Må barna sove borte hos venner?

[Forvirret23]

Vi har noen barn likevel har vi ikke hatt denne problemstillingen før da 2 av våre barn liker seg best hjemme om nettene. 
Med tredjemann derimot så har mase om å overnatte hos venner eller venner sove her allerede begynt. 
Jeg er en person som hater å reise på ferie med andre å dele hytter, hotellrom ol. 
Jeg hater overnatting i mitt hjem, føler jeg mister mitt privatliv. 
Var slik som barn også, så de få gangene jeg prøvde dro jeg hjem på natten. 
Inviterte aldri noen til å sove hos meg, men det var også mye krangling, alkohol osv der hjemme. 
Nå som dette har kommet opp for sistemann vil gjerne så ropes det nei inni meg, kjenner ikke foreldrene godt nok synes jeg, liker ikke at de ikke har en eneste rutine og sende barnet mitt bort til andre føles ikke trygt. Klarer det på dagtid, men må da få barnet hjem til kvelds. 
Så vet jeg at sier jeg ja så må jo vi også åpne opp hjemmet vårt for andres barn på natten. 
Hvor vanlig er dette med å sove hos andre? Og hvor godt kjenner dere foreldrene til de barna sover hos? 
Jeg kan fint ha helt nære barn her hjemme, som f.eks barna til min nærmeste venninne, kan også sende mine ditt det føles trygt. Føles derimot ikke trygt for venner via skole osv. 

 

Jeg får legge til at jeg har ingen diagnoser, barna mine har venner, vi er ikke isolerte mennesker  Vi har det veldig bra, men det har dukket opp et nytt tema som vi ønsker å utforske å høre hva andre gjør. 
Jeg nekter ikke barna mine noe for jeg ikke liker det, jeg nekter de om jeg mener det ikke er greit. Den konklusjonen har vi ikke landet enda, derfor jeg spør her. 

 

Endret 13. november 2023 av Forvirret23

[Daisy-love]

Nei ingen barn må sove borte, men for mange barn er det en naturlig del av det å vokse opp, både å ha folk på overnatting og det å sove borte. 
 

Jeg vet om familier som konsekvent sier nei. De kan hente ved midnatt om så er. Til og med kjent noen som sier «ingenting positivt skjer etter midnatt» med et smil 🤣🙈 

Jeg sov masse borte som barn. Mine biologiske foreldre er skilt så for meg var det vanlig. Hadde venninner som var mer redde for å sove borte, men veldig gjerne ville ha overnattingsbesøk. Husker minner som at far til en venninne sjekket oss begge om vi hadde pusset tennene godt nok 🥰 Veldig koselig. 
 

Det er ihvertfall greit at barna har øvd på å sove borte før det blir snakk om å sove borte med skolen eller en fritidsaktivitet over flere dager. En del fritidsaktiviteter har jo gjerne en natt for de yngste, men hender en begynner i noe litt senere og ikke godt å være helt ny på sove borte som si 12-åring.

(Edit: glemte å tilføye at sove borte kan være hos f.eks besteforeldre eller tanter/onkler også)
 

Men dere har lov å si nei. Vet ikke hvor gammel barnet er nå, men dere kan jo se det an med tiden også, og bli bedre kjent med både venner og deres foreldre først. 

Endret 13. november 2023 av Daisy-love

[AnonymBruker]

Det er jo veldig gøy, og jeg har aldri følt det som utrygt. Hva er du redd for? Det verste som skjer er litt lite søvn, evt litt mye godteri eller en skummel film når de styrer slikt selv og er over småskolealder. Med tre barn, så er ikke en venn av den minste én natt så inngripende i det private familielivet hjemme hos dere heller Det er naturlig at man følger dem bort og snakker litt med foreldrene første gang/når de er helt unge. 
Hvis dere nesten aldri reiser bort ig sover borte som familie heller, vil jeg si det er litt viktig. Uansett kommer den dagen da det skjer at de skal overnatte borte, på cup, klassetur, leirskole, konfirmasjonsleir, hytteturer med andre, familiebesøk, ferier som blir unaturlig stress hvis de ikke har gjort det før. Overnatting på sfo i 4., i kirken, på korpstur. Det er mye vennskapsbånd som knyttes via overnatting. 

