Hvor mange helger/ferier uten barn?

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er overrasket over hvor mange som snakker om hvor viktig det er at barn overnatter hos besteforeldre, tanter eller onkler. Nei, det er på ingen måte viktig for barns utvikling å overnatte hos andre. Vi er mange som har familie langt unna og hvor barna ikke har overnattet borte før de begynte på skolen og hadde overnattingsbesøk. Det går faktisk helt fint og det er ingen problemer med å bli trygge på andre. Etter skolestart har alle overnattet hos venner uten problemer, de har dratt på fotballturer og leirskoler osv. Nå må det sannelig bli slutt på å problematisere alt mulig rart her på KG! 

Anonymkode: c90d9...294

Gitt skikkelige besteforeldre/tanter og onkler (og andre), er det veldig hyggelig å være på overnattingsbesøk. At man utvikles like bra uten overnatting er irrelevant. Jeg er over 50 år, og husker fortsatt tilbake med glede på de gangene jeg overnattet hos besteforeldrene mine.

For øvrig tror jeg det er bra for sosiale ferdigheter å være sammen med andre enn foreldrene.

Endret 24. september 2023 av Brunello

[AnonymBruker]

Før hadde jeg mye mere, besteforeldre var yngre, bedre helse og ønsket selv og ha barnebarna. Jeg har et ganske stort aldersspenn fra elste til yngste. Hun yngste er 10 år yngre en nest yngste. Nå har begge mine foreldre falt fra, ene farfaren har gått bort, der har farmoren blitt dement. Hun yngste har jeg fått med ny mann, og mine svigers kan sitte noen timer ved behov, men ikke ha henne over natten eller helg. Så vi har en god vennine som kommer hit 1-2 helger i året, og ser etter hun yngste. Mine eldre barn har diagnose som gjør at dem heller ikke kan hjelpe her. Skal vi gjøre noe blir det som oftes hver for oss, men ingen av oss går så mye ut eller gjør andre ting. Skal en helg med en vennine nå i nov, og var borte en natt forrige helg. Men vi vurderer en barnevakt for en kveld hver uke eller hver 14 dag, for ut og spise eller kino og sånne ting 

Anonymkode: 566a6...cbe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er overrasket over hvor mange som snakker om hvor viktig det er at barn overnatter hos besteforeldre, tanter eller onkler. Nei, det er på ingen måte viktig for barns utvikling å overnatte hos andre. Vi er mange som har familie langt unna og hvor barna ikke har overnattet borte før de begynte på skolen og hadde overnattingsbesøk. Det går faktisk helt fint og det er ingen problemer med å bli trygge på andre. Etter skolestart har alle overnattet hos venner uten problemer, de har dratt på fotballturer og leirskoler osv. Nå må det sannelig bli slutt på å problematisere alt mulig rart her på KG! 

Anonymkode: c90d9...294

Jeg vet ikke jeg, men jeg har 3 stk som har vært mye med besteforeldre alene, så fikk jeg en nr 4 og han har knapt vært på overnatting pga helsen til besteforeldre stoppet det. Han klarer ikke sove noe annet sted en med oss. Takler ikke overnatting med speideren, andre familie medlemer og heller ikke leirskolen. Han er ikke spesielt engstelig type heller. Han er nå 12 straks 13. han har søsken som egentlig er mere engstelig en han, men ingen problem og være på overnatting av den grunn

Anonymkode: 566a6...cbe

[AnonymBruker]

I de 28 årene jeg hadde med barn hjemme, var det under ti helger jeg var alene. 

Anonymkode: a5720...cdd

[AnonymBruker]

Hvis vi ikke regner inn de få gangene vi har vært i bryllup uten barn, har vi vært bortreist sammen, uten barn, to ganger på tjue år. For oss har det passa å dele opplevelsene med hele familien.

Anonymkode: 93c95...8a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Altså, da får foreldrene bytte på å sove. Det er sånn det er å få barn - skulle kanskje tenkt på om man var klar før man fikk barn man ikke orket å ta vare på selv? 

Anonymkode: 7c8b7...e8e

Grunnen til at jeg har vært ytterst få helger uten barnet, er fordi far ikke har deltatt verken da vi var samboere og etter bruddet. Bor også langt unna familie.

Jeg har med ande ord tatt meg av alt av våkenetter, sykdom osv. 

Og for hun som skrev at vi virka så stolt, FU! Det er kun din egen tolkning av de skrevne ord! 

Anonymkode: 98534...3ce

[Queen94]

0 helger, ferier eller annet uten barn. Vært mamma i 10 år nå.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (5 timer siden):

Gitt skikkelige besteforeldre/tanter og onkler (og andre), er det veldig hyggelig å være på overnattingsbesøk. At man utvikles like bra uten overnatting er irrelevant. Jeg er over 50 år, og husker fortsatt tilbake med glede på de gangene jeg overnattet hos besteforeldrene mine.

