Dere som har partner med ADHD

[AnonymBruker]

Enn medisin? Er det prøvd? 

Anonymkode: 326c0...de9

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd, men det viktigste er å få prata ordentlig med han om det, utan å angripe! Spørr han om kva han tenker, korleis ser han for seg at han skal mestre kvardagen bedre? For utan at HAN ynskjer det, og då meiner eg oppriktig ynskjer det, så vil det ikkje bli bedre dessverre.

Alle med adhd evnar å ta seg av hus, heim og born om dei ynskjer det. Men det er svært lett å lene seg på at ein ikkje MÅ for partner ordner opp dersom eg ikkje får til/orkar, gløymer det osv. Han må finne sin motivasjon for å bli bedre, og han må finne sin strategi for å få det til.

For meg er rutiner og lister eit must. Og likevel får eg det ikkje til 100% 😂 Eg ryddar heile dagen, men det ser aldri ryddig ut (har dog 2 små born som rotar etterkvart, og ein mann som er lat samtidig som han er redd for å rote til systemet mitt då det kan velte dagen min såå 😂). Eg brukar alarmar flittig, og kalenderen på telefonen er min beste venn.

Men det virka ikkje før eg sjølv gjekk inn for å få det til, eg måtte sjølv omstille meg til at det her må eg klare, det er viktig på grunn av X og Y. Hjelper ikkje at andre seier at no må du greie det! Det gjer det derimot verre då eg blir 3 år og trassig, og greier det enda mindre 🙈

Det fins kurs både for han, deg som partner og for begge saman. Det fins óg gruppetimar mange stader, kor ein kan utveksle tips, triks, utfordringar og berre føle seg "normal" blant like rotehoder Det fins ulike medisinar dersom han ikkje har prøvd eller går på noko, men det er dog berre ei slags krykke og vil ikkje hjelpe dersom han ikkje legg inn innsatsen sjølv.

Så kort oppsummert: prat med han, still åpne spørsmål og lat han tenke på ulike løysingar han trur vil fungere, finn saman ein måte å prøve det ut på og gi det litt tid Endringar skjer ikkje over natta, men dei kan skje! Mogleg forslag A ikkje fungerte, då kan vi prøve forslag B osv Og tilbakefall skjer òg, alle har dårlege dagar. Når eg detter ut av rutina mi, så kan det fort ta eit par veker før eg er oppe og gå igjen, så fortsett å ha tolmodigheit Men ikkje lat han slippe unna alt fordi "eg har jo ADHD så eg kan ikkje noko for det"!

Anonymkode: 2db2b...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er ikke gode råd, dette er skamming av en person med adhd. 

Mannen hennes har et handikapp hun prøver å forstå. Det er nydelig av henne, rett og slett, så ikke snakk dritt om typen til ts😉

 

Anonymkode: 326c0...de9

Jeg prøver og ønsker absolutt å forstå. Det er jo han jeg vil være sammen med og ha familien samlet ❤️ 

Men samtidig trenger jeg at ting blir bedre for hvis jeg skal ta alt hele tiden så rakner jeg selv... 

Anonymkode: b3848...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har fått mange gode råd, men det viktigste er å få prata ordentlig med han om det, utan å angripe! Spørr han om kva han tenker, korleis ser han for seg at han skal mestre kvardagen bedre? For utan at HAN ynskjer det, og då meiner eg oppriktig ynskjer det, så vil det ikkje bli bedre dessverre.

Alle med adhd evnar å ta seg av hus, heim og born om dei ynskjer det. Men det er svært lett å lene seg på at ein ikkje MÅ for partner ordner opp dersom eg ikkje får til/orkar, gløymer det osv. Han må finne sin motivasjon for å bli bedre, og han må finne sin strategi for å få det til.

For meg er rutiner og lister eit must. Og likevel får eg det ikkje til 100% 😂 Eg ryddar heile dagen, men det ser aldri ryddig ut (har dog 2 små born som rotar etterkvart, og ein mann som er lat samtidig som han er redd for å rote til systemet mitt då det kan velte dagen min såå 😂). Eg brukar alarmar flittig, og kalenderen på telefonen er min beste venn.

Men det virka ikkje før eg sjølv gjekk inn for å få det til, eg måtte sjølv omstille meg til at det her må eg klare, det er viktig på grunn av X og Y. Hjelper ikkje at andre seier at no må du greie det! Det gjer det derimot verre då eg blir 3 år og trassig, og greier det enda mindre 🙈

Det fins kurs både for han, deg som partner og for begge saman. Det fins óg gruppetimar mange stader, kor ein kan utveksle tips, triks, utfordringar og berre føle seg "normal" blant like rotehoder Det fins ulike medisinar dersom han ikkje har prøvd eller går på noko, men det er dog berre ei slags krykke og vil ikkje hjelpe dersom han ikkje legg inn innsatsen sjølv.

Så kort oppsummert: prat med han, still åpne spørsmål og lat han tenke på ulike løysingar han trur vil fungere, finn saman ein måte å prøve det ut på og gi det litt tid Endringar skjer ikkje over natta, men dei kan skje! Mogleg forslag A ikkje fungerte, då kan vi prøve forslag B osv Og tilbakefall skjer òg, alle har dårlege dagar. Når eg detter ut av rutina mi, så kan det fort ta eit par veker før eg er oppe og gå igjen, så fortsett å ha tolmodigheit Men ikkje lat han slippe unna alt fordi "eg har jo ADHD så eg kan ikkje noko for det"!

