Utslitt i ferien pga utagerende barn

[Anonymaaaa]

Det er fortsatt lenge igjen til Aks åpner og tålmodigheten min er slutt.
Jeg klarer ikke holde meg rolig lenger når barnet slår meg og søskenet.  Jeg har gjort så mye for at vi skulle få en morsom ferie, men alt er feil uansett hvordan jeg gjør ting. Barna har nok dessverre blitt overstimulert og jeg bebreider meg selv for og være så dum som ikke forstod dette kom til og skje. Føler meg så mislykket. Ser andre familier sitter to-tre familier sammen og koser seg og spiser. Vi klare knapt og hive i oss maten før det løpes videre eller blir krangling. Små søskenkrangler eskaler fort til slåssing og når jeg prøver og stoppe det utagerer barnet mot meg. Hjemme har vi bedre plass og kan trekke oss tilbake og barnet går ned på rommet sitt når det blir for sint, men på ferie er vi mer oppå hverandre. Det har vært en episode hvor jeg måtte holde fast barnet for og ikke angripe søskenet og rasere hytta. Nå påstår barnet jeg slår fordi jeg holder hendene foran meg i forsvar når jeg blir slått. Dette stresser meg jo sykt mye også. Men hvordan skal jeg klare og forsvare oss, hvordan skal jeg klare og holde meg rolig mens jeg blir slått i ansiktet og sparket i magen? Da barnet slo meg i hodet med en sko utenfor bilen fikk jeg nok og satte det i bilen mot sin vilje. Det så ikke bra ut. Men hva skal man gjøre, det kjører biler rundt, barnet bryr seg ikke og kan fint finne på og løpe avgårde. Hvordan skal jeg løse det når jeg blir angrepet ute blant folk? Føler folk ser rart på oss og tenker at der er alenemamman som ikke setter grenser for barna sine. Men de skulle bare visst at utageringen skyldes at jeg har satt grenser som barna ikke liker. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg blir sint og søskenet erter så situasjonen eskalerer, men ser ut til at vi ikke klarer og unngå det. Hvordan holder dere roen i slike situasjoner? Dere som sier dere aldri blir sinte (fordi dere ikke har opplevd utagerende barn) trenger ikke  svare nedsettende. Jeg er allerede kritisk nok til meg selv og gråter hver kveld de har sovna.
Og før noen kommer meg nedsettende kommenterer om at de burde vært hos faren sin: De har hatt ferie med faren sin. Da satt de med skjerm og beveget seg lite, så skulle han reise til syden med kjæresten sin. 

[AnonymBruker]

Dette er utfordrende uten tvil! Slitsomt å beholde roen og håndtere situasjonene godt når det er så mange timer dag etter dag. Jeg har noen råd som hjelper her, håper noe kan være til hjelp. 

1) Bruk mest energi på å holde deg påkoblet relasjonsmessig, dette vil føre til færre frustrasjoner og utagering hos barnet. 
2) Planlegg dagene i forkant med barnas behov i tankene, gjennomfør planene også på dager du er sliten, mest sannsynlig vil du bli mer sliten av at barnet kjeder seg og blir frustrert? «barnehagemodellen» funker godt for mange barn. Stå opp, stell og mat - gå ut frem lunsj, spis inne og ta en liten pause/rolig stund, så ut på ettermiddagen og finne på noe eller leke utendørs - returner inn i tide til middag og ha en økt etter middag eller før leggetid hvor dere skal gjøre noe barnet liker godt sammen. Poenget er å stykke opp dagen for din og barnets del. 
3) Når det klikker for deg - husk at jo roligere du er, jo mer til hjelp er du for barnet ditt. Du og dine reaksjoner pg responser er de aller viktigste for hans selvfølelse, opplevelse av å ha verdi og arbeid med å regulere sine følelser. Hva enn han viser deg i dette øyeblikket kan og vil det bli enda tøffere for han hvis du signaliserer « du er slitsom». For alle ganger du greier å respondere godt så signaliserer du «jeg ser du har det tøft, jeg er her med deg», og dette hjelper bit for bit med problematikken hans. Du er hans viktigste støttespiller - heia deg ! 
 

