Ung ufør - HVORFOR

[AnonymBruker]

Jeg synes også det er urettferdig. 
Jeg gikk på AAP i åtte år før det ble besluttet at jeg skulle søke uføretrygd. I løpet av disse årene på AAP var jeg aldri på noe arbeidsrettdige tiltak, kun behandling på dps. Og nav betalte for at jeg skulle få fullført videregående som privatist, mens jeg fortsett fikk AAP og fikk barn.

Søknaden ble innvilget, men rettigheter som ung ufør og tilbakebetalt for mange år.

Samtidig ser jeg folk i samme situasjon som får AAP mye kortere, kastet ut i haugevis av tiltak og ikke snakk om noe utdanning og før de først søke om uføretrygd så får de avslag..

Systemet var utmerket for meg, men jeg vil jo tro jeg hadde flaks med alt i løpet av de årene jeg var AAP systemet og med søknaden..

Anonymkode: c58c0...f4f

[AnonymBruker]

Jeg fikk karret meg til ung ufør-beregning med hjelp av advokat som truet med sivilombudsmannen på grunn av sen sakstid. Da omgjorde de vedtaket mitt.  Jeg er gradert ufør, så de ekstra kronene hjelper i hverdagen. 

og ja. Det er urettferdig. De som skal avgjøre dette har ingen medisinsk kunnskap og går etter en  liste med alvorlige tilstander, som ikke er utømmende.  Personen som skulle avgjøre min sak skrev at stomi ( utlagt tarm) var en diagnose..

Det blir mer komplisert når en person har flere ikke-alvorlige sykdommer/lidelser. Når kan man si at de til sammen blir alvorlig?

Anonymkode: 4afbe...da1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Men poenget er at de har hatt muligheten. At de ikke har tegnet forsikring er ingen andres skyld enn deres egen

Anonymkode: 87fbd...99b

Foreldrene dine hadde hatt mulighet til å gi deg barneforsikring, det er ikke samfunnet sin feil at de ikke har gjort det.

Uføreforsikring noe mange ikke tenker på når de er 22 år, pluss at det koster penger som man gjerne ikke har i den alderen. Noen har både UU og uføreforsikring.

Poenget med hele "uførepensjon" er at det skal være en forsikring som staten gir, og det betales over skatteseddelen. Å argumentere for et system som USA der man må ha forsikring for å få helsehjelp er greit nok det, men i din situasjon som ufør skal du være glad for at det ikke er slik her.

Mange (ikke alle) med UU finner alltid en eller annen grunn til at DE selvfølgelig skal være en av de utvalgte... og at de andre kan takke seg selv.

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

Topsi skrev (På 15.12.2023 den 18.32):

Fordi de aldri har hatt sjans til å jobbe og få en høyere sats selv? 

Tja.. Jeg har selv en bekjent (jeg kjenner hen veldig godt) som aldri har vært i arbeidslivet. Fullførte ikke skolegang, og har ikke en gang forsøkt å jobbe, har ingen fysiske hindringer. Riktignok noen psykiske, men hen har ikke forsøkt noe som helst, til tross for at det finnes mange jobber hvor man ikke trenger å forholde seg direkte til feks kunder, pasienter osv. Sjansen til å jobbe har absolutt vært der, så hvordan hen har fått innvilget ung ufør (for 12-13 år siden) klarer jeg ikke å forstå. 

Anonymkode: c2993...20c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Foreldrene dine hadde hatt mulighet til å gi deg barneforsikring, det er ikke samfunnet sin feil at de ikke har gjort det.

Uføreforsikring noe mange ikke tenker på når de er 22 år, pluss at det koster penger som man gjerne ikke har i den alderen. Noen har både UU og uføreforsikring.

Poenget med hele "uførepensjon" er at det skal være en forsikring som staten gir, og det betales over skatteseddelen. Å argumentere for et system som USA der man må ha forsikring for å få helsehjelp er greit nok det, men i din situasjon som ufør skal du være glad for at det ikke er slik her.

Mange (ikke alle) med UU finner alltid en eller annen grunn til at DE selvfølgelig skal være en av de utvalgte... og at de andre kan takke seg selv.

Anonymkode: 85d1d...79f

Hva mener du med barneforsikring egentlig? Jo jeg tenkte på uføreforsikring når jeg var 22, men det var kanskje fordi jeg var syk og visste at få med min sykdom klarer og jobbe til pensjonsalder. 
hva slags barneforsikring gikk foreldrene mine glipp av? Kan en tegne uføreforsikring om man får et sykt barn? 
 