Anonymkode: 2db2b...3f4

Tusen takk!

Anonymkode: b3848...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Adhd burnout har jeg såvidt lest om. Det er mye ved adhd som gjør at man lett kan bli utbrent. 

Jeg ble nettopp diagnostisert selv med adhd. Mistenker at mannen også har det, han selv veksler mellom å tenke at han og sikkert har det og fleiper med at han jobber som en maskin, blir aldri sliten osv. til å tenke at adhd bare er tull og at jeg f.eks bare er lat.

Jeg har periodevis vært veldig sliten. Da mener jeg så sliten at ting man ellers bare gjør automatisk som å dusje, pusse tenner og gå ut med søpla er jækla vanskelig å få gjort. Selv om jeg kunne gjort alt på 15 min.. Får ikke til å beskrive følelsen helt.

Adhd-symptomene mine ble bedre da jeg var gravid, men mye verre etter at vårt andre barn ble født, dro til fastlegen da, tenkte jeg hadde fødselsdepresjon. Det var da det ble adhd-utredning.

Her er det jeg som vasker klær, stort sett jeg som lager mat, jeg som holder styr på hva barna trenger i bhg osv, handler, det meste av tredje skift-oppgaver. Jeg holder på å møte veggen. Veldig høy puls, hjertebank, diverse stressymptomer, har ikke helt oversikt over bhgsekkene, føler ikke jeg gjør stort annet enn å jobbe litt,  vaske klær, rydde, ordne i huset og prøve å hvile.

(Mannen jobber utenbys flere dager i strekk. Før vi fikk barn jobba han mye, men hadde også lange friperioder. I noen år har han jobba endel, hatt endel fri. Da gjorde han endel husarbeid, og tok seg av snømåking, bilvask og andre uteting.

Ville aldri sitte i ro. Det vil han ikke nå heller. Han tar gjerne med barna når han gjør ting utendørs, og tar de med til bassenget, sykler med dem etc. Mens jeg gjør litt husarbeid, leser, sover etc.

Men husarbeid gjør han lite av. Jeg er utmatta, har tydelige stressymptomer som har vært ille de siste mnd. Så jeg har roa ned med jobb, kan ikke ha for mange avtaler pr. uke, selv om jeg nesten daglig nå jobber, er hos lege, fysioterapeut etc.

Siden jeg "bare er hjemme" noen dager mener han at jeg må gjøre alt av husarbeid nå når han er borte 4-5 dager, fri 3 dager, borte 2, fri 3, borte 4, fri 2 osv.

Han sa også en dag at kjøkken og vaskerom er for damer. Vet da faen hva som går av han.. Skulle nesten tro han vil at jeg skal kollapse. Han jobber forresten bare med gamle single gubber og menn med damer fra Filippinene og Thailand, mulig han har fått overført noen holdninger.

Men så plutselig kan han si at jeg ikke trenger å gjøre alt, ha det strøkent hele tida osv. Men plutselig klikker han litt om det flyter noen dager og.

Jeg synes det er vanskelig å slutte å bruke krefter jeg ikke har. Og nå er det ekstra stressende at han jobber litt i rykk og napp og plutselig er hjemme etter bare noen dager. Før var han borte i 2-3 uker og hjemme tilsvarende. Og da kjørte/henta han i bhg oftest, laget middag til jeg kom hjem noen ganger, støvsugde, vaska. 

Han hater å bli kommandert/bedt om ting. Må spørre veldig pent mens begge er i greit humør ellers setter han seg på bakbena. Det er frustrerende at han ikke skjønner at jeg jobber mye mindre nå fordi jeg er utmatta og trenger hvile. Jeg står på mye mer enn jeg burde hjemme.)

Jeg tror de færreste bruker adhd som en unnskyldning. Men kanskje han trenger noen strategier for å komme igang med ting, sortere hva som er viktig og hva som bør langt ned på prioriteringslista. Er han utbrent så trenger han hvile. Det er lettere sagt enn gjort å virkelig slappe av.

Anonymkode: 9239b...467

Det høres ut som om du har veldig mye! Mer enn meg. Ta vare på deg selv! Fastlege og sykemelding? Familievernkontoret? 

Anonymkode: b3848...e39

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg prøver og ønsker absolutt å forstå. Det er jo han jeg vil være sammen med og ha familien samlet ❤️ 

Men samtidig trenger jeg at ting blir bedre for hvis jeg skal ta alt hele tiden så rakner jeg selv... 

Anonymkode: b3848...e39

Jeg har prøvd i årevis å forstå, være tålmodig, hatt mye dårlig samvittighet for hans opplevelser av nederlag og ikke strekke til. Satt mine behov på vent fordi hans følelser tar så stor plass. Han har ikke tålmodighet eller oppmerksomhet til å lytte ordentlig, og det er tærer i lengden å savne stødighet og noen å lene seg på. For ikke å snakke om å ha alt ansvaret for planlegging og organisering, uten å ha lov å uttrykke den minste frustrasjon over skjevfordelingen eller at lister/ting vi blir enige om blir glemt - igjen og igjen (hypersensitiv for kritikk). Jeg kan ikke forestille meg hvor slitsomt det må være å ha ADHD. Men jeg vil påstå at mange med diagnosen har liten innsikt i hvor tøft det er for de nærmeste. 