Anonymkode: c94ac...5e3

[GammelKaktus]

Man må jo ingenting men Jeg tenker at man må innrette seg etter barnas ønsker, når min har ønsket å sove vekke så har jeg gått med på det. Aldri vært vanskelig med tanke på overnatting heller, sier alltid ja. Synes det er merkelig å nekte barna dette om det er noe de ønsker. 

[AnonymBruker]

Selvsagt må ikke barn overnatte borte, men om barna vil det selv, så syns jeg du frarøver de både erfaringer og opplevelser om du ikke lar de hverken overnatte borte eller ha venner på overnatting. 

Anonymkode: 579ba...ab2

[AnonymBruker]

Enig med deg, hater å ha andres unger på overnatting.

Har det allikevel masse, begge mine har både sovet borte en del, men mest likt å ha det hos seg så det har vært overvekt hos oss de har sovet.

Husker jo selv at det var stas da jeg var unge og det befester vennskap så anser det bare som en av de mange ikke så stas tingene som følger med å ha unger som jo i sum er stas

Anonymkode: 144e4...af0

[Forvirret23]

Daisy-love skrev (58 minutter siden):

Nei ingen barn må sove borte, men for mange barn er det en naturlig del av det å vokse opp, både å ha folk på overnatting og det å sove borte. 
 

Jeg vet om familier som konsekvent sier nei. De kan hente ved midnatt om så er. Til og med kjent noen som sier «ingenting positivt skjer etter midnatt» med et smil 🤣🙈 

Jeg sov masse borte som barn. Mine biologiske foreldre er skilt så for meg var det vanlig. Hadde venninner som var mer redde for å sove borte, men veldig gjerne ville ha overnattingsbesøk. Husker minner som at far til en venninne sjekket oss begge om vi hadde pusset tennene godt nok 🥰 Veldig koselig. 
 

Det er ihvertfall greit at barna har øvd på å sove borte før det blir snakk om å sove borte med skolen eller en fritidsaktivitet over flere dager. En del fritidsaktiviteter har jo gjerne en natt for de yngste, men hender en begynner i noe litt senere og ikke godt å være helt ny på sove borte som si 12-åring.

(Edit: glemte å tilføye at sove borte kan være hos f.eks besteforeldre eller tanter/onkler også)
 

Men dere har lov å si nei. Vet ikke hvor gammel barnet er nå, men dere kan jo se det an med tiden også, og bli bedre kjent med både venner og deres foreldre først. 

Barna sover fint hos svigers og fikser det, de andre har også fikset fint leirskole, men jeg har hentet midt i natten også på overnatting med klassen. De er mest trygge hjemme, og barnevakt er ikke noe som har vokst på trærne så de er ikke mestre på dette . 
 

Denne som vil sove borte, den synes det er vanskelig hos farmor i blant. Så ser ikke helt hvordan det skal gå borte hos venner der de ikke er så trygge som der engang
De er sikkert litt preget av lite overnatting og mye med foreldrene, sånn er jo livet i blant

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er jo veldig gøy, og jeg har aldri følt det som utrygt. Hva er du redd for? Det verste som skjer er litt lite søvn, evt litt mye godteri eller en skummel film når de styrer slikt selv og er over småskolealder. Med tre barn, så er ikke en venn av den minste én natt så inngripende i det private familielivet hjemme hos dere heller Det er naturlig at man følger dem bort og snakker litt med foreldrene første gang/når de er helt unge. 
Hvis dere nesten aldri reiser bort ig sover borte som familie heller, vil jeg si det er litt viktig. Uansett kommer den dagen da det skjer at de skal overnatte borte, på cup, klassetur, leirskole, konfirmasjonsleir, hytteturer med andre, familiebesøk, ferier som blir unaturlig stress hvis de ikke har gjort det før. Overnatting på sfo i 4., i kirken, på korpstur. Det er mye vennskapsbånd som knyttes via overnatting. 

