Må barna sove borte hos venner?

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (13 minutter siden):

Fordi de er fremmede, de jeg snakker om her er aldri hjemme. Barna er alene fremt til langt ut på ettermiddagen, jeg som mor har lite kontakt med de. Skriver meldinger osv får ikke svar alt går gjennom barna. Dette med kontakt mellom foreldrene er veldig forskjellige mellom trinn, og antall barn disse foreldrene har. Jeg har masse kontakt med foreldrene i trinnet til mitt mellomste, til yngste så kommer mange av de verken på foreldremøter, deltar ikke på bursdager eller lignede. 
Og nei jeg stoler ikke på hvem som helst, jeg har sett for mye til å kunne det. Bra at du klarer det, men det finnes mennesker barn ikke bør omgås så voldsomt med. Og det er mye vi ikke vet bak lukkende dører. 
Så jo disse som mitt barn vil sove hos er fremmede mennesker jeg har kanskje utvekslet 10 ord med de. 
 

Her ville jeg valgt å stole på magefølelsen rett og slett. Disse foreldrene virker ikke som de er engasjert i barnet sitt sin omgangskrets. Når de viser seg å være så lite kritiske eller i det hele tatt nysgjerrige på dere og eventuelt er villige til å bare sende barnet sitt bort på overnatting hos dere (😳) hva slags normer har de da? 

Så jeg er enig med deg. En uengasjert foreldregruppe kan skjule en hel del grums.

Anonymkode: 63446...4e8

[AnonymBruker]

Sove borte er jo veldig bredt.. jeg har en på tre. Han har begynt å spørre om å sove hos tante og onkel, eller besteforeldrene sine. Det er HELT okei for oss. 
Nå vet ikke jeg hvor gammel din er, men mine foreldre lot meg sove hos mine bestevenner. Fordi mine foreldre kjente godt til dems foreldre. Og utover det hadde jeg ikke behov for å sove hos andre, eller ha overnattingsbesøk av andre. Som forelder hadde jeg lagt en innsats i å bli kjent med familien som barnet vil sove over hos, og hvertfall hvis det er samme barnet som ditt barn vil sove hos flere ganger. Da vil du naturligvis ufarliggjøre dette med overnatting, dere foreldre vil bli tryggere på hverandre, og det her handler jo i enkle trekk om å la barnet ditt utvikle seg og utforske.

Anonymkode: e0305...91b

[AnonymBruker]

Det var litt vanskelig å svare deg, for du spør helt generelt om det er vanlig med overnatting blant barn, og det er det jo. Det er jo også vanlig at barn ikke vil, ikke tør, ikke har noen å overnatte hos, ikke får lov (blant de yngste mest. Og eldste). 
Ikke noe galt i det, og alle er forskjellige, og relasjoner mellom både voksne og barn er forskjellige. Men først  skriver du om egne bekymringer og «fremmede» og kald verden og at du ikke stoler på andre, og det virker generelt. 
Så fortsetter du og skrive generelt, men hvis jeg forstår deg rett: 

Akkurat nå er det et konkret eksempel hos en familie du ikke stoler på og ikke ønsker at ditt (6,7 år gamle?) barn skal overnatte hos, og i et slikt tilfelle er det «vanlig» å si nei. Overnattinger begynner hos hyggelige familier man stoler på, gjerne hos bestevennen eller noen man ønsker (både foreldre og barn) at skal bli bestevennen. 
Jeg hadde helt sikkert sagt nei denne gangen jeg også, men vært positiv til overnattinger senere, hos andre. 

Anonymkode: c94ac...5e3

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter på barneskolen, og her er overnatting en veldig stor og viktig del av deres sosiale liv - stort sett har vi alltid en borte på overnatting eller en overnattingsgjest i løpet av helga. De har noen venner som er redde for å overnatte, og det er det jo forståelse for. Men foreldre som nekter det helt? Det har kun vært et par stykker av religiøse grunner, og de blir jo litt utenfor. Det er jo inngripende i privatlivet for vår del, og de første årene litt strevsomt (mye henting sent på kvelden). Samtidig har de veldig stor glede av det, og det gir mestringsfølelse og mange opplevelser. 

Anonymkode: 0c081...df2

[AnonymBruker]

Å sove borte/ha overnatting er noe de fleste har gjort, og ser på det som gode minner fra barndommen. Hvis du absolutt ikke vil de skal sove borte så burde du legge til rette for det hjemme hos dere. Barna merker også at dere ikke vil, og det vil jo også påvirke hvor interessert de er.