For øvrig tror jeg det er bra for sosiale ferdigheter å være sammen med andre enn foreldrene.

Selvsagt se ikke det irrelevant 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 64150...6b4

[AnonymBruker]

Største på 4 overnattet en og annen natt hos besteforeldrene før vi fikk nummer to for et halvt år siden. Én gang var vi bortreist ei natt for bryllup. Neste «barnefri» tror jeg blir lenge til. Om helsa til foreldrene mine holder, får vi oss kanskje en kveld/natt om et par år eller noe. Hadde nok takket ja om vi fikk muligheten til å reise bort en helg uten barn, men jeg tror ikke det kommer til å skje på mange år, om det skjer i det heletatt. 

Anonymkode: 5dc40...a02

[Lonelily]

En helgetur i forbindelse med 60 års dagen til mamma, ellers ingen helger uten barn de siste 10 åra 🙃

Her er det ingen som står i kø for å være barnevakt 😅 Eldste er med besteforeldre eller hos faren noen dager i året, minste har også overnattet noen ganger hos bestemor, men stort sett er ett av barna alltid hjemme. Har hatt totalt to netter der begge har sovet borte, men det var ikke to netter på rad. Det har vært helt greit. Vært mer skuffet over at enkelte ikke har vist mer interesse av å være med barna og barnebarna sine enn at jeg ikke har fått barnefri. En tur på kino eller ut for å spise hadde vært hyggelig om de foreslo f.eks. Kunne også ønske det var fler enn bare min mor som stilte opp alle de årene jeg var enslig forsørger men stort sett elsket jeg heldigvis mammarollen, så det gikk veldig fint i grunn. 

[AnonymBruker]

I vår omgangskrets varierer dette veldig, ut fra tilgang på barnevakt og interesser. Vi har barn på 7 og 4, og har aldri vært på en overnatting uten dem. Jeg har vært borte 2 netter sammenhengende kanskje 5 ganger pga jobb, og tre netter pga en begravelse jeg måtte reise langt for å delta i, og tilsvarende fravær for mannens del. Vi trives veldig godt som familie og å reise med barna er helt supert! Derfor ville det sitte langt inne å skaffe barnevakt for å oppleve noe spennende uten barna. Ikke er det lett å skaffe barnevakt heller, så det blir jo derfor ikke til at vi har det.

Anonymkode: 7c146...7a9

[AnonymBruker]

Vi har begge 2-3 helger hvert år med venner eller søsken. Den andre er da hjemme med barna. I tillegg prøver vi å få til en langhelg sammen. Barna er da hos familie og venner. De gangene vi har hatt barn under ett år, har dette vært med, mens andre barn har vært hjemme.

Anonymkode: 1956e...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.9.2023 den 22.43):

Syns det er rart noen av dere virker å være så fryktelig stolte av å omtrent aldri ha vært borte fra barna deres. Har dere ingen foreldre eller søsken, eller til og med besteforeldre på noen av sidene som ønsker å ha barna deres på overnatting og få disse opplevelsene med barnebarna/tantebarna/oldebarna sine?

 

Det høres veldig trist ut. Nå har ikke jeg barn helt enda (noen uker til termin fortsatt), men jeg ønsker at mine barn skal få oppleve overnatting og kos hos sine besteforeldre, om det så er for en natt eller hel helg. Ikke fordi jeg selv har behov for å ha frihelg, men fordi det er opplevelser jeg selv savnet fra min barndom og misunnet venner som hadde så gode, trygge og nære forhold til sine besteforeldre og annen nær familie.

Anonymkode: 08867...443

Vi var et barn på 11 år. Tenkte som deg, og har nok av b.vakter. Da barnet var ca 6 mnd fikk det brått (på overnatting hos mormor) skriketokt en hel nat. Vi ble kalt hjem av mormor, så ille var det. Etter det har bandet vist stor uvilje  mot å være uten oss i ulike situasjoner, så vi har siden dette skjedde jobbet med å trygge barnet i disse situasjonene. Nå nærmer vi oss er stort mål, og ja det har tatt tid,  krefter,  hjelp og tålmodighet.  Har aldri fått noe svar på hva som skjedde den natta,  vi har sjekket medinsk og vært innom Bup.

Så nei, vi har ikke vært uten barn siden hun var 6 mnd gammel, ee veldig hyggelignå være nær henne og se henne vokse opp, men er glad for ar målet er insekter så hun kan oppleve mestring på de vanskelige områdene.

Anonymkode: 4c364...214

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (18 timer siden):

Om man faktisk har besteforeldre som ønsker og er spreke nok til å tilbringe en helg alene med barna, hvorfor si nei? Greit nok om man ikke føler direkte behov for alenetid/kjærestetid uten barna, men hvorfor nekte besteforeldre muligheten til å tilbringe tid alene med barnebarn uten at dere foreldre henger rundt? 

