Min kjæreste kommer til å dø av kreft. Hva er det som ligger foran meg som jeg ikke skjønner nå?

[K.B.]

Vanskelig å sette seg inn i en så vanskelig situasjon, det må være tøft for dere begge. Men jeg vil anbefale dere å snakke sammen om alt som vil skje, han kan bli veldig mye dårligere fort og alt dere skulle snakket om av praktiske ting kan være for sent. Ta det nå mens han er i relativt god form, ordne alt med økonomi, bolig osv. Har dere vært sammen lenge, så vil jeg tro han ønsker å lage et testamente slik at du arver. er dere ikke samboere/gift på papiret, så kanskje det er en ide å gjøre noe med det nå?
Et giftemål trenger ikke være mer en, en formalitet hos byfogden. 
Ta diskusjonen om de kjipe tingene også, begravelse, har han ønsker i forhold til begravelsen, vil han være organdonor osv. 
Hvis dere får unna disse tingene, så kan dere mest sannsynligvis bruke tiden sammen på en måte som gjør det lettere for begge parter under forløpet og kanskje styrker deg i etter dette er over. Ha ting usagt, uoppgjort i en sånn situasjon må være jævlig for den som lever videre.

[AnonymBruker]

K.B. skrev (29 minutter siden):

Vanskelig å sette seg inn i en så vanskelig situasjon, det må være tøft for dere begge. Men jeg vil anbefale dere å snakke sammen om alt som vil skje, han kan bli veldig mye dårligere fort og alt dere skulle snakket om av praktiske ting kan være for sent. Ta det nå mens han er i relativt god form, ordne alt med økonomi, bolig osv. Har dere vært sammen lenge, så vil jeg tro han ønsker å lage et testamente slik at du arver. er dere ikke samboere/gift på papiret, så kanskje det er en ide å gjøre noe med det nå?
Et giftemål trenger ikke være mer en, en formalitet hos byfogden. 
Ta diskusjonen om de kjipe tingene også, begravelse, har han ønsker i forhold til begravelsen, vil han være organdonor osv. 
Hvis dere får unna disse tingene, så kan dere mest sannsynligvis bruke tiden sammen på en måte som gjør det lettere for begge parter under forløpet og kanskje styrker deg i etter dette er over. Ha ting usagt, uoppgjort i en sånn situasjon må være jævlig for den som lever videre.

Han har kreft i lunger, tarm og lever, så organdonor er vel ikke noe å tenke på for han.

Men takk for gode tips👌

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

Eier dere noe sammen? Jeg ville ordnet opp i det økonomiske siden han har en arving. Ellers så går du ifra han? Evt kjøper eget hus, men er særboere

Anonymkode: 91f78...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Eier dere noe sammen? Jeg ville ordnet opp i det økonomiske siden han har en arving. Ellers så går du ifra han? Evt kjøper eget hus, men er særboere

Anonymkode: 91f78...e73

Nei eier ikke noe sammen men han ønsker at vi kjøper hus nå, men det er jo ikke noe lurt.

Jeg tenker på å bli særboer 

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

For en vanskelig situasjon du er i, ønsker deg alt godt❤️

Har du prøvd Vardesenteret i Bergen, ligger i Ibsensgate. Drives av Kreftforeningen og er både for pasient og pårørende. de har masse gode tilbud til hele familien.

Anonymkode: 344d7...72f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

For en vanskelig situasjon du er i, ønsker deg alt godt❤️

Har du prøvd Vardesenteret i Bergen, ligger i Ibsensgate. Drives av Kreftforeningen og er både for pasient og pårørende. de har masse gode tilbud til hele familien.

Anonymkode: 344d7...72f

Vi har vært der til parterapi og det gjorde godt å snakke om problemer vi har fått i forholdet pga kreften, men vi fikk kun 2-3 t.

Terapeuten var litt spak, så jeg følte vel at jeg både måtte stille spørsmål og svare på de selv, men selvfølgelig godt å ventilere litt.

Ts 

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

Nå begynner formen hans å gå nedover og det er så fælt.

Han føler seg syk sier han, dårlig matlyst, blir tynnere for hver dag som går og vi sover på hvert vårt rom og jeg klarer ikke å være intim med han pga ting som har skjedd de siste to årene.

Helt jævlig at forholdet er så dårlig når han snart skal dø😪

Jeg er veldig glad i han, men er usikker på om jeg elsker han.i men klarer iallfall ikke vise det ved å være kjærlig.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2023 den 15.17):

Er det ikke foreldrene hans som skal ordne med den da? De som bestemmer og de som er arvinger om han ikke har barn. Som kjæreste er ikke dette din oppgave. 