 

Anonymkode: bf65d...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Tja.. Jeg har selv en bekjent (jeg kjenner hen veldig godt) som aldri har vært i arbeidslivet. Fullførte ikke skolegang, og har ikke en gang forsøkt å jobbe, har ingen fysiske hindringer. Riktignok noen psykiske, men hen har ikke forsøkt noe som helst, til tross for at det finnes mange jobber hvor man ikke trenger å forholde seg direkte til feks kunder, pasienter osv. Sjansen til å jobbe har absolutt vært der, så hvordan hen har fått innvilget ung ufør (for 12-13 år siden) klarer jeg ikke å forstå. 

Anonymkode: c2993...20c

Det er vel så enkelt som at du ikke kjenner til detaljene i hvor syk han faktisk er. Og hvor syk han har vært, hele livet.

 

Jeg merker at jeg blir ganske provosert av sånne holdninger som dette. Vi kan være enige i at noen faller utenfor ung ufør-ordningen på grunn av uflaks, på grunn av at de mangler dokumentasjonen som viser at de var alvorlig syke i ungdommen. Det kan ha mange grunner at man mangler slik dokumentasjon selv om man har vært syk, som for eksempel at man unngikk å oppsøke lege fordi man forsøkte så godt man kunne å fungere. Det kan være urettferdig at disse, som også har vært syke siden barndommen, men mangler dokumentasjon fra lege, ikke får dette tillegget.

 

Men å begynne å fremstille de som har fått innvilget tillegget, som at disse ikke er syke, det er over streken. Dette er de sakene hvor det foreligger mest dokumentasjon, hvor sykdomsbildet er tydeligst av alle uføre-sakene som blir behandlet. Her er det klart dokumentert at vedkommende er alvorlig syk, og har vært det hele livet. Det er ikke her ung ufør tillegget rammer skjevt.

 

Jeg syns folk burde holde seg for gode til å spekulere i at alvorlig syke mennesker liksom ikke skal være så syke likevel. Husk på at de er innvilget ung uføre tillegget på bakgrunn av svært omfattende og grundig dokumentasjon som klart viser alvorlig sykdom. Det er ingen som får dette tillegget uten at slik dokumentasjon foreligger. Det er altså ingen tvil i disse tilfellene.

 

Jeg som lever med alvorlig sykdom selv, vet bedre enn noen hvordan man forsøker å fremstille seg ovenfor omgivelsene når man er så syk. Jeg har brukt hele livet mitt på å forsøke å fremstå som "frisk". Jeg har blitt en mester i å skjule sykdom, og jeg klarer ikke alltid være ærlig med meg selv en gang, om hvor syk jeg faktisk er. Ingen har lyst til å være syke, spesielt ikke når man er alvorlig syk. Og ingen har lyst til å høre "stakkars deg" fra alle man kjenner eller møter.

 

Selv ikke de nærmeste relasjonene mine vet detaljene i hvor alvorlig syk jeg egentlig er. Selv ikke terapeutene slipper inn, noe som gang på gang ødelegger for min evne til å nyttegjøre meg av behandling.

 

Jeg ble låst inne da jeg var liten. Sendt vekk, satt ut i skogen, fordi mor mente at jeg var "sinnsyk". At jeg hadde vrangforestillinger. Og i hennes oppfatning var dette en slags ondskap som bodde i meg. Så man kan forstå hvor dypt forankret det er i meg, å forsøke å fremstå som "frisk", for enhver pris, i enhver situasjon, til enhver tid. Det var årelang avstraffelse i tilknytning til dette. Det er senere ubeskrevet av behandlere som "tortur".

 

Dette er så mye jeg klarer å skumme overflaten av det jeg strever med. Dette på et anonymt forum på nettet, og enda vegrer jeg meg for å trykke "send inn svar". Mange ganger ber jeg moderatorene slette innleggene mine en stund etter at de er skrevet, for jeg klarer ikke å leve med tanken på at de blir stående. Men jeg øver på dette konstant. Øver på å tåle å stå i det, hvis jeg har delt detaljer fra livet mitt, selv om det er anonymt. Og jeg forsøker å holde fast ved tanken på at disse overgriperne ikke fortjener å bli dekket over for, men det er ikke lett.

 

Mitt råd er å godta at når ung uføre tillegget er innvilget til noen du kjenner, og du syns det virker rart; da kjenner du ikke hele historien. Og jo mer rart du syns det er, jo mindre kjenner du til hva vedkommende faktisk strever med. 

Anonymkode: e272d...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel så enkelt som at du ikke kjenner til detaljene i hvor syk han faktisk er. Og hvor syk han har vært, hele livet.

