Livet som ufør

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Er enke!!!!

Anonymkode: cbf4b...81d

Hvis NAV ikke har fastsatt bidraget, kan du likevel har rett på bidragsforskudd hvis den ene av foreldrene er død. Betingelsen er at barnet ikke har rett til barnepensjon eller en tilsvarende ordning fra utlandet.

Bidragsforskudd - nav.no

Anonymkode: d6a4b...589

[AnonymBruker]

Jeg lever et fint liv synes jeg ☺️ ønsker selvfølgelig å jobbe igjen, og håper jeg har mulighet til litt av og på i fremtiden, men for nå koser jeg meg med de rutinene jeg har. 

Anonymkode: 77bda...f2b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Får ikke barnebidrag. Har 220000kr alt i alt. 
 

Går aldri på cafe. 
Kjøper meg aldri ting. 
Har normal husleie. 
Spiser ikke mye generelt. Og røyker ikke, drikker ikke eller noe sånt. 
Har noen utgifter til lege, sykehus og medisiner. 
Men, alt har blitt dyrere. Alt går til barnet uansett. Lengre strekker ikke pengene seg.

Anonymkode: cbf4b...81d

Har du søkt om barnetillegg? ☺️

Anonymkode: 77bda...f2b

[AnonymBruker]

Det er ikke jeg som er i denne diskusjonen. Jeg har ikke barn heller.

TS

Anonymkode: 9ce51...420

Ryddet for sitat av slettet innhold.  Perelandra, mod. 

Endret 27. september 2023 av Perelandra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke jeg som er i denne diskusjonen. Jeg har ikke barn heller.

TS

Anonymkode: 9ce51...420

Beklager, gikk litt fort i svingene der, når folk syter på den måten et det nesten alltid TS. 🤣

Anonymkode: 4ef3f...0db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Har du søkt om barnetillegg? ☺️

Anonymkode: 77bda...f2b

Barnet er for gammelt til det, ifølge nav. 

Anonymkode: cbf4b...81d

[AnonymBruker]

Livet er amputert, jeg prøver å ha noe å gjøre hver dag men det er uansett bare meg å finne på noe med. Jeg har råd til å gå på kurs/trening men det er ikke det jeg har behov for. Jeg trenger en kaffekopp og noen å snakke med, det funker ikke på yoga... Ensomt er det.

Anonymkode: 173a2...268

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Livet er amputert, jeg prøver å ha noe å gjøre hver dag men det er uansett bare meg å finne på noe med. Jeg har råd til å gå på kurs/trening men det er ikke det jeg har behov for. Jeg trenger en kaffekopp og noen å snakke med, det funker ikke på yoga... Ensomt er det.

Anonymkode: 173a2...268

Gå på date?

Anonymkode: 9ce51...420

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er et valg du har tatt selv, du bare gidder ikke å gå ut og finne deg noe å gjøre.

Anonymkode: 4ef3f...0db

At det går an å være så ekkel...

Jeg er i omtrent samme situasjon selv, og det er ikke bare noe man velger... Når man plutselig bruker tiden på sykehus og utredninger mens venner blir gift og får barn, så er det ikke lett. Alt man hadde renner bort, folk har nok med sitt, og til slutt sitter man og ser i veggen og lurer på hvordan man skal få råd til middag de neste ukene.

Jeg fikk etter mye frem og tilbake kun minstesats, fordi jeg i likhet med hun som svarte tok høyere utdanning som ikke var ferdig da jeg ble syk. Da hadde jeg mange venner, men de forsvant gradvis og naturlig ettersom livene deres fortsatte mens jeg var i limbo.

En siste ting er om man faktisk er frisk nok til å gå ut og finne noe å gjøre, jeg er VELDIG langt unna den jeg en gang var, og klarer egentlig veldig lite.

Anonymkode: 09467...fe5

[AnonymBruker]

Jeg savner så klart jobb. Jobben var en veldig stor del av livet mitt.