Du må ikke være sammen heller. Høres morbid ut men du er ikke pålagt å lide i et år til fordi han er syk. Og å føle på skyld kommer du nok antageligvis ikke unna siden du er tom for energi til dette nå. Du skal leve videre og du må ta vare på deg selv. Du burde gå til psykolog. Mener på at det skal være et eget tilbud til pårørende til døende. Prester har også god kompetanse på dette.

Anonymkode: 464cd...b71

Han er en voksen mann og jeg er hans nærmeste pårørende, siden vi har vært sammen i flere år. Han har et barn men det er mindreårig.

Jeg ser på det som min oppgave sammen med hans søsken, å sørge for begravelsen og opprydding i etterkant i hans leilighet som vi bor i.

Forøvrig er hans foreldre døde, men det hadde ikke vært deres oppgave hvis de levde.

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå begynner formen hans å gå nedover og det er så fælt.

Han føler seg syk sier han, dårlig matlyst, blir tynnere for hver dag som går og vi sover på hvert vårt rom og jeg klarer ikke å være intim med han pga ting som har skjedd de siste to årene.

Helt jævlig at forholdet er så dårlig når han snart skal dø😪

Jeg er veldig glad i han, men er usikker på om jeg elsker han.i men klarer iallfall ikke vise det ved å være kjærlig.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Her synes jeg du bare skal ta deg sammen. Glem alt som har skjedd og skap en fin tid sammen den siste tiden.

Anonymkode: 1313c...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Her synes jeg du bare skal ta deg sammen. Glem alt som har skjedd og skap en fin tid sammen den siste tiden.

Anonymkode: 1313c...714

Ts her.

6 uker etter at han fikk kreft, oppdaget jeg at han hadde vært utro mot meg like før han fikk diagnosen.

Jeg var i sjokk og visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg holdt det inni meg i nesten ett år før jeg fortalte til han hva jeg visste, men han hadde da allerede skjønt at jeg visste det.

Utroskapen og påkjenningen ved at han har kreft har omtrent ødelagt forholdet vårt, men jeg har sagt at jeg står ved hans side til siste dag, selv om det blir som venn.

 

 

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, TS?

Håper du har noen du kan snakke med.

Anonymkode: b1a1c...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2023 den 1.31):

Ts her.

6 uker etter at han fikk kreft, oppdaget jeg at han hadde vært utro mot meg like før han fikk diagnosen.

Jeg var i sjokk og visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg holdt det inni meg i nesten ett år før jeg fortalte til han hva jeg visste, men han hadde da allerede skjønt at jeg visste det.

Utroskapen og påkjenningen ved at han har kreft har omtrent ødelagt forholdet vårt, men jeg har sagt at jeg står ved hans side til siste dag, selv om det blir som venn.

 

 

Anonymkode: 4317f...6c3

Legg offer rollen fra deg. Han er døende, det er ikke du. Da får utroskap og fortid der være der. 

Anonymkode: 08b79...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvordan går det med deg, TS?

Håper du har noen du kan snakke med.

Anonymkode: b1a1c...478

Jeg har ikke noen å snakke med hvordan jeg har det, fordi alle spør hvordan han har det.

Har prøvd å få offentlig psykolog  men det er lange ventelister, og privat psykolog koster mellom 1400-2000 pr time.

Jeg og samboeren har kranglet og snakket ut om mye grums denne uken, og jeg har bestemt meg for å prøve å være mer fysisk i tiden som kommer.

Dvs at jeg må prøve å legge dritten bak meg og gi han kjærlighet siden han krever det.

Det er ikke sikkert at jeg klarer det, og hvis ikke må jeg flytte ut og det er over.

Han ønsker seg kjærlighet og kan ikke straffes i det evige for det han har gjort sier han, men jeg er ikke enig.

Han er i dårlig humør, kjefter og er sarkastisk og det tapper meg for følelser for han.

Det er en reaksjon på sykdommen og jeg forstår at det er tøft, men det er tøft for meg også å hele tiden gå på eggeskall og være hans psykolog.

Han har vært ganske pjusk siste dagene siden blodprosenten er lav og han er slapp og dårlig matlyst.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

15 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har ikke noen å snakke med hvordan jeg har det, fordi alle spør hvordan han har det.

Har prøvd å få offentlig psykolog  men det er lange ventelister, og privat psykolog koster mellom 1400-2000 pr time.

Jeg og samboeren har kranglet og snakket ut om mye grums denne uken, og jeg har bestemt meg for å prøve å være mer fysisk i tiden som kommer.

Dvs at jeg må prøve å legge dritten bak meg og gi han kjærlighet siden han krever det.

Det er ikke sikkert at jeg klarer det, og hvis ikke må jeg flytte ut og det er over.

Han ønsker seg kjærlighet og kan ikke straffes i det evige for det han har gjort sier han, men jeg er ikke enig.