 

Jeg merker at jeg blir ganske provosert av sånne holdninger som dette. Vi kan være enige i at noen faller utenfor ung ufør-ordningen på grunn av uflaks, på grunn av at de mangler dokumentasjonen som viser at de var alvorlig syke i ungdommen. Det kan ha mange grunner at man mangler slik dokumentasjon selv om man har vært syk, som for eksempel at man unngikk å oppsøke lege fordi man forsøkte så godt man kunne å fungere. Det kan være urettferdig at disse, som også har vært syke siden barndommen, men mangler dokumentasjon fra lege, ikke får dette tillegget.

 

Men å begynne å fremstille de som har fått innvilget tillegget, som at disse ikke er syke, det er over streken. Dette er de sakene hvor det foreligger mest dokumentasjon, hvor sykdomsbildet er tydeligst av alle uføre-sakene som blir behandlet. Her er det klart dokumentert at vedkommende er alvorlig syk, og har vært det hele livet. Det er ikke her ung ufør tillegget rammer skjevt.

 

Jeg syns folk burde holde seg for gode til å spekulere i at alvorlig syke mennesker liksom ikke skal være så syke likevel. Husk på at de er innvilget ung uføre tillegget på bakgrunn av svært omfattende og grundig dokumentasjon som klart viser alvorlig sykdom. Det er ingen som får dette tillegget uten at slik dokumentasjon foreligger. Det er altså ingen tvil i disse tilfellene.

 

Jeg som lever med alvorlig sykdom selv, vet bedre enn noen hvordan man forsøker å fremstille seg ovenfor omgivelsene når man er så syk. Jeg har brukt hele livet mitt på å forsøke å fremstå som "frisk". Jeg har blitt en mester i å skjule sykdom, og jeg klarer ikke alltid være ærlig med meg selv en gang, om hvor syk jeg faktisk er. Ingen har lyst til å være syke, spesielt ikke når man er alvorlig syk. Og ingen har lyst til å høre "stakkars deg" fra alle man kjenner eller møter.

 

Selv ikke de nærmeste relasjonene mine vet detaljene i hvor alvorlig syk jeg egentlig er. Selv ikke terapeutene slipper inn, noe som gang på gang ødelegger for min evne til å nyttegjøre meg av behandling.

 

Jeg ble låst inne da jeg var liten. Sendt vekk, satt ut i skogen, fordi mor mente at jeg var "sinnsyk". At jeg hadde vrangforestillinger. Og i hennes oppfatning var dette en slags ondskap som bodde i meg. Så man kan forstå hvor dypt forankret det er i meg, å forsøke å fremstå som "frisk", for enhver pris, i enhver situasjon, til enhver tid. Det var årelang avstraffelse i tilknytning til dette. Det er senere ubeskrevet av behandlere som "tortur".

 

Dette er så mye jeg klarer å skumme overflaten av det jeg strever med. Dette på et anonymt forum på nettet, og enda vegrer jeg meg for å trykke "send inn svar". Mange ganger ber jeg moderatorene slette innleggene mine en stund etter at de er skrevet, for jeg klarer ikke å leve med tanken på at de blir stående. Men jeg øver på dette konstant. Øver på å tåle å stå i det, hvis jeg har delt detaljer fra livet mitt, selv om det er anonymt. Og jeg forsøker å holde fast ved tanken på at disse overgriperne ikke fortjener å bli dekket over for, men det er ikke lett.

 

Mitt råd er å godta at når ung uføre tillegget er innvilget til noen du kjenner, og du syns det virker rart; da kjenner du ikke hele historien. Og jo mer rart du syns det er, jo mindre kjenner du til hva vedkommende faktisk strever med. 

Anonymkode: e272d...fcd

Trist å lese om din barndom 😔

Men vil bare poengtere en ting. Å få ung uføretillegget betyr ikke at man har vært alvorlig syk hele livet, det betyr bare at uførheten inntrådde før man fylte 26 år. Man kan altså ha fått en skade eller alvorlig sykdom i løpet av barne - og ungdomsårene uten at man er født med tilstanden.

Det var enklere med unge uføretillegg tidligere, da alle under en viss alder fikk det, ikke slik som nå at det er en høyst subjektiv vurdering fra sak til sak om man er alvorlig syk nok eller ikke.

Håper på et best mulig liv for deg. Jeg er også alvorlig syk  men ble det ikke før jeg hadde runda 30. (Fysisk syk, yrkessykdom).

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er vel så enkelt som at du ikke kjenner til detaljene i hvor syk han faktisk er. Og hvor syk han har vært, hele livet.

