Tror samboer er psykopat

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg synes du skal gjøre to ting i morgen tidlig - ring Krisesenteret og si at du trenger beskyttelse NÅ.

Når du og barnet er kommet dit ber du dem om å bli med deg til politistasjonen.

Han driver alvorlig psykisk vold og han kommer med alvorlige trusler mot deg for å kontrollere deg. Og du har grunn til å tro at han kan klikke og bli farlig når du har gått fra ham.

Forstår det er skremmende, men å bli boende nær ham er starten på et mareritt for deg og barnet ditt, det kan du IKKE gjøre!

Så i morgen tidlig - Krisesenter og politi. Ev. kan du bare ta med barnet til nærmeste politistasjon og de vil hjelpe deg til Krisesenteret etterpå. Ikke tenk på tingene dine, de kan politi hjelpe deg med å få ut etterpå.

Nå må du handle! I morgen tidlig!

Anonymkode: 710ca...d07

Jeg klarer ikke gjøre noe. Er veldig syk, de på legevakten fikk ikke gjort stort mer enn sykemelding ei uke, det er det lengste de kan gi sa hun. Videre vei måtte tas med fastlege. De mente det var et virus som bare måtte gå sin gang, men hvis jeg ikke fikk hvilt meg ville det jo ta lenger tid og de anbefalte meg å forsøke å forklare det for samboer. Men da jeg kom hjem svarte han ikke på noe. Bare så på meg med hat. 
Min søster og familie er i byen og vil innom. Sist måtte jeg avlyse pga han, og nå har jo han initiert samlivsbrudd så hva skal jeg gjøre. Sitte og lesse de med siste nytt denne helgen de skal til min svogers familie på søndag og feire en viktig begivenhet. 
 

Jeg er helt handlingslammet. Jeg har jo ikke gjort noe galt her. Jeg har gått på jobb, tatt meg av barnet hver kveld, ordnet tøy, matpakke og alt som er. Alt med feber i kroppen. Så i dag ble det jo klart, dette går ikke. Min kollega måtte til slutt insistere på at jeg måtte dra hjem, hun syntes det var vondt å se på. Min samboer eier jo ikke empati for meg. Og jeg ber om hjelp denne ene dagen. Hva har jeg gjort galt? Ingenting. Han sitter nå uti stua og ler med sin stedatter som er hos oss et par netter og koser seg. Virker som han nyter dette. Jeg skulle ønske noen visste hvordan jeg skal få overtaket. Hvordan kan et menneske bli så ond? 

Anonymkode: 53709...c0d

[AnonymBruker]

Han har en personlighetsforstyrrelse. Det er helt forferdelig å leve med. 
 

Nå skal du kun tenke på deg selv og barnet først og fremst. 
 

Eier dere bolig sammen? Fra hvem trekkes lånet? 
Let etter leilighet NÅ, og dra til familievernkontoret om du synes krisesenter blir for voldsomt. 
 

Du må stålsette deg på kamp videre. Ikke vis svakhet overfor han. Da tror han at han har overtaket på deg.

Anonymkode: 010a4...ff1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg klarer ikke gjøre noe. Er veldig syk, de på legevakten fikk ikke gjort stort mer enn sykemelding ei uke, det er det lengste de kan gi sa hun. Videre vei måtte tas med fastlege. De mente det var et virus som bare måtte gå sin gang, men hvis jeg ikke fikk hvilt meg ville det jo ta lenger tid og de anbefalte meg å forsøke å forklare det for samboer. Men da jeg kom hjem svarte han ikke på noe. Bare så på meg med hat. 
Min søster og familie er i byen og vil innom. Sist måtte jeg avlyse pga han, og nå har jo han initiert samlivsbrudd så hva skal jeg gjøre. Sitte og lesse de med siste nytt denne helgen de skal til min svogers familie på søndag og feire en viktig begivenhet. 
 

