Komplisert forhold til sambo

[AnonymBruker]

Trenger tips og kvinners perspektiv. Jeg har en samboer som har to barn fra før, vi har vært samboere nå i 2 mnd. Hun fortalte meg tideligere i starten av forholdet vårt at hun hadde en dysfunksjonell familie og at hun og barna hennes ikke hadde noe kontakt på grunn av store konflikter men jeg forsto nok ikke alvorlighetsgraden og hvor stor konflikt det var den gang. Familien hennes har sendt bekymring rundt henne og hun har vært veldig redd for hva de kan gjøre, problemet mitt er at jeg ser hun har blitt helt oppslukt av hele denne situasjonen og klarer ikke koble av, hun var raskt ute med og ville bli kjent med min familie og de tok henne forsåvidt i mot med åpne armer selvom de raskt hadde sine bekymringer og var spesielt er par ting de syns var tvilende med henne men med tiden som har gått har de også fått sett flere sider både gode og dårlige. For min samboer he nok relasjonen med min familie vært et slags plaster for hennes manglende relasjon med sin egen, men med hennes oppheng i situasjonen går det utover relasjon med alle oss rundt. Min familie har bestemt seg for og trekke seg unna da de syns det er for mye belastning og nå føler min samboer at en familie svikter henne igjen. Jeg har prøvd og forklare hvorfor dem gjør som dem gjør og gi henne selvinnsikt i hennes oppførsel men hun ser det ikke for hva det er og lager det annerledes i tankene sine. Hun har god kontakt med din eksmann og det var helt ok får meg da de har barn sammen og jeg syns det er viktig med god stemning for ungen sin del men dems relasjon har blitt tettere, for noen helger sia når yngste skulle til far sin spurte hun om eldste ungen kunne være hos meg den helga fordi hun skulle på et kurs, jeg passa på den andre jeg men viste seg at hun ikke var på kurs men på tur med ungen og eksmannen, konfronterte henne på hvorfor hun ikke var ærlig men da guilt tripper hun meg og får meg til og føle meg kontrollerende. Jeg har snart ikke mere og gi men føler at jeg ikke kan snu ryggen og gå fra forholdt da relasjonen min med barna hennes er noe jeg verdsetter og vil ikke svikte dem oppi alt dette. Trenger noen kvinners perspektiv på dette? 

Anonymkode: bbf9a...75e

[AnonymBruker]

Å juge til deg for å dra på tur med eksen, hadde vært over og ut for min del. Ikke turen, men løgnen.

Det er ellers vanskelig å få tak i hva konkret hun gjør. Hva er det hun har gjort som har fått din familie til å ta avstand?

At to hele familier uavhengig av hverandre kutter ut en person, er jo gjerne en god indikasjon på bunny boiler.

Anonymkode: f1364...677

[AnonymBruker]

Det er mye som ikke høres bra ut her. Først og fremst at hun løy om turen. Men også at hun er en type person som folk tar avstand fra. Jeg tror dessverre at du vil få et komplisert forhold, og er vanskelig liv, sammen med en slik person. Og at det vil komme problemer som uansett gjør at det vil bli slutt. For min del ville løgnen vært nok til å bryte ut. Forhold må baseres på nærhet og tillit.

Anonymkode: 8b2f6...049

[Perfume]

Egentlig helt enig med den over. Hva har hun egentlig gjort? Og løgnen med turen var langt over hva jeg hadde godtatt også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Å juge til deg for å dra på tur med eksen, hadde vært over og ut for min del. Ikke turen, men løgnen.

Det er ellers vanskelig å få tak i hva konkret hun gjør. Hva er det hun har gjort som har fått din familie til å ta avstand?

At to hele familier uavhengig av hverandre kutter ut en person, er jo gjerne en god indikasjon på bunny boiler.

Anonymkode: f1364...677

Hun har sine utfordringer, og vært gjennom mye i sitt liv. Hun har ikke evnen til og se andre sitt perspektiv generelt. Hun blir fort sint viss ikke ting går som hun mener det skal, det er vanskelig og holde seg unna konflikt viss vi har uenighet. Hun har allerede hatt en affære bak ryggen min, som hun hadde kunn for og hevne seg på et familiemedlem, og da mente hun at det rettferdiggjorde selve akten siden det var en "hevn". Hun forventer at min familie skal stille opp som barnepass for hennes barn hver gang hun trenger, og det er ikke så lett og passe på ungene hennes for alle fordi yngste vil ikke være borte fra mor og eldste har noen utforinger. 