Jeg har ingen gode råd annet enn å ta vare på seg selv i det hele. Her setter jeg grenser ved å distansere meg når han overreagerer, blir intens og snakker og snakker, uten ønske om dialog. Ønsker også å holde familien samlet og det er det jeg holder fast ved når ting er som verst.

Anonymkode: eff09...3cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg prøver og ønsker absolutt å forstå. Det er jo han jeg vil være sammen med og ha familien samlet ❤️ 

Men samtidig trenger jeg at ting blir bedre for hvis jeg skal ta alt hele tiden så rakner jeg selv... 

Anonymkode: b3848...e39

Jeg har veldig lyst til å hjelpe dere. Hva om du kontakter adhd-forbundet? https://www.adhdnorge.no/likepersoner

Det tror jeg er lurt. 

Og så er det det med at du har adhd og "mann" i samme person. Begge suger på husarbeid og drift av eget og andres liv. 

Han blir sliten sier du. Kan han gå ned i stilling? 

Du blir sliten. Kan han kjøpe vaskehjelp, matkasset o.l?

 

Anonymkode: 326c0...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men jeg vil påstå at mange med diagnosen har liten innsikt i hvor tøft det er for de nærmeste. 

Og motsatt. 

Når en person vokser opp med adhd får hen høre at hen er "feil" hele tiden. Hver dag, hver uke, hver måned. Mange, mange, mange tusenvis av ganger får vi høre det. Av lærere, av foreldre, av idretten, av venner, alle vi omgir oss med. 

Vi er rare og vi tar oss ikke sammen. Om og om igjen. 

Hva tror du det fører til? At hele din eksistens blir hakket på av alle konstant? 

Angst, depresjon og komplekse traumer. 

Så hvordan skal man kommunisere til en partner at en er skada av et liv med konstant mobbing? At mas og krav, lister og husarbeid er vanskelig å håndtere med en psyke som har blitt så grundig ødelagt? 

Ja, det er tøft at det er fælt for andre at jeg er som jeg er. Jeg vet da det. Det er det eneste jeg hører om meg selv. 

Si ikke si det der. 

 

Anonymkode: 326c0...de9

[AnonymBruker]

Her har mannen ADHD og jeg kjenner igjen mye som er skrevet i denne tråden. Det eneste som funker ordentlig her er lister, men skriver han listene, glemmer han gjerne ganske mye og det blir en vanskelig oppgave i seg selv. Skriver jeg listene, blir oppgavene et fengsel han føler seg fanget i. Så vi har kopiert opp masse lister med oppgaver som må gjøres iløpet av en uke, (og så legger vi til ekstra oppgaver som passer til den uken som bursdagsgaver, sjekke at langrennsskiene passer, handle tursko før leirskole etc.) også plukker han 3-10 av dem når han er i huslig modus og stryker ut på ukens liste som ligger fremme. Jeg legger meg ikke bort i om det er før eller etter middag, eller om han bruker tre timer når barna er lagt til å vaske garasjen selv om tørketrommelen er full av tørre klær - da tar jeg dem selv. Etter en uke er det meste gjort i en eller annen rekkefølge og begge bidrar. Fylle ut neste ukes liste er også en oppgave, så får jeg litt kred for å ha gjort den oppgaven også. 

Alt må ha fast plass, gangen har vi en liste ved utgangsdøra som vi later som er der for barna; men det står regntøy, matpakke, tursekk (max tirsdag, mina torsdag) eller gymtøy (max fredag) som vi alltid tar en kikk på på vei ut. Under den henger knaggrekker med barnehagesekker og gymtøy, så når gymtøy er vasket går det bare tilbake i posen og opp på den knaggen uten å være innom skapet i det hele tatt. Samme med fotballsko og drakt, det bor i gangen på fast plass så man kan ta det med på vei ut.  Ekstra sett av toalettsaker, AirPods, ladere, paraplyer, snus, solbriller, dagslinser, hundeposer, solkrem, kontanter, sokker i alle bager, jakker og begges biler: han mister sjelden ting, men glemmer hvor de ligger ofte. Mindre leting og stress når at vi alltid har noe av det vi trenger tilgjengelig gjør at vi mister førre ting og mer ligger på fast plass. Stor kurv med solkrem i gangen og på plattingen, for eksempel.