Jeg er helt handlingslammet. Jeg har jo ikke gjort noe galt her. Jeg har gått på jobb, tatt meg av barnet hver kveld, ordnet tøy, matpakke og alt som er. Alt med feber i kroppen. Så i dag ble det jo klart, dette går ikke. Min kollega måtte til slutt insistere på at jeg måtte dra hjem, hun syntes det var vondt å se på. Min samboer eier jo ikke empati for meg. Og jeg ber om hjelp denne ene dagen. Hva har jeg gjort galt? Ingenting. Han sitter nå uti stua og ler med sin stedatter som er hos oss et par netter og koser seg. Virker som han nyter dette. Jeg skulle ønske noen visste hvordan jeg skal få overtaket. Hvordan kan et menneske bli så ond? 

Anonymkode: 53709...c0d

Eneste måten å få overtaket på, er å ringe krisesenteret. 

Anonymkode: b3bdf...d31

[AnonymBruker]

Så dette er en mann det ikke er noe håp for 

Anonymkode: 53709...c0d

[AnonymBruker]

Dra til foreldrene dine, og start prosessen med å flytte. Ikke vær bekymret for at han skal få 50/50, foreløpig er barnet for ung til det, og pass på å få beviser på hvordan han er. Han har feks ikke omsorgevne for barnet, og heller ikke deg. Han er kanskje ikke psykopat, men jeg tviler ikke på at han har en personlighetsforstyrrelse, og jeg tviler på at han vil vinne frem om han går for å ha 50deling, eller mer. Jeg tviler igrunnen på at han vil ha noe særlig samvær i det hele tatt, han har jo allerede vist at han ikke vil/kan ta seg av barnet. 

Du må nok stålsette deg på at ha  blir sint og at han vil motarbeide deg på alle måter, men du må bare stå i det. Det høres jo ut som at du har flere å støtte deg på, bruk dem.

Jeg forstår også godt at du føler deg handlingslammet, kanskje du vil se alt bedre når du er frisk igjen? Kan du få foreldrene dine til å hente dere?

Tenk på barnet ditt, det vil bli preget av å bo med, og vokse opp, med en slik far i huset.

Jeg var i et forhold preget av psykisk vold, og jeg brukte 3 år.på å komme meg bort. Jeg var svært preget lenge etter bruddet, jeg sliter med det ennå, men når jeg endelig hadde landet klarte jeg å se det utenifra. Jeg skammet meg fordi jeg hadde brukt så lang tid på å komme meg bort, men den følelsen jeg fikk etterhvert var nesten magisk.

Anonymkode: 69e80...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke gjøre noe. Er veldig syk, de på legevakten fikk ikke gjort stort mer enn sykemelding ei uke, det er det lengste de kan gi sa hun. Videre vei måtte tas med fastlege. De mente det var et virus som bare måtte gå sin gang, men hvis jeg ikke fikk hvilt meg ville det jo ta lenger tid og de anbefalte meg å forsøke å forklare det for samboer. Men da jeg kom hjem svarte han ikke på noe. Bare så på meg med hat. 
Min søster og familie er i byen og vil innom. Sist måtte jeg avlyse pga han, og nå har jo han initiert samlivsbrudd så hva skal jeg gjøre. Sitte og lesse de med siste nytt denne helgen de skal til min svogers familie på søndag og feire en viktig begivenhet. 
 

Jeg er helt handlingslammet. Jeg har jo ikke gjort noe galt her. Jeg har gått på jobb, tatt meg av barnet hver kveld, ordnet tøy, matpakke og alt som er. Alt med feber i kroppen. Så i dag ble det jo klart, dette går ikke. Min kollega måtte til slutt insistere på at jeg måtte dra hjem, hun syntes det var vondt å se på. Min samboer eier jo ikke empati for meg. Og jeg ber om hjelp denne ene dagen. Hva har jeg gjort galt? Ingenting. Han sitter nå uti stua og ler med sin stedatter som er hos oss et par netter og koser seg. Virker som han nyter dette. Jeg skulle ønske noen visste hvordan jeg skal få overtaket. Hvordan kan et menneske bli så ond? 

