Så var vi igang da...

[Gjest marilyn]

Dagene går bedre og bedre, formen er fin, og jeg merker at bare man ikke setter seg for store mål for dagen så har jeg/vi det bra.. man rekker jammen meg ikke mye annet enn amme,hvile, gå en liten tur, ta en dusj, spise mat. og så er det på tide å legge seg igjen...

vel, jeg burde vel pakke sammen og forlate denne "blekka".. jenta mi er 3 uker i dag og ting holder på å gå seg til.. det er litt vemodig og avslutte dagboken for det har vært et nesten daglig foretak i snart et år nå.. og dessuten har jeg fått så mange koselige hilsener fra folk her inne...

tiden har gått sinnsykt fort.. rart å tenke på at for et år siden satt jeg å lurte fælt på om jeg hele tatt kunne FÅ barn,, og nå er hun her, rund og fin. Håper alle som ønsker seg barn får en like positiv opplevelse av det som det jeg har hatt, til tross for bekkenløsning og (fææææl) fødsel så har det vært helt Herlig... Takker for meg og ønsker dere andre lykke til videre! Sayonara.

marilyn.

[Klips]

Næææ, hadde jeg ikke sett denne?

GRATULERER!!!!!

[magnhild]

GRATULERER SÅ MASSE!!!

Koselig å høre fra deg igjen!!

Klem

Magnhild

8)

[Jen]

Gratulerer kjempemasse med lille Victoria!

[Lucky!]

Kjære dagbok!

Så har vi endelig fått lagt inn adsl i ny-huset, veldig deilig! Føles ganske underlig å skrive her igjen.. har vært så lenge borte, men har savnet å skrive ned tanker og følelser og om hva som har skjedd i hverdagen. Har også lurt veldig på hvordan det har gått med de andre som skriver her inne.. og jeg har myyye å oppdatere meg på! Vil takke alle som har vært her inne i dagboken min å sjekket og skrevet koselige hilsner!

Nå som garviditeten er over(og vi ikke planlegger noen ny på en stund enda )så er det vel på tide å avslutte denne dagboken.. tenkte kanskje å åpne en på generell etterhvert, slik at jeg kan skrive litt om hva som skjer med meg og min lille familie innimellom.. men først skal jeg skrive litt her rundt tiden da Victoria kom til verden. :rosasmil:

Vi flyttet fra Bodø i midten av juli, og flyttet da inn til mine foreldre siden vi ikke hadde fått oss noe sted å bo enda. Heldigvis fant vi en flott 5 år gammel rekkehus-leilighet til salgs som vi kjøpte. Vi overtok her i midten av august og pusset opp endel før vi flyttet inn. Vi kom oss iallefall godt i orden før Victorias ankomst :klem2:

Terminen min var 12. september og på morgenen den 12. gikk deler av slimproppen, og jeg begynte å se slutten av ni måneder med venting. Lørdag den 13. kom mannen inn etter at han hadde vært ute å hentet posten og fortalte med undring i stemmen at han hadde sett storke fly over her.. han sa at han aldri hadde trodd på slikt men at det helt sikkert var et tegn klokken 0405 den natten gikk litt av vannet.. vi har ledd mye av det i ettertid ! Jeg ringte til føden og fortalte at litt av vannet hadde gått, og vi fikk beskjed om å komme inn.. var utrolig rolig, og hadde all tid i verden.. Lucky mannen sto i klærne på 1. sekund, mens jeg ryddet og ordnet.. tenkte at det ikke var noe vits å vente for lenge der inne.. da jeg satt meg i bilen kjente jeg at noen smårier var i gang.

Vel inne i Fredrikstad ca 05 målte de rieaktiviteten og hjertelyden til Victoria. De fant ut at jeg bare skulle få ligge å slappe av litt(de hadde god plass den dagen så jeg slapp å dra hjem igjen ), og ta en dusj hvis jeg ønsket det. Etterhvert som tiden gikk ble riene mer og mer intense og da klokken var tolv var det tre minutters mellomrom på det lengste. Jeg følte meg i fin form og gikk masse rundt i rommet(et forsåvidt pittelite rom!!), synes egentlig at smertene ikke var så ille.. bare som mensmerter bare mye kraftigere.. Det viste seg at ting skulle bli mye mye mye verre.... :veldigsur: Jordmoren tok resten av fostervannet(o hoi det var mye vann!! ) hun sjekket åpningen for første gang og den var allerede på 5 cm.. mannen og jeg ble sååå glad og spøkte med at nå var hun snart ute..

