Dere som har partner med ADHD

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Takk 😊 jeg skal se når jeg får sjansen, men den var litt lang og jeg har fortsatt mye å ordne før kvelden er over. Er det noen konkrete tips til hva som kan hjelpe der? 

Jeg er interessert å lære om ADHD og å forstå og jeg har lest mye, men det hjelper meg veldig lite rent praktisk... 

Anonymkode: b3848...e39

Søj opp adhdpå insta eller tik tok, der kommer det mange korte gide råd,  som gir rask inblikk i hodet på din mann bla. Nå er jo akle med adhd like forskjellige som akle andre. Men funksjonen er jo litt lik iht å få for lange og mange beskjeder. Osv

Anonymkode: 3716f...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har også en mann med adhd, men han får til det meste av sånne ordinære ting. Merker at han ikke klarer å ha så mange tanker i hodet samtidig. For eks om han er hjemme med barna en dag, så gjør han ingenting annet enn å passe barn. Motsatt, hvis jeg er hjemme med barn, så ordner, fikser, rydder, vasker og styrer jeg gjennom hele dagen. Barna våre er ikke veldig små heller, så de trenger ikke overvåkes. Men jeg har lært meg å ikke forvente like mye av ham som jeg forventer av meg selv, og jeg vet at det for alltid vil være meg som er administrator i familien. Det passer meg også bra, siden det er en av mine styrker. Han er dårlig på administrering, men til gjengjeld veldig utholdende på det meste av fysisk arbeid. Vi bor på gård, så hos oss kommer det veldig godt med i andre sammenhenger. 
 

Lang historie, men rådet mitt er å senke forventningene, slik at du ikke forventer han skal få til alt du får til. Finn ut hvilke styrker han har, og utnytt disse! Lister fungerer her også, så det bruker han. Jeg opplever at det gir han mestring å kunne stryke noe av lista. Min mann blir fort skuffet over seg selv hvis det er noe han ikke får til, og jeg prøver å støtte og oppmuntre han så godt jeg kan. Har erfart at han heller vil ha en klar beskjed om hva jeg mener han skal hjelpe til med, enn å bli irritert over at han ikke så det på egenhånd. Men nå er han klar over sine egne svakheter, og vi utfyller hverandre på  mange måter. Jeg liker å administrere, og det får jeg full anledning til. Og så ser jeg fort når han har «overload» og trenger en halvtime for seg selv. Det ser han på meg også. 

Har sett at familievernkontoret her jeg bor har kurs for par hvor den ene har adhd. Mulig dette er noe å sjekke ut?

Anonymkode: 240f6...4ed

Takk for gode innspill! Jeg skal sjekke opp i kurs. Og prøve å senke forventningene. Men vi må få ting til å fungere litt bedre hvis jeg ikke skal krasje helt. 

Anonymkode: b3848...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Takk 😊 jeg kan nok prøve å bli enda bedre på det. Jeg vet jo at det er en viss mulighet for at en eller begge ungene arver det også så jo mer jeg vet om å håndtere og forstå adhd, jo bedre. 

Anonymkode: b3848...e39

Søk opp disse to. De har kort og godt forklart utfordringer og løsninger på adhdog samboerskap. De er vant til å være tydelige og korte, det merkes godt på videoene deres

Anonymkode: 3716f...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en samboer som har ADHD. Vi har to barn, men det føles innimellom som om jeg er alene med tre barn. Samboer ønsker virkelig å bidra 50/50 med hus og barn, men det skjer bare virkelig ikke. Hvis jeg ikke står over som en masete arbeidsleder blir veldig lite gjort.

Han kan ha masse planer, men kommer seg ikke igang med å gjøre noe. Eller klarer ikke prioritere hva som er viktigst og ender opp med å ikke gjøre noe. Eller så ser han bare ikke hva som må gjøres eller han glemmer det hvis det er noe vi har snakket om. Også blir han såååå sliten og må bare slappe av. 

Feks så jobber turnus, så når han jobber kveld så ordner jeg alt av henting, middag, legging, oppvask, klesvask, rydding og har ingen tid til avslapning før jeg må legge meg. Når han har fri på dagtid så må han slappe av et par timer etter frokost, så vasker han enten kanskje en maskin med klær eller tømmer oppvaskmaskinen og så må han slappe av (=spille Playstation e.l.) til han skal på jobb eller barna skal hentes. 

