Ung ufør - HVORFOR

[AnonymBruker]

Dere går jo rett på limpinnen her, sloss mot hverandre i stedet for å sloss for et bedre system.

Utfordringen er vel den berømte "arbeidslinja." Enkelt forklart, det skallønne seg å jobbe, man kan ikke ha en uføretrygd som er høyere enn det noen får utbetalt for å jobbe 100 %.

Min mening er at det burde være forbudt å gi noen en lønn som var like lav eller lavere enn statlig minste uføresats, og at de syke bør få nok til å leve et verdig liv. Er dere ikke alle enige i dette?

Anonymkode: 2f38d...f98

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Nei, det gjør det ikke. Det er jo nettopp problemet, at en gruppe får ekstra penger selv om de er i samme eller bedre situasjon enn andre.

Ta f.eks. foreldreløse Tore på 36 som har minstesats etter å ha blitt rammet av ALS. Det er det veldig urettferdig at han, som har levd på mindre enn det en med UU har frem til nå fordi han har jobbet deltid i butikk på grunn av sammesatte og komplekse årsaker skal få mindre enn Tove.

Tove på 21 har fått UU for resten av livet livet fordi hun har vært heldig med saksbehandleren som ga henne UU på grunn av deperesjon og angst, med god hjelp fra sine ressursterke foreldre som har gitt henne egen bolig som forskudd på arv fordi hun har det vanskelig.

For Tore på 36 som sitter der alene i den lille hybelen sin er det selvsagt grovt urettferdig, og revnende likegyldig at han tilhører en gruppe som statistisk sett kan ha sjanser for å komme tilbake til arbeidslivet, når han selvsagt ikke vil klare det, og om han gjør det vil han tjene mindre enn Tove.

 

Den gruppen som evt. har større sjans til å komme tilbake til arbeid vil få sin "belønning" om de faktisk klarer det, og skal ikke straffes på grunn av gruppetilhørighet.

Anonymkode: 85d1d...79f

Det finnes ingen Tove 21 år som før UU og leilighet av ressursterke foreldre. Ressurssterke foreldre maser om utdanning, jobb og det å ha litt verdighet her i livet. Hvilket man ikke får av å leve på trygd, altså. Det er heller ingen som får uu av "angst og depresjon". Det er ansett som lette diagnoser og fullt mulig å behandle, særlig som 21-åring. Dersom Tore 36 år kan vise til at sykdommen hans starta da han var under 26 år får han etterbetalt uutillegg.

Det er mange som må ta flere runder med NAV i diverse instanser før de får dette innvilget. Dere som er misfornøyd over å ikke ha tillegget; søk selv. Gjør det som må gjøres før dere får dette innvilget.

Anonymkode: 5a9e6...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

…

Dersom noen hadde kunne gi en akseptabel forklaring på dette, så hadde det kanskje vært lettere å godta at det er slik. Men ingen har så langt greid å si noe fornuftig rundt dette.

Anonymkode: d7806...4a5

Jeg har allerede svart deg, men i starten var det alderskravet det gikk på og det var for å gi de som hadde vært syke fra barndommen av og aldri hadde mulighet til å opptjene pensjonspoeng en fordel. Selv de i lavlønnyrker tjener seg opp pensjon, og om de går ned i stilling i stedet for å få sykmeldt seg for den %-andelen de ikke klarer å jobbe så er ikke det systemet sin feil. Det er viktig å ikke bare jobbe deltid fordi man er «for stolt» til å bli sykemeldt  

Alvorlighetskravet er bare for å sakte fase det ut slik at færre og færre kvalifiserer. 

Anonymkode: 3eabf...57b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har allerede svart deg, men i starten var det alderskravet det gikk på og det var for å gi de som hadde vært syke fra barndommen av og aldri hadde mulighet til å opptjene pensjonspoeng en fordel. 

Anonymkode: 3eabf...57b

Dette er vel det nærmeste vi kan komme en noenlunde fornuftig forklaring på hvorfor de da skal få flere tusen mer i måneden frem til pensjonsalder.

Men dette gjelder ikke lenger i dag, da veldig mange IKKE får dette tillegget, selv om de har vært syk fra barndommen av og ikke har opptjent pensjonspoeng. Og noen får dette tillegget, selv om de har både studert og jobbet i flere år, og har både hatt mulighet til å jobbe/studere, og benyttet seg av denne muligheten.