 

Jeg merker at jeg blir ganske provosert av sånne holdninger som dette. Vi kan være enige i at noen faller utenfor ung ufør-ordningen på grunn av uflaks, på grunn av at de mangler dokumentasjonen som viser at de var alvorlig syke i ungdommen. Det kan ha mange grunner at man mangler slik dokumentasjon selv om man har vært syk, som for eksempel at man unngikk å oppsøke lege fordi man forsøkte så godt man kunne å fungere. Det kan være urettferdig at disse, som også har vært syke siden barndommen, men mangler dokumentasjon fra lege, ikke får dette tillegget.

 

Men å begynne å fremstille de som har fått innvilget tillegget, som at disse ikke er syke, det er over streken. Dette er de sakene hvor det foreligger mest dokumentasjon, hvor sykdomsbildet er tydeligst av alle uføre-sakene som blir behandlet. Her er det klart dokumentert at vedkommende er alvorlig syk, og har vært det hele livet. Det er ikke her ung ufør tillegget rammer skjevt.

 

Jeg syns folk burde holde seg for gode til å spekulere i at alvorlig syke mennesker liksom ikke skal være så syke likevel. Husk på at de er innvilget ung uføre tillegget på bakgrunn av svært omfattende og grundig dokumentasjon som klart viser alvorlig sykdom. Det er ingen som får dette tillegget uten at slik dokumentasjon foreligger. Det er altså ingen tvil i disse tilfellene.

 

Jeg som lever med alvorlig sykdom selv, vet bedre enn noen hvordan man forsøker å fremstille seg ovenfor omgivelsene når man er så syk. Jeg har brukt hele livet mitt på å forsøke å fremstå som "frisk". Jeg har blitt en mester i å skjule sykdom, og jeg klarer ikke alltid være ærlig med meg selv en gang, om hvor syk jeg faktisk er. Ingen har lyst til å være syke, spesielt ikke når man er alvorlig syk. Og ingen har lyst til å høre "stakkars deg" fra alle man kjenner eller møter.

 

Selv ikke de nærmeste relasjonene mine vet detaljene i hvor alvorlig syk jeg egentlig er. Selv ikke terapeutene slipper inn, noe som gang på gang ødelegger for min evne til å nyttegjøre meg av behandling.

 

Jeg ble låst inne da jeg var liten. Sendt vekk, satt ut i skogen, fordi mor mente at jeg var "sinnsyk". At jeg hadde vrangforestillinger. Og i hennes oppfatning var dette en slags ondskap som bodde i meg. Så man kan forstå hvor dypt forankret det er i meg, å forsøke å fremstå som "frisk", for enhver pris, i enhver situasjon, til enhver tid. Det var årelang avstraffelse i tilknytning til dette. Det er senere ubeskrevet av behandlere som "tortur".

 

Dette er så mye jeg klarer å skumme overflaten av det jeg strever med. Dette på et anonymt forum på nettet, og enda vegrer jeg meg for å trykke "send inn svar". Mange ganger ber jeg moderatorene slette innleggene mine en stund etter at de er skrevet, for jeg klarer ikke å leve med tanken på at de blir stående. Men jeg øver på dette konstant. Øver på å tåle å stå i det, hvis jeg har delt detaljer fra livet mitt, selv om det er anonymt. Og jeg forsøker å holde fast ved tanken på at disse overgriperne ikke fortjener å bli dekket over for, men det er ikke lett.

 

Mitt råd er å godta at når ung uføre tillegget er innvilget til noen du kjenner, og du syns det virker rart; da kjenner du ikke hele historien. Og jo mer rart du syns det er, jo mindre kjenner du til hva vedkommende faktisk strever med. 

Anonymkode: e272d...fcd

Er mange med jævlig barndom. Det som er urettferdig er at noen ikke fikk ung uføre. Jeg fikk ikke. Prøvde klage og. Har borderline,alvorlig spiseforstyrrelse,angst,depresjon,ptsd,migrene,fibro. Hatt selvmordstanker fra 11års alder. Jeg fikk ikke ung ufør fordi jeg klarte ta meg av barn🤔 Mens venninna mi var innlagt i 3 mnd og er i dag bare deltids uføretrygdet men på ung tillegget. Hun fikk det nesten kastet etter seg,og er friskere enn meg. Fungerer kjempe bra i hverdagen. Jobber 30% også

 

Så det som er tragisk er at noen får andre ikke. 🤷

Anonymkode: a4900...5b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Er mange med jævlig barndom. Det som er urettferdig er at noen ikke fikk ung uføre. Jeg fikk ikke. Prøvde klage og. Har borderline,alvorlig spiseforstyrrelse,angst,depresjon,ptsd,migrene,fibro. Hatt selvmordstanker fra 11års alder. Jeg fikk ikke ung ufør fordi jeg klarte ta meg av barn🤔 Mens venninna mi var innlagt i 3 mnd og er i dag bare deltids uføretrygdet men på ung tillegget. Hun fikk det nesten kastet etter seg,og er friskere enn meg. Fungerer kjempe bra i hverdagen. Jobber 30% også