Anonymkode: 0e692...3a7

[Grüner]

Forvirret23 skrev (8 timer siden):

Vi har noen barn likevel har vi ikke hatt denne problemstillingen før da 2 av våre barn liker seg best hjemme om nettene. 
Med tredjemann derimot så har mase om å overnatte hos venner eller venner sove her allerede begynt. 
Jeg er en person som hater å reise på ferie med andre å dele hytter, hotellrom ol. 
Jeg hater overnatting i mitt hjem, føler jeg mister mitt privatliv. 
Var slik som barn også, så de få gangene jeg prøvde dro jeg hjem på natten. 
Inviterte aldri noen til å sove hos meg, men det var også mye krangling, alkohol osv der hjemme. 
Nå som dette har kommet opp for sistemann vil gjerne så ropes det nei inni meg, kjenner ikke foreldrene godt nok synes jeg, liker ikke at de ikke har en eneste rutine og sende barnet mitt bort til andre føles ikke trygt. Klarer det på dagtid, men må da få barnet hjem til kvelds. 
Så vet jeg at sier jeg ja så må jo vi også åpne opp hjemmet vårt for andres barn på natten. 
Hvor vanlig er dette med å sove hos andre? Og hvor godt kjenner dere foreldrene til de barna sover hos? 
Jeg kan fint ha helt nære barn her hjemme, som f.eks barna til min nærmeste venninne, kan også sende mine ditt det føles trygt. Føles derimot ikke trygt for venner via skole osv. 

 

Jeg får legge til at jeg har ingen diagnoser, barna mine har venner, vi er ikke isolerte mennesker  Vi har det veldig bra, men det har dukket opp et nytt tema som vi ønsker å utforske å høre hva andre gjør. 
Jeg nekter ikke barna mine noe for jeg ikke liker det, jeg nekter de om jeg mener det ikke er greit. Den konklusjonen har vi ikke landet enda, derfor jeg spør her. 

 

Det er veldig vanlig at barn overnatter borte/har overnattingsgjester iblant. Det er god selvstendighetstrening for barna også å lære seg å sove borte. Men det er jo som regel ikke noe barn gjør fast hver helg liksom, mer en gang iblant, og det kan dere også gå aktivt inn og begrense hyppigheten av, hvis de skulle bli litt vel ivrige, så dette er noe jeg synes du burde du takle. Men siden du sier at du hater å ha folk på overnatting, ikke kan reise på ferie med andre osv, høres det jo ut som du har et psyk. problem du burde jobbe med på generell basis. 

Endret 13. november 2023 av Grüner

[Forvirret23]

Grüner skrev (7 timer siden):

Det er veldig vanlig at barn overnatter borte/har overnattingsgjester iblant. Det er god selvstendighetstrening for barna også å lære seg å sove borte. Men det er jo som regel ikke noe barn gjør fast hver helg liksom, mer en gang iblant, og det kan dere også gå aktivt inn og begrense hyppigheten av, hvis de skulle bli litt vel ivrige, så dette er noe jeg synes du burde du takle. Men siden du sier at du hater å ha folk på overnatting, ikke kan reise på ferie med andre osv, høres det jo ut som du har et psyk. problem du burde jobbe med på generell basis. 

Er det et psykisk problem å ikke ville reise på ferie med andre mennesker? Ja da er vi mange med psykisk problemer der ute, for jeg vet om mange som ikke liker det. 
Vi må slutte å diagnosere andre fordi de ikke er like oss selv. Mange mennesker trives best i eget selskap eller med den nærmeste familie.
Man er ikke syk likevel, vi er bare forskjellige. 
Noen mennesker er ekstremt sosiale og klarer ikke å gjøre ting alene, andre mennesker er mye mindre sosiale og klarer fint å gjøre ting uten andre. Og mange er i midten her, ingen av de er syke. 
 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det var litt vanskelig å svare deg, for du spør helt generelt om det er vanlig med overnatting blant barn, og det er det jo. Det er jo også vanlig at barn ikke vil, ikke tør, ikke har noen å overnatte hos, ikke får lov (blant de yngste mest. Og eldste). 
Ikke noe galt i det, og alle er forskjellige, og relasjoner mellom både voksne og barn er forskjellige. Men først  skriver du om egne bekymringer og «fremmede» og kald verden og at du ikke stoler på andre, og det virker generelt. 
Så fortsetter du og skrive generelt, men hvis jeg forstår deg rett: 

Akkurat nå er det et konkret eksempel hos en familie du ikke stoler på og ikke ønsker at ditt (6,7 år gamle?) barn skal overnatte hos, og i et slikt tilfelle er det «vanlig» å si nei. Overnattinger begynner hos hyggelige familier man stoler på, gjerne hos bestevennen eller noen man ønsker (både foreldre og barn) at skal bli bestevennen. 
Jeg hadde helt sikkert sagt nei denne gangen jeg også, men vært positiv til overnattinger senere, hos andre. 