Anonymkode: d7806...4a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Uføre med UU bør ikke få barn. Da bør tillegget tas bort.

Anonymkode: 84a4a...83e

Jeg er "vanlig" ufør på minstesats og har for lengst innsett at barn er en altfor stor belastning og ansvar, kunne aldri oppdratt et forsvarlig.

Jeg skjønner tankegangen din og er delvis enig, siden "alvorlig sykdom" i den grad som det påstås her at alle med UU har, ikke er forenlig med å oppdra barn. Samtidig må vi huske at realiteten ikke er det som påstås på KG, og veldig mange med UU har veldig god funksjonsevne og vil klare å bli gode mødre, og jeg er ikke tilhenger av å "straffe" noen som er friske og gode foreldre for å få barn.

Det beste hadde vært å få bort forskjellsbehandlingen.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Nei, ikke trolling, mente ikke at det var enkelt som i lett å få innvilget, men reglene er vel sånn? Kan du ikke dokumentere sykdom før 26 år, så har du ikke rett på UU. Skjønner selvsagt at det kan oppleves urettferdig at noen får mens andre ikke får, så mulig reglene burde vært klarere og lik over hele linjen? 

Anonymkode: ada53...3ca

Det finnes unntak til den regelen om sykdom før fylte 26 år! Jeg fikk det innvilget som 31-åring pga diagnosen min da den automatisk gir uu-tillegg dersom man blir trygdet før fylte 36.

Anonymkode: 39b6d...f9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fordi UU som en gruppe har fått en dårligere start på livet enn de med vanlig uføretrygd. Diagnosene til de med UU har generelt dårligere forbedringspotensiale og er ofte mer omfattende og har større effekt på arbeidsgraden deres. Dette er de kriteriene NAV har satt, for å hjelpe denne gruppen som ellers hadde ALLTID endt opp på minstesats. En god andel uføretrygdede får mer enn UU sats.

Hvis du leser enkelt historier for å danne meningen din på denne satsen, er det på tide å tenke på det større bildet og sette seg inn i statistikken.

Anonymkode: 8f546...dcd

Selv om det hadde fungert slik, noe det ikke gjør, så gir det ikke mening at man skal belønne noen med penger fordi de har "en dårligere start på livet". Uføre på minstesats kan godt ha langt dårligere livskvalitet enn uføre med UU som kan fungere svært godt. Hvorfor skal man i så fall ikke gi disse ekstra penger?

Det vil alltid være slik i livet at noen har flaks og andre ikke, og de som er på ufør minstesats tilhører definitivt gruppen "ikke". Skal man straffes fordi man blir syk senere og faktisk har klart å f.eks. ta utdanning før man blir syk? Skjønner ikke logikken her, og de som er uføre og har over minstesats er helt irrelevante i denne sammenhengen. De har klart å jobbe lenge nok til å fortjene høyere utbetaling.

Om noen havner på minstesats har de åpenbart enten ikke hatt de beste forutsetningene for å klare seg i livet, eller så har de hatt uflaks og blitt syke under utdanning eller lignende. De har slitt seg gjennom mye mer enn de som hoppet rett på uføretrygd da de ble voksne og har bygd seg opp en verdier i stedet for studielån.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dere går jo rett på limpinnen her, sloss mot hverandre i stedet for å sloss for et bedre system.

Utfordringen er vel den berømte "arbeidslinja." Enkelt forklart, det skallønne seg å jobbe, man kan ikke ha en uføretrygd som er høyere enn det noen får utbetalt for å jobbe 100 %.

Min mening er at det burde være forbudt å gi noen en lønn som var like lav eller lavere enn statlig minste uføresats, og at de syke bør få nok til å leve et verdig liv. Er dere ikke alle enige i dette?

Anonymkode: 2f38d...f98

Å sloss mot UU-lotteriet slik at mennesker i samme livssituasjon og med tilsvarende utfordringer behandles likt økonomisk er jo å sloss for et bedre system.