Men jeg vet jo at det å jobbe gjør meg syk, nå har jeg prøvd flere ganger og jeg ender innlagt inne psykiatri. Gikk dog bra i veldig mange år så har en grei ufør. Den gjør at jeg kan reise mer nå, så har ting å se frem til.

Jeg kunne hatt det mye verre, men absolutt bedre også. Men nå har hode mitt aldri kommet på plass etter siste runde med alvorlig depresjon. Så håper jo at hode i det minste kan lette litt.

 

Anonymkode: 972a5...7f0

[AnonymBruker]

Jeg har, på gode dager, et veldig bra liv! Har en hobby som jeg stortrives med når energien er tilstede og er frivillig gjennom frivillighetssentralen når jeg orker. Er ofte med bestevenninnen min, hun tåler fint at jeg er utmattet og ikke har energi til noe annet enn å henge i sofaen med strikketøyet. Har ofte ungene hennes på besøk, de vet at "tante" ikke orker så mye, så de leker fint enten alene eller med meg.

Anonymkode: 02404...713

[AnonymBruker]

Jeg er på vei mot ufør (håper jeg - altså at jeg får det innvilga). Har vært syk og utenfor arbeidslivet i fire år. Det har vært en prosess å gi slipp på tanken om at jeg skal gjøre alt riktig så jeg blir i stand til å ha en vanlig jobb. Nå er jeg der at jeg aksepterer at å jobbe gjør meg veldig syk. Jobber jeg ikke, så kan jeg legge opp livet mitt på en måte som gjør at jeg fungerer ganske bra.

Det er et begrensa liv i forhold til mange andre, men det er samtidig et friere liv. Jeg prøver å fokusere på det positive ved det å eie absolutt all sin tid selv. Det er faktisk et privilegium, selv om jeg ikke kan bruke tiden til alt jeg måtte ha lyst til, siden jeg må ta hensyn til helsa. Poenget er bare at innenfor de begrensningene helsa gir meg, så har jeg fremdeles ganske stort handlingsrom. Jeg kan gjøre aktiviteter jeg liker: gå i skogen, lære meg nye saker, lese, skrive, tenke lange tanker, gjøre yoga, sosialisere iblant. Jeg har nettopp starta et band, så jeg spiller litt instrumenter, skriver låttekster, går turer i regnet og bare «er» uten at noe stresser meg og tvinger seg på min oppmerksomhet. 
 

Folk som jobber får en del ting gratis gjennom det. Altså en god del av de tingene vi mennesker har av behov blir dekt gjennom jobben: føle seg nyttig, bruke evnene sine, sosialt samvær og samarbeid, utvikling. Sånn jeg ser det så må jeg nå jobbe aktivt for å finne måter å dekke disse behovene innenfor rammen av hva jeg klarer helsemessig. Det er der utfordringa ligger, tror jeg, og kanskje det som skiller en «lykkelig» ufør fra en «ulykkelig» en. Får du til å skape deg et liv der disse behovene blir dekka uten arbeid, så tror jeg du kan leve ganske godt som ufør (forutsatt at du har ok med penger - å være fattig er jo en konstant kilde til bekymring og uro som jeg ikke unner noen!)

Anonymkode: abc14...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Barnet er for gammelt til det, ifølge nav. 

Anonymkode: cbf4b...81d

Barnetillegg for man inntil barnet er 18, samme med barnepensjon. 

Anonymkode: 20c4b...7ed

[AnonymBruker]

Jeg er desverre på vei mot ufør. Ser for meg at jeg får mer ro hvis jeg ender opp der. Ingen meldekort f.eks, og tid til å faktisk hvile. Ikke "hva er det neste jeg må gjennom", som jeg må bruke alle kreftene på (og da mener jeg alle, hadde nylig 7 mnd uten en eneste dag med tid/overskudd til noe som gir meg glede). Det er veldig tøft.