Anonymkode: bbf9a...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hun har sine utfordringer, og vært gjennom mye i sitt liv. Hun har ikke evnen til og se andre sitt perspektiv generelt. Hun blir fort sint viss ikke ting går som hun mener det skal, det er vanskelig og holde seg unna konflikt viss vi har uenighet. Hun har allerede hatt en affære bak ryggen min, som hun hadde kunn for og hevne seg på et familiemedlem, og da mente hun at det rettferdiggjorde selve akten siden det var en "hevn". Hun forventer at min familie skal stille opp som barnepass for hennes barn hver gang hun trenger, og det er ikke så lett og passe på ungene hennes for alle fordi yngste vil ikke være borte fra mor og eldste har noen utforinger. 

Anonymkode: bbf9a...75e

Du trenger ikke unnskylde henne for et traumatisk liv. Samboere i to mnd, og allerede vert utro? Og hun hadde unnskyldning for det? Godtok du den idiotien? 

Anonymkode: e6267...143

[AnonymBruker]

Ok. Henne bør du jo bare komme deg bort fra. Hun vil aldri bidra til din lykke.

Anonymkode: f1364...677

[Cirkelin]

Oi. Her var det mange ting på en gang. Det høres ut som samboeren din er manipulerende, mangler konsekvenstenking og setter seg selv først. 

At hun har vært gjennom mye og hatt sine utfordringer gir ikke frikort til å oppføre seg som hun gjør. Og mon tro om utfordringene hun har vært gjennom hadde vært annerledes om hun oppførte seg som folk? 

Har bare ett råd til deg dessverre: Kom deg ut av forholdet og løp fort! 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du trenger ikke unnskylde henne for et traumatisk liv. Samboere i to mnd, og allerede vert utro? Og hun hadde unnskyldning for det? Godtok du den idiotien? 

Anonymkode: e6267...143

Nei men så har måtte ta på meg en fars rolle og en bonus far rolle fra dag en og jeg ønsker ikke og svikte barna oppi dette da de allerede ikke har noe kontakt med familie 

Anonymkode: bbf9a...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hun har sine utfordringer, og vært gjennom mye i sitt liv. Hun har ikke evnen til og se andre sitt perspektiv generelt. Hun blir fort sint viss ikke ting går som hun mener det skal, det er vanskelig og holde seg unna konflikt viss vi har uenighet. Hun har allerede hatt en affære bak ryggen min, som hun hadde kunn for og hevne seg på et familiemedlem, og da mente hun at det rettferdiggjorde selve akten siden det var en "hevn". Hun forventer at min familie skal stille opp som barnepass for hennes barn hver gang hun trenger, og det er ikke så lett og passe på ungene hennes for alle fordi yngste vil ikke være borte fra mor og eldste har noen utforinger. 

Anonymkode: bbf9a...75e

Høres ut som hun mangler evne til empati… er dessverre lite som peker mot at dette forholdet vil være verdt å bli i for din del. Jo lengre du blir, jo vanskeligere vil det bli å komme vekk fra hu

Anonymkode: a0b5b...459

[Snublefot62]

Hva er det som gjør at du godtar denne oppførselen?

Det er på tide at du våkner opp og kanskje innser at hun er roten til mye (om ikke alt) av problemene sine selv. Hun guilttripper deg for noe du ikke har noe med? Dette er psykisk misbruk. Hun forventer at din familie stiller opp som barnevakt for hennes barn? Det er utnyttelse. Hun har hatt en affære med noen for å ta igjen på et familiemedlem? Det er manipulerende.

Jeg kan sikkert fortsette om du ønsker det.

Men hva er det egentlig som gjør at du blir? Sex?

Slik jeg leser teksten din er du i ferd med å miste familien din på grunn av oppførselen hennes.

[AnonymBruker]

Cirkelin skrev (5 minutter siden):

Oi. Her var det mange ting på en gang. Det høres ut som samboeren din er manipulerende, mangler konsekvenstenking og setter seg selv først. 

At hun har vært gjennom mye og hatt sine utfordringer gir ikke frikort til å oppføre seg som hun gjør. Og mon tro om utfordringene hun har vært gjennom hadde vært annerledes om hun oppførte seg som folk? 

Har bare ett råd til deg dessverre: Kom deg ut av forholdet og løp fort! 

