Min kjæreste kommer til å dø av kreft. Hva er det som ligger foran meg som jeg ikke skjønner nå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2023 den 15.37):

Han har sin bror oppført som nærmeste pårørende i helsejournalen, selv om vi har vært sammen i over 10 år.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Har du fått endret dette TS? Hvorfor i alle dager vil han ikke ha deg som nærmeste?? Det har en del å si hvis han feks. blir ute av stand til å kommunisere, slik at du kan få info om hans helsetilstand. Samt ta avgjørelser om feks hvor han skal være, osv. 

Anonymkode: 2bcd7...8bf

[AnonymBruker]

Kreft er noe skikkelig dritt, ja.

Håper dere setter pris på den tiden som er igjen og at dere skaper gode minner. Men aller helst håper jeg jo at han skal bli bra igjen.

Anonymkode: a204b...3d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2023 den 16.48):

Han er en voksen mann og jeg er hans nærmeste pårørende, siden vi har vært sammen i flere år. Han har et barn men det er mindreårig.

Jeg ser på det som min oppgave sammen med hans søsken, å sørge for begravelsen og opprydding i etterkant i hans leilighet som vi bor i.

Forøvrig er hans foreldre døde, men det hadde ikke vært deres oppgave hvis de levde.

Anonymkode: 4317f...6c3

Nei, du er ikke nærmeste pårørende.

Anonymkode: 8ca3f...414

[AnonymBruker]

On 8/6/2023 at 2:59 PM, AnonymBruker said:

Min kjæreste har kreft med spredning og er nok død i løpet av 3-6-12 måneder selv om han virker frisk nå.

Jeg har hatt ventesorg i 2 år allerede og nå er forholdet dårlig fra min sin side, pga alt stresset som kreften har ført med seg.

Jeg har vært hans psykolog også når han hadde sammenbrudd i månedsvis, fordi sykehuset hadde ikke psykolog å stille opp med de første 18 mnd han var syk, dessuten fikk han 1-2 t hos psykologen i måneden som er Nothing!

I tillegg har jeg vært samtalepartner 24/7 og hjemmehjelp, og alt dette har sugd følelsene ut av meg, fordi ALT i livet mitt og hans har dreid seg om kreft, prøvesvar, kosthold, alternativ behandling, medisiner, bivirkninger osv.

Jeg vet jeg kommer til å bli veldig lei meg og helt sikkert får panikk når det virkelig går nedover med han, og vi skjønner at døden ikke er langt unna.

Det er kjipt at det har blitt sånn den siste tiden vi har igjen sammen.

Hva ligger foran meg av praktiske ting når han ligger for døden? Hvordan ordner jeg begravelse? 

Er det vanlig å få en skikkelig smell når han er borte?

Vet ikke om dere forstår hva jeg mener, men fortell hvordan dere hadde det.

Anonymkode: 4317f...6c3

Min erfaring er da han døde var det en milliard ganger verre enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde jeg var forberedt, men hele verden gikk under da det ble virkelig og han faktisk døde- Du kan prøve å stålsette deg alt du kan nå, men du må egentlig bare takle det når det skjer.
Du må bare være med ham så mye du kan nå, snakk med ham og vis ham at du elsker ham. 
Hvis dere kan ordne praktiske ting som bankkonto, passe på at du har penger på egen konto når han blir borte, forsikring og sånt, er det bra. 
Du bør også snakke med en psykolog.
Har dere barn?

Klem til deg - ❤️hjertet mitt blør for dere

Anonymkode: ef500...0a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Helt ærlig syns jeg du virker som et ego sentrisk menneske. Han kan ikke straffes i det evige, han har et poeng. Hvorfor vil du være med en du anser som peace of shit når han er døende og ikke kan legge dette bak deg.  Du er faktisk ikke et offer, han er offer, barnet er offer som mister forelderen sin. Hvorfor kan du ikke ha litt empati eller litt vett å enten gå og flytte fra han, eller faktisk være partneren hans. Du ødelegger den siste tiden hans, er du klar over det??? Ved å offergjøre deg selv? Hva hvis det var deg som var døende ??? Da hadde pipa vært en annen.. mannen min har virkelig rett i en ting, noen mennesker er født uten empati og sympati. Og du er nok en av de. Og uansett fra eller til, det er familien hans som skal ta seg av alt etter hans død. Ikke du. Dere er ikke gift så nada rettigheter til deg.. 