Vi er enige om noen faste ting, som at barna prioriteres mellom barnehage og legging, det er ofte bare 3-4 timer uansett. Og annenhver dag har vi ansvar for logistikk for barna og den andre tar legging. Så om man har en travel dag med henting og bringing, får man noen timer for seg selv om kvelden. Vi får en morgen i helgen å stå opp med barna på, men den andre kommer alltid til frokost halv ti. Den avtalen står bare, og barna vet godt hvem de skal mase på og Ingen bruker tid på å bestemme seg eller bytte oppgaver (med mindre det er noe spesielt som skjer, sykdom, besøk, jobbreise) 

Jeg synes det er litt kjedelig å leve etter et skjema, men all den tiden vi brukte på å krangle før bruker vi til andre ting nå. Det er også litt irriterende å måtte være så forsiktig med å forslå ting han kan gjøre, fordri han blir så irritert av å få beskjed om ting, uansett hvor pent jeg spør. Avtalen er derfor at han skal spørre innimellom; hva ønsker du at jeg gjør for oss nå? Skjer ikke så ofte, men veldig deilig innimellom.  

Anonymkode: b1407...577

[AnonymBruker]

Du har også lagt lista veldig høyt den andre veien, alt må gjøres med hus, familie og hjem. Eier dere for mye? Er huset stort. Jeg har selv adhd men et kvinne og har det nok mye lettere og klare og organisere hverdagen med alt, pga jeg netopp er kvinne, og det og ha et mye større oversikt over familien as, en manne min noen gang vil nå opp til. Den hvile delen får han skjerpe seg litt på. Men når du er hjemme hele lørdagen for og vaske og rydde, så lurer jeg litt på om huset må være plettfritt eller det rett og slett er for stort. Jeg har innarbeidet lister, og gjøremål jeg har som standar hver dag. Jeg tar heller et skikkelig tak et par ganger i kvartalet, som du tydeligvis må gjøre hver bidige helg. Hvem må se igjen klesstørrelser hver helg?? Sånne ting har jeg uansett mest oversikt over og mannen gjør dem tingene han mestrere. Men krg har levd med en mann som er som deg, det gjorde at alt jeg gjorde var galt. Min mann er litt mere som din, men her er jeg som har meste av oversikten han får en og en oppgave av meg. Og hvordan jeg tenker at alt skal organiseres og ordnes vil han ikke klare helt på min måte uansett fordi hvordan jeg har oversikten på den måten vil han aldri klare og se og tenke. Han klarer og gjøre ting hjemme, er bare den samme organiseringen

Anonymkode: be2a0...41f

[AnonymBruker]

Jeg vil skrive mer til deg ts. Kanskje du og andre plukker opp noen gode tips. Eller ikke. Jeg har da adhd som sagt. 

Jeg har aldri hatt en pyntegjenstand. Ting uten funksjon kan ikke være i mitt hjem. Når det er lite ting i mitt hjem finner jeg brillene mine, lommeboka og solkremen mye raskere. Altså, jeg må lete, men ikke så lenge. 

Jeg har 5 kalendre (ikke 4 som jeg sa tidligere).

En stor krittkalender der avtaler som er helt krise å glemme skrives opp (f.eks timer i helsevesenet).

En i papir på kjøkkenskapet. Der skriver jeg opp mindre viktige ting - som sosiale arrangementer. 

Så har jeg en bulletjournal der jeg haker av når jeg har klart å ta vare på meg selv. Den tvinger meg litt til å ikke sitte å stirre tafatt ut i lufta. Ofte er den ei dårlig samvittighet og da. 

Så har jeg en treningskalender slik at jeg husker hva jeg hadde tenkt om hva jeg skal trene. Jeg trener styrke så det er litt greit å få med seg. Jeg bruker også en app jeg logger i. 

Så har jeg google calender med varsling på ting det er krise å glemme. Gjerne 4 varsel.

Er det noe som er katastrofe å glemme henger jeg et ark på speilet og utgangsdøra. 

Så bruker jeg sykt mye lister. Jeg har f.eks disse: lista for innhold: i veska, i jobbveska, i jobbkofferten, i feriekofferten, i treningsbaggen. Så sjekker jeg innhold mot lista. 

Så må jeg sette av tid til fred i hodet. Uten noen tilstede. Hver eneste dag. Jeg strever jo sånn med den huskinga at jeg blir jo totalt utslitt. 

Så er det noe med å tåle litt kaos. Det eneste jeg egentlig trenger på jobbreise er visa-kort. Jeg bruker ikke de dyre brillene på gymmen. Plutselig har jeg lagt de fra meg og borte er de. 

Jeg har f.eks pakket til badeferie og ikke fått med en eneste badeting. Ikke bikini, ikke flipp flopper, ikke håndkle, ikke kjole. Men 10 kg bøker (som jeg ikke leste).

Så det blir litt utgifter. Men her får jeg grunnstønad sats 1 som erstatning. Alle med adhd får det mot søknad. 

Ja, og så har jeg lyst til å nevne to ting. 

Jeg avbryter ikke fordi jeg er uhøflig. Men fordi jeg glemmer så fort. Så jeg har lært meg til å aldri si noe egentlig. 

Og så tar jeg ikke over andres historier med å fortelle egne lignende. Det er min måte å vise at jeg forstår. 

Å ha en adhd hjerne i et moderne samfunn er fælt. 