Anonymkode: c94ac...5e3

Jeg spør generelt hva som er vanlig, siden jeg spør så er det jo fordi jeg lurer på hvordan dette praktiseres rundt om. Og vi er i vurdering om hva vi skal gjøre. 
Samtidig som jeg forklarer at for meg er dette uvanlig da vi ikke har engang hatt spørsmål om dette for mine eldste ville ikke dette, ikke fordi jeg har påvirket de, det har aldri vært et spørsmål inntil eldste fikk en kjæreste.
 Og verken jeg eller far har vokst opp med at dette er normalt. 
Takk for et veldig reflektert og fint svar  

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (15 timer siden):

Vi er nok forskjellige, jeg har aldri hatt det gøy på overnatting hos venner. Har vært utrygt og hjemmelengselen stor  

 

Jeg stoler på få mennesker med barna mine, og det at de sover borte hos andre føles da veldig utrygt. Redd for at noen skal forgripe seg på de, skremme de, være kalde når barna har behov, ikke oppmerksomme om mitt barn plutselig bestemmer seg for å dra midt i natten. 
Jeg synes heller ikke skummel film er greit å sette på når man har besøk av andre unger, man vet ikke hvordan det barnet reagerer, helt ute av døgnrytme, døgne osv er ikke noe for mine barn og vet at andre foreldre aksepterer det. 

Hvorfor tenker du at det å ha tre barn og ha overnatting ikke er inngripende på privatlivet? 

Barna mine er jo privatlivet mitt, de er jeg jo meg selv med. Fremmede her må jeg passe på å ha klær på soverommet, jeg må låse dører på do, jeg kan ikke sove for hardt, kanskje det barnet trenger meg midt på natten. 
Bare det at min mor sov i mitt hus i 2 døgn var ganske utfordrende for meg, det er min mor. 
Jeg er introvert og er nok preget av det, 2 av mine barne er også introverte, den tredje er ikke det  
Så barnet byr på mye utfordringer og jeg ønsker ikke å stå til hinder, derfor spør jeg hva som er vanlig der ute. 

Er det en inngrep på privatlivet at barna har overnattingsgjester av og til? Huff, så trist! Klarer fint å låse døra på do og sove. Det er for barnas skyld. Vil heller ikke kalle venner av barna for fremmede. Viktig å ikke overføre egne redsler og fobier på barna... Hvis et barn virkelig har lyst å overnatte, bør det få prøve dette. En naturlig del av løsrivelsen fra foreldre og en forberedelse til at de skal bli voksne. Jeg selv likte ikke å overnatte hos andre, og er ikke så glad i overnatting hos oss, men det er ikke noe problem likevel. Vi har 4 barn og det har vært vanvittig mye overnatting. Nå er de store, så nå er det kjærester som overnatter. Og at barna døgner osv høres kun ut som unnskyldninger for at DU ikke ønsker overnatting, rart å si at det ikke er noe for dine barn. Det er faktisk veldig sjelden et problem. Det kommer leirskoler osv hvor de også døgner. Våre barn har deltatt på Lanepary hvor de omtrent døgner i flere dager. Har gått helt fint, og de har hatt det så gøy og opplevd så mye. 

Synd at du ser på dette som at barnet byr på mye utfordringer 😕 

Anonymkode: ab915...578

[fru Alving]

Forvirret23 skrev (17 minutter siden):

Jeg spør generelt hva som er vanlig, siden jeg spør så er det jo fordi jeg lurer på hvordan dette praktiseres rundt om. Og vi er i vurdering om hva vi skal gjøre. 
Samtidig som jeg forklarer at for meg er dette uvanlig da vi ikke har engang hatt spørsmål om dette for mine eldste ville ikke dette, ikke fordi jeg har påvirket de, det har aldri vært et spørsmål inntil eldste fikk en kjæreste.
 Og verken jeg eller far har vokst opp med at dette er normalt. 
Takk for et veldig reflektert og fint svar  

Det er veldig vanlig at barn sover hos de nærmeste vennene. Vi har og noen i klassen til barnet som ikke synes det er ok det er nok fordi dette ikke er vanlig i deres kultur.