Anonymkode: 08b79...682

Du og mannen din tar feil- jeg er faktisk empatisk og sympatisk, men jeg er i en vanskelig situasjon.

Jeg regner med du har en dødssyk partner som bedro deg like før han fikk diagnosen, og at du 6 uker senere da du fremdeles var i bunnløs sorg og sjokk over at han var blitt syk, oppdaget at han hadde vært utro bak ryggen din i åresvis og knullet sine veninner?

Har du ikke vært i mine sko vet du ikke hva du snakker om.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Min erfaring er da han døde var det en milliard ganger verre enn jeg hadde forestilt meg. Jeg trodde jeg var forberedt, men hele verden gikk under da det ble virkelig og han faktisk døde- Du kan prøve å stålsette deg alt du kan nå, men du må egentlig bare takle det når det skjer.
Du må bare være med ham så mye du kan nå, snakk med ham og vis ham at du elsker ham. 
Hvis dere kan ordne praktiske ting som bankkonto, passe på at du har penger på egen konto når han blir borte, forsikring og sånt, er det bra. 
Du bør også snakke med en psykolog.
Har dere barn?

Klem til deg - ❤️hjertet mitt blør for dere

Anonymkode: ef500...0a6

Vi har hvert vårt barn, ingen felles.

Takk for fine ord❤️

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har du fått endret dette TS? Hvorfor i alle dager vil han ikke ha deg som nærmeste?? Det har en del å si hvis han feks. blir ute av stand til å kommunisere, slik at du kan få info om hans helsetilstand. Samt ta avgjørelser om feks hvor han skal være, osv. 

Anonymkode: 2bcd7...8bf

Han har alltid hatt sin bror som pårørende i journalen, og det er fordi samboer er lillebroren i familien og broren er storebror.

Hans bror bor et par timer unna, så det er ikke så praktisk mtp info fra sykehuset nei.

Samboer har sagt at han skal sette opp mitt navn, men han har ikke kommet så langt. 

Uansett har jeg et godt forhold til min svoger og vet at han ringer meg for info.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke kjøpt hus nå. Da står du igjen med alt av forpliktelser og arbeid dersom du skal beholde eller selge. I tillegg vil det bli en unødig belastning for dine og hans barn. Å først flytte i nytt hus, så går han bort og kort tid etter vil du selge og de står igjen uten en trygg grunn. 
 

Dere må sjekke hvilke forsikringer dere har. Og om eventuell utbetaling går til deg og/eller hans barn. Så vet dere hva dere kan forvente etter bortgang. 
Gå også gjennom testamentet. Så ingenting er usagt dersom ulike forventninger. 
 

Kanskje kan du lagre noen bilder i egen mappe med gode minner, skrive ned gode minner o.l så du har til en eventuell begravelse/minnestund. Rett og slett klargjøre litt. Kan uansett være kjekt å mimre sammen, tenke på fine ting dere har gjort sammen.

Jeg synes ikke du skal måtte være mer fysisk bare fordi han «krever» det. Du har jo allerede sagt du står ved hans side, om en som venn. Han vet hva han har gjort. Kan ikke forvente at du skal stå ved hans side som kjæreste bare fordi han har en fæl diagnose. Kan ikke tvinge folk til å bli. 

Anonymkode: b9ff6...8a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2023 den 21.55):

Du og mannen din tar feil- jeg er faktisk empatisk og sympatisk, men jeg er i en vanskelig situasjon.

Jeg regner med du har en dødssyk partner som bedro deg like før han fikk diagnosen, og at du 6 uker senere da du fremdeles var i bunnløs sorg og sjokk over at han var blitt syk, oppdaget at han hadde vært utro bak ryggen din i åresvis og knullet sine veninner?

Har du ikke vært i mine sko vet du ikke hva du snakker om.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Jeg sier igjen, han er døende. IKKE du. Hva er det du ikke forstår? Du skal faktisk få lov til å leve videre, mens han ligger døende med kreft. Anbefaler deg å gå, for han sin del. Han trenger ikke deg i siste fase i livet. La han nyte den siste tiden med barnet og gleder enn ei ego sentrisk kjerring som ikke klarer å legge ting bak seg. Vet ikke hva du har lært igjennom livet ditt, men har du tilgitt og blitt bør du og legge bak deg det som har vært og skjedd. Hvis ikke har du ingenting i et forhold å gjøre. Å straffe en dødsyk  person er faktisk ganske lavmål og umenneskelig. For du er verken offer, dødsyk eller pårørende. For meg så virker det som du blir för å straffe han.... Du er virkelig årets partner !