Etter denne sjekken ville jordmoren at jeg skulle legge meg ned slik at hun fikk målt styrken på riene og fosterlyden.. det var da ting ikke gikk som det skulle... klokken ble fire og en ny jordmor kom på jobb.. smertene var mye værre og jeg kjente at jeg ikke klarte å holde igjen lengre, jeg måtte presse.. Jeg fikk lystgass, og det funket litt, men ikke nok. Anestesilege ble tilkalt og det ble satt epidural(forøvrig noe jeg vil anbefale alle.. kan ikke skjønne de som sier at det å sette den er værre enn selve fødselen..)Den hjalp godt i førsten men så begynte det å dabbe av.. da klokken var ca 1830 ble lege tilkaldt, fordi jordmoren synes det gikk for sakte(åpningen ble ikke noe særlig større) og at jeg hadde så utrolig vondt. Riene var blitt svakere og det ble satt drypp.. jeg prøvde alt å stå, sitte, ligge, alt men ingen ting gjorde det bedre.. legen sjekket meg og ga beskjed om at hodet ikke var komme ordentlig ned, det var skrudd skjevt ned i bekkenet, men ga bare beskjed om at jeg måtte fortsette å presse.. jordmoren ble irritert å mente på at jeg hadde presset å jobbet så lenge at nå måtte noe gjøres. Den kvinnerlige legen sa bare nei og gikk I over en time sto jeg og holdt meg i en "prekestol" og hang bare på armene uten beina i bakken hver gang en v kom for å få presset ordentlig (dagen etter klarte jeg nesten ikke å holde Victoria.. jeg veide 90,7 kg da jeg ble lagt inn) Jeg var så sliten at jeg tilslutt bare klarte å presse på 2 av 4 pressrier. Da gikk jordmoren til legen igjen å sa at NÅ skal noe gjøres. Det ble vurdert keisersnitt, men de kom tilslutt frem til at Victoria skulle tas med sug.. Jeg husker nesten ingen ting annet enn at jeg ni-holdt i lystgassmaska, at jeg var super irritert på alle slanger jeg hadde inn i kroppen, at jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg og at det gjorde så vondt at jeg trodde jeg skulle dø!

Drittkjerringa av en lege sto og halvveis nektet å gjøre noe, men takket være jordmora ble noe gjort! :kysse: Da koppen ble satt på hodet til Victoria gjorde det så vondt at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.. kjente metallet skrapt inne i meg da fikk jeg en flenge og mistet omtrent en lite blod.. legen ble superstressa og fikk Victoria ut.. det var visst stort jeg husker nesten ingen ting .. Lucky mannen fikk aldri spørsmål om å klippe navlestrengen fordi de måtte få lappet meg sammen før jeg mistet mere blod. Lucky mannen fortalte etterpå om "ville tilstander" hvor barnepleieren fikk beskjed om å ikke vaske victorai men heller hjelpe til med det som var viktig-å få stoppet blødningen hos meg. Noe av det jeg husker er at jeg ba(tryglet) om bedøvelse da hun skulle sy, men at jeg aldri fikk noe svar.. jeg ble sydd uten noen ting, og de brukte tre pakker tråd.. kjenner enda den følelsen :-? Det som plager meg nå i ettertid er at jeg føler meg snytt for den første timen med Victoria i armene mine.. jeg husker det simpelten nesten ikke.. Svimte av to ganger den kvelden.

2133 kom iallefall vår lille prinsesse til verden.. hun er selvfølgelig den vakreste i verden :D Hun var som tidligere nevnt stor og fin: 54 cm lang og 4200 gr. Hun lå med nesa i sky når hun ble født, en riktig stjernetitter! Hun vikk 9 av 10 mulige på den testen som blir tatt rett etter hun kom til verden.