 

Så det som er tragisk er at noen får andre ikke. 🤷

Anonymkode: a4900...5b3

Akkurat det med å klare å ta seg av barn er noe de burde sett bort i fra. Det er en høyst diskriminerende praksis, fordi dette utelukkende gjelder kvinner. Jeg tror ikke at jeg har lest en eneste kjennelse fra Trygderetten hvor dette blir vektlagt i saker som omhandler menn. Og en mor vil (i de fleste tilfeller) strekke seg langt forbi sin egen helse for å ivareta barnet sitt, så dette med omsorg for barn burde ikke være noen målestokk på alvorlighetsgrad av sykdommen.

 

Men det er jo ikke sånn at din venninne ikke skulle hatt ung uføre tillegget. Det er kanskje sånn at du også skulle hatt det. Altså er det den som ikke får innvilget som rammes skjevt. Og som regel henger det på mangel på dokumentasjon som er datostemplet tilbake i tid. Det er nå slik jeg har forstått det, ihvertfall.

Anonymkode: e272d...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Trist å lese om din barndom 😔

Men vil bare poengtere en ting. Å få ung uføretillegget betyr ikke at man har vært alvorlig syk hele livet, det betyr bare at uførheten inntrådde før man fylte 26 år. Man kan altså ha fått en skade eller alvorlig sykdom i løpet av barne - og ungdomsårene uten at man er født med tilstanden.

Det var enklere med unge uføretillegg tidligere, da alle under en viss alder fikk det, ikke slik som nå at det er en høyst subjektiv vurdering fra sak til sak om man er alvorlig syk nok eller ikke.

Håper på et best mulig liv for deg. Jeg er også alvorlig syk  men ble det ikke før jeg hadde runda 30. (Fysisk syk, yrkessykdom).

Anonymkode: cbf81...a5d

Sant nok. Jeg er jo egentlig født frisk jeg også, jeg bare overlevde ikke oppveksten min. Ikke sånn egentlig. Jeg trodde lenge at jeg kunne klare meg på tross av, og ikke på grunn av. Men jeg ble for skadet.

 

Jeg er enig i at det burde vært sånn at alle under en viss alder fikk tillegget, uavhengig av alvorlighetsgrad av sykdommen. Dette har de jo gjort for å spare penger, og denne innsparingene er jo å snurpe budsjettet hos den svakeste gruppen i samfunnet; de syke. De henter pengene fra denne gruppen, som er for syke til å yte stor protest, og omfordele til andre poster i budsjettet hvor de heller ønsker å bruke mer penger. Jeg syns det er en ganske stygg politikk.

Anonymkode: e272d...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sant nok. Jeg er jo egentlig født frisk jeg også, jeg bare overlevde ikke oppveksten min. Ikke sånn egentlig. Jeg trodde lenge at jeg kunne klare meg på tross av, og ikke på grunn av. Men jeg ble for skadet.

 

Jeg er enig i at det burde vært sånn at alle under en viss alder fikk tillegget, uavhengig av alvorlighetsgrad av sykdommen. Dette har de jo gjort for å spare penger, og denne innsparingene er jo å snurpe budsjettet hos den svakeste gruppen i samfunnet; de syke. De henter pengene fra denne gruppen, som er for syke til å yte stor protest, og omfordele til andre poster i budsjettet hvor de heller ønsker å bruke mer penger. Jeg syns det er en ganske stygg politikk.

Anonymkode: e272d...fcd

Jeg er vel mer av den oppfatning at ung uføretillegget bør fjernes, og omfordeles til å øke minstesatsene.

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er vel mer av den oppfatning at ung uføretillegget bør fjernes, og omfordeles til å øke minstesatsene.

Anonymkode: cbf81...a5d

Det er viktig å ha et sikkerhetsnett for de som blir uføre i ung alder. De som ikke har hatt anledning til å tegne forsikringer, eller hvor forsikringene viser seg å ikke være gyldige fordi sykdommen er medfødt/oppstått i ung alder. Men egentlig, så er jeg ganske imot alt av kapitalisme, og mener at alle bare kunne hatt den samme uføretrygden. Uavhengig av hva de har tjent før, og uavhengig av alder.