På den andre siden, hvis han har fri en lørdag og tar ungene ut av huset så feks rydder jeg, støvsuger og vasker gulv, vasker bad, vasker klær, sorterer for små klær ut av ungene sine skap e.l. Når de kommer hjem igjen så må han slappe av fordi han er så sliten etter lekeplassen mens jeg må ta over ungene. 

Han gjør mer hvis jeg gir han konkrete oppgaver, gjerne av typen tøm oppvaskmaskinen, klipp plenen eller heng opp klær. Men generell rydding og organisering bruker han så uendelig lang tid på at det ikke er noen vits i å sette han til det.

Og han klarer ikke å tenke at "i dag er det sol, det er meldt regn resten av uken, da må plenen klippes i dag". Eller "barna skal kle seg i rødt i barnehagen på mandag, da må klærne vaskes lørdag så de rekker å tørke". Alt skal bare utsettes til seinere uten å tenke over om man rekker å få det gjort seinere. Fordi han er så sliten og ikke orker nå. 

Lister kan fungere. Hvis han husker å se på listen. Og klarer å komme igang. Men igjen må jeg gjøre all planleggingen. 

For ikke å snakke om når jeg skal få oss alle ut av huset i riktig tid til noe med alt vi trenger å ha med oss. Han er ikke til hjelp og er bare nok et barn å gjete ut døren. 

Så alt i alt føler jeg at veldig mye faller på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det for han har jo ADHD. Hjernen hans fungerer ikke likt som min og det kan han ikke noe for. Samtidig så er det veldig slitsomt for meg. Hvis jeg tar det opp så blir han genuint lei seg for at han ikke får til mer og sier at han prøver så godt han kan. 

Hvordan er det for dere andre som har partner med ADHD? Hvordan organiserer dere hverdagen? Hva kan hjelpe? Har dere tips? 

Anonymkode: b3848...e39

Jeg har en samboer med ADHD og det du beskriver er jo klassiske tegn på ADHD og noe som gjelder de aller fleste med diagnosen. Jeg lever fint med min samboer, jeg vet han har ADHD og jeg «overser» en del ting, jeg har blitt kjent med hva som ofte er diagnosen og ikke. F.eks når han har 100 ideer og planer om ting han kan gjøre 😜 - ganske så klassisk ADHD-hjerne. Han er selvgående med mange ting og bidrar mye, men det er jeg som bretter klær, planlegger/organiserer osv. Vi har en veldig bra kommunikasjon oss imellom, kjenner hverandre ut og inn - kan prate om absolutt alt og kan gi hverandre tilbakemeldinger på ting osv. 

MEN, ADHDen til samboeren min plager han mye i hverdagen, hjernen og tankene går i 100 og opp i spinninga. Han er glemsom som fy, dårlig på organisering og planlegging, helst skal ting skje dagen før noe skjer (pakking m.m) 😂. Er mye jeg kan skrive, han skal ihvertfall igjennom en ny utredning nå for oppstart på medisiner igjen. Han har tidl gått på Ritalin, men gikk inn i en dyp depresjon så er lenge siden han har testet noe sånt og han føler det nok ville hjulpet han med medisinering. 
 

Kanskje både du og samboeren din skal bli litt mer bevisst på ADHD, hva symptomene er og hvordan symptomene utviser seg hos samboeren din. Jeg føler akkurat det har hjulpet meg veldig mye, for tidligere var MYE en irritasjon for meg og vi kunne begynne å diskutere, det gjør vi ikke lengre for jeg forstår hva som er diagnosen og ikke - og jeg er flink til å si «ja, nå er der adhden som prater» . Man er jo et team og en enhet når man velger å dele livet sitt sammen, så det å være hverandres stødige fjell vil jeg si er en veldig positiv og god egenskap i et parforhold, med og uten ADHD-partner. 

Anonymkode: f2297...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jepp. De fleste enslige med ADHD og barn klarer dette fint. Eksen min klarer på mirakuløst vis alt det han ikke greide da vi var sammen. 