Anonymkode: c94ac...5e3

Vi er nok forskjellige, jeg har aldri hatt det gøy på overnatting hos venner. Har vært utrygt og hjemmelengselen stor  

 

Jeg stoler på få mennesker med barna mine, og det at de sover borte hos andre føles da veldig utrygt. Redd for at noen skal forgripe seg på de, skremme de, være kalde når barna har behov, ikke oppmerksomme om mitt barn plutselig bestemmer seg for å dra midt i natten. 
Jeg synes heller ikke skummel film er greit å sette på når man har besøk av andre unger, man vet ikke hvordan det barnet reagerer, helt ute av døgnrytme, døgne osv er ikke noe for mine barn og vet at andre foreldre aksepterer det. 

Hvorfor tenker du at det å ha tre barn og ha overnatting ikke er inngripende på privatlivet? 

Barna mine er jo privatlivet mitt, de er jeg jo meg selv med. Fremmede her må jeg passe på å ha klær på soverommet, jeg må låse dører på do, jeg kan ikke sove for hardt, kanskje det barnet trenger meg midt på natten. 
Bare det at min mor sov i mitt hus i 2 døgn var ganske utfordrende for meg, det er min mor. 
Jeg er introvert og er nok preget av det, 2 av mine barne er også introverte, den tredje er ikke det  
Så barnet byr på mye utfordringer og jeg ønsker ikke å stå til hinder, derfor spør jeg hva som er vanlig der ute. 

[Forvirret23]

FrøkenMånestråle skrev (51 minutter siden):

Man må jo ingenting men Jeg tenker at man må innrette seg etter barnas ønsker, når min har ønsket å sove vekke så har jeg gått med på det. Aldri vært vanskelig med tanke på overnatting heller, sier alltid ja. Synes det er merkelig å nekte barna dette om det er noe de ønsker. 

Må man alltid innvilge alle ønsker når det gjelder barna? Det er ikke sånn at jeg hindrer de å være med venner, men det å sove borte er en annen ting enn å spise middag hos andre liksom. 

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Selvsagt må ikke barn overnatte borte, men om barna vil det selv, så syns jeg du frarøver de både erfaringer og opplevelser om du ikke lar de hverken overnatte borte eller ha venner på overnatting. 

Anonymkode: 579ba...ab2

Jeg har ikke nektet barnet noe, men jeg mener barnet ikke er klar helt enda. Barnet går på småskolen fortsatt. 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Enig med deg, hater å ha andres unger på overnatting.

Har det allikevel masse, begge mine har både sovet borte en del, men mest likt å ha det hos seg så det har vært overvekt hos oss de har sovet.

Husker jo selv at det var stas da jeg var unge og det befester vennskap så anser det bare som en av de mange ikke så stas tingene som følger med å ha unger som jo i sum er stas

Anonymkode: 144e4...af0

Ja mye som ikke er som stas med barn, mye som er heldigvis stas også da  

[GammelKaktus]

Forvirret23 skrev (28 minutter siden):

Må man alltid innvilge alle ønsker når det gjelder barna? Det er ikke sånn at jeg hindrer de å være med venner, men det å sove borte er en annen ting enn å spise middag hos andre liksom. 

Nei, men slike ting som alle andre gjør synes jeg det er rart å nekte de. Noen barn elsker jo å sove borte og nekte sitt eget barn slike opplevelser synes jeg er sært for det er så enkelt å innvilge et slikt ønske. 

Forvirret23 skrev (32 minutter siden):

Jeg har ikke nektet barnet noe, men jeg mener barnet ikke er klar helt enda. Barnet går på småskolen fortsatt. 

 

Du sier du mener barnet ikke er klar for dette, er da ikke farlig å prøve seg? Er jo ikke noe krise om det ikke går og du må hente barnet, da har barnet fått prøvd seg iallfall. 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

 

Jeg har ikke nektet barnet noe, men jeg mener barnet ikke er klar helt enda. Barnet går på småskolen fortsatt. 

