Hvor mange helger/ferier uten barn?

[tussi84]

Vår er snart 3. Han er med jevne mellomrom både hos farmor, og hos mormor og morfar på helgebesøk. Ikke nødvendigvis fordi vi som foreldre skal noe, men fordi de gjerne ønsker å ha han på besøk. Blir nok en 8-10 ganger i året.  Har vært sånn siden han var rundt 1,5 år.

Jeg var på ferie tur alene nå nylig i 4 dager i forbindelse med familie besøk fra utlandet. Mannen jobbet, og det passet ikke med levering/henting alltid for han. I de dagene koste barnet vårt seg hos besteforeldrene som bor en 1,5 t unna.

Vi som foreldre par har ikke reist bort sammen foreløbig, men vi prioriterer å dra på en date hvis mulig de gangene vi har barnefri, men det at vi ikke reiser avgårde handler nok også mye om at vi ikke har økonomi til å kunne gjøre det. Det hender vi reiser bort hver for oss for å være med venner som bor et stykke unna, kanskje 3 ganger i året hver oss.

 

[AnonymBruker]

Vi har 2 barn, på 8 og 12 år. Har barnevakt 2-3 ganger i året. Enten på bryllupsdag eller årsdag for når vi møttes. Da går vi ut og spiser, går på kino eller liknende. Har også hatt barnevakt noen få ganger om vi har skullet på jobbjulebord/foreldrefest i klassen til barna og dette har falt på samme dag. Og vi har vært på et par helgeturer alene med Kiel-båten.

Jeg tror vi har hatt barnevakt max 25 netter i løpet av 12 år. Jeg vil ikke si det er mye.

Men igjen, det kommer også an på hva man er vant til i sin egen oppvekst. Min kones foreldre, som er gift, mente at vi har ofte barnevakt i forhold til de. Men dette var jo fordi de ikke trengte det, da den ene var hjemme med barna om den andre skulle noe. Jeg derimot, ble mye passet av besteforeldre da jeg vokste opp, siden jeg hadde skilte foreldre, og hvis de da skulle noe, så spurte de sine foreldre om pass fremfor den fremfor tidligere partner.

Anonymkode: 9fcb6...45c

[AnonymBruker]

Mine har siden eldste begynte på skolen vært på hytta til svigers med søskenbarn. Vi foreldre er med i helgene og kanskje en ukedag og så er de 4 barn med 3 års mellomrom på 2 voksne. 

Det er like mye ønske om å få nært forhold mellom søskenbarn og besteforeldre som barnevakt. 

Vi har noen år dratt bort en uke på sommeren og da har ungene blitt delt opp og sendt til hver sin side av besteforeldre så de kan få litt ekstra oppmerksomhet alene. 

Anonymkode: e0fdb...de2

[AnonymBruker]

Mine er 7 måneder og 2 år, så det er begrenset hvor mye jeg klarer å være borte.

2 åringen sover hos besteforeldre på begge sider hvis vi skal noe, eller bare fordi de ønsker tid sammen, men det har bare vært en natt om gangen til nå.

Minste sov hos besteforeldre for første gang for et par uker siden da vi skulle i bryllup, men da kom vi og sov der på natten, så vi var der fra morgenen av. Det gikk veldig fint, så begge barna skal sove der uten oss om noen uker da vi skal i 30-års lag.

Jeg har selv vokst opp med å være mye hos besteforeldre hvis mine foreldre skulle noe, men bortsett fra jobbreiser så var det ikke mange ferier uten oss da vi var små, tror jeg. I alle skolens ferier ferierte vi deler av ferien med besteforeldre fordi mine foreldres ferie ikke strakk til, og mine foreldre ønsker det samme med tiden, heldigvis.

Personlig synes jeg at ferietiden vi vil få med barna blir for knapp, så jeg tror ikke jeg kommer til å «kaste» bort feriedager på å ikke være med de på en stund. 

Anonymkode: ac29e...5c9

[Trøndere1]

Barn på 11 og 6. har ikke hatt ei hel helg uten barna nei. Noen ganger de har vært hos bestemor/bestefar fra fredag til lørdag. I nabohuset liksom. 

[Tanuki]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke sagt man skal nekte besteforeldre å ha barnebarna på overnatting. Det jeg reagerer på er utsagnene om at overnatting borte er nødvendig for at barn skal utvikle seg normalt og bli trygge på andre mennesker eller at det er nødvendig for å ha et godt ekteskap. Nei, det er ikke nødvendig. Det kan være fint og hyggelig, men det er ikke nødvendig. 

Anonymkode: c90d9...294

for deg kanskje, men du kan ikke snakke for alle andre. du vet fint lite om hva som er nødveldig for andre familier.

[AnonymBruker]

Vår eldste er 10 år gammel og vi har aldri hatt en helg uten barn. 

Anonymkode: 9a432...ee0

[grinchigrinch]

On 9/24/2023 at 11:05 AM, Tanuki said:

Fordi det for svært mange er en intens periode hvor forholdet kan bli ganske tynnslitt  etter kolikk, våkennetter etc. En helg alene for mor og far kan være gull verdt for oppretttholde følelsene og romantikken i forholdet.

Jeg er så veldig enig med deg!