Anonymkode: 55378...b7b

Jeg venter på utredning nå. Er vel ikke i tvil om at jeg har adhd.  Jeg fungerer mye bedre når jeg har styringa selv.  Og kan legge føringer. Feks i morgen må vi xxx. Problemet er at jeg også tror min mann har det, så han sier ja ja. Også begynner han med andre ting og skal diktere meg, når huet mitt er instilt på noe annet. Da går huet i kræsj og jeg får gjort ingenting.  Nå er det blitt så ille for meg at jeg desperat vil prøve ut medisiner.  I håp om bedre struktur og energi

Anonymkode: 3716f...27e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du må lære deg å komunisere med adhd.

Korte og tydelig beskjeder, uten masse forklaringer,  ellers får han ikke med seg noe.  Faste oppgaver, fremfor varierte, og gi ros. Ikke kjeft im han glemmer det, da glemmer han det mer. Men feks han har glemt å fylle oppvaskmaskinen, så ikke kjeft på han for det. Men si heller på en ordentlig eller litt tullete måte at han har glemt det, og om han kan ta ddt nå.

Pass på å alltid ha øyekontakt når du gir beskjeder, ta på han , vent til han ser på deg. Det kan ta litt tid å fokusere fra det ene over til deg. 

Vil du han feks skal handle, så går du bort, tar han på skuldra venter til han ser på deg, også sier du, du må handle på vei hjem fra jobb i dag. Handle liste er sendt på tlf din. Handle er forøvrig en jævlig adhd oppgave, så anbefaler deg å finne noe annet han kan gjøre.

Anonymkode: 3716f...27e

«Handleliste er sendt til tlf din»? Så ditt råd er at TS bare må akseptere at alt av planlegging og oppfølging faller på henne? 🙄 I og med at mennesker med ADHD sjelden sulter i hel fordi de glemte å dra på butikken så tenker jeg at det her står litt på viljen heller enn evnen.

Faste oppgaver hjelper, samt direkte beskjeder/oppgaver. Og da kun en beskjed av gangen for du kan ikke forvente at han klarer å huske to eller tre ting han må gjøre. Og her mener jeg at den med ADHD må ta litt ansvar selv og f. eks. skrive opp beskjedene/listen med oppgaver og ikke forvente at partneren skal stå parat som «arbeidsleder» og gi en ny oppgave når den forrige var avsluttet. De fleste kan langt mer enn de faktisk gjør, hvis de bare vil. Det er litt vanskeligere enn for andre, ja, men det betyr ikke at de ikke kan.

Anonymkode: c36b6...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har en samboer som har ADHD. Vi har to barn, men det føles innimellom som om jeg er alene med tre barn. Samboer ønsker virkelig å bidra 50/50 med hus og barn, men det skjer bare virkelig ikke. Hvis jeg ikke står over som en masete arbeidsleder blir veldig lite gjort.

Han kan ha masse planer, men kommer seg ikke igang med å gjøre noe. Eller klarer ikke prioritere hva som er viktigst og ender opp med å ikke gjøre noe. Eller så ser han bare ikke hva som må gjøres eller han glemmer det hvis det er noe vi har snakket om. Også blir han såååå sliten og må bare slappe av. 

Feks så jobber turnus, så når han jobber kveld så ordner jeg alt av henting, middag, legging, oppvask, klesvask, rydding og har ingen tid til avslapning før jeg må legge meg. Når han har fri på dagtid så må han slappe av et par timer etter frokost, så vasker han enten kanskje en maskin med klær eller tømmer oppvaskmaskinen og så må han slappe av (=spille Playstation e.l.) til han skal på jobb eller barna skal hentes. 

På den andre siden, hvis han har fri en lørdag og tar ungene ut av huset så feks rydder jeg, støvsuger og vasker gulv, vasker bad, vasker klær, sorterer for små klær ut av ungene sine skap e.l. Når de kommer hjem igjen så må han slappe av fordi han er så sliten etter lekeplassen mens jeg må ta over ungene. 

Han gjør mer hvis jeg gir han konkrete oppgaver, gjerne av typen tøm oppvaskmaskinen, klipp plenen eller heng opp klær. Men generell rydding og organisering bruker han så uendelig lang tid på at det ikke er noen vits i å sette han til det.

Og han klarer ikke å tenke at "i dag er det sol, det er meldt regn resten av uken, da må plenen klippes i dag". Eller "barna skal kle seg i rødt i barnehagen på mandag, da må klærne vaskes lørdag så de rekker å tørke". Alt skal bare utsettes til seinere uten å tenke over om man rekker å få det gjort seinere. Fordi han er så sliten og ikke orker nå. 