Jeg er såpass syk at jeg har svært lav livskvalitet. Kan ikke lage egen mat engang, eller dra ut av huset. Iblant kan jeg ha besøk en times tid. Så det vil ikke gi meg bedre livskvalitet å bli ufør, men jeg kan i alle fall fokusere enda mer på å ta ting i mitt tempo. Og kanskje en dag bli bedre, så jeg kan få det bedre i hverdagen.

Anonymkode: bbbe2...6d9

[AnonymBruker]

Jeg er på AAP, mulig det går mot ufør. Har minstesats nå, og vil ikke få noe mer enn minstesats dersom jeg blir ufør. Likevel er det 100 ganger bedre for meg å være utenfor arbeidslivet enn å stå i det, og jeg lever heller med minstesats resten av livet enn å tjene 500k i arbeidslivet. Sånn er det når psyken min slites i stykker rundt andre mennesker. 

Synes det er lett å være hjemme, finner ro her. Og så finner jeg ro og glede i naturen, uansett vær og vind. Det gir meg ro å være alene, og heldigvis finnes det nok av ting å finne på selv om man velger å være alene. Jeg klatrer, padler, går på ski, telter osv. Nok å finne på dersom man har fysikken til det (skjønner at ikke alle har det, altså).

Anonymkode: 61365...6e2

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg har nesten null i livskvalitet. Har vært pleietrengende i nesten femten år. Avhengig av hjelp til omtrent alt annet enn å bruke mobil med talestyring. Må ha hjelp på do, til å spise osv. Jeg hater det. I tillegg er jeg veldig ensom fordi jeg mistet alle vennene mine fordi jeg aldri kan være med på noe. Eneste jeg treffer er hjemmesykepleien, men de har så liten tid. Jeg hater egentlig alt med livet mitt. Savner så ekstremt mye å være til nytte, gå på jobb, ha venner, gå på tur, reise på hyttetur osv. 

Anonymkode: fd94f...f74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har faktisk ingenting å gå til. Ingen omgangskrets. Ingen å besøke. Ingen jobb å gå til. Har ikke råd til fritidaktiviteter. Du hjelper faktisk ikke med slike kommentarer. 

Anonymkode: cbf4b...81d

Det finnes sikkert noen frivillige organisasjoner som har arr. som er gratis for de som har dårlig råd. Her jeg bor arrangeres det vennskapskafé. Gratis kaffe og kake og muligheter for å snakke med andre og danne nye vennskap.

Anonymkode: ecea6...6a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Barnetillegg for man inntil barnet er 18, samme med barnepensjon. 

Anonymkode: 20c4b...7ed

De påsto tidligere at det er «bakt inn» i trygda. Det er det svaret jeg fikk da jeg etterspurte det for lenge siden. Såvidt jeg ser, er det ikke noe tillegg der. Ikke spesifisert.

Anonymkode: cbf4b...81d

[AnonymBruker]

Jeg ble 100% ufør for snart to år siden. Har et godt liv med ok økonomi, masse gode venner og god nok helse til å være aktiv en gang i blant. 
 

Gikk gjennom en slags sorgprosess da jeg sluttet å jobbe siden man mister masse sosialt og egen identitet. Men har kommet meg over den kneika nå, og vil påstå at livet er godt!

Er forøvrig singel og har voksne barn. Koser meg i eget selskap og er sosial når jeg har overskudd.

Anonymkode: ecea6...6a5

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Gå på date?

Anonymkode: 9ce51...420

Dette er det aller vanskeligste med å være ufør. Jeg får økonomien til gå rundt (lever ikke superfett og har måttet velge bort bil, men ellers lider jeg ingen nød) og har jo ting å finne på, men det kan bli ekstremt ensomt til tider. Problemet er bare at det virker håpløst umulig å finne noen som kan akseptere en i min situasjon.

Anonymkode: 247af...30d