Må barna sove borte hos venner?

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var er enkelt spørsmål, men låten du svarer på sier i grunn nok

Anonymkode: 04193...6c7

Nei det var det ikke. Det har blitt gjentatt flere ganger at jeg ødelegger mine barn. Ganske lei av å lese for man ødelegger ikke sine barn for man tenker gjennom ting og finner ut hva som er galt for oss. Man påfører ikke barna sine noe fordi de ikke får lov til å noe mange andre får lov til. Nå har vi ikke bestemt oss for verken ja eller nei, men slik denne tråden har utviklet seg så bør jeg egentlig levere fra meg disse barna mine, jeg er psykisk syk og påfører barna mine redsel. 

[fru Alving]

Forvirret23 skrev (3 minutter siden):

Hvorfor tenker du? Tror du alle foreldre ytrer alle sine dype tanker til sine barn? 
Om du gjør det bør du tenke deg både 2 og 3 ganger igjen for det er ikke greit for barna. 
Sove borte har ikke vært ett tema før de ble kjærester og da får de selvfølgelig sove sammen  

Alle foreldre ytrer ikke sine tanker til barna, samtidig så "fanger" gjerne barna opp foreldrene sine tanker og holdninger. Det er nok trolig at dine egne opplevelser går videre til neste generasjon enten du vil eller ei, på et eller annet plan kommuniserer vi mer enn vi tror. 

Bare det at du oppretter denne tråden viser jo at du opplever det å overnatte borte som noe litt uvant og utrygt.

Ja det er vanlig at barn sover borte. De må selvsagt være trygge på det og hvis du er usikker på de andre foreldrene ville jeg heller invitert til overnatting hjemme hos ditt eget barn.

[Gjest Anonymus Notarius]

Å overnatte, og å ha andre på overnatting, er en del av erfaringer de fleste får i barndommen. Det er dumt å nekte barna dine dette. Da blir de lett redde for å overnatte når tida kommer at de må det (f.eks. på skoleturer - eller skal du nekte dem det også?). Dumt å projisere egen frykt over på ungene sine her.

Ungene mine har hatt og vært på overnattingsbesøk med venner fra 7-8-års alderen. De har sovet hos besteforeldre fra de var et par år.

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

Nei det var det ikke. Det har blitt gjentatt flere ganger at jeg ødelegger mine barn. Ganske lei av å lese for man ødelegger ikke sine barn for man tenker gjennom ting og finner ut hva som er galt for oss. Man påfører ikke barna sine noe fordi de ikke får lov til å noe mange andre får lov til. Nå har vi ikke bestemt oss for verken ja eller nei, men slik denne tråden har utviklet seg så bør jeg egentlig levere fra meg disse barna mine, jeg er psykisk syk og påfører barna mine redsel. 

Du ødelegger ikke dine barn, men det kan hende dine holdninger har gjort at de to eldste har utviklet samme utrygghet for å sove borte som deg. Det kan vi uansett ikke vite, og dine eldste er irrelevant for tråden. Din yngste ønsker å dra på overnatting og å ikke gi han lov kan frarøve han både tilhørighet i vennegjengen og et nærere vennskap (man får ofte det ved overnattingsbesøk). 

Dine eldste har ikke blitt frarøvet dette fordi de ikke har ytret behov for det, men din yngste har dette behovet og da vil det ha større konsekvens for han om du sier nei. 

Du er ikke komfortabel fordi du ikke kjenner foreldrene godt nok, da bør dine to hovedvalg være å enten bli litt bedre kjent med de eller foreslå å invitere deres barn på overnatting hos dere. Ved sistnevnte har du kontroll på alt du er redd for selv om du må ofre litt av privatlivet ditt for en helg. 

Så kan du evt gå sammen med de foreldrene du er komfortabel med og oppmuntre til overnattingsbesøk det. Da får sønnen din dekket behovet sitt hos hjem du er mer trygg på. 

Anonymkode: 40f36...317

[AnonymBruker]

Du spør hva som er vanlig, og jeg vil nok si at spekteret er stort.

Men ja, det vanligste er å la barna overnatte hos venner dersom de ønsker det selv. Jeg forstår jo at du/dere ønsker å kjenne foreldrene først, det synes jeg er fornuftig tankegang. Men du kjenner da vel foreldrene til ditt barns venner, siden barna allerede omgås på dagtid?