Anonymkode: 53709...c0d

Nettopp fordi du er handlingslammet ringer du i morgen Krisesenteret! Din søster kan kjøre deg og barnet dit i morgen. Der får du hjelp, du får ro til å bli frisk.

Du må regne med at etter at din søster har dratt fra deg i morgen, så kan han bli langt verre igjen.

Så kom deg bort mens du har din søster hos deg!

Anonymkode: 710ca...d07

[AnonymBruker]

Tusen takk alle sammen. Jeg må vel bare handle. Det er bare så dumt. Var så hyggelig på jobb nå, fine dager. Masse folk som spør meg med på mye hyggelig. Livet kunne vært så bra. Har en fin to-åring. Jeg har ikke felles økonomi med samboer, jeg eier en leilighet og kan selge den og kjøpe større. Jeg isolert sett finnes ikke skadet. Det er han, han som bringer skade inn i livet mitt. Han er stormannsgal og det eskalerte etter vi fikk barn. Da jobbet han plutselig mer enn noen gang. Og han kommer aldri noe vei, har jo blitt avdekket at han har høy gjeld. Tabbet seg ut. Barnet han har fra før hadde han et elendig forhold til da vi ble sammen. Jeg måtte ta meg mye av henne. Nå har han begynt å kjøpe mye ting til henne, og jeg ser at hun som tenåring smisker med han fordi da får hun ting. En veldig overfladisk relasjon, hvor jeg tror hun forsvant fort igjen hvis han lukket lommeboken. Hun har sagt så mye dritt om han til meg og tatt parti med sin mor, som sikkert opplevde det samme som meg. Burde kanskje ringt henne. Mulig det kunne styrket saken min. 

Anonymkode: 53709...c0d

[ThereGoesBob]

Bare vær glad du har avslørt hvem du har delt din tid med. Mye av jobben er allerede gjort 😉 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men hvordan får jeg full omsorg for sønnen min? Jeg er der kun pga han. Alle så jo i dag at han ble sint fordi jeg spurte om hjelp. Og velger samlivsbrudd som straff for at jeg forstyrret prosjektet.  Jeg har vitner. De har sett at han ikke var tilstede hele sommeren. Han tar aldri sykt barn dager, moren hans må. Denne gangen ble hun også smittet og er skikkelig syk. Min far er gammel og sliter med artrose, han føler han og min mor har gjort nok nå. Stilte opp i hans plass hele sommeren. Han klarte ikke la være å ringe. Fikk nok. Det tålte ikke min samboer. 

Anonymkode: 53709...c0d

Flytt hjem til der mor og far bor. Så får dere finne ut av samvær etterpå. Han kommer nok til å prøve å bruke barnet mot deg. Men jeg er ganske sikker på at han er en fyr som neppe gidder å stille opp. Spesielt om han må reise 5timer for å møte ungen.  Bare pakk det som er viktig og dra. 

