Tror samboer er psykopat

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2023 den 22.08):

Han var ikke sånn da vi møttes. Nå har vi en to åring. Hele sommeren ble vi enig om at han skulle jobbe med et prosjekt og jeg skulle være alene med to åringen. Jeg er lærer og dro til min familie. Men sa at 14 august begynner jeg på jobb og da må jeg også tas hensyn til. Barnet ble raskt syk etter bhg start og han kunne ikke ta en sykt barn dag etter tre måneder med uforstyrret jobbing. Ringte sin mamma, hun kom, greit nok. Så ble jeg kjempesyk, og fikk beskjed om at skulle jeg bli hjemme fikk jeg ta meg av det syke barnet også. Noe jeg var for syk til. Dro på jobb med 39 i feber, det var mindre belastende enn å ta meg av sykt barn. Helte innpå Paracet og hostet meg gjennom dagen. Moren hans dro med en gang jeg kom hjem. Ingen hensyn. Hørte jeg var syk, bare stakk. Samboer jobbet hele kvelden, prosjektet kom først.  Så ble barnet frisk og jeg ble alene med han hver kveld etter jobb. Syk og dårlig. Men tenkte snart går det over, men fikk skyhøy feber på ettermiddagen hver dag denne uken. Samboer kom hjem, ville ikke ordne matpakke, rydde, satte seg bare rett på pc. I dag kom knekken, de på jobb beordret meg hjem. Sa nå hadde jeg vært syk i to uker, nå var ungen i bhg, nå fikk jeg dra hjem og sove. Kom hjem i 12 tiden og sov 2,5 time før samboer ringte og sa at siden jeg var hjemme måtte jeg hente ungen. For han hadde ikke lyst til å dra i bhg i dag. Hentet han i 15 tiden og da vi kom hjem ble jeg vanvittig dårlig. Ringte da samboer som skjelte meg ut. Sa dette var min skyld. Jeg burde sykemeldt meg for lenge siden og jeg var en idiot. Jeg ringte da mine foreldre som bor 5 timer unna, fortvilet, og spurte om de kunne komme. De har kommet to ganger i sommer for å avlaste litt siden samboer jobbet døgnet rundt, og jeg bodde hos dem en måned. Min far ble provosert og ringte min samboer og spurte om han hadde tenkt å dra hjem, for jeg var syk. Da klikket han, ringte meg og sa nå kan jeg flytte ut. Og kom hjem, men har psyket meg ned hele kvelden, med at jeg må se etter leilighet. Og min far skulle ikke ringe han sånn. Det hadde han ingen rett til. 
 

jeg dro ut, fortvilet og endte opp på legevakten og knakk sammen.  Fikk påvist høy crp, høy puls, skyhøyt blodtrykk og ble sykemeldt en uke for det var det lengste de kunne sykemelde der. De mente jeg absolutt ikke burde være alene om barnet så dårlig som jeg var og fikk full gehør for at det at jeg ringte var riktig. 
 

i morgen kommer min søster og familie til byen. Og han har nå initiert samlivsbrudd. Pga jeg ville ha hjelp i dag. Han har knust hele min verden og jeg føler han er OND. Min kollega på jobb tok på seg alle mine timer i dag så jeg kunne dra hjem, smilte varmt mot meg og ba meg bli frisk. Og dette er hva jeg får fra samboer. Hva gjør jeg? Jeg er redd for at han skal være alene med barnet mitt ved brudd. Han virker syk. Alle ser jeg er syk, jeg hoster non stop. 
men han har prosjektet sitt og er i sluttfasen. Og hvorfor gjør jeg dette nå spør han. Som om jeg valgte å bli syk. Uansett hva jeg sier, hva noen sier er jeg visst gal. Min far ble skjelt ut av han. 
Jeg er helt ute av meg. Hva skal jeg gjøre? Stakkars mitt kjære barn. Jeg er den som har vært der hele tiden. Jeg er så fortvilet. Kan si at min samboer har holdt på sånn over tid. Han uttalte at han håper jeg ikke blir frisk… 

Anonymkode: 53709...c0d

Samboeren din jobber med å ødelegge mammaen til det barnet han ikke  gidder å passe selv. Hva er det han håper på? Barnevern og fosterhjem? 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2023 den 2.22):