Viss jeg løper og gir opp så går det ut over to barn også og det ønsker jeg ikke 

Anonymkode: bbf9a...75e

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Hva er det som gjør at du godtar denne oppførselen?

Det er på tide at du våkner opp og kanskje innser at hun er roten til mye (om ikke alt) av problemene sine selv. Hun guilttripper deg for noe du ikke har noe med? Dette er psykisk misbruk. Hun forventer at din familie stiller opp som barnevakt for hennes barn? Det er utnyttelse. Hun har hatt en affære med noen for å ta igjen på et familiemedlem? Det er manipulerende.

Jeg kan sikkert fortsette om du ønsker det.

Men hva er det egentlig som gjør at du blir? Sex?

Slik jeg leser teksten din er du i ferd med å miste familien din på grunn av oppførselen hennes.

Grunnen til at jeg har godtatt og står i det er fordi jeg bryr meg og først og fremst har jeg lovet barna hennes at jeg skal gjøre mitt for at ting blir ålreit og da kan jeg ikke være en gjøk og svikte 

Anonymkode: bbf9a...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei men så har måtte ta på meg en fars rolle og en bonus far rolle fra dag en og jeg ønsker ikke og svikte barna oppi dette da de allerede ikke har noe kontakt med familie 

Anonymkode: bbf9a...75e

Barna hennes er ikke ditt problem. Heller ikke hennes familie. Skal du redde henne kanskje?

Anonymkode: e6267...143

[AnonymBruker]

Løp.. her er det mange røde flagg. Hun har ikke noe relasjon til sin egen familie, de har sendt bekymring på henne. De kjenner henne best, da er det kanskje noe i det? At hun drar på helgetur med eksen og lyver.. nei, bare nei. Ikke greit. Du må være sterk og sette ned foten. Ingen fortjener å være i et slikt forhold. 

At du har samvittighet for barna er fint. Men det skal ikke gå på bekostning av deg, din psyke og ditt liv. Foreligger det noen bekymringer vedrørende barna ville jeg løpt og evn sendt bekymring til barnevernstjenesten. 

Anonymkode: 5204b...51f

[AnonymBruker]

Jeg hadde luktet lunten og trekkt meg unna hvis jeg traff en mann som ikke hadde kontakt med sine barn.  
Det er et varsel om en problematisk person. 
Jeg tenker at du bør fase ut dette kvinnemennesket 

🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Anonymkode: 512bc...e75

[AnonymBruker]

Rart en hel familie har brutt kontakten? Hva skjedde?

Anonymkode: df9b9...c11

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Grunnen til at jeg har godtatt og står i det er fordi jeg bryr meg og først og fremst har jeg lovet barna hennes at jeg skal gjøre mitt for at ting blir ålreit og da kan jeg ikke være en gjøk og svikte 

Anonymkode: bbf9a...75e

Så målet ditt er å endre henne? Er du kvalifisert til det? Objektiv nok?

Normalt sett er det dårlig ide å blande samliv og behandling, og det er det også her. Problemet ovenfor ungene er at du har gitt et løfte du ikke kan oppfylle og heller aldri burde gitt.

Er du genuint opptatt av barna og oppveksten deres (og ære være deg for det) så er det kun en ting du kan og skal gjøre og det er å involvere barnevernet. Punktum. Det finnes ingen annen instans eller sted som er bedre kvalifisert til å gjøre det som trengs av tiltak og bistand ovenfor barna.

Aller minst du, dessverre, som kommer inn som mammas nye kjæreste. I følge loven har du ingen rettigheter. Alt du gjør vil da stort sett være en fånyttes kamp som sliter deg ut og skiller deg fra familien - og du vil ende opp alene uten barna på toppen av det hele når hun ikke får viljen sin og du ikke lenger er en nyttig idiot.

Jeg er krass nå, men jeg tror ikke du innser realiteten i at du blir utnyttet her. Og så lenge du eller familien din kan utnyttes så vil du heller ikke oppleve de verste tingene (foruten psykologisk misbruk, utroskap og sikkert gas lighting).

