Må barna sove borte hos venner?

[AnonymBruker]

Må ikke, men det er jo gøy. Når mine har overnatting er de mest på rommet og ser film og koser seg med godteri. Føler absolutt ikke at jeg åpner opp mitt private liv. Jeg hadde en periode jeg var lei, men det gikk mer på å vaske sengetøy, da det ofte var mer enn en som overnattet.  Mine jenter er nå 15 og 17 og har fortsatt venninner på overnatting. Bare hyggelig fortsatt. 

Anonymkode: 9b58e...16c

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Må ikke, men det er jo gøy. Når mine har overnatting er de mest på rommet og ser film og koser seg med godteri. Føler absolutt ikke at jeg åpner opp mitt private liv. Jeg hadde en periode jeg var lei, men det gikk mer på å vaske sengetøy, da det ofte var mer enn en som overnattet.  Mine jenter er nå 15 og 17 og har fortsatt venninner på overnatting. Bare hyggelig fortsatt. 

Anonymkode: 9b58e...16c

Tror du det er mer sånn med jenter enn gutter? 
Har de overnattet slik hos alle vennene eller er de mer hos en av de? 

[Enmanelskeråhate]

Veldig veldig vanlig og stas for de små, er jo mulig å være forvirret sef

Endret 13. november 2023 av Enmanelskeråhate

[AnonymBruker]

Dere fratar faktisk barna gode barndomsminner og opplevelser med venner, å det uten god grunn.

Blir sikkert et godt forhold med barna når de er eldre når mamma alltid sa nei til å være på eller få ha overnatting. Dere vil også fremstå som en familie som skjuler noe dere sliter med

Anonymkode: 72fed...69e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hva er du redd for? Det verste som skjer er litt lite søvn, evt litt mye godteri eller en skummel film når de styrer slikt selv og er over småskolealder.

Synes du har lite fantasi😅 Sånn umiddelbart tenker jeg at det verste som kan skje hvis barna overnatter borte er; fulle foreldre, vold, overgrep og brann.

Kanskje ikke så sannsynlig, men jeg tenker det er helt innafor å kun si ja til overnatting hos folk man kjenner godt og føler seg nokså trygge på.

Anonymkode: c9c78...aaf

[AnonymBruker]

Åja, også når barna blir tenåringer; at de sniker seg ut for å feste🤪

Anonymkode: c9c78...aaf

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dere fratar faktisk barna gode barndomsminner og opplevelser med venner, å det uten god grunn.

Blir sikkert et godt forhold med barna når de er eldre når mamma alltid sa nei til å være på eller få ha overnatting. Dere vil også fremstå som en familie som skjuler noe dere sliter med

Anonymkode: 72fed...69e

Ok, tenker om det er det eneste de er misfornøyd med at de ikke fikk sove borte hos fremmede mennesker når de var små så går det veldig greit for meg. Mye gode barndomsminner får de likevel, og venner har de uansett  

Nå har ikke jeg skrevet at jeg skal nekte mitt barn dette, jeg har sagt jeg liker det ikke og derfor lurt på hva som er vanlig rundt om. 
Og om de foreldrene blir mistenksomme og tenker vi skjuler noe pga det så javel, da får de tenke det om oss. Veldig trygg på at barna har det bra likevel  
 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Åja, også når barna blir tenåringer; at de sniker seg ut for å feste🤪

Anonymkode: c9c78...aaf

Har tenåring, går veldig bra faktisk og det er noe helt annet enn å ha et lite barn  

[AnonymBruker]

Våre er ikke så glade i å sove borte, men hvis de vil får de selvsagt lov. Har hentet jenta mi midt på natta pga hjemlengsel. Da jeg var barn sov vi venninner masse hos hverandre, hadde det veldig gøy og skapte gode minner. Men barna våre liker veldig godt å ha overnattingsbesøk, spesielt gutten vår. Så det har vi hatt veldig mye av! Synes det er kjempekoselig, jeg. Nå er de ungdommer og trenger bare et lass med mat så har de det bra. 😅

Anonymkode: 397e7...1a3

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Synes du har lite fantasi😅 Sånn umiddelbart tenker jeg at det verste som kan skje hvis barna overnatter borte er; fulle foreldre, vold, overgrep og brann.

Kanskje ikke så sannsynlig, men jeg tenker det er helt innafor å kun si ja til overnatting hos folk man kjenner godt og føler seg nokså trygge på.

Anonymkode: c9c78...aaf

Det er mine tanker også

[fru Alving]

Jeg synes du skal la barnet få overnatte og invitere selv. Det er kjekke barndomsminner og gjør at vennskap blir mer spesielle og eksklusive. Det høres ut som om du har en del egne issues som du overfører til neste generasjon. Du må nesten stole på at andre foreldre vil dine barn vel og kan ta vare på dem. Du høres ikke veldig tillitsfull ut når det gjelder andres omsorgsevner.

Min datter har en jente i klassen som er alt for knyttet til sin mor, denne jenta har en del traumer. Det er kun de to og nå skal klassen på leirskole. Jeg ser ikke for meg at hun kan dra dit uten mor og tipper det ender med at moren og skal på leirskole.