 

Mine barn og vennene dems har overnattet hos hvertandre siden siste året i barnehagen. 
Du mener at barnet ikke er klar, men om barnet ønsker det, så ser jeg ikke hvorfor du ikke kan la det prøve?  Og må du hente på natten, så er vel ikke det så farlig? Brått blir dere positivt overrasket og barnet opplever skikkelig mestring.
 

FrøkenMånestråle skrev (34 minutter siden):

Nei, men slike ting som alle andre gjør synes jeg det er rart å nekte de. Noen barn elsker jo å sove borte og nekte sitt eget barn slike opplevelser synes jeg er sært for det er så enkelt å innvilge et slikt ønske. 

 

 Veldig enig der. 

Anonymkode: 579ba...ab2

[AnonymBruker]

Jeg elsket å sove borte når jeg vokste opp. Sov mye hos venninner, tanter og besteforeldre.

Noen av de beste barndomsminnene er fra overnatting.

Jeg håper at mine barn får de samme gode minnene knyttet til dette.

Jeg er som deg introvert, men hva jeg vil må komme i andre rekke her.

Kanskje du kan ha godt av å snakke med noen om frykten du har, særlig i og med du har vokst opp i et hjem med alkohol og krangling.

Anonymkode: 130af...2e0

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (1 time siden):

Vi er nok forskjellige, jeg har aldri hatt det gøy på overnatting hos venner. Har vært utrygt og hjemmelengselen stor  

 

Jeg stoler på få mennesker med barna mine, og det at de sover borte hos andre føles da veldig utrygt. Redd for at noen skal forgripe seg på de, skremme de, være kalde når barna har behov, ikke oppmerksomme om mitt barn plutselig bestemmer seg for å dra midt i natten. 
Jeg synes heller ikke skummel film er greit å sette på når man har besøk av andre unger, man vet ikke hvordan det barnet reagerer, helt ute av døgnrytme, døgne osv er ikke noe for mine barn og vet at andre foreldre aksepterer det. 

Hvorfor tenker du at det å ha tre barn og ha overnatting ikke er inngripende på privatlivet? 

Barna mine er jo privatlivet mitt, de er jeg jo meg selv med. Fremmede her må jeg passe på å ha klær på soverommet, jeg må låse dører på do, jeg kan ikke sove for hardt, kanskje det barnet trenger meg midt på natten. 
Bare det at min mor sov i mitt hus i 2 døgn var ganske utfordrende for meg, det er min mor. 
Jeg er introvert og er nok preget av det, 2 av mine barne er også introverte, den tredje er ikke det  
Så barnet byr på mye utfordringer og jeg ønsker ikke å stå til hinder, derfor spør jeg hva som er vanlig der ute. 

Alt det du skriver om her, dine følelser, dine erfaringer og din frykt er veldig uvanlig. Det vanlige er jo at et barn som ønsker å overnatte borte, selvfølgelig for lov til det (og er klar for det), gjør det så ofte de blir invitert og har det strålende. Du sender jo ikke bort et barn som er utrygg og har hjemlengsel, da er de kanskje for små, men da avtaler man med foreldrene. Når lener du det er trygt da? Du kan da ikke mistenke at absolutt alle andres foreldre er kalde ig slemme? Det med skummel film var er eksempel på «det verste som kan skje ned større barn som de selv syns er veldig gøy». Det er ikke greit hvis de er seks (har jeg aldri opplevd heller), men veldig greit når de 12 og har valgt filmen selv. 
Det høres fryktelig usunt ut at dere aldri er på besøk hos andre og samtidig unngår å ha besøk selv. Tre barn kan da ikke vokse opp så isolert, dette høres ut som angst. 
Andre barn har kule leker, snille foreldre, spennende nytt pålegg i kjøleskapet og de vil gjerne være sammen med barnet ditt. Et snev av hjemlengsel første gang er jo ikke farlig? Hvorfor vil du beskytte barnet mot det?

Svarer igjen, det er svært, svært vanlig at barn overnatter hos vennene dine og ønsker å gjøre det så ofte som mulig. De liker det, de har det gøy. Det er ikke farlig. 