Nei kan nok si at han ikke er psykopat, det er nok en mann som er presset på jobb, hans mangel på empati kan jeg tenke meg er en kombinasjon på at han er utslitt, har dårlig samvittighet og har stort arbeidspress. Har du prøvd å snakke med han?

det er tøft med småbarn, og som mødre får en aldri være syk som en var før, det høres ut som dere har flott familie på begge sider som stiller opp så mye de kan. Kanskje snakke med han, prøv å vi forståelse, tråden hadde vært nesten det samme om du hadde en mann uten mål i livet. Vil man ha det bra må man forsake noe, det virker som han gjør det. Nå snakker jeg ut fra meg selv, jeg er alene med tre barn. Blir jeg syk må jeg faktisk fungere, jeg har vinduet når barna er i bgh og skole om di er friske til å hvile. Jeg bruker tiden da til å sove å lage mat for flere dager så jeg kan ta det rolig når barna er hjemme. Ja di må kjede seg da å finne på ting selv for jeg klarer ikke, men jeg er jo ikke syk for alltid, det tapte kan vi ta igjen. Det du beskriver er småbarnslivet

Anonymkode: a6a73...b05

Kommunikasjon er som regel det som skal til, men her tror jeg du rett og slett skal reise hjem til mamma og pappa og bli der til du blir frisk nok til å være alene med barnet. At du bør bryte med faren til barnet virker helt åpenbart. Det skal mye til at du får det verre alene enn du har det med han. Avslutt fort, både av hensyn til deg selv og ditt barn.

[AnonymBruker]

Det eneste jeg er enig med din mann i, er at du burde vært hos legen og fått både antibiotika og kanskje en liten sykemelding, for lengst. Man går ikke på jobb med 39 i feber, og spesielt ikke når barnet er friskt igjen. 

Tro meg, I feel u, jeg er lærer selv, og går av og til syk på jobb fordi jeg hater tanken på alt som ikke fungerer både for kolleger og elever når jeg er borte. I oppstarten av nytt skoleår pusher jeg meg selv LANGT. Men ikke så langt som dette.

Anonymkode: e1061...2af

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er uenig,

for det første åpner TS, selv i tittelen, med at hun tror samboer er psykopat. Ingenting av det jeg leser her tilsier at han er psykopat. Ja, han er en ordentlig egoistisk dritt mot henne som ikke tar nok ansvar for familien, men jeg får ikke noe inntrykk av at han er dritt mot henne FOR Å VÆRE DRITT. Jeg ser en person som er ett hundre prosent stresset pga. og opphengt i jobb. En som sikkert har høye ambisjoner, men ikke får det helt til. Når en slik person får stresset med "småbarnslivet" i tillegg, så sier det seg selv at ting kommer til å bryte sammen.

Det går an å vise forståelse samtidig som man viser erkjennelse for at det er personen man har forståelse for som oppfører seg dritt.

Mulig dette er noe dere kvinner ikke forstår, men det er en grunn til at tre ganger flere menn, dvs 300% flere menn enn kvinner tar livet sitt. Veldig mye ligger i det TS her beskriver. En mann som føler han må yte 110% hele tiden på jobb for å lykkes, både yrkesmessig og for å ta vare på familien økonomisk. Ikke at det unnskylder mannen i dette tilfellet noe, jeg er helt enig i at dette er et forhold TS skal revurdere. Men jeg tror også denne mannen sikkert kunne vist forståelse og tatt ansvar hjemme på en helt annen måte, hadde det ikke vært for yrkespresset han blir, eller utsetter seg selv for.

Anonymkode: 40a8b...ed2

For å ta vare på familien? De har jo ikke felles økonomi….. Han er ikke bare litt fraværende, han ignorerte ungen sin i tre måneder, TS er så isolert at venninner begynner å bli alvorlig red for henne. Han er psykisk voldelig, og truer med å gå fra TS fordi hun ble syk. Han gjør ikke noe av dette fordi han ønsker å ta vare på familien, han gjør det fordi han ikke bryr seg om familien. 

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det eneste jeg er enig med din mann i, er at du burde vært hos legen og fått både antibiotika og kanskje en liten sykemelding, for lengst. Man går ikke på jobb med 39 i feber, og spesielt ikke når barnet er friskt igjen. 

