppførsel. 

 

Så nei, ungene vet ikke jeg er deprimert. Far og hans familie vet. Sistnevnte har jeg hatt et supert forhold til i nesten 20 år. Ungene vet jeg er aleine i julen, men ikke til hvilken grad, og de vet ihvertfall ikke at jeg synes denne julen er total pyton. Jeg har en munter tone når jeg snakker med dem, og har ikke på noe tidspunkt etterspurt hverken en takk eller julehilsen/gave.

Men hadde jeg hatt ungene og far var aleine, hadde jeg insistert at han burde feire jul med oss. INGEN burde sitte alene i julen. Deprimert eller ikke. At noen vet at noen er aleine og ikke engang i det minste kan si 'god jul', er for meg uforståelig. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Jeg syns du  mangler helt gangsyns når du mener eksen sine foreldre skal invitere deg hjem til seg over flere dager, det er tross alt en grunn til at det ble slutt. Hadde det vært i samme by hadde det nå vært en ting, men du er helt urimelig her. Du er selv ansvarlig for å skaffe deg ett nettverk. 

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Problemet er ikke at jeg er skilt og ikke sammen med bf. Problemet er mangel på normal høflighet, som igjen bør oppmuntres av begge foreldre. Men det skjer ikke med bf. Om man ikke lærer og viser barna verdien i ting, minner dem på hva faktisk har, oppmuntrer dem til å si takk, ser jeg ikke noen grunn til at ungene gjør det. 

Poenget er også at jeg ikke hadde tillatt dette hadde det vært motsatt. Og det er litt sårt mtp exen min.

Anonymkode: 03d4d...e5e

Det er ikke normalt å takke før etter gavene er åpnet. Du må også akseptere at eksen tar andre valg enn deg, noe du åpenbart ikke gjør. Regner med det var han som stakk, og du er egentlig bitter over det. 

Anonymkode: 90543...965

[AnonymBruker]

Ts her.

 

Ja jeg forventet en takk når de var innom her for å hente 2 fulle bæreposer med pakker. Og ihvertfall at far minnet dem på det når han stod i gangen med oss alle sammen. Barna og ex fikk gavene rett i hånden og gikk så for å sette alt i bilen. Ingenting ble sagt av han eller ungene. 

Hadde gavene allerede stått under treet fjos besteforeldre, hadde jeg IKKE forventet en takk allerede nå, men heller en liten 'takk for gavene, mamma' på julaften. Men de fikk altså bæreposer med gaver rett i hendene og velger da å ikke si noe, men rett og slett bare gå?!  Ikke engang far sa noe.

Far har familie så han blir nok aldri å oppleve jul alene med mindre han velger det selv.

Dette handler ikke om at jeg ikke greier å lage ei ok jul for meg selv!! Hva vet du om det? Vet du hva jeg gjør for meg selv på julaften? Nei. Dette innlegget handler om inkludering, fars (manglende) barneoppdragelse om normal folkeskikk, om det å gi og ta og bare være et forbilde for ungene.

Anonymkode: 03d4d...e5e

[AnonymBruker]

Jeg er uenig i at barn skal føle på null ansvar overfor foreldre, og ha null empati. 

Mor kan si at det går fint, jeg skal kose meg med film og masse godteri. 

Men det er lov å tenke tanken: mamma er aleine, jeg ringer og sier at jeg er glad i henne! 

Anonymkode: e1822...63b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg syns du  mangler helt gangsyns når du mener eksen sine foreldre skal invitere deg hjem til seg over flere dager, det er tross alt en grunn til at det ble slutt. Hadde det vært i samme by hadde det nå vært en ting, men du er helt urimelig her. Du er selv ansvarlig for å skaffe deg ett nettverk. 

Det er ikke normalt å takke før etter gavene er åpnet. Du må også akseptere at eksen tar andre valg enn deg, noe du åpenbart ikke gjør. Regner med det var han som stakk, og du er egentlig bitter over det. 

Anonymkode: 90543...965

Hvor forlanger jeg at jeg skal bli invitert av exsvigers til julefeiring???

Anonymkode: 03d4d...e5e

[AnonymBruker]

Føler med deg. Det er utakknemlig både av far og barna og ikke si takk og hade på en god måte. Kanskje du skulle trappe litt ned på tilretteleggingen og gi barna mer ansvar, og iallefall ikke kjøpe gave til «pappa» fra de. Det kan faktisk far få ordne selv. Kjøp deg heller en gave til deg selv fra nissen. 💕

Anonymkode: 9a8f0...89b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ts her.