 

Jeg syns forsåvidt også alt av arbeidslønn skulle være lik. Syns ikke det er riktig at vi graderer hverandre etter mer og mindre penger, alle som jobber burde tjene det samme. Jeg tenker nemlig at det er helt andre ting som kan motivere til arbeid, som gleden over å nytte evnene sine, gleden over å bidra, gleden over å avansere og utøve et fag. Det sosiale, interakteringen med andre mennesker, følelsen av at man bidrar i et felleskap. Pengene kunne fint vært overflødige, hvis vi som samfunn dyrket andre verdier enn kjøpekraft, handel og statusjag.

 

Men det er vel få som deler drømmen om den samme utopien i dag, tror jeg. De fleste er mest opptatt av å drømme om penger.

Anonymkode: e272d...fcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er viktig å ha et sikkerhetsnett for de som blir uføre i ung alder. De som ikke har hatt anledning til å tegne forsikringer, eller hvor forsikringene viser seg å ikke være gyldige fordi sykdommen er medfødt/oppstått i ung alder. Men egentlig, så er jeg ganske imot alt av kapitalisme, og mener at alle bare kunne hatt den samme uføretrygden. Uavhengig av hva de har tjent før, og uavhengig av alder.

 

Jeg syns forsåvidt også alt av arbeidslønn skulle være lik. Syns ikke det er riktig at vi graderer hverandre etter mer og mindre penger, alle som jobber burde tjene det samme. Jeg tenker nemlig at det er helt andre ting som kan motivere til arbeid, som gleden over å nytte evnene sine, gleden over å bidra, gleden over å avansere og utøve et fag. Det sosiale, interakteringen med andre mennesker, følelsen av at man bidrar i et felleskap. Pengene kunne fint vært overflødige, hvis vi som samfunn dyrket andre verdier enn kjøpekraft, handel og statusjag.

 

Men det er vel få som deler drømmen om den samme utopien i dag, tror jeg. De fleste er mest opptatt av å drømme om penger.

Anonymkode: e272d...fcd

Sikkerhetsnettet er der. Man har rett på uføretrygd selv om man ikke har vært i jobb. En flott ordning. Jeg syns ikke det er riktig at en som er ung ufør enslig skal ha rett på det samme som en som har tjent 524.000 før han ble syk. Jeg forstår selvsagt den biten at den uføre som ikke har hatt mulighet til å opptjene seg en rettighet bør få uttelling for dette, men at det likestilles med så høy lønn det blir for høyt.

Jeg er veldig uenig med deg i den kommunistiske tankegangen om at alle skal ha lik inntekt eller lik trygd. Trygden skal gjenspeile den inntekten man taper på å bli syk.

Ellers ditt siste avsnitt, folk drømmer vel helst om penger fordi penger betyr frihet og muligheter.

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er mange med jævlig barndom. Det som er urettferdig er at noen ikke fikk ung uføre. Jeg fikk ikke. Prøvde klage og. Har borderline,alvorlig spiseforstyrrelse,angst,depresjon,ptsd,migrene,fibro. Hatt selvmordstanker fra 11års alder. Jeg fikk ikke ung ufør fordi jeg klarte ta meg av barn🤔 Mens venninna mi var innlagt i 3 mnd og er i dag bare deltids uføretrygdet men på ung tillegget. Hun fikk det nesten kastet etter seg,og er friskere enn meg. Fungerer kjempe bra i hverdagen. Jobber 30% også

 

Så det som er tragisk er at noen får andre ikke. 🤷

Anonymkode: a4900...5b3

Men nå ligger det jo noe mere bak der enn kun å få tre barn. Det er jo ikke sånn at de barna bare dukker opp av seg selv. Jeg har samme diagnoser som deg og jeg har tilbrakt årevis inn og ut av sykehus. Jeg har ikke vært i stand til å etablere meg noe nettverk, få meg partner, stifte familie og så videre. Og det er en grunn til at NAV ikke ser på diagnoser de innvilger uføretrygd fordi to mennesker med de samme diagnosene kan ha to vidt forskjellige liv og alvorligheten i hvordan diagnosene påvirker et menneske kan også være litt forskjellig.

Anonymkode: 87fbd...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

Jeg er veldig uenig med deg i den kommunistiske tankegangen om at alle skal ha lik inntekt eller lik trygd. Trygden skal gjenspeile den inntekten man taper på å bli syk.

 

Anonymkode: cbf81...a5d

Hvis trygden skal gjenspeile den inntekten man taper på og bli syk, så argumenterer du jo egentlig for ung tillegget? Går du ut i fra at alle som er født syke eller blir syke som barn ville ha hatt lavtlønnsyrker, og langt under 524 00 i året som han som ble syk som voksen tjente? 