Og for all del, sov så mye du kan, spis regelmessig og sunt, vent med sukker til kveldstid eller dagen nærmere seg slutt, hvis du reagerer på det. 

Anonymkode: 530d4...52a

[AnonymBruker]

Alt det fysiske høres ut som har gått langt over en strek, du trenger hjelp til å snu uheldige mønster mellom dere som voksen-barn og din rolle mellom søsken. Her og nå er det ikke annet å anbefale deg enn å lese deg opp på tilknytning og hva trygghet er for barn. Når ferien er over søker du hjelp hos helsestasjon, bup, lege eller barnevern. Hvis du allerede mottar hjelp og det er gjennomføringen nå i ferien som er der store problemer vil jeg anbefale deg å fokusere mest på å få barna dine til å føle seg godt. Når konflikter oppstår, snakk tol dem med tanke om at det skal føles godt og trygt at du involverer deg. Gi dem en følelse av at mamma vet alt som er lurt og godt ! Fake it til you make it. 

Anonymkode: 530d4...52a

[AnonymBruker]

Du skriver at det er lenge til Aks åpner. Hvordan oppfører han seg der?

Anonymkode: f4f9c...80b

[AnonymBruker]

Klarer dere å snakke om episodene i etterkant? Når stormen er stilnet og pulsen har dalt? 

Anonymkode: cdedb...1b6

[AnonymBruker]

Jeg var også utslitt TIL ferien fordi de utagerende barna får minimal ferie fra Aks. Du kan tro det er gøy med slike lange dager for barn som egentlig trenger rammer. Ikke gøy for de andre barna heller. 

Anonymkode: f4f9c...80b

[AnonymBruker]

Får du hjelp i hverdagen? Klart en blir sliten av utagerende barn💙 Ferie er mye inntrykk for enkelte og brudd på rutiner som kanskje er viktige? Informasjon til barnet om hva som skal skje før, under og etter skaper forutsigbarhet og mer kontroll. Se barnet slik det er og jobb med de ressursene som barnet har - ikke sammenlign med andre, da skuffer du både deg selv og barnet….

Anonymkode: 8015a...a88

[AnonymBruker]

Hei! 
Her var det mange ting å ta tak i. Skjønner at dette ikke er lett. Det er sikkert mye mer rundt deg og din families situasjon som ikke står her. Men dette hørtes slitsomt ut. Som mor selv, har jeg alltid kjent på presset fra utsiden om å ha den perfekte familieidyllen eller at man må/bør dra på lukrative ferier. Men hva er best og enklest for dere? Kanskje er det å være hjemme i sommerferien, men heller prøve å finne på ting å gjøre; som feks dagstur om det er muligheter for det der dere bor, besøk eller andre ting.
Det med slåing høres ikke bra ut. Barna har selvfølgelig ikke lov til å slå uansett hvem det er. Nå prøver ikke jeg å tråkke på noens tær, da alle er forskjellig. Men er det noen plager barnet kan ha? Har selv vært i situasjoner hvor udiagnostiserte barn har utagert med vold da vedkommende hadde andre plager som kunne forklare oppførselen. Om mulig, prøv å få avlastet deg selv og barna hvis du evt har familie, venner som kan stille opp. 
Hvordan er irettesettingen din, funker det? Er det andre plasser barna lærer slik adferdsel? 

Ikke en enkel situasjon å være i. Håper det roer seg for deg!🩷

Anonymkode: 38e1c...0ef

[AnonymBruker]

En sak for Barnevernet og forebyggende tiltak. 
Hvorfor har ikke den utageringen blitt tatt tak i tidligere ? 
Dette må handle om en reaksjon på utilstrekkelig kommunikasjon/respekt  mellom barn og foreldre. 

Anonymkode: 43086...d49

[AnonymBruker]

Klem! Jeg ville meldt barnet opp til PPT, hvis det ikke allerede er gjort. Og snakket med fastlegen. Jeg tror du som forelder trenger hjelp/veiledning og avlastning (dette høres veldig vanskelig ut!), og jeg tror barnet trenger utredning. 

Anonymkode: bdd3a...262

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

 Som mor selv, har jeg alltid kjent på presset fra utsiden om å ha den perfekte familieidyllen eller at man må/bør dra på lukrative ferier.