Vi ble sendt opp på barsel(avd 8) klokken 24 på natten. Der fikk vi beskjed om at hvis faren skulle være der(de har familie rom der)skulle han fungere som en barnepleier.. ergo at vi skulle klare oss stort sett selv.. :-? Jeg var helt utkjørt så jeg tenkte ikke mer over det da.. Victoria sov hele natten, og ingen var inne å tittet til oss.. Hun voknet på morgenkvisten og pappa'n stelte og ordnet med henne(han har virkelig vært flink oppi alt dette! :kysse: )Da de nye kom på jobb kom de inn å hilste på oss, og jeg fikk nesten kjeft fordi jeg ikke hadde vekket henne hver tredjeg time å gitt henne mat, fordi hun hadde gulsot.. jeg hadde mer enn nok med meg selv og hadde ikke fått noen bekjed om noe!

Hele oppholdet på sykehuset var ikke noe særlig, så det var deilig å komme hjem. Jeg fikk ikke til ammingen fordi Victoria sugde på tugen langt oppe i ganene.. den eneste hjelpen vi fikk var at de kom å dyttet puppen inn i munnen hennes-det kunne jeg klart selv! Prøvde å si at hun ikke sugde, men det eneste de sa var at DU MÅ FÅ ORDEN PÅ AMMINGEN! akkurat som det er så lett når hun ikke klarte å suge! Derfor fikk jeg ikke igang melkeproduksjonen ordentlig heller. fikk pumpe litt en time før vi reiste hjem fra sykehuset-3. dagen.

Victortia tar ikke puppen i dag heller(hun er 2. mnd og 1. uke i dag)og jeg har prøvd å lagt henne til nå i to mnd, men nå får det være nok. Det fungerte en liten stund med ammeskjold, men så gikk det fo sagte.. når hun får flaske renner det jo ganske rett ned.. Jeg har fått lånt meg en elektrisk pumpe på helsestasjonen så hun får iallefall morsmelk! Det tar mye tid med denne pumpingen(sitter ca 6-7 timer pr dag).

Da vi kom hjem fra sykehuset fikk jeg slappet ordentlig av. Jeg hadde en blodprosent på under 50(7,4 og da jeg ble lagt inn hadde jeg 12,9) så jeg var ganske slapp.. fikk mye god hjelp av mannen og familiene våre. Sa nei til endel besøk første uka, og folk var veldig forståelsesfulle! Det tok ca 5 uker før jeg følte meg helt i form igjen, har vært hos legen og blodprosenten er på vei opp igjen. Sal til 6. ukerskontroll i morgen(bedre sent enn aldri..)

Victoria var til 6. ukerskontroll for to uker siden og alt var fint! Hun legger fint på, på kontrollen veide hun 5090 gr og var 58cm lang. Det er en flott tid vi har hatt frem til nå.. hun er kjempe snill(bare hun får maten fort nok..har en tendens til å skriiiike mye hvis hun ikke får den fort nok og når hun skal rape(vi har prøvd å ikke rape henne men da sprutgulper hun :-? ))Hun har fra hun var tre uker gammel sovet hele natten.. fra kl elleve til halv åtte :D gjett om noen er glad for det!! Nå ler og pludrer hun med oss og det er skikkelig artig.. første sosialesmilet fikk vi faktisk på dagen hun var 5. uker! Det var stort

Nei nå får jeg gå å pumpe litt igjen.. har vært plaget med tilstoppede melkeganker så her pumpes det hver annen time! Brystbetennelde vil jeg ikke ha!!

Takk for koselige hilsner alle sammen!

Koz..

[pondusa]

:klem2: :trøste:

Uff, hvor mye du fikk oppleve under fødselen. Håper du får bearbeidet det godt å får lagt det litt bak deg.

Flott å høre at Viktoria legger på seg, trist at ammingen ikke går så bra. Men mme er liksågodt som morsmelk. Ikke slit deg ut med den pumpingen, måltidet skal være koz for både mor og barn. :kgblunk:

Stor :kysse: fra meg.

[Lucky!]

Vil takke alle for hyggelige hilsner, når jeg nå stenger denne dagboken.. det har vært en hyggelig tid med mye spennende å følge med på!! Det er ganske rart å tenke på at vi for et år siden satt å planla å få et lite barn.. nå har vi henne i armene våre og koser oss maksimalt!! Tusen takk for alle hilsner jenter, og lykke til alle sammen!

Koz fra lucky!

Ps: dere er hjertelig velkommen til å hilse på i min generelle dagbok når den komer