Ellers enig i at minstelønn skal være høyere enn minstesatser, men det er det jo allerede. Problemet med "arbeidslinja" er ikke at det skal lønne seg å jobbe (det skal det), men at uføre som ikke er i stand til å jobbe skal presses ut i jobber som ikke eksisterer.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes ingen Tove 21 år som før UU og leilighet av ressursterke foreldre. Ressurssterke foreldre maser om utdanning, jobb og det å ha litt verdighet her i livet. Hvilket man ikke får av å leve på trygd, altså. Det er heller ingen som får uu av "angst og depresjon". Det er ansett som lette diagnoser og fullt mulig å behandle, særlig som 21-åring. Dersom Tore 36 år kan vise til at sykdommen hans starta da han var under 26 år får han etterbetalt uutillegg.

Det er mange som må ta flere runder med NAV i diverse instanser før de får dette innvilget. Dere som er misfornøyd over å ikke ha tillegget; søk selv. Gjør det som må gjøres før dere får dette innvilget.

Anonymkode: 5a9e6...a80

Jo, det gjør det, jeg kjente en "Tove".

Hun hadde UU, med veldig ressursterke foreldre (skilte, men faren hadde giftet seg på nytt og eier et stort firma). Dessverre for henne slet hun psykisk og kom seg ikke noen vei i livet. Nå har hun blitt danser av alle ting, og jeg vet ikke om hun er ufør lenger (psykiske plager, bipolar).

Problemet med å ta det med NAV er at det stopper til slutt (når det går til trygderetten) og etter det må man gå til tingretten, som krever både økonomi og helse. Om man vinner der drar NAV det videre til neste rettsinstans og så videre. Feil og mangler fra NAV som først dukker opp i tingretten får man ikke gjort noe med, selv om det ikke stemmer i det hele tatt.

En god advokat kan gjøre underverker, men det er forskjeller på advokater også....

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vær så snill og ikke avspore med slike utsagn, da ender det med at tråden blir stengt.

Tråden handler om hvorfor trygdeytelsene skal være høyere for de med ung ufør-tillegg.

Hvorfor er ikke minstesatsen lik for alle?

Hva er beslutningsgrunnlaget bak det å gi høyere sats til noen få?

Dersom noen hadde kunne gi en akseptabel forklaring på dette, så hadde det kanskje vært lettere å godta at det er slik. Men ingen har så langt greid å si noe fornuftig rundt dette.

Anonymkode: d7806...4a5

Uu tillegget burde gå til de som har store utgifter med sykdommen feks dersom man må betale for hjemmehjelp, dyre medisiner, bleier og annet medisinsk utstyr samt spesialbil for rullestol ol. Da kan jeg si at tillegget kommer til rett gruppe mennesker.

Anonymkode: 51c63...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jo, det gjør det, jeg kjente en "Tove".

Hun hadde UU, med veldig ressursterke foreldre (skilte, men faren hadde giftet seg på nytt og eier et stort firma). Dessverre for henne slet hun psykisk og kom seg ikke noen vei i livet. Nå har hun blitt danser av alle ting, og jeg vet ikke om hun er ufør lenger (psykiske plager, bipolar).

Problemet med å ta det med NAV er at det stopper til slutt (når det går til trygderetten) og etter det må man gå til tingretten, som krever både økonomi og helse. Om man vinner der drar NAV det videre til neste rettsinstans og så videre. Feil og mangler fra NAV som først dukker opp i tingretten får man ikke gjort noe med, selv om det ikke stemmer i det hele tatt.

En god advokat kan gjøre underverker, men det er forskjeller på advokater også....

Anonymkode: 85d1d...79f

Jeg kjenner flere "Tover" som er uu ufør som jobber frivillig flere dager i uka og tar på seg store rydde og vaslejobber. Det er mere enn hva den jevne uføre kan klare.

Anonymkode: 51c63...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uu tillegget burde gå til de som har store utgifter med sykdommen feks dersom man må betale for hjemmehjelp, dyre medisiner, bleier og annet medisinsk utstyr samt spesialbil for rullestol ol. Da kan jeg si at tillegget kommer til rett gruppe mennesker.

Anonymkode: 51c63...c73

Det finnes allerede støtteordninger for slikt og man får bleier på blå resept (jeg får det selv, har nerveskader i tillegg til mye annet). De fleste medisiner får man også, jeg betaler bare for noen få (tror jeg får noen som egentlig ikke er blåresept også fordi de er skrevet ut av spesialist).