Anonymkode: 08b79...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2023 den 22.00):

Han har alltid hatt sin bror som pårørende i journalen, og det er fordi samboer er lillebroren i familien og broren er storebror.

Hans bror bor et par timer unna, så det er ikke så praktisk mtp info fra sykehuset nei.

Samboer har sagt at han skal sette opp mitt navn, men han har ikke kommet så langt. 

Uansett har jeg et godt forhold til min svoger og vet at han ringer meg for info.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Å bli satt opp som pårørende har ingen betydning for hva som skjer etter dødsfall. Du kan ikke bare grabben til deg verken arv eller noe. Hadde dere vært gift hadde du hatt noe rettigheter, men ugift? Næj. Barna og familien hans har all rettigheter. Vær glad hvis du får et bilde eller noe når han dør. Virker som det er derfor du blir. Og kanskje ikke rart han ikke har kommet så langt siden han er syk og døende. 

Anonymkode: 08b79...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2023 den 21.55):

Du og mannen din tar feil- jeg er faktisk empatisk og sympatisk, men jeg er i en vanskelig situasjon.

Jeg regner med du har en dødssyk partner som bedro deg like før han fikk diagnosen, og at du 6 uker senere da du fremdeles var i bunnløs sorg og sjokk over at han var blitt syk, oppdaget at han hadde vært utro bak ryggen din i åresvis og knullet sine veninner?

Har du ikke vært i mine sko vet du ikke hva du snakker om.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

For å presisere, jeg har nok stått i noen sko du aldri vil stå i. Har begravd mitt eget barn, sett familie døende av kreft. Som ble dømt og alene av venner untatt sønnen og familiens og søster pga tidligere alkohol historikk. Har en far som har vært seksuelt misbrukende, men jeg valgte å tilgi pga livssituasjonen og alvorlig sykdom. Men det værste var å begrave eget barn som ble offer for tilfeldigheter. Og har o tilegg en eks med alvorlig hjertefeil, jeg har sett få hjertestans opp til flere ganger... 

Anonymkode: 08b79...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For å presisere, jeg har nok stått i noen sko du aldri vil stå i. Har begravd mitt eget barn, sett familie døende av kreft. Som ble dømt og alene av venner untatt sønnen og familiens og søster pga tidligere alkohol historikk. Har en far som har vært seksuelt misbrukende, men jeg valgte å tilgi pga livssituasjonen og alvorlig sykdom. Men det værste var å begrave eget barn som ble offer for tilfeldigheter. Og har o tilegg en eks med alvorlig hjertefeil, jeg har sett få hjertestans opp til flere ganger... 

Anonymkode: 08b79...682

Og likevel har du så lite empati at du ikke forstår hvor vanskelig dette er for ts?

Dette er ikke en konkurranse i hvem som har opplevd mest vondt, og ts har det vondt nok uten at du skal tråkke på henne. 

Anonymkode: 9150b...1fb

[Gjest Refreng]

On 8/27/2023 at 1:17 AM, AnonymBruker said:

Jeg har ikke noen å snakke med hvordan jeg har det, fordi alle spør hvordan han har det.

Har prøvd å få offentlig psykolog  men det er lange ventelister, og privat psykolog koster mellom 1400-2000 pr time.

Jeg og samboeren har kranglet og snakket ut om mye grums denne uken, og jeg har bestemt meg for å prøve å være mer fysisk i tiden som kommer.

Dvs at jeg må prøve å legge dritten bak meg og gi han kjærlighet siden han krever det.

Det er ikke sikkert at jeg klarer det, og hvis ikke må jeg flytte ut og det er over.

Han ønsker seg kjærlighet og kan ikke straffes i det evige for det han har gjort sier han, men jeg er ikke enig.

Han er i dårlig humør, kjefter og er sarkastisk og det tapper meg for følelser for han.

Det er en reaksjon på sykdommen og jeg forstår at det er tøft, men det er tøft for meg også å hele tiden gå på eggeskall og være hans psykolog.