Anonymkode: 38e1c...0ef

Opplever du et press om lukrative ferier??? Det har jeg seriøst aldri en gang hørt om før, så du må være en del av et veldig spesielt miljø. 

Anonymkode: 37b76...f43

[AnonymBruker]

Men opplever du at barnet er slikt i hverdagen? 

Anonymkode: bd9c9...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Opplever du et press om lukrative ferier??? Det har jeg seriøst aldri en gang hørt om før, så du må være en del av et veldig spesielt miljø. 

Anonymkode: 37b76...f43

Hei, har du gått glipp av den årlige diskusjonen av familier som føler de ikke lever opp til andres perfekte liv på sosiale medier? Om du ikke føler et press om å være like bra eller like flink som alle andre er du heldig i min bok. 😊

Anonymkode: 38e1c...0ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei, har du gått glipp av den årlige diskusjonen av familier som føler de ikke lever opp til andres perfekte liv på sosiale medier? Om du ikke føler et press om å være like bra eller like flink som alle andre er du heldig i min bok. 😊

Anonymkode: 38e1c...0ef

https://www.dnb.no/dnbnyheter/no/din-okonomi/fersk-undersokelse-flere-foreldre-foler-pa-feriepress
 

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/WjGWvd/kroppspress-lykkepress-og-feriepress-paa-tide-aa-tenke-seg-om-foer-man-deler-de-perfekte-bildene

https://www.nrk.no/norge/_-det-er-et-stort-feriepress-i-norge-1.12424702

 

Anonymkode: 38e1c...0ef

[AnonymBruker]

Hvor gammel er dette voldelige barnet?

Reagerer du tilstrekkelig når det slår deg og søsken? Det må jo ha konsekvenser. Så skjønner jeg hva du sier om overstimulering. Du må vel planlegge dagene, og holde kontrollen jevnt, slik at det ikke eskalerer. Men jeg tror faktisk at du er nødt til å være strengere og sette strengere rammer. Skulle jeg liksom bebreide deg for at du ble sint i en slik situasjon? Himmel og hav, jeg hadde eksplodert hvis jeg var deg!! Det skulle altså ikke blitt særlig koselig hvis en unge gikk løs på meg, og hvilke feriebilder andre legger ut, det hadde jeg gitt en god faan i. 

Jeg har fire voksne barn, der ett barn har ditt barns temperament. 

Anonymkode: a2440...00a

[AnonymBruker]

Dra hjem igjen & innfør faste rutiner. Ikke tenk at ferie skal være rasende gøy, men heller at det er noen fine stunder. 
 

Og så tenker jeg at du trenger hjelp til å håndtere situasjonen. Barn skal ikke utagere og slå slik. Slik du beskriver det, så mener jeg dette er ganske så alvorlig. 

Anonymkode: cbcbd...dca

[AnonymBruker]

Dette kan du jo ikke tillate!

Anonymkode: b2aa1...7f4

[Viktualia]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Opplever du et press om lukrative ferier??? Det har jeg seriøst aldri en gang hørt om før, så du må være en del av et veldig spesielt miljø. 

Anonymkode: 37b76...f43

Jeg mistenker at man her har blandet sammen lukrativ og luksuriøs. En lukrativ ferie ville være å sette hele familien i arbeid med å feks male folks hus mot høy betaling el. l. Er enig i at det er lite press om det. 

Endret 18. juli 2023 av Viktualia

[AnonymBruker]

Hva er konfliktene om?

Er greia at barnet som utagerer nå har blitt avhengig av skjerm, akkurat hatt fri tilgang hos far - og så plutselig blir nektet med deg…?

I så fall bør du vurdere dine kamper, og la barnet bruke skjerm en del. Heller takle avhengigheten når dere er hjemme i faste rammer.

Er barnet som blir så sint i noen form for utredning? Det er ikke normalt at unger jevnlig blir så sinte at de må fjerne seg fra situasjonen og gå på rommet sitt for å roe ned.

Kan dere etablere et rom eller del av hytta som den stille sonen dette barnet kan trekke seg tilbake til for å roe ned?