Anonymkode: bf65d...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis trygden skal gjenspeile den inntekten man taper på og bli syk, så argumenterer du jo egentlig for ung tillegget? Går du ut i fra at alle som er født syke eller blir syke som barn ville ha hatt lavtlønnsyrker, og langt under 524 00 i året som han som ble syk som voksen tjente? 

Anonymkode: bf65d...cdb

Nei jeg argumenterer ikke for ung uføretillegget. Jeg er imot dette tillegget. Jeg sier at trygden skal gjenspeile det inntektstapet man får av å bli syk. Har man ikke hatt inntekt / liten inntekt, har man heller ingen inntekt å ttape. Da må man få en minstesats, og disse minstesatsene syns jeg bør komme litt opp. Altså at man tar bort ung uføretillegget og omfordeler dette til å heller øke minstesatsene.

 

Anonymkode: cbf81...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis trygden skal gjenspeile den inntekten man taper på og bli syk, så argumenterer du jo egentlig for ung tillegget? Går du ut i fra at alle som er født syke eller blir syke som barn ville ha hatt lavtlønnsyrker, og langt under 524 00 i året som han som ble syk som voksen tjente? 

Anonymkode: bf65d...cdb

What? Nei...

Ingen grunn til å anta at de med "ung" skulle tjent noe mer enn de på minstesats? Hvor i alle dager er logikken her?

Jeg har minstesats og er utdannet ingeniør. Måtte bytte fra fra sivilingeniør da jeg ble syk (ferdig med 4 år) og måtte ta et par enkle fag for å få godkjent ingeniørgrad. Aldri brukt. Likevel får jeg mindre enn mange på UU som ikke har fullført VGS. De jeg studerte med har veldig god lønn i dag.

For øvrig enig med forrige som vil fjerne tillegget og øke minstesats, utrolig urettferdig ordning. Dette mener jeg ikke fordi jeg havnet på feil side av streken heller, jeg trodde det var en feil at jeg ikke fikk UU fordi jeg hadde det på AAP men syntes det var urettferdig allerede da.

Ironisk nok er det nettopp det at jeg "fullførte" ingeniørgraden (altså trikset og mikset med fag og fikk godkjent en sivilingeniørgrad som ingeniørgrad mer eller mindre, og tok et par fag med tilpassning) som var hovedargumentet for at jeg ikke skulle få UU fordi det viste at jeg hadde "svært gode evner". Som om "svært gode evner" betaler regninger...

Anonymkode: 85d1d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.4.2024 den 15.54):

Det er vel så enkelt som at du ikke kjenner til detaljene i hvor syk han faktisk er. Og hvor syk han har vært, hele livet.

 

Jeg merker at jeg blir ganske provosert av sånne holdninger som dette. Vi kan være enige i at noen faller utenfor ung ufør-ordningen på grunn av uflaks, på grunn av at de mangler dokumentasjonen som viser at de var alvorlig syke i ungdommen. Det kan ha mange grunner at man mangler slik dokumentasjon selv om man har vært syk, som for eksempel at man unngikk å oppsøke lege fordi man forsøkte så godt man kunne å fungere. Det kan være urettferdig at disse, som også har vært syke siden barndommen, men mangler dokumentasjon fra lege, ikke får dette tillegget.

 

Men å begynne å fremstille de som har fått innvilget tillegget, som at disse ikke er syke, det er over streken. Dette er de sakene hvor det foreligger mest dokumentasjon, hvor sykdomsbildet er tydeligst av alle uføre-sakene som blir behandlet. Her er det klart dokumentert at vedkommende er alvorlig syk, og har vært det hele livet. Det er ikke her ung ufør tillegget rammer skjevt.

 

Jeg syns folk burde holde seg for gode til å spekulere i at alvorlig syke mennesker liksom ikke skal være så syke likevel. Husk på at de er innvilget ung uføre tillegget på bakgrunn av svært omfattende og grundig dokumentasjon som klart viser alvorlig sykdom. Det er ingen som får dette tillegget uten at slik dokumentasjon foreligger. Det er altså ingen tvil i disse tilfellene.

 

Jeg som lever med alvorlig sykdom selv, vet bedre enn noen hvordan man forsøker å fremstille seg ovenfor omgivelsene når man er så syk. Jeg har brukt hele livet mitt på å forsøke å fremstå som "frisk". Jeg har blitt en mester i å skjule sykdom, og jeg klarer ikke alltid være ærlig med meg selv en gang, om hvor syk jeg faktisk er. Ingen har lyst til å være syke, spesielt ikke når man er alvorlig syk. Og ingen har lyst til å høre "stakkars deg" fra alle man kjenner eller møter.