 

Ja jeg forventet en takk når de var innom her for å hente 2 fulle bæreposer med pakker. Og ihvertfall at far minnet dem på det når han stod i gangen med oss alle sammen. Barna og ex fikk gavene rett i hånden og gikk så for å sette alt i bilen. Ingenting ble sagt av han eller ungene. 

Hadde gavene allerede stått under treet fjos besteforeldre, hadde jeg IKKE forventet en takk allerede nå, men heller en liten 'takk for gavene, mamma' på julaften. Men de fikk altså bæreposer med gaver rett i hendene og velger da å ikke si noe, men rett og slett bare gå?!  Ikke engang far sa noe.

Far har familie så han blir nok aldri å oppleve jul alene med mindre han velger det selv.

Dette handler ikke om at jeg ikke greier å lage ei ok jul for meg selv!! Hva vet du om det? Vet du hva jeg gjør for meg selv på julaften? Nei. Dette innlegget handler om inkludering, fars (manglende) barneoppdragelse om normal folkeskikk, om det å gi og ta og bare være et forbilde for ungene.

Anonymkode: 03d4d...e5e

Altså. Jeg møtte ungene før jul. Julegaver ble gitt og fått. Takk sier jeg når jeg har pakket opp. Fikk heller ingen takk.

Synes du gjør din egen situasjon stakkarslig. Skift fokus! Unger kommer til å ha en fin julaften. Slipp tanken om eks, ekssvigers og unger. Du må selv sørge for å gi det selv en fin jul!

Anonymkode: db887...88c

[Daria]

Å være raus innebærer også å skjønne og ha forståelse for at andre tenker annerledes enn deg, heller enn å ta for gitt at din standard er den eneste riktige. Jeg synes du har merkelige og i overkant store forventninger til eksen - han er tross alt en eks. Hva du gjør og ikke gjør er hverken hans sak eller hans ansvar.

Jeg utvekslet for øvrig gaver med hele familien da vi var samlet sist uke, Det var en rent praktisk transaksjon, takke gjør vi etter at gavene er pakket opp - det er da vi strengt tatt har fått dem.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS igjen.

Rettelse: Far vet jeg er deprimert og litt 'ut av det' nå som det er jul. Barna vet jeg er aleine i julen, men ikke mer enn det. Gjør alt jeg kan for å skjule det og late som alt er fint. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer å opptre normalt fordi heg har oppriktig kost meg i førjulstiden. Det var ikke før de reiste og måten de reiste avgårde med far på at jeg havnet litt I kjelleren.

"Problemet" er litt at når jeg har lagt alt jeg kan i at ungene skal ha ei fin jul, forventer jeg muligens bare en takk og en god klem tilbake. Jeg kjøper alltid inn gave til ex fra barna, men har aldri fått noe igjen. 

Savner at ex oppfordrer dem til normal folkeskikk (feks 'takk og god jul'). 

Hadde jeg hatt ungene i julen og ex vært aleine hadde jeg i det minste bedt ungene om å si takk for gaver og god jul. Jeg hadde nok også bedt han med på julefeiring og sørget for en liten oppmerksomhet (kunne bare vært en dorull-nisse) fra ungene fordi jeg mener ingen bør være aleine i julen. 

 

 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Hvorfor sendte du med dine gaver til barna dit? Du kunne jo fint laget en god middag oh åpnet gaver sammen med barna dine, en kveld før de dro eller når de kommer hjem igjen? På den måten får jo du gi gavene, og det er vel mer naturlig å si takk da også. Og ikke før de egentlig hat fått dem og åpnet de? 

Anonymkode: ff2bf...9a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

TS her. 

Hos meg får de lite materielle ting utenom i jul og bursdag.

 

Hadde nok forventet at far tok ansvar og i det minste minnet dem på si tusen takk for gavene og ønske om ei god jul før de gikk ut døren. Men det var bare et 'hadet, vi må gå nå' å få. Far stod tafatt og utålmodig å så på.

Ellers forventer jeg ikke noe, og de har ikke ansvar for meg på noen måte. Jeg opptrer som jeg har det helt fint og at de må kose seg i julen og hilse bestemor og bestefar. Nevner såklart ikke noe om at jeg er alene i julen eller noe sånn. 

Anonymkode: 03d4d...e5e

Kan du melde deg på en type felles julefeiring? -finnes det i nærheten av der du bor? Kanskje det kan være hyggelig å feire med noen andre, som også er alene i jula? 
-bare et forslag til å ha noe «på tapetet». ❤️

Anonymkode: 0ca30...a9b