Han har vært ganske pjusk siste dagene siden blodprosenten er lav og han er slapp og dårlig matlyst.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Jeg tenker du burde si til hani klartekst at du ønsker være der for han, men som en venn. Du vil ikke vise mer kjærlighet enn en venn gjør, det klarer du ikke etter utroskapen. Så får han velge om han vil være alene, eller om han foretrekker ha en venn nær seg

Jeg ville også tenkt på hva du tror du foretrekker å tenke tilbake på, når alt er over. Ønsker du å huske at den siste tiden mellom dere var vond og vanskelig? Er det bedre å tenke på at du distanserte deg og opplevde mindre av de dårlige sidene han viste ved slutten? Ønsker du å tenke at han skulle ha en illusjon om at alt var fint og at utroskapen hans ikke betydde noe for deg? I en uoptimal situasjon, hva er den beste følelsen du kan sitte igjen med etterpå? Forsøk å finne ut av det, så blir det kanskje lettere å vite hva du skal gjøre

26 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sier igjen, han er døende. IKKE du. Hva er det du ikke forstår? Du skal faktisk få lov til å leve videre, mens han ligger døende med kreft. Anbefaler deg å gå, for han sin del. Han trenger ikke deg i siste fase i livet. La han nyte den siste tiden med barnet og gleder enn ei ego sentrisk kjerring som ikke klarer å legge ting bak seg. Vet ikke hva du har lært igjennom livet ditt, men har du tilgitt og blitt bør du og legge bak deg det som har vært og skjedd. Hvis ikke har du ingenting i et forhold å gjøre. Å straffe en dødsyk  person er faktisk ganske lavmål og umenneskelig. For du er verken offer, dødsyk eller pårørende. For meg så virker det som du blir för å straffe han.... Du er virkelig årets partner !

Anonymkode: 08b79...682

Det er ikke ts som har såret deg. Dette er åpenbart mer personlig for deg enn det som er konstruktivt

Jeg vil for øvrig si at i mange tilfeller er det verst for den som må leve videre. Den døde kan ikke lide i døden, den som sitter igjen kan lide i tiår etterpå. Den som sitter igjen er den som må leve med hvordan den siste tiden ble, det er den som er avhengig av å sitte igjen med en god følelse når personen er død. Den døde vil ikke kunne føle noe på hvordan den siste tiden ble, for den er jo død

Endret 30. august 2023 av Refreng

[AnonymBruker]

Søk hjelp hos kreft foreningen. De har også en tlf du kan ringe når det blir vanskelig. Praktiske ting dere kan få hjelp til er via koordinator på sykehuset.  

Jeg og min mann var på vei til brudd, når han fikk alvorlig kreft. Det var bittert og svart fra han sin side.  Men jeg tok det tidlig, og sa at enten måtte han stå i det alene,  eller så fikk vi kegge alt bak oss og på evnt pause.  Hva han var bitter og svart for, aner jeg fortsatt ikke. Da det ikke var noe utroskap ol i forholdet. Men han var kronisk misfornøyd  bare. 

I mitt hode så tenker jeg at når noen skal dø,  så betyr alt annet lite. Og du alene må bestemme deg for å stå i det eller gå. Hvis det han har gjort overtar siste tiden han har av ditt sorte sinn, er det ikke bra for noen av dere. Selv om vi ikke fikk noen dødsdom,  så var det ikke vanskelig å forstå at det var sykt tett ved. Han overlevde så vidt. Så den tiden, ble til å gjøre livet så bra som mulig. Det var det vi sammen fant mest styrke i. 

Så hvis du har tenkt å være ved han til det er over. Vil jeg si skjerp deg. Legg problemene på hylla og glem hele utroskapen. Du skal leve livet videre, og det skal ikke han. Så nå er det ingen grunn til å henge seg opp i sånt. Det er ikke viktig lengre. 

Det å vite at du skal dø, er vanskelig nok som det er. Om ikke siste tiden også skal bli dårlig pga dritt fra fortiden. Kanskje du også kan få det bedre om du kan tilgi han. Så du slipper  leve ditt liv i evig bitterhet. 