Tro meg, I feel u, jeg er lærer selv, og går av og til syk på jobb fordi jeg hater tanken på alt som ikke fungerer både for kolleger og elever når jeg er borte. I oppstarten av nytt skoleår pusher jeg meg selv LANGT. Men ikke så langt som dette.

Anonymkode: e1061...2af

Problemet er at når man har for mye press i tillegg til 39 i feber så skal det veldig mye til  å klare å ta riktige avgjørelser og komme seg til legen umiddelbart, og samtidig  hente inn hjelp fra  familie og nære venner. Er man syk så må man være frisk nok til å søke  legehjelp hvis man ikke har noen nære som klarer å passe på. 

[Pippi Lotta]

TS har du snaket med krisesenter? De er riktig instans her! Du har en toåring, dere kommer ikke til å bli pålagt 50% da. Lykke til ❤️ håper du greier å agere her!

[AnonymBruker]

Anbefaler blogg: psykopati og kjærlighet

Anonymkode: b64d3...391

[AnonymBruker]

Er du en snowflake og er avhengig av at folk skal fortelle deg at du er syk, så er nok mange av de du har problemer med å stå opp eller uenig i psykopater i din virkelighet

Anonymkode: 47607...167

[Fireflies]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du en snowflake og er avhengig av at folk skal fortelle deg at du er syk, så er nok mange av de du har problemer med å stå opp eller uenig i psykopater i din virkelighet

Anonymkode: 47607...167

Leste du innlegget og det var alt du tok ut av det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du en snowflake og er avhengig av at folk skal fortelle deg at du er syk, så er nok mange av de du har problemer med å stå opp eller uenig i psykopater i din virkelighet

Anonymkode: 47607...167

Det er helt vanlig/normalt å miste egne grenser og bli usikker på egen virkelighetsforståelse om man lever i et forhold med psykisk vold. Når omgivelsene - venner og familie reagerer slik ts beskriver her sammen med ts sin fortelling, så er det ganske tydelig at dette er noe som har foregått over tid og vært helseskadelig.

Det er tydelig at det er noen "flying monkeys" i tråden her som hjelper til med å skade ts.

Ts, jeg støtter alle forslag om å ta kontakt med krisesenter. Der vil du uansett om du trenger hjelp til bolig i en overgangsperiode (det trenger ikke være økonomiske årsaker til at det er nødvendig) få hjelp til å begynne å bearbeide tanker og følelser. Du vil også få støtte til å stå i situasjonen og hjelp til å se situasjonen mer klart enn du ellers vil gjøre med alt tankekjøret som er en naturlig konsekvens av hva du har levd med/i.

Lykke til 🌹

Anonymkode: f6e64...689

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har ingen forståelse for at to foreldre må være hjemme og passe et barn på vår arbeidsplass .kan sutre så mye man vil.

Mange aleneforeldre som må fikse å passe barn selv. Ser fleste råder til å skille seg seg,hvis det er løsning på avlastning så må man være totalt blåst,ikke overasket for det er mye søppel blant dagens foreldre

Anonymkode: 47607...167

Så på din arbeidsplass har dere ikke regelen om syk barnepasser?

Anonymkode: 8ceb9...bdb

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du er helt utslitt, men her kan det virke som om ting har eskalert mer enn nødvendig. Utifra det du skriver virker det ikke som om mannen er psykopat, men det kan ingen her vite. Det jeg lurer litt på er hvorfor du ikke tok mer ansvar for egen helse når du ble syk. Du burde åpenbart sykemeldt deg med en gang. Utifra det du skriver kan det nesten virke som om du gikk på jobb for å prøve å bevise at mannen ikke hjelper deg. Hvis det er tilfelle kan jeg fortelle at det å være martyr går bare utover deg selv.

Jeg tror dere bør bremse ned noe voldsomt. Jeg TROR mannen har en annen oppfatning av situasjonen enn du har, og at noen timer hos en parterapaut hadde vært lurt for dere. Når det er sagt kan ingen her inne vite hva som ligger bak situasjonen, bare du og mannen kan fikse dette. Men prøv å puste med magen, hvis dere fortsetter å la denne situasjonen eskalere kan det gå stygt utover barnet deres. 