Så prøv å forenkle og tilgi. Og så blir det bedre når ungene flytter. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 326c0...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her har mannen ADHD og jeg kjenner igjen mye som er skrevet i denne tråden. Det eneste som funker ordentlig her er lister, men skriver han listene, glemmer han gjerne ganske mye og det blir en vanskelig oppgave i seg selv. Skriver jeg listene, blir oppgavene et fengsel han føler seg fanget i. Så vi har kopiert opp masse lister med oppgaver som må gjøres iløpet av en uke, (og så legger vi til ekstra oppgaver som passer til den uken som bursdagsgaver, sjekke at langrennsskiene passer, handle tursko før leirskole etc.) også plukker han 3-10 av dem når han er i huslig modus og stryker ut på ukens liste som ligger fremme. Jeg legger meg ikke bort i om det er før eller etter middag, eller om han bruker tre timer når barna er lagt til å vaske garasjen selv om tørketrommelen er full av tørre klær - da tar jeg dem selv. Etter en uke er det meste gjort i en eller annen rekkefølge og begge bidrar. Fylle ut neste ukes liste er også en oppgave, så får jeg litt kred for å ha gjort den oppgaven også. 

Alt må ha fast plass, gangen har vi en liste ved utgangsdøra som vi later som er der for barna; men det står regntøy, matpakke, tursekk (max tirsdag, mina torsdag) eller gymtøy (max fredag) som vi alltid tar en kikk på på vei ut. Under den henger knaggrekker med barnehagesekker og gymtøy, så når gymtøy er vasket går det bare tilbake i posen og opp på den knaggen uten å være innom skapet i det hele tatt. Samme med fotballsko og drakt, det bor i gangen på fast plass så man kan ta det med på vei ut.  Ekstra sett av toalettsaker, AirPods, ladere, paraplyer, snus, solbriller, dagslinser, hundeposer, solkrem, kontanter, sokker i alle bager, jakker og begges biler: han mister sjelden ting, men glemmer hvor de ligger ofte. Mindre leting og stress når at vi alltid har noe av det vi trenger tilgjengelig gjør at vi mister førre ting og mer ligger på fast plass. Stor kurv med solkrem i gangen og på plattingen, for eksempel.

Vi er enige om noen faste ting, som at barna prioriteres mellom barnehage og legging, det er ofte bare 3-4 timer uansett. Og annenhver dag har vi ansvar for logistikk for barna og den andre tar legging. Så om man har en travel dag med henting og bringing, får man noen timer for seg selv om kvelden. Vi får en morgen i helgen å stå opp med barna på, men den andre kommer alltid til frokost halv ti. Den avtalen står bare, og barna vet godt hvem de skal mase på og Ingen bruker tid på å bestemme seg eller bytte oppgaver (med mindre det er noe spesielt som skjer, sykdom, besøk, jobbreise) 

Jeg synes det er litt kjedelig å leve etter et skjema, men all den tiden vi brukte på å krangle før bruker vi til andre ting nå. Det er også litt irriterende å måtte være så forsiktig med å forslå ting han kan gjøre, fordri han blir så irritert av å få beskjed om ting, uansett hvor pent jeg spør. Avtalen er derfor at han skal spørre innimellom; hva ønsker du at jeg gjør for oss nå? Skjer ikke så ofte, men veldig deilig innimellom.  

Anonymkode: b1407...577

Tusen takk for masse gode tips!

Anonymkode: b3848...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du har også lagt lista veldig høyt den andre veien, alt må gjøres med hus, familie og hjem. Eier dere for mye? Er huset stort. Jeg har selv adhd men et kvinne og har det nok mye lettere og klare og organisere hverdagen med alt, pga jeg netopp er kvinne, og det og ha et mye større oversikt over familien as, en manne min noen gang vil nå opp til. Den hvile delen får han skjerpe seg litt på. Men når du er hjemme hele lørdagen for og vaske og rydde, så lurer jeg litt på om huset må være plettfritt eller det rett og slett er for stort. Jeg har innarbeidet lister, og gjøremål jeg har som standar hver dag. Jeg tar heller et skikkelig tak et par ganger i kvartalet, som du tydeligvis må gjøre hver bidige helg. Hvem må se igjen klesstørrelser hver helg?? Sånne ting har jeg uansett mest oversikt over og mannen gjør dem tingene han mestrere. Men krg har levd med en mann som er som deg, det gjorde at alt jeg gjorde var galt. Min mann er litt mere som din, men her er jeg som har meste av oversikten han får en og en oppgave av meg. Og hvordan jeg tenker at alt skal organiseres og ordnes vil han ikke klare helt på min måte uansett fordi hvordan jeg har oversikten på den måten vil han aldri klare og se og tenke. Han klarer og gjøre ting hjemme, er bare den samme organiseringen

Anonymkode: be2a0...41f

Jeg ser ikke over klesstørrelser hver helg, jeg bare ramset opp eksempler på ting jeg gjør hvis huset er tomt et par timer. Det er ikke hver lørdag han tar barna ut, men en og annen innimellom. Og det er ikke hele dagen, men et par timer. Som jeg sa tidligere , det må ikke være strøkent. Men ungene må ha noenlunde sunn mat, rene klær, nye klær når de vokser utav (barnehagealder), og det må vaskes innimellom for det blir fort mye gris under spising og sand dratt inn osv. Blir og mye klesvask med så små. 

Jeg gjør ting om kveldene også, men har små barn som våkner mye om natten og trenger søvn så kan ikke legge meg for seint. Er jeg som tar mest oppvåkninger. 