Anonymkode: c94ac...5e3

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alt det du skriver om her, dine følelser, dine erfaringer og din frykt er veldig uvanlig. Det vanlige er jo at et barn som ønsker å overnatte borte, selvfølgelig for lov til det (og er klar for det), gjør det så ofte de blir invitert og har det strålende. Du sender jo ikke bort et barn som er utrygg og har hjemlengsel, da er de kanskje for små, men da avtaler man med foreldrene. Når lener du det er trygt da? Du kan da ikke mistenke at absolutt alle andres foreldre er kalde ig slemme? Det med skummel film var er eksempel på «det verste som kan skje ned større barn som de selv syns er veldig gøy». Det er ikke greit hvis de er seks (har jeg aldri opplevd heller), men veldig greit når de 12 og har valgt filmen selv. 
Det høres fryktelig usunt ut at dere aldri er på besøk hos andre og samtidig unngår å ha besøk selv. Tre barn kan da ikke vokse opp så isolert, dette høres ut som angst. 
Andre barn har kule leker, snille foreldre, spennende nytt pålegg i kjøleskapet og de vil gjerne være sammen med barnet ditt. Et snev av hjemlengsel første gang er jo ikke farlig? Hvorfor vil du beskytte barnet mot det?

Svarer igjen, det er svært, svært vanlig at barn overnatter hos vennene dine og ønsker å gjøre det så ofte som mulig. De liker det, de har det gøy. Det er ikke farlig. 

Anonymkode: c94ac...5e3

Vi lever da ikke i isolasjon fordi vi ikke har fremmede barn på overnatting?! 
Det er vel å ta det litt langt?

Selv om jeg ikke liker å dele hjemmet mitt på natten med andre så betyr ikke det at vi aldri har besøk eller at barna mine er på besøk hos andre. Nå lager du din egen fantasi uten av ingenting. 
Som jeg skrev føles trygt når jeg kjenner foreldrene når de skal på overnatting, slik som en av mine nære venninner, der har barna vært og barna til min venninne har vært her. 
Vi har vært masse på ferie sammen, og vi er med mange venner både hjemme og borte. 
Og jo verden er faktisk grusom og jeg synes mange foreldre er helt udugelige foreldre som gir blanke i barna sine og har null grenser. 
Jeg velger ikke vennene til barna mine, og noen av de foreldrene imponerer ikke. 
Jeg har venner som har barn og de har svært sjeldent sove borte de heller hos skolevenner, så jeg opplever dette ikke som normalt. Så derfor måtte jeg høre hvordan det er rundt. 
Jeg har ikke angst av noe slag, men jeg vet også at du kan ikke se på andre om de vil barnet ditt godt eller ikke heller. 
Og alle opplever ikke overnatting som gøy altså, alle barn er ikke trygge på dette, og det er ikke noe galt med de likevel

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg elsket å sove borte når jeg vokste opp. Sov mye hos venninner, tanter og besteforeldre.

Noen av de beste barndomsminnene er fra overnatting.

Jeg håper at mine barn får de samme gode minnene knyttet til dette.

Jeg er som deg introvert, men hva jeg vil må komme i andre rekke her.

Kanskje du kan ha godt av å snakke med noen om frykten du har, særlig i og med du har vokst opp i et hjem med alkohol og krangling.

Anonymkode: 130af...2e0

Frykten har ikke noe med hva som skjedde hjemme hos meg, selv om det var slik hjemme så ville jeg heller sove der enn hos min nærmeste venninne. Frykten har med hvilken verden vi lever i. 
Og jada jeg setter meg selv i andre rekke, mye barna mine gjør som jeg ikke synes er det gøyeste sånn er det med barn  

[AnonymBruker]

Du er overnervøs. Ikke la din angst smitte over på barna dine! Endelig har du en selvstendig nr 3 som vil være med venner og ovenatte, det er VELDIG normalt. Mitt barn hadde masse overnatting her og var på overnatting hos venner, og jeg sa ja så langt jeg kunne. Det var jo ikke «fremmede barn», men barn i klassen, der jeg snakket med foreldrene og vi meldte fram og tilbake når de var små. En sjelden gang ble noen engstelig og måtte trøstes eller hentes, men så ble de større og hadde det bare kjempefint sammen  