Anonymkode: 83f33...ced

[Fjaselina]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er uenig,

for det første åpner TS, selv i tittelen, med at hun tror samboer er psykopat. Ingenting av det jeg leser her tilsier at han er psykopat. Ja, han er en ordentlig egoistisk dritt mot henne som ikke tar nok ansvar for familien, men jeg får ikke noe inntrykk av at han er dritt mot henne FOR Å VÆRE DRITT. Jeg ser en person som er ett hundre prosent stresset pga. og opphengt i jobb. En som sikkert har høye ambisjoner, men ikke får det helt til. Når en slik person får stresset med "småbarnslivet" i tillegg, så sier det seg selv at ting kommer til å bryte sammen.

Det går an å vise forståelse samtidig som man viser erkjennelse for at det er personen man har forståelse for som oppfører seg dritt.

Mulig dette er noe dere kvinner ikke forstår, men det er en grunn til at tre ganger flere menn, dvs 300% flere menn enn kvinner tar livet sitt. Veldig mye ligger i det TS her beskriver. En mann som føler han må yte 110% hele tiden på jobb for å lykkes, både yrkesmessig og for å ta vare på familien økonomisk. Ikke at det unnskylder mannen i dette tilfellet noe, jeg er helt enig i at dette er et forhold TS skal revurdere. Men jeg tror også denne mannen sikkert kunne vist forståelse og tatt ansvar hjemme på en helt annen måte, hadde det ikke vært for yrkespresset han blir, eller utsetter seg selv for.

Anonymkode: 40a8b...ed2

Sorry. Uenig med deg. Mange menn yter mykje på jobb, og mange jobbar mykje meir enn dei bør. Men det er også normalt at fedre tek sin del av ansvar, omsorg og dagligliv i familien. Denne mannen er ikkje berre "stressa" eller "under press", hans reaksjon på sjuk samboer er langt forbi det som kan bli unnskyldt  med yrkespress. 

Vi kvinner forstår. Vi jobbar også 100%, men må i tillegg ta hovedbyrda med å ha kontroll på dagliglivet heime. 

[AnonymBruker]

Dokumenter alt, få vitner til å skrive ned det de har sett og hørt, ta skjulte opptak når han kjefter deg ut. Kan også gjøres når man snakker på tlf, vis dine foreldre hvordan dette gjøres, såfremt de har smart tlf. 
Få utskrift fra legevakten og alt som kan brukes som bevis. Ta vare på alt! 
 

Sånn får du full omsorg. Og lopp han for alt han er verdt iforhold til bidrag. Sånne fedre fortjener ikke å være pappa.

Anonymkode: f81d2...887

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner at du er helt utslitt, men her kan det virke som om ting har eskalert mer enn nødvendig. Utifra det du skriver virker det ikke som om mannen er psykopat, men det kan ingen her vite. Det jeg lurer litt på er hvorfor du ikke tok mer ansvar for egen helse når du ble syk. Du burde åpenbart sykemeldt deg med en gang. Utifra det du skriver kan det nesten virke som om du gikk på jobb for å prøve å bevise at mannen ikke hjelper deg. Hvis det er tilfelle kan jeg fortelle at det å være martyr går bare utover deg selv.

Jeg tror dere bør bremse ned noe voldsomt. Jeg TROR mannen har en annen oppfatning av situasjonen enn du har, og at noen timer hos en parterapaut hadde vært lurt for dere. Når det er sagt kan ingen her inne vite hva som ligger bak situasjonen, bare du og mannen kan fikse dette. Men prøv å puste med magen, hvis dere fortsetter å la denne situasjonen eskalere kan det gå stygt utover barnet deres. 

Anonymkode: 83f33...ced

Dette er også et godt svar. Det høres ut som om situasjonen har eskalert utover det som er nødvendig, og at dette bunner i dårlig kommunikasjon i utgangspunktet. 
 

[AnonymBruker]

Fjaselina skrev (1 time siden):

Sorry. Uenig med deg. Mange menn yter mykje på jobb, og mange jobbar mykje meir enn dei bør. Men det er også normalt at fedre tek sin del av ansvar, omsorg og dagligliv i familien. Denne mannen er ikkje berre "stressa" eller "under press", hans reaksjon på sjuk samboer er langt forbi det som kan bli unnskyldt  med yrkespress. 