Jeg ville selv heller ikke latt barnet sove hos noen jeg ikke stolte på, men ville nok da lagt ned en innsats for å bli kjent.

Som et eksempel ville min 11 åring plutselig overnatte hos en venninne fra en aktivitet. En vi ikke kjenner her hjemme. De var fire som skulle sove der, de to andre hadde hun vært mye sammen med, den overnattingen var hos ikke like mye. Jeg sendte da en melding til vedkommendes foreldre og hørte med dem om dette var ok og fikk litt kontaktinformasjon. Og da var dette greit for oss, de fire jentene koste seg veldig og sov i et gjestehus på gården. 

Endret 14. november 2023 av fru Alving

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (12 timer siden):

Dette er jo bare tullete, man fratar ikke barn noe fordi man ikke får sove borte når de går på småskolen. 

Jo, det gjør man! Hvis barnet har veldig lyst til dette, og gjerne andre venner overnatter hos hverandre også, så kan barnet som ikke får lov føle seg utenfor. Det kan også føle det må forklare seg for de andre barna om hvorfor han/hun ikke får lov, og således sette det i vanskelige situasjoner. De andre barna synes også kanskje det er rart at han/hun ikke får overnatte. Å begrense barna pga sine egne fobier og redsler, er skummelt. Det smitter over på barna! 

Anonymkode: ab915...578

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, det gjør man! Hvis barnet har veldig lyst til dette, og gjerne andre venner overnatter hos hverandre også, så kan barnet som ikke får lov føle seg utenfor. Det kan også føle det må forklare seg for de andre barna om hvorfor han/hun ikke får lov, og således sette det i vanskelige situasjoner. De andre barna synes også kanskje det er rart at han/hun ikke får overnatte. Å begrense barna pga sine egne fobier og redsler, er skummelt. Det smitter over på barna! 

Anonymkode: ab915...578

Det er mye andre barn ikke får lov til som mine får lov til, det er også slik at man har forskjellige regler i et hjem. Noen får lov til det meste, noen har regler. Dette synes jeg alle foreldre skal snakke med sine barn om at det er forskjellige regler i et hjem og at barn har forståelse for det. At du mener overnatting er en fillesak, bare å sende barna rundt, trenger ikke du å overføre til dine barn. Du kan lære barn at foreldre er forskjellige og hver og en familie har sine regler slik at ditt barn ikke er med på å skape utenforskap. Man må ikke alltid følge alle andre, jeg lærer faktisk barna mine dette. Vi har våre regler, de har sine.

Marte fikk lov til å kjøpe seg jakke til 6000 når hun var 13 år, vi gjør det ikke. Det er mange eksempler på at man ikke alltid må gjøre som alle andre, det er ikke alltid slik at alle andre vet best om mine barn. 
Det jeg synes er rart med denne tråden er jo at det å ikke sende barn på overnatting hos fremmede, eller ikke like å ha masse folk som ikke er nær familie tett på seg hele tiden er sett på som sykdom. I vårt samfunn må man elske å være sosial til enhver tid om ikke er det noe feil med deg. 
 Jeg har ikke skrevet at mitt barn skal ALDRI få sove borte eller ha overnatting her, det skal de få lov til. Vi har overnatting av kjærester i hus så de får når de er klare for det og det føles trygt. 

 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (7 minutter siden):

Det er mye andre barn ikke får lov til som mine får lov til, det er også slik at man har forskjellige regler i et hjem. Noen får lov til det meste, noen har regler. Dette synes jeg alle foreldre skal snakke med sine barn om at det er forskjellige regler i et hjem og at barn har forståelse for det. At du mener overnatting er en fillesak, bare å sende barna rundt, trenger ikke du å overføre til dine barn. Du kan lære barn at foreldre er forskjellige og hver og en familie har sine regler slik at ditt barn ikke er med på å skape utenforskap. Man må ikke alltid følge alle andre, jeg lærer faktisk barna mine dette. Vi har våre regler, de har sine.

