Vår elskede 15 år gamle sønn døde av akutt hjertestans for to uker siden💔

[Admdir]

Tusen takk for svar alle sammen❤️Nå har vi kommet oss gjennom julen og det har faktisk gått fint. Har selvfølgelig kjendt på savnet etter godgutten men har klart å kose meg og sette pris på gleden de andre barna og barnebarna gir meg/oss❤️Tar en dag om gangen og kjenner jeg savnet og sorgen kommer sterkere så lar jeg den komme og gråter en stund så roer den seg igjen❤️Gode ønsker for det nye året som kommer til dere, klem❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye!

I starten er man i sjokk. Hodet klarer ikke å ta helt inn hva som har skjedd, det er for stort. Det er nesten så man trenger litt tid på å slippe sorgen inn. Kroppen og hodet beskytter seg selv, vet at hvis alt kommer inn i en smell så blir man slått i bakken.

Det er viktig at du vet at sorg har mange former, og alt du føler/ikke føler er greit. Det er ulikt for alle. Det kalles å bære sorg, og sorgarbeide, fordi det er noe veldig stort som skal prosesseres. 

Da min mor døde brått for et par år siden, følte jeg også på tomhet og uvirkelighet i starten. Jeg gråt ikke, men sov svært lite, var urolig i kroppen, ukonsentrert. Jeg har fortsatt ikke tatt helt inn at hun er borte, hun føles like levende som før i meg. Å miste et barn er enda mye større.

Jeg vet de har sorggrupper for foreldre som mister barn, og søskengrupper. Vet de har vært hjelpsomme for bekjente.

Anonymkode: 1179e...4ea

[Maskinfører]

Kondolerer så utrolig mye ♥️💔 🕯️mistet min far den 16 Desember så jeg vet åssen sånt er sorg er nok individuell i min situasjon tror jeg aldri den vil gå over min mor gikk bort i 2011 så nå er jeg alene ♥️💔🕯️

[Tobias001]

Oppsøk profesjonell hjelp isteden for KG. Det er for mange troll og useriøse svar her

[AnonymBruker]

Tobias001 skrev (På 29.12.2023 den 5.41):

Oppsøk profesjonell hjelp isteden for KG. Det er for mange troll og useriøse svar her

Javel. Hvilket av disse svarene mener du er useriøse trollsvar? Noen ganger er det godt å få svare av uprofesjonelle, men som faktisk forstår hva man går gjennom 

Anonymkode: de548...8c8

[AnonymBruker]

Jeg har sikkert skrevet det før her inne men det er vondest å miste de man bor i lag med, deler alle tanker med og ser hver dag ❤️

Høres ut som du har et apparat rundt deg og det er bra.

Dette har også vært min første jul uten min elskede, og det har ikke gått så bra, men det er fordi at nå begynner jeg å forstå at han ikke kommer tilbake selv om heller ikke forstår at han er død.

Anonymkode: 32004...fbc

[AnonymBruker]

Min dypeste medfølelse 🌹 Har ikke ord for vondt og smertefullt dette må være, å miste sitt nydelige og uerstattelige barn barn 🌹❤️

Anonymkode: bbd42...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2023 den 13.05):

Kondolerer TS. Å miste et barn er i mine øyne det verste som kan skje.

Jeg mistet selv min 18 år gamle sønn for halvannet år siden. Han hadde slitt med kreft i mange år, så dødsfallet var ikke brått og uventet slik som hos deg.

I begynnelsen føltes det helt uvirkelig at han var død. OG, det føles faktisk slik fremdeles. Jeg klarer ikke helt og fullt å forstå at jeg aldri skal se han igjen. Ikke i denne verden. Jeg er helt sikker på at vi møtes igjen i en annen dimensjon. Det er vel det som trøster meg og holder meg oppe. 

Anonymkode: b0403...85a

Samme her. Jeg mistet barnet mitt for 1,5 år siden. I begynnelsen klarte jeg nesten ikke å gå. Alle bevegelser gikk veldig sakte. Det var så fryktelig vondt. Prøvde å dra en uke til syden noen uker etter dødsfallet, men det ble bare gråt og for mye alkohol for å døyve smerten. Det er helt jævelig å gå igjennom en sånn sorg.  Det blir lettere da, men det er alltid der. Jeg også tror vi ses igjen i en annen dimensjon når jeg dør. Og det gleder jeg meg til! Det holder meg oppe, og jeg tenner lys for, og snakker også til barnet mitt av og til. Kjærligheten dør jo aldri.

Anonymkode: 8554b...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Samme her. Jeg mistet barnet mitt for 1,5 år siden. I begynnelsen klarte jeg nesten ikke å gå. Alle bevegelser gikk veldig sakte. Det var så fryktelig vondt. Prøvde å dra en uke til syden noen uker etter dødsfallet, men det ble bare gråt og for mye alkohol for å døyve smerten. Det er helt jævelig å gå igjennom en sånn sorg.  Det blir lettere da, men det er alltid der. Jeg også tror vi ses igjen i en annen dimensjon når jeg dør. Og det gleder jeg meg til! Det holder meg oppe, og jeg tenner lys for, og snakker også til barnet mitt av og til. Kjærligheten dør jo aldri.

Anonymkode: 8554b...710

Skjedde det brått og uventet? Ble du plaget med angst i ettertid? Traume? 
Å miste eget barn må være det absolutt verste et menneske kan oppleve, og dere som kommer dere gjennom det og kan finne lyspunkt igjen er ekstremt sterk. Opplevde å miste en ung i nær familie brått og uventet. Det sjokket en får og den fysiske og psykiske smerten i kroppen er nesten ikke til å holde ut. Man føler kroppen står i fritt fall, og det er nesten på grensen at man tror man holder på å miste det helt og bli lagt inn. Så vondt er det. Men så kommer man seg gradvis gjennom, og opplever hverdagen igjen. Men dette tapet vil nok prege meg i lang tid. Det blir livet før og etter. 

 

Anonymkode: bc8a3...683