Vi kvinner forstår. Vi jobbar også 100%, men må i tillegg ta hovedbyrda med å ha kontroll på dagliglivet heime. 

Du er uenig med meg, men jeg er enig med deg. Noen/mange menn klarer å jobbe «mye mer enn de bør», og klarer samtidig å være til stede hos og for familien sin.
Mannen til TS er tydeligvis ikke en av dem.

Er vel det som bør være fokuset til dette paret fremover. At mannen enten må jobbe mindre, eller finne seg en annen jobb med mindre arbeidsmengde (og sannsynligvis lavere lønn) skal dette forholdet fungere.

Man kan jo også bare «si opp» forholdet med mannen. Men jeg tror nå innerst inne at det beste for enhver familie er å finne en løsning alle er fornøyde med, ikke minst for barnet sin del. Vil tro det er bedre for et barn å vokse opp i et hjem med noen utfordringer men to foreldre, enn å vokse opp med en aleneforelder. 
 

Jeg sier ikke at de problemene TS har i dette forholdet er «noen utfordringer» altså.

Anonymkode: 40a8b...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er du en snowflake og er avhengig av at folk skal fortelle deg at du er syk, så er nok mange av de du har problemer med å stå opp eller uenig i psykopater i din virkelighet

Anonymkode: 47607...167

Du aner ikke hvordan det er å leve i et slikt forhold, man utsletter en selv, og det blir vanskeligere og vanskeligere å se hva som skjer. Man mister troen på seg selv, man begynner å tvile på det en selv føler og tenker. Og slike mennesker som denne mannen vet å utnytte det. Vi er mange som har levd i slike forhold, og man går fra å være en sterk og uavhengig person, til å bli et skall av seg selv. Alt ender opp med å please den andre, og alt man gjør er feil. Noe som var riktig en dag, er helt feil den neste, man kan ikke vinne.

Anonymkode: 69e80...23e

[AnonymBruker]

Hvordan GÅR det da ts?? ❤️ 

Anonymkode: a3bb1...452

[AnonymBruker]

Jeg har også tenkt mye på deg, ts. Gode tanker til deg❤️

Anonymkode: df2d6...fcc

[AnonymBruker]

Tar dette anonymt. Men jeg kan kjenne meg igjen i dette. Hvorvidt min nå eksmann er psykopat vet jeg ikke. Men noe var galt. Var jeg syk måtte jeg stå opp med barna fordi han enten måtte jobbe eller sove ut, var syk selv osv osv. jeg gikk gjennom en spontanabort midt på natta og ba min mann om hjelp fordi jeg hadde så vondt. Han ba meg ta smertestillende og la han være fordi han måtte opp og på jobb dagen etter. Noe han gjorde og lot meg være hjemme alene med en femåring og en baby. Bilen tok han også så jeg hadde ikke sjans til å få barnet i barnehagen. Naboen måtte kjøre og hente. Jeg satt alene til kvelden med baby og blødde. Kom meg til slutt på legevakten takket være naboen igjen. Han var alltid mest syk, mest sliten osv. Og han fikk til slutt meg til å tro at jeg var kravstor og utakknemlig. Jeg ble i dette forholdet lenge nok til å få et barn til (uplanlagt) og det eskalerte etter det. Men jeg så det ikke der jeg stod med en nyfødt og to til helt alene. Når man er i en slik situasjon er det ufattelig vanskelig å forstå at dette er feil. Man handler for å overleve, for å gjøre det beste for barna.

om ts sin mann er psykopat vet jeg heller ikke. Men at det ts beskriver er normal adferd og normale reaksjoner mener jeg bestemt at det ikke er. Vi har alle utfordringer i et forhold. Både som en enhet men også som to separate individer. Og man skal ta hensyn. Man skal dele byrden. Det er ingen konkurranse om hvem som har det verst. Det skal være et samarbeid for å lage et godt liv for familien man har skapt. Min mening ts er at du skal gå. Ikke gjør som meg. Ikke finn deg i å bli behandlet som dette. Ikke bukk under for trusler. 

Anonymkode: 80a9a...2cb