Anonymkode: 39b43...cc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han var ikke sånn da vi møttes. Nå har vi en to åring. Hele sommeren ble vi enig om at han skulle jobbe med et prosjekt og jeg skulle være alene med to åringen. Jeg er lærer og dro til min familie. Men sa at 14 august begynner jeg på jobb og da må jeg også tas hensyn til. Barnet ble raskt syk etter bhg start og han kunne ikke ta en sykt barn dag etter tre måneder med uforstyrret jobbing. Ringte sin mamma, hun kom, greit nok. Så ble jeg kjempesyk, og fikk beskjed om at skulle jeg bli hjemme fikk jeg ta meg av det syke barnet også. Noe jeg var for syk til. Dro på jobb med 39 i feber, det var mindre belastende enn å ta meg av sykt barn. Helte innpå Paracet og hostet meg gjennom dagen. Moren hans dro med en gang jeg kom hjem. Ingen hensyn. Hørte jeg var syk, bare stakk. Samboer jobbet hele kvelden, prosjektet kom først.  Så ble barnet frisk og jeg ble alene med han hver kveld etter jobb. Syk og dårlig. Men tenkte snart går det over, men fikk skyhøy feber på ettermiddagen hver dag denne uken. Samboer kom hjem, ville ikke ordne matpakke, rydde, satte seg bare rett på pc. I dag kom knekken, de på jobb beordret meg hjem. Sa nå hadde jeg vært syk i to uker, nå var ungen i bhg, nå fikk jeg dra hjem og sove. Kom hjem i 12 tiden og sov 2,5 time før samboer ringte og sa at siden jeg var hjemme måtte jeg hente ungen. For han hadde ikke lyst til å dra i bhg i dag. Hentet han i 15 tiden og da vi kom hjem ble jeg vanvittig dårlig. Ringte da samboer som skjelte meg ut. Sa dette var min skyld. Jeg burde sykemeldt meg for lenge siden og jeg var en idiot. Jeg ringte da mine foreldre som bor 5 timer unna, fortvilet, og spurte om de kunne komme. De har kommet to ganger i sommer for å avlaste litt siden samboer jobbet døgnet rundt, og jeg bodde hos dem en måned. Min far ble provosert og ringte min samboer og spurte om han hadde tenkt å dra hjem, for jeg var syk. Da klikket han, ringte meg og sa nå kan jeg flytte ut. Og kom hjem, men har psyket meg ned hele kvelden, med at jeg må se etter leilighet. Og min far skulle ikke ringe han sånn. Det hadde han ingen rett til. 
 

jeg dro ut, fortvilet og endte opp på legevakten og knakk sammen.  Fikk påvist høy crp, høy puls, skyhøyt blodtrykk og ble sykemeldt en uke for det var det lengste de kunne sykemelde der. De mente jeg absolutt ikke burde være alene om barnet så dårlig som jeg var og fikk full gehør for at det at jeg ringte var riktig. 
 

i morgen kommer min søster og familie til byen. Og han har nå initiert samlivsbrudd. Pga jeg ville ha hjelp i dag. Han har knust hele min verden og jeg føler han er OND. Min kollega på jobb tok på seg alle mine timer i dag så jeg kunne dra hjem, smilte varmt mot meg og ba meg bli frisk. Og dette er hva jeg får fra samboer. Hva gjør jeg? Jeg er redd for at han skal være alene med barnet mitt ved brudd. Han virker syk. Alle ser jeg er syk, jeg hoster non stop. 
men han har prosjektet sitt og er i sluttfasen. Og hvorfor gjør jeg dette nå spør han. Som om jeg valgte å bli syk. Uansett hva jeg sier, hva noen sier er jeg visst gal. Min far ble skjelt ut av han. 
Jeg er helt ute av meg. Hva skal jeg gjøre? Stakkars mitt kjære barn. Jeg er den som har vært der hele tiden. Jeg er så fortvilet. Kan si at min samboer har holdt på sånn over tid. Han uttalte at han håper jeg ikke blir frisk… 

Anonymkode: 53709...c0d

Nei kan nok si at han ikke er psykopat, det er nok en mann som er presset på jobb, hans mangel på empati kan jeg tenke meg er en kombinasjon på at han er utslitt, har dårlig samvittighet og har stort arbeidspress. Har du prøvd å snakke med han?

det er tøft med småbarn, og som mødre får en aldri være syk som en var før, det høres ut som dere har flott familie på begge sider som stiller opp så mye de kan. Kanskje snakke med han, prøv å vi forståelse, tråden hadde vært nesten det samme om du hadde en mann uten mål i livet. Vil man ha det bra må man forsake noe, det virker som han gjør det. Nå snakker jeg ut fra meg selv, jeg er alene med tre barn. Blir jeg syk må jeg faktisk fungere, jeg har vinduet når barna er i bgh og skole om di er friske til å hvile. Jeg bruker tiden da til å sove å lage mat for flere dager så jeg kan ta det rolig når barna er hjemme. Ja di må kjede seg da å finne på ting selv for jeg klarer ikke, men jeg er jo ikke syk for alltid, det tapte kan vi ta igjen. Det du beskriver er småbarnslivet