Jeg har to barn. Den ene er introvert og har aldri ytret noe ønske om overnatting. Han er en trygg fyr, han bare liker å sove alene. Leirskole osv har gått fint, han får ikke hjemlengsel, men blir veldig sliten av å være rundt folk hele tiden. Han overnattet en uke alene hos besteforeldre på andre kanten av landet da han var 5, det gikk fint.

Den andre er utpreget sosial og utadvendt. Første overnatting uten oss var hos "kjæresten" fra barnehagen da han var fire. Jeg kjente moren, så jeg syntes det bare var koselig. Var selvsagt klar til å hente midt på natten hvis behov. Senere år har han både overnattet borte hos kompiser og hatt overnatting her, vi har aldri nektet (så sant det passer, selvsagt). 

Nå er han ungdom, og når han spør om overnatting så stiller jeg krav om at jeg skal ha truffet og pratet med foreldrene først. Dødspinlig for han at jeg vil prate med kjærestens foreldre, men sånn er det. Det er mye lettere å ta kontakt med folk man allerede har truffet, og jeg synes det er viktig å vite hvem folkene han henger med er, selv om jeg ikke akkurat trenger å kjenne dem godt.

Jeg tenker at det er helt fint å tenke seg litt om før man sier ok til overnatting. Å ha pratet med foreldrene først og ha kontaktinfo og en liten dialog er et minimum. Men du bør være bevisst på å skille på dine egne behov/ønsker, og ditt barns behov/ønsker. Du har et barn som tenker annerledes enn deg, og som mor må du klare å tilpasse deg det. Ditt barns behov for å sosialisere er viktigere enn ditt ønske om å ikke sosialisere. Hvis barnet ditt mener selv at han er klar til å prøve overnatting, og du har en grei kontakt med foreldrene, så ser ikke jeg noen grunn til å si nei.

Selvsagt har hver familie sine regler, det er helt greit. Men når reglene gjør at barna faller utenfor sosialt, bør man revurdere. Å ikke få delta på pysjparty med de fire bestevenninnene sine, kan gjøre at barnet plutselig blir femte hjul på vogna i gjengen. Og neste gang blir hun kanskje ikke invitert...

Anonymkode: 2f78a...9f0

[Arkana]

Ingen barn MÅ ha eller være på overnattingsbesøk, men de fleste barn i barneskolealder har nok likevel et ønske om det. Alle våre barn har hatt og har vært på overnattingsbesøk og har det fremdeles med jevne mellomrom. Selv 10. klassingen har hele vennegjengen på overnatting (dvs våkenatt med gaming og film) i kjellerstua.  Foreldrene til barneskolebarnas venner kjenner jeg relativt godt, det er naturlig siden de er yngre, mens en del av foreldrene til 10. klassingens venner har jeg aldri møtt eller en gang kommunisert med på noe som helst vis og jeg kan ikke helt se hvorfor det skulle være relevant for at ungdommen deres skal kunne overnatte hos oss. Det er jo barna som skal overnatte her, ikke foreldrene. For meg hadde det for øvrig sittet veldig langt inne å la egoistiske grunner styre hvorvidt barna mine får ha overnatting eller ikke. 

Det er viktig for oss å ha et åpent hjem hvor alle barnas venner vet de er velkomne og vi sier aldri nei til hverken besøk eller overnatting så fremt vi ikke har planer som krasjer. Jeg ser hvor givende det er for dem å samles over lenger tid enn bare noen timer en ettermiddag og jeg tror også det er et gode for dem å både oppleve hvordan det er i andres hjem, at vi blir kjent med dem samt at de føler at de er velkomne og har flere mennesker i livene deres som bryr seg om dem. 

Endret 14. november 2023 av Arkana

[AnonymBruker]

Her skjet det ikke. Barna vet hvorfor. Vi har også valgt skole som har leirskole i nærheten. Det finnes "pedoer" over alt.

Anonymkode: 73bcd...1ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her skjet det ikke. Barna vet hvorfor. Vi har også valgt skole som har leirskole i nærheten. Det finnes "pedoer" over alt.

Anonymkode: 73bcd...1ed

Har du virkelig basert bosted på at barna ikke skal sove utenfor hjemmet? Du vet at de skal bli voksne mennesker som må klare seg selv etter hvert? Du kan ikke beskytte dem for alltid. 

Anonymkode: 40f36...317

[Arkana]

Jeg synes det er svært spesielt å begrense sine barns liv fordi man har en irrasjonell frykt for at de kan bli misbrukt.