Marte fikk lov til å kjøpe seg jakke til 6000 når hun var 13 år, vi gjør det ikke. Det er mange eksempler på at man ikke alltid må gjøre som alle andre, det er ikke alltid slik at alle andre vet best om mine barn. 
Det jeg synes er rart med denne tråden er jo at det å ikke sende barn på overnatting hos fremmede, eller ikke like å ha masse folk som ikke er nær familie tett på seg hele tiden er sett på som sykdom. I vårt samfunn må man elske å være sosial til enhver tid om ikke er det noe feil med deg. 
 Jeg har ikke skrevet at mitt barn skal ALDRI få sove borte eller ha overnatting her, det skal de få lov til. Vi har overnatting av kjærester i hus så de får når de er klare for det og det føles trygt. 

 

Bare å sende barna rundt? Oi, det var sort/hvitt-tenking.... Det er ikke å sende barna rundt at de får lov å overnatte av og til hos venner når de har et stort ønske om det. Og klart det er forskjellige regler i et hjem, men hvis de skal være styrt av at mor liker ikke det, mor er redd osv, så blir det en begrensning for barna uansett! Sier du til barnet ditt som vil overnatte at det er du som er engstelig og ikke liker det? Overnatte hos fremmede? Du lager det litt voldsomt til.... De fleste kjenner foreldre osv til vennene, hvis ikke gjør man noe for å bli kjent med dem (men det passer jo ikke for introverte foreldre, stakkars...) Man er ikke supersosial fordi barna får lov å overnatte hos andre av og til. Hvis du skal nekte dette, begrenser du barnet over tid - helt uavhengig av dine sosiale ønsker! 

Anonymkode: ab915...578

[AnonymBruker]

Vi fikk beskjed på skolen da barna var 9 år om at det var på tide å begynne å øve på sånne ting som å overnatte hos hverandre, for det går fort til leirskole-tid og da må barna være klare til å sove borte fra foreldre/besteforeldre flere netter i strekk. Vår skole har leirskole på andre kanten av landet, så selv om foreldrene er klare for å hive seg i bilen for å hente så fort ungen begynner å gråte, så snakker vi om en biltur på 6-7 timer hver vei, pluss ferje som går én gang i døgnet, så det er rett og slett ikke et alternativ. 

 

Anonymkode: 5a3bb...7e2

[AnonymBruker]

Jeg er ei som trenger mye egentlig. Fikk jo ikke det så mye når barna var små. Så for meg så var tiden hjemme hellig. Men man gjør jo alt for barna. Så ønsket dem så måtte jeg. Jeg synes ikke det var så ofte. Og når jeg tenker over nå når ungene er stor så går den tiden så utrolig fort. Så Vipps så er det over. 

Anonymkode: a5a37...d84

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Bare å sende barna rundt? Oi, det var sort/hvitt-tenking.... Det er ikke å sende barna rundt at de får lov å overnatte av og til hos venner når de har et stort ønske om det. Og klart det er forskjellige regler i et hjem, men hvis de skal være styrt av at mor liker ikke det, mor er redd osv, så blir det en begrensning for barna uansett! Sier du til barnet ditt som vil overnatte at det er du som er engstelig og ikke liker det? Overnatte hos fremmede? Du lager det litt voldsomt til.... De fleste kjenner foreldre osv til vennene, hvis ikke gjør man noe for å bli kjent med dem (men det passer jo ikke for introverte foreldre, stakkars...) Man er ikke supersosial fordi barna får lov å overnatte hos andre av og til. Hvis du skal nekte dette, begrenser du barnet over tid - helt uavhengig av dine sosiale ønsker! 

Anonymkode: ab915...578

Hvorfor skal jeg si til mine barn at jeg synes ikke noe om overnatting? Er det slik du sier til barna  når dere har deres regler? Ikke har jeg nektet mine barn dette heller, jeg har sagt vi må snakke om det å finne ut av hva vi mener er riktig nå. Så derfor skrev jeg denne tråden for å finne ut av hva andre gjør. Jeg ble ikke tryggere på å sende barna bort, for det er mange her jeg ikke ville at barna mine skulle ha sovet hos. Så tråden lever opp til det jeg tenker om andre foreldre. 
For meg er det å sende barna rundt når du ikke kjenner foreldrene fremmede og foreldrene kommuniserer alt gjennom eget barn, jeg kjenner mange foreldre. Har mange av de også som omgangsvenner, det er ikke disse mitt barn ønsker nå å sove hos. 

Endret 14. november 2023 av Forvirret23

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi fikk beskjed på skolen da barna var 9 år om at det var på tide å begynne å øve på sånne ting som å overnatte hos hverandre, for det går fort til leirskole-tid og da må barna være klare til å sove borte fra foreldre/besteforeldre flere netter i strekk. Vår skole har leirskole på andre kanten av landet, så selv om foreldrene er klare for å hive seg i bilen for å hente så fort ungen begynner å gråte, så snakker vi om en biltur på 6-7 timer hver vei, pluss ferje som går én gang i døgnet, så det er rett og slett ikke et alternativ. 