Parforholdet har også behov, behov som er uavhengige og veldig annerledes fra det å være mamma og pappa, huseiere og hundeeiere. Å kunne reise bort i blant, eventuelt bare være hjemme mens barnet er på overnatting et annet sted, det er balsam for parforholdet, og det er også en investering i barnets fremtid. En fremtid der mamma og pappa fortsatt er sammen, fortsatt er glade i hverandre, har omsorg for hverandre, snakker pent om hverandre. 

[AnonymBruker]

Våre barn (2 og 5) har aldri sovet borte mer enn én natt i strekk. 

Vi har aldri reist ifra dem, de har kun overnattet hos besteforeldre én natt i strekk. Og det har skjedd under 10 ganger på de 5 årene vi har hatt barn. 

Våre barn kunne nok helt fint taklet at vi dro vekk en helg, men det er verre med de som skal passe dem Vi har kun mine foreldre som kan passe, og de sliter med helsen og orker ikke passe mer enn en natt i slengen - og da er de helt fullstendig gåen etterpå.. 

Har ikke inntrykk av at småbarnsforeldrene rundt oss reiser noe særlig uten barn. 

Anonymkode: abe1b...bc1

[fru Alving]

Litt på siden men mitt barns klasse skal på leirskole nå snart de går i 6 trinn.

Det er flere der som ikke er vant til å være vekk fra foreldrene sine så jeg er ganske spent på hvordan det vil gå for flere i den klassen. De har ikke sovet vekk fra foreldrene sine og noen er svært knyttet til mor.

[Druid]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 18.25):

Hva er vanlig i din omgangskrets? Jeg syns folk reiser så mye? Vi har ikke reist fra barnet på 4 år enda, men ser at andre gjør det flere ganger i året. Tenker både på turer med partner og med venner. 

Anonymkode: 32b62...440

Vi har hatt som prinsipp minimum 1 uke i året hver for oss og og helst tilsvarende til sammen som par. 

Det har ikke alltid vært mulig, men vi synes det har vært viktig at ungene har vært vant til at vi ikke alltid er der fysisk.

[AnonymBruker]

Druid skrev (13 minutter siden):

Vi har hatt som prinsipp minimum 1 uke i året hver for oss og og helst tilsvarende til sammen som par. 

Det har ikke alltid vært mulig, men vi synes det har vært viktig at ungene har vært vant til at vi ikke alltid er der fysisk.

Dette er spennende. Sånn helt konkret, hvorfor er dette viktig for deg? Hva tenker du at barna lærer/erfarer av det? Eller er det andre hensyn du tar ved å prioritere dette? Dette er ikke ment som et angrep altså, jeg er bare nysgjerrig på hva som er tanken bak.

Anonymkode: daac3...a31

[AnonymBruker]

Har en 3 åring som er hos besteforeldre innimellom. Ikke fordi vi skal noe, men de gamle og små ønsker kvalitetstid sammen. De storkoser seg. Føler uansett aldri jeg har "barnefri". Det er vi foreldre som sitter med hovedansvaret selv om barnet er hos besteforeldrene. 

Anonymkode: 97886...e5f

[AnonymBruker]

Jeg har to stk på 2 og 4 år. De har sammen overnattet hos min mor èn natt. Skulle gjerne hatt muligheten til noen helger uten barn. Ser venner med barn har jevnlig barnefri, virker veldig deilig 😊

Anonymkode: 39c92...314

[Gjest Anonymus Notarius]

Ungene (nå tenåringer) har sovet en del netter hos besteforeldre oppigjennom (mest på besteforeldrenes ønske, ikke fordi vi ville ha barnevakt), noe jeg tror har vært bra for oss alle. Men det har kun vært snakk om en natt av gangen. Vi har aldri vært på ferie uten ungene.

Folk gjør vel som de har mulighet til - mange i dag har god råd og drar ofte på ferier. Jeg synes ikke det er noe problem om folk drar på ferie uten ungene sine (innenfor rimelighetens grenser). Foreldre i dag er veldig dedikerte til foreldrerollen, det er vel også derfor de føler de trenger en pause i blant. Før tok folk seg en pause hjemme når de følte for det. At ungene måtte være stille eller gå ut fordi mor/far trengte å hvile middag, f.eks., det var helt vanlig før, men tror ikke det skjer lenger. Foreldre var nok flinkere til å ta seg pauser i hverdagen før.

Endret 25. september 2023 av Anonymus Notarius

[Druid]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette er spennende. Sånn helt konkret, hvorfor er dette viktig for deg? Hva tenker du at barna lærer/erfarer av det? Eller er det andre hensyn du tar ved å prioritere dette? Dette er ikke ment som et angrep altså, jeg er bare nysgjerrig på hva som er tanken bak.

Anonymkode: daac3...a31

Det var viktig for oss av flere grunner. 

Kansje det viktigste var at det speilet vår egen oppvekst med mange omsorgspersoner og oppdragere rundt oss som barn: det var viktig å bygge en trygghet rundt at ikke alt roterte rundt foreldrene.

Noe annet var å sikre at ikke hele samlivet og identiteten vår gikk ut på å være foreldre; at vi sikret pusterom til å være individer og et par.

Det vi også lærte i løpet av oppveksten deres, var at oppdragelse fort blir et ekkokammer: du plutselig våkner til at barna dine reflekterer dine egne fordommer og svakheter uten å sette spørsmål til dem. 

Det er sikkert andre måter å sikre at barn blir selvstendige og selvbevisste, men det hadde en betydning her og i vår egen oppvekst.