Vi kom iallefall sterkere ut av det, og er fortsatt gift. Og selv om vi ikke alltid er bestevenner, så vet vi nå, at vi blir sammen til vi dør begge to. Hadde han vært utro, så jeg tilgitt det for begges del. Å fokusere på å lage siste tiden så god som mulig.  Noe jeg også gjorde når min mor døde av kreft. Var godt for sjel og sinn. Og sitter igjen med gode følser i ettertiden. Sliter du med denne tilgivelsen, så kan du snakke med den lokale presten.  Uavhengig om du er kristen eller ikke. En damtale med den lokale presten her , var godt. Selv om jeg ikke er kristen på noe vis.  Men de kan medmenneskelighet,  når psykolog ikke er tilgjengelig.  

Anonymkode: fa700...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg sier igjen, han er døende. IKKE du. Hva er det du ikke forstår? Du skal faktisk få lov til å leve videre, mens han ligger døende med kreft. Anbefaler deg å gå, for han sin del. Han trenger ikke deg i siste fase i livet. La han nyte den siste tiden med barnet og gleder enn ei ego sentrisk kjerring som ikke klarer å legge ting bak seg. Vet ikke hva du har lært igjennom livet ditt, men har du tilgitt og blitt bør du og legge bak deg det som har vært og skjedd. Hvis ikke har du ingenting i et forhold å gjøre. Å straffe en dødsyk  person er faktisk ganske lavmål og umenneskelig. For du er verken offer, dødsyk eller pårørende. For meg så virker det som du blir för å straffe han.... Du er virkelig årets partner !

Anonymkode: 08b79...682

Hvorfor er du så sinnsykt slem og ekkel? 😨 Egosentrisk kjerring som ikke kan legge ting bak seg?? Utroskap er det da ingen som bare legger bak seg! Mens TS bare må gå og tåle det fordi mannen har det verre. Situasjonen til TS hører helt jævlig ut og så kommer du her og kjefter på henne for å være lei seg. Lavmål og umenneskelig, ja det kom jammen fra rette ræva.

"du er verken offer, dødsyk eller pårørende" altså hvordan i helvete kan du i det hele tatt påstå at TS ikke er pårørende?

Anonymkode: de0ff...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sier igjen, han er døende. IKKE du. Hva er det du ikke forstår? Du skal faktisk få lov til å leve videre, mens han ligger døende med kreft. Anbefaler deg å gå, for han sin del. Han trenger ikke deg i siste fase i livet. La han nyte den siste tiden med barnet og gleder enn ei ego sentrisk kjerring som ikke klarer å legge ting bak seg. Vet ikke hva du har lært igjennom livet ditt, men har du tilgitt og blitt bør du og legge bak deg det som har vært og skjedd. Hvis ikke har du ingenting i et forhold å gjøre. Å straffe en dødsyk  person er faktisk ganske lavmål og umenneskelig. For du er verken offer, dødsyk eller pårørende. For meg så virker det som du blir för å straffe han.... Du er virkelig årets partner !

Anonymkode: 08b79...682

Og du er et fælt menneske selv.

Anonymkode: c2dcd...4a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

For å presisere, jeg har nok stått i noen sko du aldri vil stå i. Har begravd mitt eget barn, sett familie døende av kreft. Som ble dømt og alene av venner untatt sønnen og familiens og søster pga tidligere alkohol historikk. Har en far som har vært seksuelt misbrukende, men jeg valgte å tilgi pga livssituasjonen og alvorlig sykdom. Men det værste var å begrave eget barn som ble offer for tilfeldigheter. Og har o tilegg en eks med alvorlig hjertefeil, jeg har sett få hjertestans opp til flere ganger... 

Anonymkode: 08b79...682

Ja, du har en masse bagasje med deg inn i tråden og dømmer TS med bakgrunn i ting du har opplevd som ikke har noen ting med dette å gjøre. TS spør om hjelp og råd til det som ligger foran henne. Å bli kjeftet ut er ikke det TS trenger nå, så du bør finne noe annet å gjøre enn å skrive i denne tråden. Anbefaler deg å lese retningslinje for dette underforumet som ligger her:

 

Anonymkode: 8aa83...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Å bli satt opp som pårørende har ingen betydning for hva som skjer etter dødsfall. Du kan ikke bare grabben til deg verken arv eller noe. Hadde dere vært gift hadde du hatt noe rettigheter, men ugift? Næj. Barna og familien hans har all rettigheter. Vær glad hvis du får et bilde eller noe når han dør. Virker som det er derfor du blir. Og kanskje ikke rart han ikke har kommet så langt siden han er syk og døende. 