 

Anonymkode: 5a3bb...7e2

Leirskole langt borte her også, gått kjempe fint med 2 av de, tenker det går bra med den 3 også  Det bekymrer meg ikke og tenker det er ikke et argument å sove borte hos fremmede mennesker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er ei som trenger mye egentlig. Fikk jo ikke det så mye når barna var små. Så for meg så var tiden hjemme hellig. Men man gjør jo alt for barna. Så ønsket dem så måtte jeg. Jeg synes ikke det var så ofte. Og når jeg tenker over nå når ungene er stor så går den tiden så utrolig fort. Så Vipps så er det over. 

Anonymkode: a5a37...d84

Egentid skulle det stå

Anonymkode: a5a37...d84

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (17 timer siden):

Vi har noen barn likevel har vi ikke hatt denne problemstillingen før da 2 av våre barn liker seg best hjemme om nettene. 
Med tredjemann derimot så har mase om å overnatte hos venner eller venner sove her allerede begynt. 
Jeg er en person som hater å reise på ferie med andre å dele hytter, hotellrom ol. 
Jeg hater overnatting i mitt hjem, føler jeg mister mitt privatliv. 
Var slik som barn også, så de få gangene jeg prøvde dro jeg hjem på natten. 
Inviterte aldri noen til å sove hos meg, men det var også mye krangling, alkohol osv der hjemme. 
Nå som dette har kommet opp for sistemann vil gjerne så ropes det nei inni meg, kjenner ikke foreldrene godt nok synes jeg, liker ikke at de ikke har en eneste rutine og sende barnet mitt bort til andre føles ikke trygt. Klarer det på dagtid, men må da få barnet hjem til kvelds. 
Så vet jeg at sier jeg ja så må jo vi også åpne opp hjemmet vårt for andres barn på natten. 
Hvor vanlig er dette med å sove hos andre? Og hvor godt kjenner dere foreldrene til de barna sover hos? 
Jeg kan fint ha helt nære barn her hjemme, som f.eks barna til min nærmeste venninne, kan også sende mine ditt det føles trygt. Føles derimot ikke trygt for venner via skole osv. 

 

Jeg får legge til at jeg har ingen diagnoser, barna mine har venner, vi er ikke isolerte mennesker  Vi har det veldig bra, men det har dukket opp et nytt tema som vi ønsker å utforske å høre hva andre gjør. 
Jeg nekter ikke barna mine noe for jeg ikke liker det, jeg nekter de om jeg mener det ikke er greit. Den konklusjonen har vi ikke landet enda, derfor jeg spør her. 

 

Det å sove borte og å ha venner på overnatting er en greie de vil og som er viktig for dem. For oss voksne virker det ubetydelig men, for dem er det ikke det. Det er også viktig å få selvstendighet, og være steder uten mor og far. Det er sunt å oppleve hvordan andre har det hjemme og at andre har det anerledes. 

Du skal være svært forsiktig med å overføre din utrygghet over på barna dine. Å ikke kunne sove borte blir en bagasje å ha med seg inn i ungdom og voksenlivet. 

Anonymkode: 0ad61...a6a

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Den eldste var aldri ivrig på å overnatte borte eller ha andre barn på overnatting. Han er nok like ekstrovert som jeg. Den yngste derimot har alltid elsket andre mennesker, jo flere jo bedre. Og spm rundt overnatting startet tidlig. Da han var mindre var det viktig at jeg kjente de andre barna og foreldrene godt før det ble overnattinger. Nå er han tenåring og bekjentskapskretsen er stor. Det har nå som han er i tenårene roet seg betraktelig med spm om å overnatte eller ha gjester her, men i de tilfellene det blir spørsmål om det, sørger jeg for å avtale med foreldrene at det er greit og at vi tar kontakt om det skulle være noe. Har stått opp endel netter gjennom årene og enten hentet mitt barn som har blitt syk e.l eller kjørt andre barn som plutselig ville hjem:-). Jeg har alltid vært på tilbudssiden. Som en ekstrem introvert person har det kostet endel for meg, men ser at det har vært koselig for sønnen min. Han reiser i dag mye rundt i inn og utland innen den idretten han holder på med (uten oss foreldre)  og virker trygg i de fleste situasjoner. 

Anonymkode: 01544...11a