[AnonymBruker]

Skjønner heller ikke hva du er så redd for? Jeg synes selv at jeg er skikkelig hønemor, men du overgår meg! De fleste foreldre og hjem er ikke farlige. 

Anonymkode: 397e7...1a3

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Forvirret23 said:

Dette er jo bare tullete, man fratar ikke barn noe fordi man ikke får sove borte når de går på småskolen. 

Tja, jeg vil påstå at du gjør det hvis barnet har lyst. Du fratar dem muligheten til å få bedre vennskap og bare opplevelsen det er. Du fratar dem muligheten til å øve selvstendighet. Du fratar dem øvelse før feks leirskole slik at det ikke blir et sjokk å sove en hel uke borte fra foreldrene siste året på barneskolen.

Jeg har barn som er for små ennå så vet ikke helt hva som er vanlig for tiden, men det var jo veldig vanlig med overnatting da jeg var barn. Vi var også på rideleir, turer med idrettslaget og annet da vi gikk på barneskolen.

Anonymkode: 92bc7...2db

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (6 minutter siden):

Ok, tenker om det er det eneste de er misfornøyd med at de ikke fikk sove borte hos fremmede mennesker når de var små så går det veldig greit for meg. Mye gode barndomsminner får de likevel, og venner har de uansett  

Nå har ikke jeg skrevet at jeg skal nekte mitt barn dette, jeg har sagt jeg liker det ikke og derfor lurt på hva som er vanlig rundt om. 
Og om de foreldrene blir mistenksomme og tenker vi skjuler noe pga det så javel, da får de tenke det om oss. Veldig trygg på at barna har det bra likevel  
 

Det er jo ikke fremmede mennesker!!? Det er VENNENE deres, og foreldrene til vennene. Før de kommer så langt som til overnatting, er det jo vanlig at de er med hverandre hjem etter skolen, og når man da kommer for å hente prater man litt med foreldrene og blir kjent. Og ungene kjenner jo «mammaen og pappaen til Nora» som de har vært hos mange ganger og spist middag, lekt, slått seg, fått plasterlapp og trøst… 

Hvorfor skriver du hele tiden fremmede barn og fremmede mennesker? Jeg bor i Oslo, i klassene til barna var det 28 elever, pluss at de hadde venner i parallellkklasse eller på fritidsaktiviteter. Fikk rimelig god kontakt med foreldrene, ingen av dem ble noen omgangsvenner, men jeg stolte jo på dem og de stolte på meg. 

Anonymkode: ab1f2...eb8

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (26 minutter siden):

Dette er jo bare tullete, man fratar ikke barn noe fordi man ikke får sove borte når de går på småskolen. 

Jo det å sove borte er en stor del av mine beste barndoms minner. 

Eg ville aldri vært uten dem.

Anonymkode: 7314b...8af

[AnonymBruker]

Kjære deg, ts, du må ikke tenke at de fleste foreldre er så farlige  Hva sier mannen din da, er han like bekymret? 

Anonymkode: ab1f2...eb8

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tja, jeg vil påstå at du gjør det hvis barnet har lyst. Du fratar dem muligheten til å få bedre vennskap og bare opplevelsen det er. Du fratar dem muligheten til å øve selvstendighet. Du fratar dem øvelse før feks leirskole slik at det ikke blir et sjokk å sove en hel uke borte fra foreldrene siste året på barneskolen.

Jeg har barn som er for små ennå så vet ikke helt hva som er vanlig for tiden, men det var jo veldig vanlig med overnatting da jeg var barn. Vi var også på rideleir, turer med idrettslaget og annet da vi gikk på barneskolen.

Anonymkode: 92bc7...2db

Jeg har hatt to barn på leirskole, det gikk kjempe fint. Det er noe helt annet når de er 10/12 enn 6-7 år, min mening da. Man kan få tryggebarn selv om barn ikke overnatt hos fremmede mennesker. 
Så skjønner jeg ikke helt denne at du fratar de, jeg har ikke fratatt mitt barn noe. Det er en ny problemstilling i vårt hjem, jeg undersøker hva som er vanlig. 

Det er jo svarene i denne tråden som tar litt av, sånn egentlig tenker jeg det er grunn til bekymring til bv for det at jeg sjekker ut hva som er vanlig før jeg konkluderer med noe. For jeg fratar mine barn barndom, isolerer de, overfører angst til mine barn. Alt dette pga jeg lurer på hva er som er normalt rundt om. Jeg liker det ikke, det betyr ikke at jeg nekter barna alt.

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er jo ikke fremmede mennesker!!? Det er VENNENE deres, og foreldrene til vennene. Før de kommer så langt som til overnatting, er det jo vanlig at de er med hverandre hjem etter skolen, og når man da kommer for å hente prater man litt med foreldrene og blir kjent. Og ungene kjenner jo «mammaen og pappaen til Nora» som de har vært hos mange ganger og spist middag, lekt, slått seg, fått plasterlapp og trøst… 

Hvorfor skriver du hele tiden fremmede barn og fremmede mennesker? Jeg bor i Oslo, i klassene til barna var det 28 elever, pluss at de hadde venner i parallellkklasse eller på fritidsaktiviteter. Fikk rimelig god kontakt med foreldrene, ingen av dem ble noen omgangsvenner, men jeg stolte jo på dem og de stolte på meg. 

