Invitert i bursdag - men vi har planer

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er "bonusmamma" til ei jente på 4 og en gutt på 9. Jeg skriver bonusmamma i hermetegn fordi jeg har fint lite med oppdragelsen deres å gjøre, bortsett fra å be de slukke lyset etter seg eller slutte å krangle typ. Samboeren og jeg har vært sammen i 2 år og vi går veldig godt overens alle 4. Nok om det.

På søndag er vi invitert til min mormor for trippel bursdagsfeiring. Vi skal feire meg, min mor og søskenbarnet mitt. Vi voksne har visst om dette lenge, og barna har visst om dette i over 2 uker. Vi har snakket mye og lenge om det, ettersom det blir første gang barna møter familien min (bortsett fra min mor og søster som de har møtt mange ganger før). I dag fikk eldste invitasjon til en trippel bursdagsfeiring til noen i klassen samme dag. Klokkeslettet overlapper hverandre, men er allikevel slik at eldste kan komme i siste del av bursdagen hos min mormor. 

Mitt synspunkt og prinsipp er at vi som familie har planer som inkluderer andre og at det eneste rette er å melde avbud til bursdagen til klassekameratene. Samboeren mener at barna er førsteprioritet, han vil gjøre alt for at barna har det best og han vil komme med barna to timer etter at bursdagen hos min mormor har startet slik at eldste får gå i bursdagen til klassekameratene. 

Jeg kjente jeg ble lei meg og skuffa av svaret. Jeg skjønner jeg må være fleksibel og ikke forvente å være førsteprioritet når vi har barna, men syns det er dritt å føle seg nedprioritert på sin egen bursdagsfeiring. I tillegg er jeg vokst opp med at når vi har planer og avtaler som inkluderer andre mennesker utenom oss 4 så skal vi holde de. Samtidig syns jeg kanskje samboer syr litt vel puter under armene til ungene... Man tåler vel å få et nei en gang i blant?

Hva syns dere? Er jeg totalt urimelig?? Hvis ja - si det gjerne for da trenger jeg å høre det! 

Anonymkode: 4c75b...69f

[AnonymBruker]

Ja. La barnet gå i bursdag til venner. 

Anonymkode: a3d3d...c0a

[AnonymBruker]

Siden de kan komme litt senere støtter jeg samboeren din. Eller du og jenta drar, han og sønnen kommer senere.

Dersom andre kan følge sønnen, kan dere andre dra til oppsatt tid, og sønnen komme senere.

Anonymkode: 45d9a...620

[snurk]

Jeg synes helt klart at barnet skal få dra i bursdag til sine venner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden de kan komme litt senere støtter jeg samboeren din. Eller du og jenta drar, han og sønnen kommer senere.

Dersom andre kan følge sønnen, kan dere andre dra til oppsatt tid, og sønnen komme senere.

Anonymkode: 45d9a...620

Jeg hadde syns det var helt supert om jeg kunne tatt med meg minste, men jenta er ganske sjenert og far vil ikke at hun skal møte så mange nye mennesker (5) uten han tilstede. Syns også det er ganske kjipt å komme alene i sin egen bursdag som vi skulle komt i som familie, men det er sikkert bare et såret ego som snakker.

Problemet er at vi må kjøre et stykke og ta ferje, så det er ikke bare bare for sønnen å komme seg dit etterpå, eller la noen andre følge han. Derfor må far også bli igjen, og siden han ikke vil at minste skal bli med meg så må jeg dra alene. 

Anonymkode: 4c75b...69f

[AnonymBruker]

Ja du er urimelig. Han sa han kunne komme senere med eldste, slik at de rakk begge deler. Det burde være godt nok. Selvfølgelig vil gutten heller i barneselskap enn å være med til din mormor og feire voksenbursdag.

Er du vokst opp med å alltid få viljen din?

Anonymkode: 8e2b4...f6a

[Supersmurf]

Barnet må få gå i bursdag til venner! Her lager du styr over ingenting. 

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens. Jeg er vant til å gjøre slike ting på en helt annen måte, men forstår at far har sin oppdragelse og får heller være fleksibel. Jeg har ordnet skyss med min mor så får de andre komme etter barnebursdagen. 

Anonymkode: 4c75b...69f

[AnonymBruker]

Vi har alltid prioritert slik at barna får gått i bursdager til venner, og heller kommet sent/gått tidlig til familieselskaper.
Barnebursdager er en viktig arena å føle seg inkludert i.
Husk at barnet her skal på skolen uken etter, der alle andre snakker om hva som skjedde i bursdagen. Og da er det helt uinteressant at barnet møtte bonusmors familie for første gang istedenfor... Det vil føle seg like ekskludert likevel.