Anonymkode: a6a73...b05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nei kan nok si at han ikke er psykopat, det er nok en mann som er presset på jobb, hans mangel på empati kan jeg tenke meg er en kombinasjon på at han er utslitt, har dårlig samvittighet og har stort arbeidspress. Har du prøvd å snakke med han?

det er tøft med småbarn, og som mødre får en aldri være syk som en var før, det høres ut som dere har flott familie på begge sider som stiller opp så mye de kan. Kanskje snakke med han, prøv å vi forståelse, tråden hadde vært nesten det samme om du hadde en mann uten mål i livet. Vil man ha det bra må man forsake noe, det virker som han gjør det. Nå snakker jeg ut fra meg selv, jeg er alene med tre barn. Blir jeg syk må jeg faktisk fungere, jeg har vinduet når barna er i bgh og skole om di er friske til å hvile. Jeg bruker tiden da til å sove å lage mat for flere dager så jeg kan ta det rolig når barna er hjemme. Ja di må kjede seg da å finne på ting selv for jeg klarer ikke, men jeg er jo ikke syk for alltid, det tapte kan vi ta igjen. Det du beskriver er småbarnslivet

Anonymkode: a6a73...b05

🙄

Anonymkode: 4f2ea...a19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei kan nok si at han ikke er psykopat, det er nok en mann som er presset på jobb, hans mangel på empati kan jeg tenke meg er en kombinasjon på at han er utslitt, har dårlig samvittighet og har stort arbeidspress. Har du prøvd å snakke med han?

det er tøft med småbarn, og som mødre får en aldri være syk som en var før, det høres ut som dere har flott familie på begge sider som stiller opp så mye de kan. Kanskje snakke med han, prøv å vi forståelse, tråden hadde vært nesten det samme om du hadde en mann uten mål i livet. Vil man ha det bra må man forsake noe, det virker som han gjør det. Nå snakker jeg ut fra meg selv, jeg er alene med tre barn. Blir jeg syk må jeg faktisk fungere, jeg har vinduet når barna er i bgh og skole om di er friske til å hvile. Jeg bruker tiden da til å sove å lage mat for flere dager så jeg kan ta det rolig når barna er hjemme. Ja di må kjede seg da å finne på ting selv for jeg klarer ikke, men jeg er jo ikke syk for alltid, det tapte kan vi ta igjen. Det du beskriver er småbarnslivet

Anonymkode: a6a73...b05

Les det Ts har skrevet en gang til. Hun har forsøkt å snakke med ham, har forsøkt å få ham til å ta ansvar for barnet når hun selv var for syk til å ta barnet. Slik han holder på er psykisk vold! Dette er noe langt mer alvorlig enn bare en mann som er presset på jobb!

Både venner og kolleger har i lang tid vært bekymret for Ts. Hans eget barn fra før har fortalt mye om hvordan han har vært tidligere. Foreldre på begge sider reagerer. Han viser overhodet ingen empati, hverken med sin samboer eller sitt lille barn. Han tar null ansvar for barnet. Han truer med at han skal ødelegge henne om hun "tar barnet" fra ham. Og dette siste gjør han altså selv om han ikke stiller opp for barnet, ikke tar ansvar for barnet, viser i praksis at han ikke har omtanke for barnet når det er sykt. I tillegg til dette er han stormannsgal og har mye gjeld. Og han dikterer Ts og forventer hun skal gjøre som han vil til enhver tid.

Dette er ikke "småbarnslivet", som du påstår. Det Ts beskriver er psykisk vold! Men du viser jo selv lite empati, når Ts har fortalt at hun er så syk at legevakten har sagt at hun ikke bør være alene med barnet - og du mener det er Ts som skal vise forståelse for mannen, når han skjeller henne ut når hun sier han må komme hjem og ta ansvar for barnet. Han skjeller henne ut når hun er for syk til å ta ansvar for barnet og han ber henne, som er så syk, om å flytte - og du mener hun skal ha forståelse for ham...

Slike svar som du kommer med her er farlige, fordi de kan stoppe Ts eller andre i samme situasjon fra å komme seg ut av et svært ødeleggende forhold!

