Er jobb eller utdanning vanskeligst ?

[AnonymBruker]

Digger å være voksen student. 
men likte også jobben jeg hadde før. Dessverre er ikke årslønn på såvidt 400 k nok for meg, så jeg valgte studentlivet igjen. 
Er forberedt på at jeg aldri noen gang vil få en jobb jeg trives like godt i.

Anonymkode: 499c7...35d

[Eplekakepåpizza]

Alt i alt, kombinasjon av flere ting. Studiet det gjelder (vanskelighetgrad) , om du trives i byen du studerer i, deltidsjobben osv. Det samme gjelder jobb. Jeg vil si at det er lettere med jobb fordi mesteparten av tiden, så kan du koble av etter jobb. Studie innebærer å få dårlig samvittighet hele tiden fordi du kan ikke hele pensum.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Sivikøkonom og samme her. Vi har det lett ift studiet.

Anonymkode: b0818...64a

Dette var gledelig å lese. Er snart ferdig med studiene og sliter med motivasjon til å gjennomføre. Masterdelen ble mye tøffere enn forventet. Er godt voksen student med jobb, barn, hus og mann og føler jeg aldri har fri. Så det lover godt at det bli enklere etterhvert. Vet selvsagt at det kommer an på jobben, men for min del blir det nok uansett enklere å ha en ting å forholde meg til istedenfor 2 jobber og studier. 

Anonymkode: 1da6d...778

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Dette var gledelig å lese. Er snart ferdig med studiene og sliter med motivasjon til å gjennomføre. Masterdelen ble mye tøffere enn forventet. Er godt voksen student med jobb, barn, hus og mann og føler jeg aldri har fri. Så det lover godt at det bli enklere etterhvert. Vet selvsagt at det kommer an på jobben, men for min del blir det nok uansett enklere å ha en ting å forholde meg til istedenfor 2 jobber og studier. 

Anonymkode: 1da6d...778

Er i samme båt men noen år bak deg i løypa 😅 Foreløbig godt med motivasjon heldigvis!

 

Anonymkode: 499c7...35d

[kaarebjarne]

Studietiden var absolutt verst ift den behagelige jobben jeg har nå. Måtte gjennom masse emner jeg har null interesse av, og man bruker (minst) en full arbeidsuke på å studere, samtidig som gjelden øker for hver måned som går. 

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å sammenlikne. I gjennomsnitt synes jeg jobb er mer slitsomt, for der er trykket mer jevnt. Som student var det mye frihet store deler av året.

Samtidig er jeg aldri like stressa på jobb som jeg pleide å være i desember og mai som student.

Når fikk jeg barn under studiet da, og er sånn sett ikke representativ for den gjevne student...jeg synes friheten til å legge opp bernehagestart med korte dager etc. var fantastisk.  Samtidig som masteroppgave med småbarn var beinhardt. 

Anonymkode: d02e3...ed0

[AnonymBruker]

Studiet var vanskelig men spennende. Jeg gikk på et skikkelig pugge-studium i utlandet der vi måtte lese mye og huske masse, mange prøver underveis. Men når man studerer noe man brenner for, så går det av seg selv. Skulle gjerne studert mye mer.

Jobben er krevende på andre måter, mer omgang med mennesker, møteledelse, prosjekter som skal i havn, når du ikke brenner for jobben din men har masse tidspress blir det et ork til slutt.

Anonymkode: d3fa4...777

[AnonymBruker]

Pluss at situasjonen man er i når man studerer er MYE mer motiverende enn når man jobber (for meg selv, i alle fall). Som student leser man og jobber med faget på dagtid, på kveldstid er det fest eller morsomme ting som skjer.

Når man har en jobb har man ofte kommet inn i familielivet og må rett fra jobben hjem til huset, rydde og vaske, lage middag til barna og kjøre på fritidsaktiviteter osv. Det er ikke så morsomt lenger.

Anonymkode: d3fa4...777

[AnonymBruker]

Det var noen veldig krevende perioder under studiet også, men alt i alt syntes jeg arbeidslivet har vært vesentlig tøffere. Mange av de samme problemstillingene, bare mye mindre tid til å gjøre dem, opp til 100 timers arbeidsuker i en tidligere jobb over lang tid osv. 

Anonymkode: 4d81d...f61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Når man har en jobb har man ofte kommet inn i familielivet og må rett fra jobben hjem til huset, rydde og vaske, lage middag til barna og kjøre på fritidsaktiviteter osv. Det er ikke så morsomt lenger.

Anonymkode: d3fa4...777

Det går an å la vær å plumpe ut ting ut av vaginaen i disse digitaliserings- og automatiseringstider, i tillegg til en overbefolket verden, klimaproblemer, krig, osv. 

En annen ting, når du tross alt har jobb og penger, så går det an å betale andre folk for å komme og vaske og rydde hos deg. Det heter CASH POWER BRUTALITY 😆 Og det er det som er gøy med det, nemlig at man betaler andre til å vaske og rydde for deg.

 

Anonymkode: 2b099...96c

[AnonymBruker]

Jeg har en teori om at hvis studiet er vanskelig (intellektuelt sett), så blir jobben lettere. Pga rammene rundt, fleksibel arbeidstid, mer selvråderett/selvstendighet, høy lønn, osv). Kontorjobber med ulikt innhold.

Ved motsatt, en relativ «enkel» utdannelse fører til en mer vanskelig og krevende jobb å stå i både fysisk og psykisk. Tenker her på sykepleiere/vernepleiere, sosionomer, bhg lærere, lærere på grunnskolen. Jeg sier her enkel studie og mener da at det ikke er særlig vanskelig intellektuelt sett, selv om det er komplekst og krevende på andre måter.

Jeg hadde uten tvil valgt en vanskeligere utdannelse kunne jeg valgt på nytt (hadde gode nok karakterer). Ser blant venninner som tok smartere valg enn meg, at studiene var tunge, men de har fått gode jobber og god råd. Jeg valgte en «lett» utdannelse, og har slitt veldig i alle jobber jeg har hatt. For jeg klarer ikke arb oppgavene, jeg klarer ikke all msk kontakten og konfronteringen dag ut og dag inn. 

Anonymkode: 0514d...fc8

[AnonymBruker]

Siviløkonom.

HELT klart arbeidslivet mer krevende enn studiet. 

Kravene i studiet gikk bare på meg selv. 

I jobb er det krav fra kunder, eiere, ledere, ansatte (er mellomleder med ansvar for store prosjekter). Revisjon fra veritas, ekstern prosjektrevisjon ++++

Et evig mas egentlig. Viktig å skru av jobb-tankene på fritida.

Anonymkode: bd12f...f25