Lister kan fungere. Hvis han husker å se på listen. Og klarer å komme igang. Men igjen må jeg gjøre all planleggingen. 

For ikke å snakke om når jeg skal få oss alle ut av huset i riktig tid til noe med alt vi trenger å ha med oss. Han er ikke til hjelp og er bare nok et barn å gjete ut døren. 

Så alt i alt føler jeg at veldig mye faller på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det for han har jo ADHD. Hjernen hans fungerer ikke likt som min og det kan han ikke noe for. Samtidig så er det veldig slitsomt for meg. Hvis jeg tar det opp så blir han genuint lei seg for at han ikke får til mer og sier at han prøver så godt han kan. 

Hvordan er det for dere andre som har partner med ADHD? Hvordan organiserer dere hverdagen? Hva kan hjelpe? Har dere tips? 

Anonymkode: b3848...e39

Mistenker diagnosen både hos mannen og meg (jeg er under utredning). Dessverre er vi lik. Mange halvferdige prosjekter. Eier ikke motivasjon for ganske mye, men gjør det allikevel. Kan ikke tenke for meg selv "Gjør det etterpå" for da skjer det ikke.. Hater f.eks. trening men tvinger meg selv å gå. Så man må bare gjøre det, rett og slett. Mye stimuli over tid sliter meg ut å må da ha pause etterpå. Alarmer for ALT!

Er glad jeg har en nevrospicy fyr, for ingen forhold her har fungert tidligere. Vi har nok høy toleranse for hverandre og det er nok utfordringen om én har ADHD og en annen ikke. 

Er mannen din medisinert? 

Anonymkode: 3a732...16f

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD selv og eksen har det, jeg klarte å fungere i hverdagen og tok alt selv. Han "glemte alt", klarte aldri å fullføre noe, det var bare tull. Jeg har jobbet med meg selv for å lage systemet og rutiner som fungerer, skriver ned alt, laget lister, planlegger, alarmer, apper som hjelper ol. Det finnes så mye som hjelper med det man trenger hjelp til. Man må finne seg strategier. Det går ikke ann å bare skylde på ADHD, den skal du lenger ut på landet med. Jeg blir fort overveldet selv, men jeg kan ikke sette meg ned å gi opp av den grunn, da hadde jo alt gått til helvete. Men man må selv ønske å finne strategier og måter som funker, og få en endring. 

Anonymkode: 6f0ea...924

[AnonymBruker]

Her har vi begge adhd, men hver sin variant/presentasjon/hva du nå kaller det. Han har fysisk/kroppslig hyperaktivitet og er stereotypisk sett fyren med lopper i blodet og alltid mange prosjekter på gang. Hos meg går det mest på uoppmerksomhet, og er stereotypisk sett den klønete vimsekoppen som surrer rundt for seg selv og dagdrømmer. Han må gjøre noe, jeg vil helst slappe av og er(var før medisinering) alltid sliten. Ingen av oss er særlig god på organisering, planlegging og rydding.

 

Et triks han bruker når det er noe han skal huske(eller at jeg vil han skal huske), er å plassere det midt i veien, evt synsfeltet. Lister/post-it-lapper plasseres f.eks. på plassen hans på stuebordet. (Ja, vi har faste plasser🙈). Ting han MÅ huske å ta med seg på jobb henges på dørhåndtaket eller rett foran døra. Ting som skal opp settes i trappa, etc.

Alarmer bruker han også. Jeg er litt for rask til å slå dem av/slumre dem fordi jeg er midt oppi noe(mest mentalt), så det funker ikke alltid like godt for meg.

 

Ang det å komme seg ut et sted i tide; det hjelper meg(når jeg husker på det) å planlegge ut fra når jeg skal dra, heller enn når jeg skal være der. Jeg kan huske at det tar x min å kjøre dit, men jeg glemmer ofte å tenke over alle de små tingene som også tar litt tid; komme seg ut i bilen, finne parkeringsplass, gå fra bil til ankomststed etc, og blir dermed forsinket.

Anonymkode: e3ce8...e0c

[AnonymBruker]

Jeg er ei voksen gift dame med adhd. 