Det barnet som eskalerer situasjonen med erting, bør også ha en klar regel om hvordan det skal forholde seg. Fjerne seg fra situasjonen, gå til et annet rom og tegne eller noe.

Det barnet bør også få tydelig beskjed om at det de uønsket oppførsel, og ikke noe som er tillatt.

Barnet som utagerer - vurdert muligheten for adhd el.l? Og at barnet kanskje bruker skjerm for å takle det indre stresset…..?

Fjerner du da skjerm, uten at barnet får andre måter å takle uro på, setter du barnet i en ganske vanskelig situasjon.

Men det er jo selvsagt spekulasjon fra min side.

Ellers er det de vanlige tingene - rutiner, faste rammer, ha en plan for dagen, vær i forkant.

Minimer dødtid, og de situasjonene hvor det typisk blir trøbbel.

Ikke godta at barn 2 erter og egler opp. Skjer det, må barn 2 få tydelig beskjed om å fjerne seg selv fra situasjonen.

Ikke godta at barn 2 gjør barn 1 så sint, at barn 1 må gå bort. Sett ansvaret til barn 2. Kan ikke barn 2 leke med sitt søsken uten å erte og legge opp til bråk, da må barn 2 gå og sitte alene på rommet til det kan oppføre seg.

 

 

Anonymkode: 97178...23b

[AnonymBruker]

Anonymaaaa skrev (4 timer siden):

Det er fortsatt lenge igjen til Aks åpner og tålmodigheten min er slutt.
Jeg klarer ikke holde meg rolig lenger når barnet slår meg og søskenet.  Jeg har gjort så mye for at vi skulle få en morsom ferie, men alt er feil uansett hvordan jeg gjør ting. Barna har nok dessverre blitt overstimulert og jeg bebreider meg selv for og være så dum som ikke forstod dette kom til og skje. Føler meg så mislykket. Ser andre familier sitter to-tre familier sammen og koser seg og spiser. Vi klare knapt og hive i oss maten før det løpes videre eller blir krangling. Små søskenkrangler eskaler fort til slåssing og når jeg prøver og stoppe det utagerer barnet mot meg. Hjemme har vi bedre plass og kan trekke oss tilbake og barnet går ned på rommet sitt når det blir for sint, men på ferie er vi mer oppå hverandre. Det har vært en episode hvor jeg måtte holde fast barnet for og ikke angripe søskenet og rasere hytta. Nå påstår barnet jeg slår fordi jeg holder hendene foran meg i forsvar når jeg blir slått. Dette stresser meg jo sykt mye også. Men hvordan skal jeg klare og forsvare oss, hvordan skal jeg klare og holde meg rolig mens jeg blir slått i ansiktet og sparket i magen? Da barnet slo meg i hodet med en sko utenfor bilen fikk jeg nok og satte det i bilen mot sin vilje. Det så ikke bra ut. Men hva skal man gjøre, det kjører biler rundt, barnet bryr seg ikke og kan fint finne på og løpe avgårde. Hvordan skal jeg løse det når jeg blir angrepet ute blant folk? Føler folk ser rart på oss og tenker at der er alenemamman som ikke setter grenser for barna sine. Men de skulle bare visst at utageringen skyldes at jeg har satt grenser som barna ikke liker. Jeg vet at det ikke hjelper at jeg blir sint og søskenet erter så situasjonen eskalerer, men ser ut til at vi ikke klarer og unngå det. Hvordan holder dere roen i slike situasjoner? Dere som sier dere aldri blir sinte (fordi dere ikke har opplevd utagerende barn) trenger ikke  svare nedsettende. Jeg er allerede kritisk nok til meg selv og gråter hver kveld de har sovna.
Og før noen kommer meg nedsettende kommenterer om at de burde vært hos faren sin: De har hatt ferie med faren sin. Da satt de med skjerm og beveget seg lite, så skulle han reise til syden med kjæresten sin. 

Ååå hadde jeg sett et barn slå mora si sånn, hadde jeg gått bort og sagt at sånt gjør man ikke mot mammaen sin.  Ikke for å direkte blande meg. Men fordi jeg vet det hadde hjulpet deg masse

Anonymkode: c5dd4...150