Jeg har ikke sagt man skal nekte besteforeldre å ha barnebarna på overnatting. Det jeg reagerer på er utsagnene om at overnatting borte er nødvendig for at barn skal utvikle seg normalt og bli trygge på andre mennesker eller at det er nødvendig for å ha et godt ekteskap. Nei, det er ikke nødvendig. Det kan være fint og hyggelig, men det er ikke nødvendig. 

Anonymkode: c90d9...294

[AnonymBruker]

Mine på 2,5 år og 4,5 år er borte i snitt en helg i måneden, pluss at de pleier å være en uke uke hos mormor på sommerferie. 
Tidlig i juni reiste vi to på vennetur til Polen, uten barn, og planlegger en tur til neste år også med det samme venneparet. 
De trives veldig godt hos mormoren sin, spør ofte om å reise dit selv også. 

Ei venninne av meg har mye barnepass, de har mange som stiller opp og som gjerne vil ha låne barna deres. Hun har ei helg i måneden hvor hun er helt alene hjemme, og de to har 1-2 helger alene også. Hennes er 4,5 og 8. 

Anonymkode: 4bcaa...2dc

[AnonymBruker]

Vi har to barn på 8 og 10 år. Vi var borte 5 dager fra minstemann ved en anledning, og ellers en langhelg borte fra begge to. Men en overnatting her og der hos besteforeldre har vi ofte benyttet oss av.

Ellers er alltid en av oss tilstede. Jeg reiser så og si aldri alene, mannen innimellom ifm jobb.

Blant mine venner, så er det to som stikker seg ut og ofte skal ut og reise. Eller på byen og feste. Enten på venninnetur, eller en helg med mannen. Fellesnevneren er at ingen av dem har høyere utdannelse, og begge fikk barn da var i beg av 20-årene. Men de har gode jobber nå og god økonomi. Jeg har på følelsen at de trenger å ta igjen ett eller annet fra en tapt ungdomstid. Deres barn er større nå, men fremdeles på barneskolen. 
Før da mine barn var yngre opplevde jeg et stort behov for avlastning og reise for meg selv. Men det har gått over med årene faktisk. Jeg føler meg ganske ferdig med å drikke mye alkohol og gå på byen, har ingen interesse av det mer. Er nok blitt mer og mer et familiemenneske. Å reise eller å oppleve nye ting er jeg absolutt glad i, men om barna eller bare mannen er med, eller andre venner/familie synes jeg er like hyggelig 😊 

Anonymkode: d1001...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ikke sagt man skal nekte besteforeldre å ha barnebarna på overnatting. Det jeg reagerer på er utsagnene om at overnatting borte er nødvendig for at barn skal utvikle seg normalt og bli trygge på andre mennesker eller at det er nødvendig for å ha et godt ekteskap. Nei, det er ikke nødvendig. Det kan være fint og hyggelig, men det er ikke nødvendig. 

Anonymkode: c90d9...294

Enig

Anonymkode: 64150...6b4

[Alauda]

Da barna var små. dvs. fra minste var ca. to år, reiste vi gjerne på en helg eller langhelg en gang i året eller så uten barn. For det meste var det besteforeldre som passet. En gang var vi vel også borte fra eldste en helg da hen var 2-3 år; vi hadde med yngste på en reise da hen fremdeles var baby. 

 

Barn er jo forskjellige, men jeg tror mine bare har hatt godt av å overnatte borte fra de var små. I tillegg til helgene nevnt over var de jo også på en del enkeltovernattinger hos både besteforeldre og andre fra de var temmelig små. De har aldri noensinne vært redde for å sove borte, være med på turer etc. Barn er selvfølgelig ulike og har ulikt behov for trygghet, men jeg tror mange foreldre gjør barna en bjørnetjeneste ved å overhodet ikke venne dem til å være med andre fra de er små. Barna hadde venner som i skolealder ikke hadde overnattet borte og var temmelig engstelige da de forsøkte for første gang (hos oss) i 7-8-årsalderen. Kjenner også til foreldre som nesten stolt sier de ikke har behov for barnevakt og at de derfor aldri har hatt det, at de ikke kan forstå behovet for å "sette bort" barna etc. etc.  Jeg tenker at det ikke er dét det dreier seg om.

Endret 25. september 2023 av Alauda

[AnonymBruker]

Vi bruker aldri feriedager uten barnet. 

Men har hatt mye barnevakt på ti år, men som regel bare en natt. Første gangen da barnet var 4 mnd. 

Barnet var sammen med mormoren sin hjemme hos oss en hel helg ved 6 mnds alder. Vi har vel hatt 3-4 langhelger hvor vi har vært utelands. 

Anonymkode: b0c22...c8b

[AnonymBruker]

Vi har vært på to turer som ikke var jobbrelatert de siste åtte årene. To døgn begge gangene 

Anonymkode: 87b01...3c4