Jeg tar 100% av alt husarbeidet, organisering og planlegging, pluss begges økonomi. For det er den eneste måten å få gjort noe som helst på. Å slå på hyperfokus og suse i full fart gjennom oppgavene. 

Om jeg blir forstyrret ramler alt sammen og jeg får ikke gjort noe som helst. Jeg har 4 kalendre og lister for alt. 

Hadde jeg fått beskjeder hist og her hadde hodet mitt eksplodert. Det hadde gjort fysisk vondt rett og slett. Lister fra andre også. 

Hva med å gi han prosjektet "mat"? Han får da ansvar for frokost, lunsj, middag og kvelds for alle. Han få full kontroll over fryser, kjøleskap og tørrvare. Han handler og planlegger. 

Og du holder deg 100% unna, både fysisk og psykisk. 

Hva med å forsøke? Sett han i hypermodus? Plutselig har du en gourmetkokk i hus. 

 

 

Anonymkode: 326c0...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg er ei voksen gift dame med adhd. 

Jeg tar 100% av alt husarbeidet, organisering og planlegging, pluss begges økonomi. For det er den eneste måten å få gjort noe som helst på. Å slå på hyperfokus og suse i full fart gjennom oppgavene. 

Om jeg blir forstyrret ramler alt sammen og jeg får ikke gjort noe som helst. Jeg har 4 kalendre og lister for alt. 

Hadde jeg fått beskjeder hist og her hadde hodet mitt eksplodert. Det hadde gjort fysisk vondt rett og slett. Lister fra andre også. 

Hva med å gi han prosjektet "mat"? Han får da ansvar for frokost, lunsj, middag og kvelds for alle. Han få full kontroll over fryser, kjøleskap og tørrvare. Han handler og planlegger. 

Og du holder deg 100% unna, både fysisk og psykisk. 

Hva med å forsøke? Sett han i hypermodus? Plutselig har du en gourmetkokk i hus. 

 

 

Anonymkode: 326c0...de9

Takk! Jeg skal prøve, men virker ikke som om han klarer å slå på hyperfokus på ting som han ikke synes er supergøy. 

Å ikke gi beskjeder mens han er opptatt er veldig lurt! Det er sånn jeg egentlig vet, men kan glemme når jeg er stressa og sliten. 

Anonymkode: b3848...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg er ei voksen gift dame med adhd. 

Jeg tar 100% av alt husarbeidet, organisering og planlegging, pluss begges økonomi. For det er den eneste måten å få gjort noe som helst på. Å slå på hyperfokus og suse i full fart gjennom oppgavene. 

Om jeg blir forstyrret ramler alt sammen og jeg får ikke gjort noe som helst. Jeg har 4 kalendre og lister for alt. 

Hadde jeg fått beskjeder hist og her hadde hodet mitt eksplodert. Det hadde gjort fysisk vondt rett og slett. Lister fra andre også. 

Hva med å gi han prosjektet "mat"? Han får da ansvar for frokost, lunsj, middag og kvelds for alle. Han få full kontroll over fryser, kjøleskap og tørrvare. Han handler og planlegger. 

Og du holder deg 100% unna, både fysisk og psykisk. 

Hva med å forsøke? Sett han i hypermodus? Plutselig har du en gourmetkokk i hus. 

 

 

Anonymkode: 326c0...de9

Jeg er skrev innlegget rett over innlegget ditt. Hvordan får du til å "viljestyre" hyperfokuset nok til å gå i gang med oppgaven? Spesielt hvis det er noe du "gruer" deg til, eller når du føler at andre oppgaver er viktigere? Hos meg kommer det helst når jeg har kommet godt i gang og fått en god "driv", liksom. Men jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å slå det på eller i det hele tatt styre hyperfokuset i fornuftig(men kjedelig) retning.

Anonymkode: e3ce8...e0c

[AnonymBruker]

Mann med ADHD her. Har veldig god intensjoner om å gjøre mye selv, men det blir aldri slik alikevel. Har alikevel klart å komme frem til en fordeling av oppgaver som samboer synes er levelig, selv om hun gjør nok en veldig mye større del enn meg av daglige gjøremål i hjemmet. Ingen barn her dog.

