Folk som fremhever seg selv når andre dør

[AnonymBruker]

Døden er så fryktelig ugjenkallelig. Den plutselige vissheten om at en aldri mer skal kunne være med et menneske igjen, kan gjøre at en får behov for å uttrykke seg på annet vis. 

Hvem som har utgjort en forskjell for meg i mitt liv, det er det bare jeg som vet. Jeg vil tro det også gjelder for andre. 

Jeg synes man skal utvise varsomhet med å kritisere andre for å uttrykke sorg og medfølelse, eller glede over hva et menneske har betydd for en. 

Det kan godt være at noen vil sko seg på andres død, men jeg velger å tro at det er et fåtall. De fleste er anstendige, gode mennesker. Det å beskylde noen feilaktig for å utnytte andres død, vil være utrolig stygt - spesielt når det eneste de har gjort galt er å si noen gode ord om et medmenneske. 

Anonymkode: 5e479...1ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg så nylig et lignende eksempel.

En person døde, det var åpenbart at familien ikke ønsket å spre bilde av personen, da media ikke fikk bilde.

Likevel presterer minst en person som ikke stod personen nært (hadde møtt vedkommende i noen få sammenhenger, men kjente ikke hverandre særlig) å poste bilde i sosiale medier og skrive masse rundt hvordan personen døde, som bare var gjetninger på det tidspunktet, da ingen detaljer hadde blitt oppgitt i media annet enn at det var en ulykke.

Ikke lenge etterpå møtte jeg en annen person som aldri har møtt den avdøde, og som snakket med stort engasjement om hvordan vedkommende døde og detaljer rundt det og hva personen selv mente om det. Jeg som stod den avdøde nært og som også har stått aller nærmeste familie nært har fått vite de reelle detaljene, og ryktene er ikke i nærheten av sannheten.

Det er så ufint, det er så stygt! Folk higer etter å være første til å spre sensasjoner, for å få oppmerksomhet selv. At de sårer de som står avdøde nærmest, det bryr de seg overhodet ikke om, bare de selv får oppmerksomhet.

Anonymkode: 7cb59...335

Jeg har opplevd noe lignende. Jeg var 17 år og satt i et venterom utenfor lokalet der jeg skulle ta teoriprøven for sertifikatet. Det satt en del andre mennesker i rommet som jeg ikke kjente, så jeg snakket ikke med dem. Plutselig begynte noen damer å snakke om min nylig avdøde far (litt kjent person som døde av kreft). De snakket om hvordan han så ut da han døde, hvilke siste ord han hadde sagt osv. Merkelig at de kunne vite noe dette, siden jeg var den eneste i rommet da han døde. Han sa ingen ord da han døde, fordi han sov i morfinrus. En veldig vond opplevelse for en 17-åring som sørget over sin far.

Anonymkode: b3bb1...6f1