Jeg er enig i tankegangen din, 100%, men dette er ting som ikke burde være "ekstra utbetaling" men gratis å motta, og dette bør gjelde for alle (behovsprøvd) uavhengig om man er ufør eller ikke.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det finnes ingen Tove 21 år som før UU og leilighet av ressursterke foreldre. Ressurssterke foreldre maser om utdanning, jobb og det å ha litt verdighet her i livet. Hvilket man ikke får av å leve på trygd, altså. Det er heller ingen som får uu av "angst og depresjon". Det er ansett som lette diagnoser og fullt mulig å behandle, særlig som 21-åring. Dersom Tore 36 år kan vise til at sykdommen hans starta da han var under 26 år får han etterbetalt uutillegg.

Det er mange som må ta flere runder med NAV i diverse instanser før de får dette innvilget. Dere som er misfornøyd over å ikke ha tillegget; søk selv. Gjør det som må gjøres før dere får dette innvilget.

Anonymkode: 5a9e6...a80

Det stemmer ikke. Jeg kjenner til flere som har UU pga angst og depresjon. Hva tror du de fleste på UU har det for?

Anonymkode: 628f3...e65

[AnonymBruker]

At de med vanlig uføretrygd har jobbet i lavt lønnede yrker eller ikke har tegnet uføreforsikring før de ble syke er et valg de har tatt selv. Når man kun tenker her-og-nå, så må man også kunne ta konsekvensene av valget sitt. Det hjelper ikke å argumentere for at man ikke har forutsetningene for å ta en utdanning, eller at man ikke hadde planlagt og bli syk.

Jeg nyter det å ha UU med god samvittighet. Tross sykdom har jeg forstått hvor viktig det er med både utdanning og forsikringer i livet. Man kan ikke planlegge livet, men man må kunne forutse at man kan bli syk.

Anonymkode: dbbb7...1fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At de med vanlig uføretrygd har jobbet i lavt lønnede yrker eller ikke har tegnet uføreforsikring før de ble syke er et valg de har tatt selv. Når man kun tenker her-og-nå, så må man også kunne ta konsekvensene av valget sitt. Det hjelper ikke å argumentere for at man ikke har forutsetningene for å ta en utdanning, eller at man ikke hadde planlagt og bli syk.

Jeg nyter det å ha UU med god samvittighet. Tross sykdom har jeg forstått hvor viktig det er med både utdanning og forsikringer i livet. Man kan ikke planlegge livet, men man må kunne forutse at man kan bli syk.

Anonymkode: dbbb7...1fd

Prøv å rett blikket ditt utenfor UU bobla di. Alt er ikke sort/ hvitt. 

Anonymkode: 628f3...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

At de med vanlig uføretrygd har jobbet i lavt lønnede yrker eller ikke har tegnet uføreforsikring før de ble syke er et valg de har tatt selv. Når man kun tenker her-og-nå, så må man også kunne ta konsekvensene av valget sitt. Det hjelper ikke å argumentere for at man ikke har forutsetningene for å ta en utdanning, eller at man ikke hadde planlagt og bli syk.

Jeg nyter det å ha UU med god samvittighet. Tross sykdom har jeg forstått hvor viktig det er med både utdanning og forsikringer i livet. Man kan ikke planlegge livet, men man må kunne forutse at man kan bli syk.

Anonymkode: dbbb7...1fd

Når man står mere utenfor arbeidslivet enn inni og har deltidsjobber de periodene man klarer å jobbe så har man ikke råd til forsikring. Man får heller ikke forsikring for sykdom man har fra ung alder. Rull inn.

Anonymkode: 51c63...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

At de med vanlig uføretrygd har jobbet i lavt lønnede yrker eller ikke har tegnet uføreforsikring før de ble syke er et valg de har tatt selv. Når man kun tenker her-og-nå, så må man også kunne ta konsekvensene av valget sitt. Det hjelper ikke å argumentere for at man ikke har forutsetningene for å ta en utdanning, eller at man ikke hadde planlagt og bli syk.

Jeg nyter det å ha UU med god samvittighet. Tross sykdom har jeg forstått hvor viktig det er med både utdanning og forsikringer i livet. Man kan ikke planlegge livet, men man må kunne forutse at man kan bli syk.