Anonymkode: 4e700...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er skrev innlegget rett over innlegget ditt. Hvordan får du til å "viljestyre" hyperfokuset nok til å gå i gang med oppgaven? Spesielt hvis det er noe du "gruer" deg til, eller når du føler at andre oppgaver er viktigere? Hos meg kommer det helst når jeg har kommet godt i gang og fått en god "driv", liksom. Men jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å slå det på eller i det hele tatt styre hyperfokuset i fornuftig(men kjedelig) retning.

Anonymkode: e3ce8...e0c

Det var et godt spørsmål og nå måtte jeg tenke skikkelig. 

Jeg tror det er det at jeg gjemmer oppgaven inni i et prosjekt. F.eks å gå ut med søpla er forferdelig kjedelig og jeg kan drøye pinlig lenge. Men om jeg gjør det til en deloppgave i "vaske ned kjøkkenet" får jeg det til. 

Men det er mye som ikke blir gjort altså. Og det føles helt grusomt noen ganger. 

 

Anonymkode: 326c0...de9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har en samboer som har ADHD. Vi har to barn, men det føles innimellom som om jeg er alene med tre barn. Samboer ønsker virkelig å bidra 50/50 med hus og barn, men det skjer bare virkelig ikke. Hvis jeg ikke står over som en masete arbeidsleder blir veldig lite gjort.

Han kan ha masse planer, men kommer seg ikke igang med å gjøre noe. Eller klarer ikke prioritere hva som er viktigst og ender opp med å ikke gjøre noe. Eller så ser han bare ikke hva som må gjøres eller han glemmer det hvis det er noe vi har snakket om. Også blir han såååå sliten og må bare slappe av. 

Feks så jobber turnus, så når han jobber kveld så ordner jeg alt av henting, middag, legging, oppvask, klesvask, rydding og har ingen tid til avslapning før jeg må legge meg. Når han har fri på dagtid så må han slappe av et par timer etter frokost, så vasker han enten kanskje en maskin med klær eller tømmer oppvaskmaskinen og så må han slappe av (=spille Playstation e.l.) til han skal på jobb eller barna skal hentes. 

På den andre siden, hvis han har fri en lørdag og tar ungene ut av huset så feks rydder jeg, støvsuger og vasker gulv, vasker bad, vasker klær, sorterer for små klær ut av ungene sine skap e.l. Når de kommer hjem igjen så må han slappe av fordi han er så sliten etter lekeplassen mens jeg må ta over ungene. 

Han gjør mer hvis jeg gir han konkrete oppgaver, gjerne av typen tøm oppvaskmaskinen, klipp plenen eller heng opp klær. Men generell rydding og organisering bruker han så uendelig lang tid på at det ikke er noen vits i å sette han til det.

Og han klarer ikke å tenke at "i dag er det sol, det er meldt regn resten av uken, da må plenen klippes i dag". Eller "barna skal kle seg i rødt i barnehagen på mandag, da må klærne vaskes lørdag så de rekker å tørke". Alt skal bare utsettes til seinere uten å tenke over om man rekker å få det gjort seinere. Fordi han er så sliten og ikke orker nå. 

Lister kan fungere. Hvis han husker å se på listen. Og klarer å komme igang. Men igjen må jeg gjøre all planleggingen. 

For ikke å snakke om når jeg skal få oss alle ut av huset i riktig tid til noe med alt vi trenger å ha med oss. Han er ikke til hjelp og er bare nok et barn å gjete ut døren. 

Så alt i alt føler jeg at veldig mye faller på meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det for han har jo ADHD. Hjernen hans fungerer ikke likt som min og det kan han ikke noe for. Samtidig så er det veldig slitsomt for meg. Hvis jeg tar det opp så blir han genuint lei seg for at han ikke får til mer og sier at han prøver så godt han kan. 

Hvordan er det for dere andre som har partner med ADHD? Hvordan organiserer dere hverdagen? Hva kan hjelpe? Har dere tips? 

Anonymkode: b3848...e39

Forlot partner med adhd for det sleit meg helt ut.

Anonymkode: 706d4...d20

[AnonymBruker]

Adhd burnout har jeg såvidt lest om. Det er mye ved adhd som gjør at man lett kan bli utbrent. 

Jeg ble nettopp diagnostisert selv med adhd. Mistenker at mannen også har det, han selv veksler mellom å tenke at han og sikkert har det og fleiper med at han jobber som en maskin, blir aldri sliten osv. til å tenke at adhd bare er tull og at jeg f.eks bare er lat.