Jeg ville tilrettelagt for at barnet kunne få komme senere til bursdagen hos din mormor. Enten ved at far kommer senere med barna, at far kommer senere med det ene barnet, eller om det finnes andre som skal fra bursdagen til der dere er, at barnet sitter på med dem, og kommer når barnebursdagen er over.

Her må du som voksen skille mellom ditt behov for å ha samboer og hans barn tilstede for å møte din familie. Og barnets behov for å være inkludert i klassemiljøet sitt.
I og med at det lar seg gjøre å delta i begge, så bør barnets behov gå foran ditt.

Anonymkode: 8cdb6...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja du er urimelig. Han sa han kunne komme senere med eldste, slik at de rakk begge deler. Det burde være godt nok. Selvfølgelig vil gutten heller i barneselskap enn å være med til din mormor og feire voksenbursdag.

Er du vokst opp med å alltid få viljen din?

Anonymkode: 8e2b4...f6a

Ja det forstår jeg godt at han vil, det ville jeg også når jeg var liten. Men hadde vi planer så hadde vi planer. Da eldste feiret 9 års dagen sin i høst var det flere som ikke kom fordi de skulle andre ting. Trodde det var helt normalt? 

Jeg har forresten ikke laget styr, bare hatt en samtale med samboer.

Anonymkode: 4c75b...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja det forstår jeg godt at han vil, det ville jeg også når jeg var liten. Men hadde vi planer så hadde vi planer. Da eldste feiret 9 års dagen sin i høst var det flere som ikke kom fordi de skulle andre ting. Trodde det var helt normalt? 

Jeg har forresten ikke laget styr, bare hatt en samtale med samboer.

Anonymkode: 4c75b...69f

Ser at det siste ikke skulle til deg, beklager

Anonymkode: 4c75b...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde syns det var helt supert om jeg kunne tatt med meg minste, men jenta er ganske sjenert og far vil ikke at hun skal møte så mange nye mennesker (5) uten han tilstede. Syns også det er ganske kjipt å komme alene i sin egen bursdag som vi skulle komt i som familie, men det er sikkert bare et såret ego som snakker.

Problemet er at vi må kjøre et stykke og ta ferje, så det er ikke bare bare for sønnen å komme seg dit etterpå, eller la noen andre følge han. Derfor må far også bli igjen, og siden han ikke vil at minste skal bli med meg så må jeg dra alene. 

Anonymkode: 4c75b...69f

Dere er ikke familie, og dere kan møte slekta når som helst! Vi hadde selv latt være egne barn delta i selskap med sine venner kontra et familieselskap som de har mindre glede av. Gå i selskapet ditt og nyt at de andre kommer senere! 

Anonymkode: fc27a...8fd

[AnonymBruker]

Barnebursdager trumfer veldig mye, de er også viktigere enn voksenbursdager, spesielt når det ikke er direkte familie!

Anonymkode: 8d12f...ae2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg hadde syns det var helt supert om jeg kunne tatt med meg minste, men jenta er ganske sjenert og far vil ikke at hun skal møte så mange nye mennesker (5) uten han tilstede. Syns også det er ganske kjipt å komme alene i sin egen bursdag som vi skulle komt i som familie, men det er sikkert bare et såret ego som snakker.

Problemet er at vi må kjøre et stykke og ta ferje, så det er ikke bare bare for sønnen å komme seg dit etterpå, eller la noen andre følge han. Derfor må far også bli igjen, og siden han ikke vil at minste skal bli med meg så må jeg dra alene. 

Anonymkode: 4c75b...69f

Du får tenke at det kommer mange muligheter senere der dere får kommet fra start som familie. Selv om det kanskje føles sårt denne første gangen.
Du får forsøke å huske at dere er en familie uansett, og at alle vil se på dere som det, når han kommer med barna etterpå.

For jeg antar deler av de såre følelsene hos deg kommer av at du er vant til å være den ene uten egen familie, mens "alle andre" kommer som små familiegrupper. Og at du nå gledet deg til at det var din tur.
Og det er det. Bare ikke helt som du hadde tenkt.

Anonymkode: 8cdb6...bb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja det forstår jeg godt at han vil, det ville jeg også når jeg var liten. Men hadde vi planer så hadde vi planer. Da eldste feiret 9 års dagen sin i høst var det flere som ikke kom fordi de skulle andre ting. Trodde det var helt normalt? 

Jeg har forresten ikke laget styr, bare hatt en samtale med samboer.

Anonymkode: 4c75b...69f

Det kommer jo an på hvilke planer… Hvis det er snakk om å reise bort en helg, så kan barnet kanskje ikke delta i er selskap. Det kan også være fotballcup etc som barnet har gleder seg til eller et mer konkret selskap som bryllup hvor barnet har en oppgave osv. Men når barnet står mellom å gå i selskap til venner mot å komme litt senere i selskap til stemor og hennes familie, så er valget soleklart i mine øyne! Han går i selskap og de kommer senere! 

