Kreft i Snøfall 2 og alle som mener det er så bra

[AnonymBruker]

Kommentarfeltene flommer over av folk som synes det er så bra at NRK sin julekalender viser alvorlig kreftsyk mor. Det er ytterst få som mener det motsatte der inne. 

Jeg lurer på hva dere tenker? 

Jeg mener at det er skikkelig unødvendig å gjøre det så detaljert. Jeg mistet familiemedlem til kreft rett før jul, og jeg blir fysisk kvalm av å se de sykehusepisodene, smerte og frykt. Det er retraumatiserende. Har på ingen måte lyst til å se ting som har noe med kreft å gjøre. I alle fall ikke i den mest emosjonelle tiden i året. Det er å gni det inn, og gjøre at man blir uvel og trist. I stedet for at julekalenderen kunne vært en pause og virkelighetsflukt. Og jeg er voksen. Hvis jeg hadde vært barn, er det mulig jeg ikke hadde greid å se på. Hvorfor i alle dager mener så mange der ute at det er bra? 
Jul er allerede tung tid for mange. 

Anonymkode: 5f613...80c

[AnonymBruker]

Det er allerede en tråd om dette:

Anonymkode: 01841...3db

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skikkelig uinteressant, og føler at halvparten av alle barnebøker og filmer/serier for barn handler om dette. 
Fantasiløst av de som laget serien.

Hadde forøvrig vært like uinteressant å se en serie om en frisk kjernefamilie - hvem gidder å sitte i sofaen og se på andre mennesker sine uinteressante hverdagsliv på TV??

Anonymkode: ab94e...e76

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker at sånne programmer kan være med å stimulere til mer empati blant barn. De får også sett en del av virkeligheten, et perspektiv mange av dagens barn og unge mangler. 

[AnonymBruker]

Jeg mener det er veldig, veldig bra at de tar det med. Hvis jeg ikke tar feil fikk den forrige sesongen kjeft for å ha tatt med stemorsproblematikk. Alltid noe folk skal klage på, kalenderne har også fått kritikk for å vise hvit jul som diskriminerer folk på vestlandet. 🙄

Anonymkode: 41201...22d

[Bacteria]

Noen burde laget julekalender av boka Snøsøsteren. Der greier forfatteren å snakke om savn, sorg og døden på en måte som ikke blir så veldig «in your face». 
 

Jeg og sønnen min prøvde å se første episode av Snøfall, men vi datt av pga at det var kjedelig/PK. 

[AnonymBruker]

Silva Pluvialis skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at sånne programmer kan være med å stimulere til mer empati blant barn. De får også sett en del av virkeligheten, et perspektiv mange av dagens barn og unge mangler. 

Absolutt ikke. Er det noe dagens barn blir pepret med så er det all mulig elendighet over hele verden! Det å hele tiden få servert tragedier i ansiktet er ikke positivt.

Anonymkode: 4cc57...6f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg mener det er veldig, veldig bra at de tar det med. Hvis jeg ikke tar feil fikk den forrige sesongen kjeft for å ha tatt med stemorsproblematikk. Alltid noe folk skal klage på, kalenderne har også fått kritikk for å vise hvit jul som diskriminerer folk på vestlandet. 🙄

Anonymkode: 41201...22d

Skal være enig i at folk lett klager på ting og blir krenket over ting som er latterlige, som f eks hvit jul osv. Men akkurat dette her er helt på sin plass.

Anonymkode: 4cc57...6f3

[AnonymBruker]

Enten så ser dere på,eller så ser dere ikke på.... Kan da ikke være så vanskelig? 

Anonymkode: 53f77...e81

[AnonymBruker]

Ser ikke problemet. Og bestemoren min døde av kreft på julaften.

Anonymkode: 751e3...91a

[AnonymBruker]

Se på noe annet da. Hva du blir retraumatisert av er ditt ansvar. Finn fjernkontroll. Skru over på noe annet. 