Han er i dårlig humør, kjefter og er sarkastisk og det tapper meg for følelser for han.

Det er en reaksjon på sykdommen og jeg forstår at det er tøft, men det er tøft for meg også å hele tiden gå på eggeskall og være hans psykolog.

Han har vært ganske pjusk siste dagene siden blodprosenten er lav og han er slapp og dårlig matlyst.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Hva med en prest? Du trenger ikke være religiøs for å ha utbytte av samtaler med en.

Jeg vurderte det selv da jeg hadde kreft og ingen å snakke med.

Anonymkode: b1a1c...478

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.8.2023 den 7.54):

Nei eier ikke noe sammen men han ønsker at vi kjøper hus nå, men det er jo ikke noe lurt.

Jeg tenker på å bli særboer 

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Han har særkullsbarn som kommer til å kreve farsarven sin. Ikke kjøp noe sammen med ham nå.

 

 

Anonymkode: 2971e...0fa

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt særboer, for når han er død kommer slektsgribbene og skal tuske til seg alt de ser. Og da er det like godt han har eget sted å bo så du blir holdt utenfor kranglinga som kan oppstå.

Anonymkode: a5c15...878

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville blitt særboer, for når han er død kommer slektsgribbene og skal tuske til seg alt de ser. Og da er det like godt han har eget sted å bo så du blir holdt utenfor kranglinga som kan oppstå.

Anonymkode: a5c15...878

Veldig lurt. Hvis ikke må dere skrive liste på hva alt du eier og alt han eier, hva dere eier sammen osv. snakker ikke om hus og bolig for leste dere leide, men alt av inventar osv. kan jo fort bli noen tusen

Anonymkode: 84e09...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han har særkullsbarn som kommer til å kreve farsarven sin. Ikke kjøp noe sammen med ham nå.

 

 

Anonymkode: 2971e...0fa

Selv om han ønsker det kommer jeg ikke til å gjøre det, fordi jeg også da må selge pga økonomien med en gang han er borte.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.8.2023 den 1.17):

Jeg har ikke noen å snakke med hvordan jeg har det, fordi alle spør hvordan han har det.

Har prøvd å få offentlig psykolog  men det er lange ventelister, og privat psykolog koster mellom 1400-2000 pr time.

Jeg og samboeren har kranglet og snakket ut om mye grums denne uken, og jeg har bestemt meg for å prøve å være mer fysisk i tiden som kommer.

Dvs at jeg må prøve å legge dritten bak meg og gi han kjærlighet siden han krever det.

Det er ikke sikkert at jeg klarer det, og hvis ikke må jeg flytte ut og det er over.

Han ønsker seg kjærlighet og kan ikke straffes i det evige for det han har gjort sier han, men jeg er ikke enig.

Han er i dårlig humør, kjefter og er sarkastisk og det tapper meg for følelser for han.

Det er en reaksjon på sykdommen og jeg forstår at det er tøft, men det er tøft for meg også å hele tiden gå på eggeskall og være hans psykolog.

Han har vært ganske pjusk siste dagene siden blodprosenten er lav og han er slapp og dårlig matlyst.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Helt ærlig syns jeg du virker som et ego sentrisk menneske. Han kan ikke straffes i det evige, han har et poeng. Hvorfor vil du være med en du anser som peace of shit når han er døende og ikke kan legge dette bak deg.  Du er faktisk ikke et offer, han er offer, barnet er offer som mister forelderen sin. Hvorfor kan du ikke ha litt empati eller litt vett å enten gå og flytte fra han, eller faktisk være partneren hans. Du ødelegger den siste tiden hans, er du klar over det??? Ved å offergjøre deg selv? Hva hvis det var deg som var døende ??? Da hadde pipa vært en annen.. mannen min har virkelig rett i en ting, noen mennesker er født uten empati og sympati. Og du er nok en av de. Og uansett fra eller til, det er familien hans som skal ta seg av alt etter hans død. Ikke du. Dere er ikke gift så nada rettigheter til deg.. 

Anonymkode: 08b79...682

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2023 den 15.15):

Det kommer vel an på formen når han blir skikkelig syk.

Ts

Anonymkode: 4317f...6c3

Nei, det kommer an på hva den syke ønsker selv, og om det er praktisk mulig mtp pårørende/familie og hjemmesykepleie osv. 

Har deltatt med et familiemedlem som ville være hjemme, der siste tilstand var koma i flere døgn før døden inntraff. Vi ventet selvsagt, med hjemmesykepleie osv. Gav morfin via smertepumpe hvis vi så tegn til smerte (hjemmesykepleie forklarte oss), samt hj.sykepleie var innom 4 ganger i døgnet i tillegg til de gangene vi ringte. 

Anonymkode: 2bcd7...8bf