Anonymkode: 710ca...d07

[AnonymBruker]

Håper du er i litt bedre form i dag, TS! Når former blir bedre, får du nok mer styrke til å handle og gjøre det som er best for deg og barnet ditt. ❤️

Anonymkode: df2d6...fcc

[Bacteria]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei kan nok si at han ikke er psykopat, det er nok en mann som er presset på jobb, hans mangel på empati kan jeg tenke meg er en kombinasjon på at han er utslitt, har dårlig samvittighet og har stort arbeidspress. Har du prøvd å snakke med han?

det er tøft med småbarn, og som mødre får en aldri være syk som en var før, det høres ut som dere har flott familie på begge sider som stiller opp så mye de kan. Kanskje snakke med han, prøv å vi forståelse, tråden hadde vært nesten det samme om du hadde en mann uten mål i livet. Vil man ha det bra må man forsake noe, det virker som han gjør det. Nå snakker jeg ut fra meg selv, jeg er alene med tre barn. Blir jeg syk må jeg faktisk fungere, jeg har vinduet når barna er i bgh og skole om di er friske til å hvile. Jeg bruker tiden da til å sove å lage mat for flere dager så jeg kan ta det rolig når barna er hjemme. Ja di må kjede seg da å finne på ting selv for jeg klarer ikke, men jeg er jo ikke syk for alltid, det tapte kan vi ta igjen. Det du beskriver er småbarnslivet

Anonymkode: a6a73...b05

Synes du dette høres ut som en mann det går an å sette seg ned og snakke med, nå?

Jeg ser hva du tenker med arbeidspress og alt det, men det er flere røde flagg her. Han har et brutt samliv bak seg. Han har gjeldsproblemer. Han har alvorlige reguleringsvansker. Jeg har selv en mann med litt for høy arbeidsmoral som helst ville gå på jobb både når jeg var lagt inn på sykehus med smerter i tvillingsvangerskap og faktisk gikk på jobb når naboen døde tidlig på morgenen og lot meg sitte igjen med både å ringe politi, lege og pårørende. Men slik som denne mannen holder på, med trusler og desslike hadde aldri skjedd. Greit nok, i et opphetet øyeblikk kan en stressa fyr initiere både samlivsbrudd og si både ene og andre, men nå har han hatt tid til å roe seg litt og be om godt vær. 
Det gjør han ikke, det virker som han bare har forakt tilbake for ts og dette er ikke liv laga. 
Støtter forslaget om å få søster til å kjøre ts til krisesenter for å få råd om veien videre. Ts må gå til legen, få seg en lengre sykemelding og dra til sine foreldre så hun får tid til å områ seg. Fem timer unna fyren høres ut som en fin distanse.

Ts; Søstera di stiller helt sikkert opp for deg med glede. Husk at du er inen stor krise nå. Ta vare på deg selv, og søk hjelp hos de som vil deg vel. 

Endret 26. august 2023 av Bacteria

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2023 den 23.17):

Han sitter nå uti stua og ler med sin stedatter som er hos oss et par netter og koser seg

hvorfor har han samvær med en stedatter? 

Anonymkode: 0c507...ef8

[AnonymBruker]

Vi har ingen forståelse for at to foreldre må være hjemme og passe et barn på vår arbeidsplass .kan sutre så mye man vil.

Mange aleneforeldre som må fikse å passe barn selv. Ser fleste råder til å skille seg seg,hvis det er løsning på avlastning så må man være totalt blåst,ikke overasket for det er mye søppel blant dagens foreldre

Anonymkode: 47607...167

[AnonymBruker]

Jeg har vært i lignende situasjon. Hva han er, er en ting, men du må se på deg selv. Du tar deg ikke av egne behov og venter på at noen skal fortelle deg hva du skal gjøre, som at i stede for å bli hjemme så endte de opp med å sende deg hjem fra jobb. De beordret deg. Du burde selv kjent etter og bestemt. Og dette er problemet med slike forhold, de bryter deg ned og  hindrer deg i å kjenne etter, du sitter igjen helt forvirra og ødelagt rett og slett.