 

Selv ikke de nærmeste relasjonene mine vet detaljene i hvor alvorlig syk jeg egentlig er. Selv ikke terapeutene slipper inn, noe som gang på gang ødelegger for min evne til å nyttegjøre meg av behandling.

 

Jeg ble låst inne da jeg var liten. Sendt vekk, satt ut i skogen, fordi mor mente at jeg var "sinnsyk". At jeg hadde vrangforestillinger. Og i hennes oppfatning var dette en slags ondskap som bodde i meg. Så man kan forstå hvor dypt forankret det er i meg, å forsøke å fremstå som "frisk", for enhver pris, i enhver situasjon, til enhver tid. Det var årelang avstraffelse i tilknytning til dette. Det er senere ubeskrevet av behandlere som "tortur".

 

Dette er så mye jeg klarer å skumme overflaten av det jeg strever med. Dette på et anonymt forum på nettet, og enda vegrer jeg meg for å trykke "send inn svar". Mange ganger ber jeg moderatorene slette innleggene mine en stund etter at de er skrevet, for jeg klarer ikke å leve med tanken på at de blir stående. Men jeg øver på dette konstant. Øver på å tåle å stå i det, hvis jeg har delt detaljer fra livet mitt, selv om det er anonymt. Og jeg forsøker å holde fast ved tanken på at disse overgriperne ikke fortjener å bli dekket over for, men det er ikke lett.

 

Mitt råd er å godta at når ung uføre tillegget er innvilget til noen du kjenner, og du syns det virker rart; da kjenner du ikke hele historien. Og jo mer rart du syns det er, jo mindre kjenner du til hva vedkommende faktisk strever med. 

Anonymkode: e272d...fcd

Dette er nær familie, så jo, jeg kjenner situasjonen og helsen svært godt, faktisk kjenner jeg hele historien. Det har vært psykiske utfordringer, men dette er psykiske utfordringer som hen aldri har akseptert hjelp for. Det er ingen fysiske helseutfordringer involvert, som har stoppet hen fra å være i arbeidslivet. Hen har hatt en langt mer stabil barndom og oppvekst enn det jeg selv har hatt, og ja, alt er selvsagt relativt.

Men i denne saken stoppet utfordringene ved 3-4 års alder, hvorav mine traumer og min omsorgssvikt varte gjennom hele barndommen og tenårene (jeg er i arbeid). Forskjellen på oss to er at jeg valgte å ta i mot hjelp. Personen jeg snakker om har alltid nektet hjelp, med unntak av hjelp fra NAV og kommunal bolig (altså økonomisk hjelp). Aldri gjort et eneste forsøk på å få det bra. Og i dette tilfellet er det tydelig at NAV ikke har krevd tiltak, i noen som helst form, for da ville hen mest sannsynlig vært i delvis stilling, og mottatt behandling for sine utfordringer. Du må gjerne mene at jeg tar feil, bli provosert av mine påstander, men da er du fargelagt av EGEN situasjon, og du forholder deg ikke objektiv. Det er også svært arrogant av deg å anta at jeg IKKE kjenner hele historien. Det at du bretter ut om dine egne utfordringer er komplett irrelevant til saken jeg viser til, det er ikke DEG jeg snakker om, det er ikke DU som feilaktig har fått innvilget ung ufør. 

Anonymkode: c2993...20c

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp blitt 100% uførertrygdet. Men jeg har et håp om å bli frisk og begynne i jobb igjen en dag, men så langt ser det mørkt ut... Jeg er ung og har hvert utsatt for en ulykke, kan knapt bevege meg uten at det gjør grusomt vondt, tygger smertestiller som drops hver eneste dag for å holde ut. Jeg ville heller valgt å gå på jobb enn å gå gjennom dette smertehelvete om dagene... 

Kvinne 22

Anonymkode: 919b4...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg har nettopp blitt 100% uførertrygdet. Men jeg har et håp om å bli frisk og begynne i jobb igjen en dag, men så langt ser det mørkt ut... Jeg er ung og har hvert utsatt for en ulykke, kan knapt bevege meg uten at det gjør grusomt vondt, tygger smertestiller som drops hver eneste dag for å holde ut. Jeg ville heller valgt å gå på jobb enn å gå gjennom dette smertehelvete om dagene... 

Kvinne 22

Anonymkode: 919b4...7fe

Ønsker deg det beste og håper at det kan bli bedre en dag ❤️ . Jeg fikk lungene ødelagt på jobb pga skadelige stoffer, men jeg ble ikke syk før jeg var i 30 årene. Fått yrkesskadeerstatning da, men det er bare et lite plaster på såret for et ødelagt liv...

Anonymkode: cbf81...a5d