Anonymkode: b3848...e39

[Lill3My]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 19.45):

Jeg har en samboer som har ADHD. Vi har to barn, men det føles innimellom som om jeg er alene med tre barn. Samboer ønsker virkelig å bidra 50/50 med hus og barn, men det skjer bare virkelig ikke. Hvis jeg ikke står over som en masete arbeidsleder blir veldig lite gjort.

Han kan ha masse planer, men kommer seg ikke igang med å gjøre noe. Eller klarer ikke prioritere hva som er viktigst og ender opp med å ikke gjøre noe. Eller så ser han bare ikke hva som må gjøres eller han glemmer det hvis det er noe vi har snakket om. Også blir han såååå sliten og må bare slappe av. 

Feks så jobber turnus, så når han jobber kveld så ordner jeg alt av henting, middag, legging, oppvask, klesvask, rydding og har ingen tid til avslapning før jeg må legge meg. Når han har fri på dagtid så må han slappe av et par timer etter frokost, så vasker han enten kanskje en maskin med klær eller tømmer oppvaskmaskinen og så må han slappe av (=spille Playstation e.l.) til han skal på jobb eller barna skal hentes. 

På den andre siden, hvis han har fri en lørdag og tar ungene ut av huset så feks rydder jeg, støvsuger og vasker gulv, vasker bad, vasker klær, sorterer for små klær ut av ungene sine skap e.l. Når de kommer hjem igjen så må han slappe av fordi han er så sliten etter lekeplassen mens jeg må ta over ungene. 

Han gjør mer hvis jeg gir han konkrete oppgaver, gjerne av typen tøm oppvaskmaskinen, klipp plenen eller heng opp klær. Men generell rydding og organisering bruker han så uendelig lang tid på at det ikke er noen vits i å sette han til det.

Og han klarer ikke å tenke at "i dag er det sol, det er meldt regn resten av uken, da må plenen klippes i dag". Eller "barna skal kle seg i rødt i barnehagen på mandag, da må klærne vaskes lørdag så de rekker å tørke". Alt skal bare utsettes til seinere uten å tenke over om man rekker å få det gjort seinere. Fordi han er så sliten og ikke orker nå. 

Lister kan fungere. Hvis han husker å se på listen. Og klarer å komme igang. Men igjen må jeg gjøre all planleggingen. 

For ikke å snakke om når jeg skal få oss alle ut av huset i riktig tid til noe med alt vi trenger å ha med oss. Han er ikke til hjelp og er bare nok et barn å gjete ut døren. 

Så alt i alt føler jeg at veldig mye faller på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det for han har jo ADHD. Hjernen hans fungerer ikke likt som min og det kan han ikke noe for. Samtidig så er det veldig slitsomt for meg. Hvis jeg tar det opp så blir han genuint lei seg for at han ikke får til mer og sier at han prøver så godt han kan. 

Hvordan er det for dere andre som har partner med ADHD? Hvordan organiserer dere hverdagen? Hva kan hjelpe? Har dere tips? 

Anonymkode: b3848...e39

Her er det jeg som har Adhd, og dette er en ting som har fungert for oss (i 10+ år)

1) fordeling av avklaring: hvem gjør hva og når (feks er klesvask noe min adhd-hjerne synes er fryktelig irriterende og noe keg utsetter og utsetter. Derfor har han ansvaret for å sette på,klesvasken og henge den opp. Jeg bretter sammen og,ligger på,plass når det bar tørket. Stativet står synlig på badet så jeg ser det. ):Generelt er «rett frem»-greier enklest. Ting som avsluttes kort tid etter at de påbegynt (moppe gulvet, vaske do - slike konkrete ting heller enn «vaske,huset»

2) KEEP - huskelapp/notatapp på mobilen som begge har tilgang til. Opprett ett notat som bagge kan redigere via egen telefon. Der står ting som skal gjøres hver uke, og så setter man et krysss eller en initial bak etterhvert som det gjøres. Kan også synkroniseres med varsel/kalender-påminnelse. 
 

kort sagt: 1) KONKRETE oppgaver og 2) del opp i mindre stykker (legge sammen klær > ta klesvasken)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har prøvd i årevis å forstå, være tålmodig, hatt mye dårlig samvittighet for hans opplevelser av nederlag og ikke strekke til. Satt mine behov på vent fordi hans følelser tar så stor plass. Han har ikke tålmodighet eller oppmerksomhet til å lytte ordentlig, og det er tærer i lengden å savne stødighet og noen å lene seg på. For ikke å snakke om å ha alt ansvaret for planlegging og organisering, uten å ha lov å uttrykke den minste frustrasjon over skjevfordelingen eller at lister/ting vi blir enige om blir glemt - igjen og igjen (hypersensitiv for kritikk). Jeg kan ikke forestille meg hvor slitsomt det må være å ha ADHD. Men jeg vil påstå at mange med diagnosen har liten innsikt i hvor tøft det er for de nærmeste. 

Jeg har ingen gode råd annet enn å ta vare på seg selv i det hele. Her setter jeg grenser ved å distansere meg når han overreagerer, blir intens og snakker og snakker, uten ønske om dialog. Ønsker også å holde familien samlet og det er det jeg holder fast ved når ting er som verst.