Anonymkode: ab1f2...eb8

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du er overnervøs. Ikke la din angst smitte over på barna dine! Endelig har du en selvstendig nr 3 som vil være med venner og ovenatte, det er VELDIG normalt. Mitt barn hadde masse overnatting her og var på overnatting hos venner, og jeg sa ja så langt jeg kunne. Det var jo ikke «fremmede barn», men barn i klassen, der jeg snakket med foreldrene og vi meldte fram og tilbake når de var små. En sjelden gang ble noen engstelig og måtte trøstes eller hentes, men så ble de større og hadde det bare kjempefint sammen  

Anonymkode: ab1f2...eb8

Ja, man får sette en diagnose også på det å ikke sende barn bort i fremmede hjem over natten. Nei dette er ikke angst, men mine barn er det kjæreste jeg har. Det er ikke alle foreldre jeg kan stole på når det gjelder mine barn  

 
Mine eldste barn er helt normale de også kan jeg forsikre deg om, de har masse venner og eldste som nå er ganske stor overnatter også samme kjæresten både her og der, det er annerledes enn å sende et lite barn bort, det er også annerledes for den kjæresten er en del av vår familie og jeg kjenner foreldrene, ingen problem da verken å sove der eller hos oss. Min eldste hatet å sove borte hos venner, og har ikke trivdes med det. Og ja vi har hatt lite barnevakt, det er ikke vår feil alle har ikke familie som stiller opp. 
Ja, min yngste er mer sosial enn oss. Jeg ser derimot ikke hvordan det barnet er mer selvstendig enn de andre? For å være helt ærlig fungerer det barnet dårligst og må ha mest hjelp i hverdagen. 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (3 timer siden):

Vi har noen barn likevel har vi ikke hatt denne problemstillingen før da 2 av våre barn liker seg best hjemme om nettene. 
Med tredjemann derimot så har mase om å overnatte hos venner eller venner sove her allerede begynt. 
Jeg er en person som hater å reise på ferie med andre å dele hytter, hotellrom ol. 
Jeg hater overnatting i mitt hjem, føler jeg mister mitt privatliv. 
Var slik som barn også, så de få gangene jeg prøvde dro jeg hjem på natten. 
Inviterte aldri noen til å sove hos meg, men det var også mye krangling, alkohol osv der hjemme. 
Nå som dette har kommet opp for sistemann vil gjerne så ropes det nei inni meg, kjenner ikke foreldrene godt nok synes jeg, liker ikke at de ikke har en eneste rutine og sende barnet mitt bort til andre føles ikke trygt. Klarer det på dagtid, men må da få barnet hjem til kvelds. 
Så vet jeg at sier jeg ja så må jo vi også åpne opp hjemmet vårt for andres barn på natten. 
Hvor vanlig er dette med å sove hos andre? Og hvor godt kjenner dere foreldrene til de barna sover hos? 
Jeg kan fint ha helt nære barn her hjemme, som f.eks barna til min nærmeste venninne, kan også sende mine ditt det føles trygt. Føles derimot ikke trygt for venner via skole osv. 

 

Omg, snakk om å overføre egne tanker og følelser på barna.  Gå i terapi og sørg for at ett barn er trygt med andre mennesker birte. Du fratar ungene læringsmuligheter når det er noe de vil.

Anonymkode: b428d...558

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Omg, snakk om å overføre egne tanker og følelser på barna.  Gå i terapi og sørg for at ett barn er trygt med andre mennesker birte. Du fratar ungene læringsmuligheter når det er noe de vil.

Anonymkode: b428d...558

Dette er jo bare tullete, man fratar ikke barn noe fordi man ikke får sove borte når de går på småskolen. 

[AnonymBruker]

Her startet ene barna med overnattingsbesøk fra han var 3 år, det var da kjæresten hans, og jeg kjente moren hans godt. Andre starter rundt 5 års alder. De har både overnattet borte, og hatt mange på overnatting her. 

Her har vi alltid hatt åpent hjem, og ofte overnatting i helgene. 

 

Anonymkode: c8d8b...a6c