Anonymkode: ab1f2...eb8

Fordi de er fremmede, de jeg snakker om her er aldri hjemme. Barna er alene fremt til langt ut på ettermiddagen, jeg som mor har lite kontakt med de. Skriver meldinger osv får ikke svar alt går gjennom barna. Dette med kontakt mellom foreldrene er veldig forskjellige mellom trinn, og antall barn disse foreldrene har. Jeg har masse kontakt med foreldrene i trinnet til mitt mellomste, til yngste så kommer mange av de verken på foreldremøter, deltar ikke på bursdager eller lignede. 
Og nei jeg stoler ikke på hvem som helst, jeg har sett for mye til å kunne det. Bra at du klarer det, men det finnes mennesker barn ikke bør omgås så voldsomt med. Og det er mye vi ikke vet bak lukkende dører. 
Så jo disse som mitt barn vil sove hos er fremmede mennesker jeg har kanskje utvekslet 10 ord med de. 
 

Endret 13. november 2023 av Forvirret23

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjære deg, ts, du må ikke tenke at de fleste foreldre er så farlige  Hva sier mannen din da, er han like bekymret? 

Anonymkode: ab1f2...eb8

Han er faktisk enig med meg, vi kjenner ikke disse menneskene. Jeg kan ramse opp mange jeg hadde vært tryggere med som hadde vært bedre å prøve med første gangen. 
 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (4 timer siden):

Vi har noen barn likevel har vi ikke hatt denne problemstillingen før da 2 av våre barn liker seg best hjemme om nettene. 
Med tredjemann derimot så har mase om å overnatte hos venner eller venner sove her allerede begynt. 
Jeg er en person som hater å reise på ferie med andre å dele hytter, hotellrom ol. 
Jeg hater overnatting i mitt hjem, føler jeg mister mitt privatliv. 
Var slik som barn også, så de få gangene jeg prøvde dro jeg hjem på natten. 
Inviterte aldri noen til å sove hos meg, men det var også mye krangling, alkohol osv der hjemme. 
Nå som dette har kommet opp for sistemann vil gjerne så ropes det nei inni meg, kjenner ikke foreldrene godt nok synes jeg, liker ikke at de ikke har en eneste rutine og sende barnet mitt bort til andre føles ikke trygt. Klarer det på dagtid, men må da få barnet hjem til kvelds. 
Så vet jeg at sier jeg ja så må jo vi også åpne opp hjemmet vårt for andres barn på natten. 
Hvor vanlig er dette med å sove hos andre? Og hvor godt kjenner dere foreldrene til de barna sover hos? 
Jeg kan fint ha helt nære barn her hjemme, som f.eks barna til min nærmeste venninne, kan også sende mine ditt det føles trygt. Føles derimot ikke trygt for venner via skole osv. 

 

Jeg får legge til at jeg har ingen diagnoser, barna mine har venner, vi er ikke isolerte mennesker  Vi har det veldig bra, men det har dukket opp et nytt tema som vi ønsker å utforske å høre hva andre gjør. 
Jeg nekter ikke barna mine noe for jeg ikke liker det, jeg nekter de om jeg mener det ikke er greit. Den konklusjonen har vi ikke landet enda, derfor jeg spør her. 

 

Hva som er riktig for dere, vet jeg ikke, men her i huset har vi vært veldig gjestfrie, begge veier. Barna har fått lov til å sove hos venner og familie om de vil, og vi har aldri sagt nei om venner eller familie til barna våre ønsker overnattingsbesøk. 

Det har alltid vært bare hyggelig. Ja, vi voksne mister kanskje bittelitt privatliv, men det er en liten pris å betale når vi ser hvordan barna koser seg med å ha overnattingsbesøk. Slenger en madrass på gulvet på barnets rom og så ligger de der om kvelden og prater, ler og koser seg. Noen ganger synes vi kanskje at de har holdt hverandre våkne litt for lenge, men skitt au. Det er utrolig mye sosial læring og "bonding" med slike besøk. Våre barn har vært vant til dette fra de var små, og de har aldri synes det har vært vanskelig. Det har ikke vi voksne synes, heller.

Ungene begynner å bli voksne, men fortsatt hender det at de har venner på overnatting. I fjor hadde eldstedattera på 22 år, fest i hagen, og da overnattet 5-6 venninner til dagen etter. Nå i sommer hadde hun besøk av ei venninne fra USA som bodde hos oss ei drøy uke. Nå i høst har mellomste datter på 20 hatt besøk av ei venninne som bor et stykke unna, på overnatting flere helger, og hun har også overnattet hos venninna noen dager. Fint å bli kjent med hvem barna omgås, og hyggelig å treffe nye folk.

Nå er vi heldige og har god plass, men det skal jo ikke så mye ekstra plass til en person til, eller to. De fleste klarer det.

 

 

 

Anonymkode: 7fea6...ff8