Du må bare gjøre det som er logisk nå, dra til dine foreldre og bli der. 

Anonymkode: f9bfa...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

hvorfor har han samvær med en stedatter? 

Anonymkode: 0c507...ef8

Ut fra trådstart er det lett å forstå at det skulle stå «min stedatter».

Anonymkode: da562...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi har ingen forståelse for at to foreldre må være hjemme og passe et barn på vår arbeidsplass .kan sutre så mye man vil.

Mange aleneforeldre som må fikse å passe barn selv. Ser fleste råder til å skille seg seg,hvis det er løsning på avlastning så må man være totalt blåst,ikke overasket for det er mye søppel blant dagens foreldre

Anonymkode: 47607...167

Skulle vel vørt posta i tvillingtråden?

Anonymkode: da562...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2023 den 2.41):

Les det Ts har skrevet en gang til. Hun har forsøkt å snakke med ham, har forsøkt å få ham til å ta ansvar for barnet når hun selv var for syk til å ta barnet. Slik han holder på er psykisk vold! Dette er noe langt mer alvorlig enn bare en mann som er presset på jobb!

Både venner og kolleger har i lang tid vært bekymret for Ts. Hans eget barn fra før har fortalt mye om hvordan han har vært tidligere. Foreldre på begge sider reagerer. Han viser overhodet ingen empati, hverken med sin samboer eller sitt lille barn. Han tar null ansvar for barnet. Han truer med at han skal ødelegge henne om hun "tar barnet" fra ham. Og dette siste gjør han altså selv om han ikke stiller opp for barnet, ikke tar ansvar for barnet, viser i praksis at han ikke har omtanke for barnet når det er sykt. I tillegg til dette er han stormannsgal og har mye gjeld. Og han dikterer Ts og forventer hun skal gjøre som han vil til enhver tid.

Dette er ikke "småbarnslivet", som du påstår. Det Ts beskriver er psykisk vold! Men du viser jo selv lite empati, når Ts har fortalt at hun er så syk at legevakten har sagt at hun ikke bør være alene med barnet - og du mener det er Ts som skal vise forståelse for mannen, når han skjeller henne ut når hun sier han må komme hjem og ta ansvar for barnet. Han skjeller henne ut når hun er for syk til å ta ansvar for barnet og han ber henne, som er så syk, om å flytte - og du mener hun skal ha forståelse for ham...

Slike svar som du kommer med her er farlige, fordi de kan stoppe Ts eller andre i samme situasjon fra å komme seg ut av et svært ødeleggende forhold!

Anonymkode: 710ca...d07

Jeg er uenig,

for det første åpner TS, selv i tittelen, med at hun tror samboer er psykopat. Ingenting av det jeg leser her tilsier at han er psykopat. Ja, han er en ordentlig egoistisk dritt mot henne som ikke tar nok ansvar for familien, men jeg får ikke noe inntrykk av at han er dritt mot henne FOR Å VÆRE DRITT. Jeg ser en person som er ett hundre prosent stresset pga. og opphengt i jobb. En som sikkert har høye ambisjoner, men ikke får det helt til. Når en slik person får stresset med "småbarnslivet" i tillegg, så sier det seg selv at ting kommer til å bryte sammen.

Det går an å vise forståelse samtidig som man viser erkjennelse for at det er personen man har forståelse for som oppfører seg dritt.

Mulig dette er noe dere kvinner ikke forstår, men det er en grunn til at tre ganger flere menn, dvs 300% flere menn enn kvinner tar livet sitt. Veldig mye ligger i det TS her beskriver. En mann som føler han må yte 110% hele tiden på jobb for å lykkes, både yrkesmessig og for å ta vare på familien økonomisk. Ikke at det unnskylder mannen i dette tilfellet noe, jeg er helt enig i at dette er et forhold TS skal revurdere. Men jeg tror også denne mannen sikkert kunne vist forståelse og tatt ansvar hjemme på en helt annen måte, hadde det ikke vært for yrkespresset han blir, eller utsetter seg selv for.

Anonymkode: 40a8b...ed2