Anonymkode: b816c...f9e

[AnonymBruker]

Mitt barn på 8 år hulkgråt av dette her. Ikke akkurat den kosen en ser for seg en julekalender skal være. Ja, vi trenger barneserier med tema, men ikke i en julekalender. Mitt barn ville ikke se mer. De spiller jo på barnas største frykt - Å miste mammaen sin ❤️

Anonymkode: f5151...328

[AnonymBruker]

Altså, om du blir retraumatisert, så må du jo faktisk la vær å se på. Ingen må se på Snøfall. Men du bør jo selvsagt få hjelp til å bearbeide følelsene dine. Og det kan mange barn som opplever kreft i omgangskretsen få ved å se Snøfall, om de voksne klarer å ta i mot barnas spørsmål og tanker rundt tematikken på en god måte. Om foreldrene syns det er skummelt og fælt selv, og ikke klarer å prate om det, så kan jo disse følelsene overføres til barna istedenfor at de får snakket skikkelig om problematikken. 
 

Forrige sesong handlet jo om Selma, som hadde mistet begge foreldrene sine og bodde i et mer eller mindre kjærlighetsløst fosterhjem. Med en fostermor som åpenbart var redd for å knytte seg til Selma, siden hun trodde hun ville miste henne uansett. Det er jo faktisk verre enn at Leon muligens kan minste moren til kreft, men som likevel har så mange mennesker rundt seg som er glade i han og bryr seg om han.
 

Det er jo heller ikke detaljert rundt kreft i Snøfall. 

Anonymkode: 29ef7...b6b

[AnonymBruker]

Ser virkelig ikke problemet. Det er stort sett voksne som lager problemer av dette her.

Anonymkode: 967d7...6d4

[AnonymBruker]

At voksne mennesker blir retraumatisert av å se Snøfall må være rimelig sjelden kost. Det har ikke vært så mange scener rundt den kreftsyke moren. Når en slik serie utløser retreumatisering, hvordan er hverdagen med mye stimuli fra bl.a some og nyheter der det stadig tas opp kreft og kreftbehandling?

Noe av det jeg kanskje reagerer mest på er bruken av så store fine ord, som retreumatisering (aner ikke hvordan det skrives). Hvorfor ikke bare si at det vekker noen vonde minner? Og så hopper man over de scenene om man virkelig ikke klarer å se det.

Jeg er ingen ekspert på området, men jeg mistet et barn til kreft for ca 2 år siden. Det er det vondeste jeg har opplevd. Men jeg skjermer meg ikke aktivt fra temaet. Det er en del av livet. De scenen jeg har sett på Snøfall som omhandler kreft har jeg i stor grad kjent meg igjen. Akkurat sånn var det - f.eks ang den tlf moren fikk fra sykehuset. For meg blir det på en måte heelende. Sånn ER livet. Unger tar også i stor grad dette på en enklere og kanskje sunnere måte enn voksne. 

Jeg synes det er fint at serier også tar opp alvorlige ting. Ungene i dag blir jo skjermet for alt - og DET synes jeg er usunt!

Anonymkode: 7285a...474

[AnonymBruker]

On 12/14/2023 at 10:25 PM, AnonymBruker said:

Jeg mener at det er skikkelig unødvendig å gjøre det så detaljert. Jeg mistet familiemedlem til kreft rett før jul, og jeg blir fysisk kvalm av å se de sykehusepisodene, smerte og frykt. Det er retraumatiserende. Har på ingen måte lyst til å se ting som har noe med kreft å gjøre. I alle fall ikke i den mest emosjonelle tiden i året. Det er å gni det inn, og gjøre at man blir uvel og trist. I stedet for at julekalenderen kunne vært en pause og virkelighetsflukt. Og jeg er voksen. Hvis jeg hadde vært barn, er det mulig jeg ikke hadde greid å se på. Hvorfor i alle dager mener så mange der ute at det er bra? 
Jul er allerede tung tid for mange. 