Jeg har periodevis vært veldig sliten. Da mener jeg så sliten at ting man ellers bare gjør automatisk som å dusje, pusse tenner og gå ut med søpla er jækla vanskelig å få gjort. Selv om jeg kunne gjort alt på 15 min.. Får ikke til å beskrive følelsen helt.

Adhd-symptomene mine ble bedre da jeg var gravid, men mye verre etter at vårt andre barn ble født, dro til fastlegen da, tenkte jeg hadde fødselsdepresjon. Det var da det ble adhd-utredning.

Her er det jeg som vasker klær, stort sett jeg som lager mat, jeg som holder styr på hva barna trenger i bhg osv, handler, det meste av tredje skift-oppgaver. Jeg holder på å møte veggen. Veldig høy puls, hjertebank, diverse stressymptomer, har ikke helt oversikt over bhgsekkene, føler ikke jeg gjør stort annet enn å jobbe litt,  vaske klær, rydde, ordne i huset og prøve å hvile.

(Mannen jobber utenbys flere dager i strekk. Før vi fikk barn jobba han mye, men hadde også lange friperioder. I noen år har han jobba endel, hatt endel fri. Da gjorde han endel husarbeid, og tok seg av snømåking, bilvask og andre uteting.

Ville aldri sitte i ro. Det vil han ikke nå heller. Han tar gjerne med barna når han gjør ting utendørs, og tar de med til bassenget, sykler med dem etc. Mens jeg gjør litt husarbeid, leser, sover etc.

Men husarbeid gjør han lite av. Jeg er utmatta, har tydelige stressymptomer som har vært ille de siste mnd. Så jeg har roa ned med jobb, kan ikke ha for mange avtaler pr. uke, selv om jeg nesten daglig nå jobber, er hos lege, fysioterapeut etc.

Siden jeg "bare er hjemme" noen dager mener han at jeg må gjøre alt av husarbeid nå når han er borte 4-5 dager, fri 3 dager, borte 2, fri 3, borte 4, fri 2 osv.

Han sa også en dag at kjøkken og vaskerom er for damer. Vet da faen hva som går av han.. Skulle nesten tro han vil at jeg skal kollapse. Han jobber forresten bare med gamle single gubber og menn med damer fra Filippinene og Thailand, mulig han har fått overført noen holdninger.

Men så plutselig kan han si at jeg ikke trenger å gjøre alt, ha det strøkent hele tida osv. Men plutselig klikker han litt om det flyter noen dager og.

Jeg synes det er vanskelig å slutte å bruke krefter jeg ikke har. Og nå er det ekstra stressende at han jobber litt i rykk og napp og plutselig er hjemme etter bare noen dager. Før var han borte i 2-3 uker og hjemme tilsvarende. Og da kjørte/henta han i bhg oftest, laget middag til jeg kom hjem noen ganger, støvsugde, vaska. 

Han hater å bli kommandert/bedt om ting. Må spørre veldig pent mens begge er i greit humør ellers setter han seg på bakbena. Det er frustrerende at han ikke skjønner at jeg jobber mye mindre nå fordi jeg er utmatta og trenger hvile. Jeg står på mye mer enn jeg burde hjemme.)

Jeg tror de færreste bruker adhd som en unnskyldning. Men kanskje han trenger noen strategier for å komme igang med ting, sortere hva som er viktig og hva som bør langt ned på prioriteringslista. Er han utbrent så trenger han hvile. Det er lettere sagt enn gjort å virkelig slappe av.

Anonymkode: 9239b...467

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er skrev innlegget rett over innlegget ditt. Hvordan får du til å "viljestyre" hyperfokuset nok til å gå i gang med oppgaven? Spesielt hvis det er noe du "gruer" deg til, eller når du føler at andre oppgaver er viktigere? Hos meg kommer det helst når jeg har kommet godt i gang og fått en god "driv", liksom. Men jeg skjønner ikke hvordan folk klarer å slå det på eller i det hele tatt styre hyperfokuset i fornuftig(men kjedelig) retning.

Anonymkode: e3ce8...e0c

Du spurte ikke meg. Men jeg kjenner at hyperfokus kan kicke inn når jeg gjør ting i siste liten, eller av en eller annen grunn setter i gang med noe som ikke haster, men som burde vært gjort for lenge siden allikevel. F.eks. å sortere barnas klær, gi bort selge osv. Det er så utrolig kjedelig og tar lang tid, men da kan jeg holde på i timevis når jeg først starter.