Anonymkode: dbbb7...1fd

Prøver du å sette alle med UU i et dårlig lys med å være så ufyselig og uten empati?

Jeg har 3,5 år fullført på et av de tyngste utdanningene vi har (veldig høyt snitt for å komme inn også), men ble syk i løpet av utdanningen. Som student har man ikke råd til uføreforsikring om man ikke har foreldre som hjelper. Jeg har bare tatt gode og fornuftige valg og jobbet hardt.

Selvfølgelig hadde jeg ikke planlagt å bli syk.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Selv om det hadde fungert slik, noe det ikke gjør, så gir det ikke mening at man skal belønne noen med penger fordi de har "en dårligere start på livet". Uføre på minstesats kan godt ha langt dårligere livskvalitet enn uføre med UU som kan fungere svært godt. Hvorfor skal man i så fall ikke gi disse ekstra penger?

Det vil alltid være slik i livet at noen har flaks og andre ikke, og de som er på ufør minstesats tilhører definitivt gruppen "ikke". Skal man straffes fordi man blir syk senere og faktisk har klart å f.eks. ta utdanning før man blir syk? Skjønner ikke logikken her, og de som er uføre og har over minstesats er helt irrelevante i denne sammenhengen. De har klart å jobbe lenge nok til å fortjene høyere utbetaling.

Om noen havner på minstesats har de åpenbart enten ikke hatt de beste forutsetningene for å klare seg i livet, eller så har de hatt uflaks og blitt syke under utdanning eller lignende. De har slitt seg gjennom mye mer enn de som hoppet rett på uføretrygd da de ble voksne og har bygd seg opp en verdier i stedet for studielån.

Anonymkode: 85d1d...79f

Det er ikke en "belønning" å få UU, og det er ikke en "staff" å få minstesats uføre. UU er en sats NAV velger å gi til en unik gruppe i samfunnet som er spesielt sårbar. NAV har valgt en rekke kriterier som de mener treffer den riktige sårbare gruppen, og satt en strek. Og en plass må de jo sette streken. På lik måte som de må sette streken et sted for vanlig uføretrygd. Eg tror heller ikke NAV bryr seg om "rettferdighet". NAV sin rolle er gi ytselser med tanke på hva som er best for samfunnet (ikke det at NAV alltid treffer rett). Når NAV lager disse ytelsene, ser de ikke på hvem som er mest sengeliggende og gir de mest penger. NAV prøver å ta vare på, i dette tilfelle, en gruppe yngre mennesker som mest sannsynling aldri har eller vil få en sjanse i arbeidslivet.

Eg kan ikke svare på hvorfor noen får UU mens andre bare får minstesats. Sannheten er vel at de fleste som får uføretrygd skulle hatt en induviduel sats, siden de fleste har ulike sykdommer, ulik bakgrunn, forskjellige kostander osv. Realiteten er dette hadde vært alt for mye arbeid for NAV og derfor blir det som idag, at samfunnet deles opp i grupper der ulike grupper får ulik hjelp og at stønader generaliseres. Det er jo vanskelig å se for seg hvordan dette vil være i framtiden men forhåpentligvis er dette et system som blir bedre over tid.

Det er heller ikke sånn at sekundet man fyller 26 år så blir man diskvalifisert fra UU. Hvis man har vært i arbeidslivet i under 50% stillig kan man søke til man er eldre enn 36 år gammel. Hvis man har vært i arbeid men det har vært mislykkede forsøk, er det heller ingen aldersgrense. Realiteten er at dette systemet plukker opp de aller fleste i gruppen UU (syk fra tidlig alder, liten sjanse til forbedring).

Alle som har uføretrygd vet at det ikke bare er å "hoppe" rett på trygd når man blir voksen. Denne type språk bidrar ingenting i diskusjonen.

Anonymkode: 8f546...dcd

[AnonymBruker]

Misunnelse, misunnelse.

Anonymkode: 23637...80c

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det stemmer ikke. Jeg kjenner til flere som har UU pga angst og depresjon. Hva tror du de fleste på UU har det for?

Anonymkode: 628f3...e65

Da har de tyngre diagnoser i bunn som de ikke forteller deg om. Angst og depresjon er ikke alvorlig nok for varig uføretrygd i seg selv.

Anonymkode: 5a9e6...a80