Anonymkode: eff09...3cc

Jeg snakker og snakker, til noen stopper meg. Jeg vet jeg snakker for mye av og til og hopper i hytt og pine, som gjør at jeg ikke klarer å stoppe. Jeg vil stoppe. Så har  begynt å øve me på å gå vek, når ingen stopper meg. Jeg har noen venner, som er flinke til å si på en god måte, at nå snakker du mye igjen. 

Så her tenker jeg du må si fra at det blir litt mye i hverdagen, og at han kan finne ut en tin eller to å ta fullt ansvar for, og hvordan han skal stoppe snakkingen opp litt. 

Når jeg  lir stoppet i min snakking. Klarerjeg litt lengre å fokusere på andres prat. For da ee jeg mer bevisst på at jeg ikke har sluppet til andre, og får en liten hyperfokus på dem. 

Så snakk litt om hvordan ting fungerer for han og finn ut hva han best kan holde styr på. Feks kan han  ta fullt ansvar for oppvaskmaskinen?

Jeg kan glemme sånt . Men rutiner på å sette den på, på kvelden, og tømme den på morgenen fungerer bra for meg. Da kan alle sette sitt rett i madkinen utover dagen. Men jeg glipper helt ut av den rutinen om noen en gang setter på maskinen, uten kommunikasjon med meg. 

Feks hvis j2g vanner blomster, så begynner min mann å vanne de, da får de for mye vann, for han kjenner ikke etter om det er fukt i potta. Han sier heller ikke at han har vannet.  Da slutter jeg å vanne. Så slutter han uten å si fra, og reagerer på at jeg ikke har vannet. Noe vi oppdager når plantene henger med hodet.  Så her kan jeg kun kjøpe planter som tåler litt. Vi har begge adhd. Men min komuniserer ikke daglige ting, og da blir det kræsj for meg.

Anonymkode: 3716f...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vil skrive mer til deg ts. Kanskje du og andre plukker opp noen gode tips. Eller ikke. Jeg har da adhd som sagt. 

Jeg har aldri hatt en pyntegjenstand. Ting uten funksjon kan ikke være i mitt hjem. Når det er lite ting i mitt hjem finner jeg brillene mine, lommeboka og solkremen mye raskere. Altså, jeg må lete, men ikke så lenge. 

Jeg har 5 kalendre (ikke 4 som jeg sa tidligere).

En stor krittkalender der avtaler som er helt krise å glemme skrives opp (f.eks timer i helsevesenet).

En i papir på kjøkkenskapet. Der skriver jeg opp mindre viktige ting - som sosiale arrangementer. 

Så har jeg en bulletjournal der jeg haker av når jeg har klart å ta vare på meg selv. Den tvinger meg litt til å ikke sitte å stirre tafatt ut i lufta. Ofte er den ei dårlig samvittighet og da. 

Så har jeg en treningskalender slik at jeg husker hva jeg hadde tenkt om hva jeg skal trene. Jeg trener styrke så det er litt greit å få med seg. Jeg bruker også en app jeg logger i. 

Så har jeg google calender med varsling på ting det er krise å glemme. Gjerne 4 varsel.

Er det noe som er katastrofe å glemme henger jeg et ark på speilet og utgangsdøra. 

Så bruker jeg sykt mye lister. Jeg har f.eks disse: lista for innhold: i veska, i jobbveska, i jobbkofferten, i feriekofferten, i treningsbaggen. Så sjekker jeg innhold mot lista. 

Så må jeg sette av tid til fred i hodet. Uten noen tilstede. Hver eneste dag. Jeg strever jo sånn med den huskinga at jeg blir jo totalt utslitt. 

Så er det noe med å tåle litt kaos. Det eneste jeg egentlig trenger på jobbreise er visa-kort. Jeg bruker ikke de dyre brillene på gymmen. Plutselig har jeg lagt de fra meg og borte er de. 

Jeg har f.eks pakket til badeferie og ikke fått med en eneste badeting. Ikke bikini, ikke flipp flopper, ikke håndkle, ikke kjole. Men 10 kg bøker (som jeg ikke leste).

Så det blir litt utgifter. Men her får jeg grunnstønad sats 1 som erstatning. Alle med adhd får det mot søknad. 

Ja, og så har jeg lyst til å nevne to ting. 

Jeg avbryter ikke fordi jeg er uhøflig. Men fordi jeg glemmer så fort. Så jeg har lært meg til å aldri si noe egentlig. 

Og så tar jeg ikke over andres historier med å fortelle egne lignende. Det er min måte å vise at jeg forstår. 

Å ha en adhd hjerne i et moderne samfunn er fælt. 

Så prøv å forenkle og tilgi. Og så blir det bedre når ungene flytter. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 326c0...de9

Det er vel ikke så lett å få stønad for ADHD? 

Anonymkode: 55378...b7b

[anonymLala]

Leser ikke alt her men ser du har fått mye tips. Min mann har ikke ADHD men sliter med å det samme likevel. Løsningen var faste daglige oppgaver så det blir en rutine og jeg slipper å mase (typ ta ut søpla daglig). De ukentlige/månedlige greiene tar jeg meg av, evnt med hjelp når det skal gjøres. Mye faller enda på meg, men jeg kan nå slippe å tenke på akkurat de oppgavene han aldri gjorde før men nå gjør automatisk.