Hvor lenge har dere egentlig vært sammen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trenger tips og kvinners perspektiv. Jeg har en samboer som har to barn fra før, vi har vært samboere nå i 2 mnd. Hun fortalte meg tideligere i starten av forholdet vårt at hun hadde en dysfunksjonell familie og at hun og barna hennes ikke hadde noe kontakt på grunn av store konflikter men jeg forsto nok ikke alvorlighetsgraden og hvor stor konflikt det var den gang. Familien hennes har sendt bekymring rundt henne og hun har vært veldig redd for hva de kan gjøre, problemet mitt er at jeg ser hun har blitt helt oppslukt av hele denne situasjonen og klarer ikke koble av, hun var raskt ute med og ville bli kjent med min familie og de tok henne forsåvidt i mot med åpne armer selvom de raskt hadde sine bekymringer og var spesielt er par ting de syns var tvilende med henne men med tiden som har gått har de også fått sett flere sider både gode og dårlige. For min samboer he nok relasjonen med min familie vært et slags plaster for hennes manglende relasjon med sin egen, men med hennes oppheng i situasjonen går det utover relasjon med alle oss rundt. Min familie har bestemt seg for og trekke seg unna da de syns det er for mye belastning og nå føler min samboer at en familie svikter henne igjen. Jeg har prøvd og forklare hvorfor dem gjør som dem gjør og gi henne selvinnsikt i hennes oppførsel men hun ser det ikke for hva det er og lager det annerledes i tankene sine. Hun har god kontakt med din eksmann og det var helt ok får meg da de har barn sammen og jeg syns det er viktig med god stemning for ungen sin del men dems relasjon har blitt tettere, for noen helger sia når yngste skulle til far sin spurte hun om eldste ungen kunne være hos meg den helga fordi hun skulle på et kurs, jeg passa på den andre jeg men viste seg at hun ikke var på kurs men på tur med ungen og eksmannen, konfronterte henne på hvorfor hun ikke var ærlig men da guilt tripper hun meg og får meg til og føle meg kontrollerende. Jeg har snart ikke mere og gi men føler at jeg ikke kan snu ryggen og gå fra forholdt da relasjonen min med barna hennes er noe jeg verdsetter og vil ikke svikte dem oppi alt dette. Trenger noen kvinners perspektiv på dette? 

Anonymkode: bbf9a...75e

Hun har definitivt traumer pga sin familie. Og iht slik de behandler henne.

Det betyr ikke at det er ok å ikke si hun skal på tur med ex.

Her tror jeg du bør være litt tydelig på at dette ikke handler om å være kontrollerende, men en tilitt brist iht å ikke være ærlig med hverandre i et forhold. Også bør du presse henne til  å oppsøke hjelp, fordi hun ødelegger så mye for seg selv iht opphenget hun har iht egen familie.  

Slikt traume har jeg selv hatt. Ikke så jeg plaget alle, men det gikk utover egen familie i en uke etter hver kontakt med to stk i familien min som er svært giftig. Samt jeg forstår ikke hvorfor de er så stygge. Men jeg fikk snakket om det hos psykolog,  o ryddet opp i det. Kuttet 100% kontakt med dem. Og har det i dag ganske bra. Jeg kan nå se dem, ute at de tar all plass i tankene en hel uke. 

Jeg søkte nok endel forståelse.  Men forståelse jeg fikk fra andre, hjalp ikke selveproblemet. Og min familie ble lei av temaet. Og da følte jeg på at de ikke brydde seg. Men heldigvis skjønte jeg samtidig at det ble for mye for dem også. Jeg bare ikke klarte å stoppe det selv. Og inså at det var psykolog jeg trengte. Og det holdt i massevis med lavterskel tilbud i kommunen 

Anonymkode: 2a205...27c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Løp.. her er det mange røde flagg. Hun har ikke noe relasjon til sin egen familie, de har sendt bekymring på henne. De kjenner henne best, da er det kanskje noe i det? At hun drar på helgetur med eksen og lyver.. nei, bare nei. Ikke greit. Du må være sterk og sette ned foten. Ingen fortjener å være i et slikt forhold. 

At du har samvittighet for barna er fint. Men det skal ikke gå på bekostning av deg, din psyke og ditt liv. Foreligger det noen bekymringer vedrørende barna ville jeg løpt og evn sendt bekymring til barnevernstjenesten. 

Anonymkode: 5204b...51f

Jeg har vært i dialog med barnevernet flere ganger men barnevernet har en annen mening enn det de med bekymring har så det er ikke så kan ikke bare legge det i kommunen sine hender og stikke. Dette er snakk om to barn som har opplevd mye og jeg er enig i at det ikke betyr at jeg skal finne meg i det og prøver og sette ned foten men jeg kommer ikke noe vei 

Anonymkode: bbf9a...75e