Anonymkode: 08b79...682

Hva gjør du inne på dette forumet egentlig? Du er virkelig på krigsstien og slenger om deg med spydigheter her inne.

Jeg skal ikke grabbe til meg noe som helst hvis du lurer på det. Jeg svarte på et innlegg fra en som skrev om pårørende.

Ts

 

Anonymkode: 4317f...6c3

[Lawyam]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

For å presisere, jeg har nok stått i noen sko du aldri vil stå i. Har begravd mitt eget barn, sett familie døende av kreft. Som ble dømt og alene av venner untatt sønnen og familiens og søster pga tidligere alkohol historikk. Har en far som har vært seksuelt misbrukende, men jeg valgte å tilgi pga livssituasjonen og alvorlig sykdom. Men det værste var å begrave eget barn som ble offer for tilfeldigheter. Og har o tilegg en eks med alvorlig hjertefeil, jeg har sett få hjertestans opp til flere ganger... 

Anonymkode: 08b79...682

DU skal IKKE unnskylde deg, TS! Hverken her eller andre steder noensinne!!!!! Du har rett på å føle som du gjør selv om du ikke hadde opplevd noe av hva du skriver om ovenfor i tillegg!  Det er ikke bare bare for pårørende og DU må ikke glemme deg selv oppi dette! Du gjør så godt du kan og egoistisk er du absolutt IKKE! Ikke ta til deg noen av de onde ordene!

Endret 30. august 2023 av Lawyam

[AnonymBruker]

Kjære TS, en stor klem til deg!

Nå skal jeg dele en liten hemmelighet med deg (og alle de andre leserne her). Det er riktignok ca 10 år siden, men føles fortsatt tabu og skambelagt for min del, og noe jeg knapt har turt å si høyt.

Det er annerledes når noen med en dødelig sykdom dør, og man i noen år har kunnet forberede seg mentalt på at vedkommende skal dø innen få år, eller enda kortere. Det er en grunn til at ventesorg er et begrep, og det ligger liksom noe i det.. for selv om det var forferdelig vondt når personen døde, så var det også en type «lettelse», for jeg hadde liksom gruet meg for det i flere år. Det var verken håp eller behandling, om man må liksom «sette seg selv på vent» fordi så mye fokus gikk til å ta vare på den syke, og ikke seg selv. Og helsevesenet er jo vitterlig mest for den syke - som pårørende blir man mer overlatt til seg selv, og selv om man har annen familie/venner som forsøker å være der for deg, er det jævlig tøft likevel. Det var ufattelig tøft når personen døde, samtidig så var det jo første skritt på å komme meg noe videre og ikke stå i den altoppslukende sorgen hele tiden. 
Så fremover blir det nok mye følelser - en Berg og dalbane. Men du kommer gjennom det 🌸

(og litt praktisk: les deg opp på samboere uten felles barn - du har antakelig ingen arverett, og arver null, nada. Hvor skal du bo dagen etter han er gravlagt? Har datteren en mor som kan havne på krigsstien fordi hun skal sikre sin datters arv asap, eller en mer fornuftig dame? Snakk med samboer om dette. Dernest, prat med ham om tanker rundt begravelse - sammen med datter og bror. Prat om det sammen, mens han lever - forbered deg på både latter og tårer. Til sist: har du innsikt i husholdningens utgifter, eller vet bare han slikt? Har dere det du tror er «felles konto», men som kanskje bare han disponerer/står i hans navn? Husk at det tar kun noen få dager fra han dør til banken sperrer alle hans kontoer for innsyn. Hvis han har betalt felles regninger vil du da ikke vite hvem dere har strøm, internett, forsikring og alt det der fra. Du bør skaffe deg oversikt over løpende kostnader i husholdningen mens han enda lever, det blir mye vanskeligere etter at han dør). 
Avslutter som jeg startet med en stor virtuell klem. Det er tøft det du står i, mel du kommer deg gjennom. 
Og du? Selv om du skulle bestemme deg for å stå ved hans side til døden er vennskapelig kjærlighet, respekt  og vennskap alt han kan kreve. Han kan ikke kreve seksuell nærhet om du ikke er ok med det selv om han er aldri så døende. 

Anonymkode: d5922...2bf