Anonymkode: fc27a...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har alltid prioritert slik at barna får gått i bursdager til venner, og heller kommet sent/gått tidlig til familieselskaper.
Barnebursdager er en viktig arena å føle seg inkludert i.
Husk at barnet her skal på skolen uken etter, der alle andre snakker om hva som skjedde i bursdagen. Og da er det helt uinteressant at barnet møtte bonusmors familie for første gang istedenfor... Det vil føle seg like ekskludert likevel.

Jeg ville tilrettelagt for at barnet kunne få komme senere til bursdagen hos din mormor. Enten ved at far kommer senere med barna, at far kommer senere med det ene barnet, eller om det finnes andre som skal fra bursdagen til der dere er, at barnet sitter på med dem, og kommer når barnebursdagen er over.

Her må du som voksen skille mellom ditt behov for å ha samboer og hans barn tilstede for å møte din familie. Og barnets behov for å være inkludert i klassemiljøet sitt.
I og med at det lar seg gjøre å delta i begge, så bør barnets behov gå foran ditt.

Anonymkode: 8cdb6...bb5

Takk for et godt svar. Du ordla deg på en måte som gjorde at jeg fikk hodet litt ut av ræva. Du har selvfølgelig helt rett! Har snakket med samboer og gutten skal selvfølgelig gå i barnebursdagen ❤️

Anonymkode: 4c75b...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnebursdager trumfer veldig mye, de er også viktigere enn voksenbursdager, spesielt når det ikke er direkte familie!

Anonymkode: 8d12f...ae2

Enig! Hadde latt barna mine gå i barneselskap før kjedelig familieselskap hver gang! 

Anonymkode: fc27a...8fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for et godt svar. Du ordla deg på en måte som gjorde at jeg fikk hodet litt ut av ræva. Du har selvfølgelig helt rett! Har snakket med samboer og gutten skal selvfølgelig gå i barnebursdagen ❤️

Anonymkode: 4c75b...69f

Høres bra ut 😊🤗

Anonymkode: fc27a...8fd

[Gjest ti10]

Synes du er vrang og vanskelig her, spesielt med tanke på at det ikke er dine unger. Bra du inkluderer og ser på dere som en familie, men det får da være måte på ..!?

Du sier at du ikke har noe med oppdragelsen deres å gjøre, så da oppfatter jeg det som at din samboer og moren til barna har delt omsorg. Hvorfor er det så utrolig viktig at ungene til samboeren din kommer samtidig som deg til dette selskapet?

Med mindre det er noe du ikke har fortalt, virker dette bare veldig rart.

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei,

Jeg er "bonusmamma" til ei jente på 4 og en gutt på 9. Jeg skriver bonusmamma i hermetegn fordi jeg har fint lite med oppdragelsen deres å gjøre, bortsett fra å be de slukke lyset etter seg eller slutte å krangle typ. Samboeren og jeg har vært sammen i 2 år og vi går veldig godt overens alle 4. Nok om det.

På søndag er vi invitert til min mormor for trippel bursdagsfeiring. Vi skal feire meg, min mor og søskenbarnet mitt. Vi voksne har visst om dette lenge, og barna har visst om dette i over 2 uker. Vi har snakket mye og lenge om det, ettersom det blir første gang barna møter familien min (bortsett fra min mor og søster som de har møtt mange ganger før). I dag fikk eldste invitasjon til en trippel bursdagsfeiring til noen i klassen samme dag. Klokkeslettet overlapper hverandre, men er allikevel slik at eldste kan komme i siste del av bursdagen hos min mormor. 

Mitt synspunkt og prinsipp er at vi som familie har planer som inkluderer andre og at det eneste rette er å melde avbud til bursdagen til klassekameratene. Samboeren mener at barna er førsteprioritet, han vil gjøre alt for at barna har det best og han vil komme med barna to timer etter at bursdagen hos min mormor har startet slik at eldste får gå i bursdagen til klassekameratene. 

Jeg kjente jeg ble lei meg og skuffa av svaret. Jeg skjønner jeg må være fleksibel og ikke forvente å være førsteprioritet når vi har barna, men syns det er dritt å føle seg nedprioritert på sin egen bursdagsfeiring. I tillegg er jeg vokst opp med at når vi har planer og avtaler som inkluderer andre mennesker utenom oss 4 så skal vi holde de. Samtidig syns jeg kanskje samboer syr litt vel puter under armene til ungene... Man tåler vel å få et nei en gang i blant?

Hva syns dere? Er jeg totalt urimelig?? Hvis ja - si det gjerne for da trenger jeg å høre det! 

Anonymkode: 4c75b...69f

Er set bedre at samboeren dik syr puter under armene dine fordi du ikke tåler et nei en gang i blant?

Han høres ut akkurat sånn en far skal være mot sine barn.