Anonymkode: 5f613...80c

Leit å høre hva du har opplevd. Men ingen tv-serier er for alle. Det er mange ensomme og fattige som synes det å se lykkelige familier som har alt de kan ønske seg er tungt. Det er ikke alle ensomme, fattige og syke som synes det er en virkelighetsflukt å se at andre ha det fantastisk, mange synes det er å gni det inn. 

Man må bare akseptere at enkelte år så kommer det en tv-serie som ikke er for deg. 

Anonymkode: 55d6a...7bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.12.2023 den 22.25):

Kommentarfeltene flommer over av folk som synes det er så bra at NRK sin julekalender viser alvorlig kreftsyk mor. Det er ytterst få som mener det motsatte der inne. 

Jeg lurer på hva dere tenker? 

Jeg mener at det er skikkelig unødvendig å gjøre det så detaljert. Jeg mistet familiemedlem til kreft rett før jul, og jeg blir fysisk kvalm av å se de sykehusepisodene, smerte og frykt. Det er retraumatiserende. Har på ingen måte lyst til å se ting som har noe med kreft å gjøre. I alle fall ikke i den mest emosjonelle tiden i året. Det er å gni det inn, og gjøre at man blir uvel og trist. I stedet for at julekalenderen kunne vært en pause og virkelighetsflukt. Og jeg er voksen. Hvis jeg hadde vært barn, er det mulig jeg ikke hadde greid å se på. Hvorfor i alle dager mener så mange der ute at det er bra? 
Jul er allerede tung tid for mange. 

Anonymkode: 5f613...80c

Synd du opplever det sånn.  Jeg har mistet min mor til kreften, og fulgte henne tett hele veien til siste dag.  Da min mann var døden nær av kreft i desember og jeg hadde to barn å ta vare på, skulle jeg ønske at snøfall 2 gikk på tv. De klarte ikke helt å sette ord på ting. Og det gjør ikke noe heller, men regner med at han sier noe etterhvert. 

Heldigvis gikk det bra.  Men det vsr en vanskelig desember  barna ikke visste om julegaven ble å gå pappa hjem eller bli farløs.

Jeg syntes ikke snøfall har hovedfokus på sykdommen til noas mamma  heller.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig å forholde seg til. Men samtidig blur ikke ting bedre om.man ikke snakker om det eller sliter med å sette ord på det. 

Jeg føler meg heldig som fikk beholde mannen min, og at jeg tross alt i en tøff tid fikk en fin tid med mamma

Anonymkode: e168c...bf9

[AnonymBruker]

Jeg mistet moren min i kreft i desember i fjor. Helt fram til hun døde var barnebarna hennes en del av denne prosessen. De minste visste ingenting på forhånd om kreft annet enn at det var en alvorlig sykdom. Så sånn sett synes jeg det er veldig fint at barn kan få kunnskap om kreft i et barnevennlig format. Virkeligheten for kreftpasienter og pårørende er uansett mye verre enn det som blir fremstilt i Snøfall, så jeg vil si de har gjort det på en skånsom og fin måte. 

Anonymkode: 35569...454

[AnonymBruker]

Det er andre ting jeg reagerer mer på enn at moren har kreft. Feks den skamløse kopieringen fra Harry Potter, at det skjer nesten ingenting, hvor dårlige folk er til å snakke sammen om ting og hvordan det hele tiden glattes over og ikke er rom for å være verken bekymret eller redd - er man trist går hetta på og ellers er det boller, sang og lavmælt overfladiskhet a la «alt blir bra». 

Jeg likte snøfall 1 veldig godt. 

Anonymkode: ecc43...6b4

[Helene]

Jeg mener ikke dette er bra. Men tenker dette er realitet for mange barn. Nei, dette er ikke bra. Hurra for at noe er realistisk. Dette er kanskje ikke rette tema for julekalender. Jeg liker kalenderen da, men jeg er voksen. Kan se at barn ikke liker denne.