[AnonymBruker]

On 9/5/2023 at 7:45 PM, AnonymBruker said:

Jeg har en samboer som har ADHD. Vi har to barn, men det føles innimellom som om jeg er alene med tre barn. 

Sånn har eg det også. Han har den inaktive typen og tar medisiner. Har ingen tips diverre, kvar gong vi snakke om kor skeivt ting er så berre blir det krangling. Han gjer så godt han kan og blablabla. 

Eg ser ikkje vitsen og berre gjer alt sjølv...

Skal tenkja litt. Kjem tilbake til tråden seinare.

Vi har prøvd lister, men han gløymer ut lista. Prøvd programvare men han installere og tar det aldri fram. Han har f.eks ansvar for bilane og skal på ordna vinterdekk på begge utan at eg må ta det opp fjorten gongar. Eg veit at det ikkje blir gjort og er sur allereie nå. 

Dårlig dynamikk. 

 

 

Anonymkode: 0adf6...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.9.2023 den 19.45):

Jeg har en samboer som har ADHD. Vi har to barn, men det føles innimellom som om jeg er alene med tre barn. Samboer ønsker virkelig å bidra 50/50 med hus og barn, men det skjer bare virkelig ikke. Hvis jeg ikke står over som en masete arbeidsleder blir veldig lite gjort.

Han kan ha masse planer, men kommer seg ikke igang med å gjøre noe. Eller klarer ikke prioritere hva som er viktigst og ender opp med å ikke gjøre noe. Eller så ser han bare ikke hva som må gjøres eller han glemmer det hvis det er noe vi har snakket om. Også blir han såååå sliten og må bare slappe av. 

Feks så jobber turnus, så når han jobber kveld så ordner jeg alt av henting, middag, legging, oppvask, klesvask, rydding og har ingen tid til avslapning før jeg må legge meg. Når han har fri på dagtid så må han slappe av et par timer etter frokost, så vasker han enten kanskje en maskin med klær eller tømmer oppvaskmaskinen og så må han slappe av (=spille Playstation e.l.) til han skal på jobb eller barna skal hentes. 

På den andre siden, hvis han har fri en lørdag og tar ungene ut av huset så feks rydder jeg, støvsuger og vasker gulv, vasker bad, vasker klær, sorterer for små klær ut av ungene sine skap e.l. Når de kommer hjem igjen så må han slappe av fordi han er så sliten etter lekeplassen mens jeg må ta over ungene. 

Han gjør mer hvis jeg gir han konkrete oppgaver, gjerne av typen tøm oppvaskmaskinen, klipp plenen eller heng opp klær. Men generell rydding og organisering bruker han så uendelig lang tid på at det ikke er noen vits i å sette han til det.

Og han klarer ikke å tenke at "i dag er det sol, det er meldt regn resten av uken, da må plenen klippes i dag". Eller "barna skal kle seg i rødt i barnehagen på mandag, da må klærne vaskes lørdag så de rekker å tørke". Alt skal bare utsettes til seinere uten å tenke over om man rekker å få det gjort seinere. Fordi han er så sliten og ikke orker nå. 

Lister kan fungere. Hvis han husker å se på listen. Og klarer å komme igang. Men igjen må jeg gjøre all planleggingen. 

For ikke å snakke om når jeg skal få oss alle ut av huset i riktig tid til noe med alt vi trenger å ha med oss. Han er ikke til hjelp og er bare nok et barn å gjete ut døren. 

Så alt i alt føler jeg at veldig mye faller på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det for han har jo ADHD. Hjernen hans fungerer ikke likt som min og det kan han ikke noe for. Samtidig så er det veldig slitsomt for meg. Hvis jeg tar det opp så blir han genuint lei seg for at han ikke får til mer og sier at han prøver så godt han kan. 

Hvordan er det for dere andre som har partner med ADHD? Hvordan organiserer dere hverdagen? Hva kan hjelpe? Har dere tips? 

Anonymkode: b3848...e39

Veldig gjenkjennbart. 
Jeg har øvd meg på å gi faen. Nå er vi familien som ikke nødvendigvis sender barna i røde klær den mandagen. Mannen min må kanskje oppdage at han ikke har noen rene truser fordi vasken ikke vasket seg selv. Jeg holdt på sånn som deg. Lagde lister, minnet på, tok alle ansvarsoppgaver som fantes. Og så ble jeg helt utbrent. Var sykmeldt et år og klarte knapt nok reise meg fra sofaen. Utrolig hva han fikk til i den tiden 😅 Så nå har jeg slutta. Barna har blitt litt større da, så de kan ta litt mer ansvar for eget liv. 

Anonymkode: 24d0d...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er vel ikke så lett å få stønad for ADHD? 

Anonymkode: 55378...b7b

For mindre enn ett år siden trengte man bare en attest fra lege. Nå trenger man attest fra lege pluss hva det er som gir ekstrautgifter. 

Drittenkelt og hovedgrunnen til at jeg lot meg utrede i voksen alder. Det er nesten 10 000 skattefrie kroner i året. 

Anonymkode: 326c0...de9