Anonymkode: 9239b...467

[Hotwife]

Jeg synes du får mange gode råd her. Men samtidig vil jeg si at du må ikke pålegge deg enda mer ansvar. Du har to barn å oppdra, du skal ikke trenge å oppdra mannen din i tillegg. Det er HAN som må ta tak. Lister, alarmer, rutiner. Han skal ikke "motta oppdrag" fra deg, og du skal slippe å måtte tilrettelegge for hverdagen hans. Han må lære seg å oppføre seg som en voksen før eller senere. Du og barna trenger en mann. Alle med adhd kan tilegne seg ordinær boevne. Om ikke så hadde barnevernet dukket opp på fødestua til samtlige foreldre med Adhd.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

«Handleliste er sendt til tlf din»? Så ditt råd er at TS bare må akseptere at alt av planlegging og oppfølging faller på henne? 🙄 I og med at mennesker med ADHD sjelden sulter i hel fordi de glemte å dra på butikken så tenker jeg at det her står litt på viljen heller enn evnen.

Faste oppgaver hjelper, samt direkte beskjeder/oppgaver. Og da kun en beskjed av gangen for du kan ikke forvente at han klarer å huske to eller tre ting han må gjøre. Og her mener jeg at den med ADHD må ta litt ansvar selv og f. eks. skrive opp beskjedene/listen med oppgaver og ikke forvente at partneren skal stå parat som «arbeidsleder» og gi en ny oppgave når den forrige var avsluttet. De fleste kan langt mer enn de faktisk gjør, hvis de bare vil. Det er litt vanskeligere enn for andre, ja, men det betyr ikke at de ikke kan.

Anonymkode: c36b6...277

Nå bare pirker du. Jeg tar opp noen eksempler. Å lage handleliste er en de oppgavene som kan være fast for han. Men ikke gunstigste oppgaven å ha iht adhd, fordi butikk er en av de litt større utfordringer mange med adhd har. Pga for mange ting og huske, impulskjøp, forstyrrelser og veldig mye å miste fokus på. Dessuten kan det være vanskelig å vite hva de mangler om hans adhd hindrer han i slik oversikt.

Jeg har sultet ja,  fordi jeg har glemt at kjøleskapet var tomt. Glemmer viktige ingredienser for å lage noe. Ender med å ta lang tid å huske å kjøpe det,  så jeg ender opp med å måtte kaste tingene jeg husket, da det gar gått ut på dato før jeg klarte å huske å kjøpe. Selvfølgelig rekker jeg å kjøpe siste ingrediens,  før jeg finner ut at resten er for gammel. Så ja, spm er jo om hun vil at han skal ha kontroll på det som mest sannsynlig ikke fungerer tipp topp, og risikerer økt forbruk av penger, da impulskjøp ikke er uvanlig ang adhd.   

Du får lære deg å skille eksempler og forslag. Jeg kjenner ikke mannen hennes og vet ikke hva som er lett og vanskelig for han, utover en liten anelse iht det hun skriver. Så antar jeg (ikke fasit) at han sliter med å huske hee handle lista og klare å ha oversikt på hva som mangler. 

 

Anonymkode: 3716f...27e

[AnonymBruker]

Hotwife skrev (22 minutter siden):

Jeg synes du får mange gode råd her. Men samtidig vil jeg si at du må ikke pålegge deg enda mer ansvar. Du har to barn å oppdra, du skal ikke trenge å oppdra mannen din i tillegg. Det er HAN som må ta tak. Lister, alarmer, rutiner. Han skal ikke "motta oppdrag" fra deg, og du skal slippe å måtte tilrettelegge for hverdagen hans. Han må lære seg å oppføre seg som en voksen før eller senere. Du og barna trenger en mann. Alle med adhd kan tilegne seg ordinær boevne. Om ikke så hadde barnevernet dukket opp på fødestua til samtlige foreldre med Adhd.

 

Dette er ikke gode råd, dette er skamming av en person med adhd. 

Mannen hennes har et handikapp hun prøver å forstå. Det er nydelig av henne, rett og slett, så ikke snakk dritt om typen til ts😉

 

Anonymkode: 326c0...de9