Frivillige barnløse og enslige risikerer en belastende, ensom aldersdom

[AnonymBruker]

Har tenkt på dette, det er trist å være alene andre ganger i livet også. Spesielt på tider andre i min aldersgruppe i stor grad har mye liv og levende rundt seg, om det er barn eller ikke. Gruver meg ikke til å bli alene når jeg blir gammel, gruver meg mest til om jeg er ensom all tiden før det skjer. Blir jeg vant til å være alene uten ensomhet nå, skal det nok gå greit om det skjer senere å.

Anonymkode: 17a26...2c5

[herzeleid]

Jeg synes det er trist å tenke på alle de som er enslige og ensomme, og som går gjennom alderdommen (og store deler av livet) i ensomhet. Mange kjenner nok på et stort savn, men klarer rett og slett ikke å skape seg noe annet. Vi vil nok få mange flere slike skjebner fremover, og kanskje vil vi på et tidspunkt reflektere over hvorvidt ‘selvstendighet’ egentlig var det beste idealet eller Staten den riktige omsorgs-‘personen’. 

[AnonymBruker]

Jeg har aldrende foreldre nå som sikkert kunne trengt litt mer besøk. Men jeg løper bena av meg. Alene med tre barn som skal følges opp, jobbe så mye jeg kan for å overleve økonomisk, prøve å vedlikeholde et halvgammelt hus etc. Så jeg tror dessverre ikke foreldrene mine har så mye glede av meg akkurat nå, slik ting er. 

Anonymkode: d04b6...3e0

[AnonymBruker]

herzeleid skrev (3 timer siden):

Jeg synes det er trist å tenke på alle de som er enslige og ensomme, og som går gjennom alderdommen (og store deler av livet) i ensomhet. Mange kjenner nok på et stort savn, men klarer rett og slett ikke å skape seg noe annet. Vi vil nok få mange flere slike skjebner fremover, og kanskje vil vi på et tidspunkt reflektere over hvorvidt ‘selvstendighet’ egentlig var det beste idealet eller Staten den riktige omsorgs-‘personen’. 

Jeg synes at det er enda mer trist at noen (mange) bruker hele livet sitt på å leke «happy family» bare sånn at kanskje noen passer på dem i alderdommen 

Anonymkode: e93b7...20f

[herzeleid]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes at det er enda mer trist at noen (mange) bruker hele livet sitt på å leke «happy family» bare sånn at kanskje noen passer på dem i alderdommen 

Anonymkode: e93b7...20f

Tviler på at det er særlig mange eller reelt.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg synes at det er enda mer trist at noen (mange) bruker hele livet sitt på å leke «happy family» bare sånn at kanskje noen passer på dem i alderdommen 

Anonymkode: e93b7...20f

Det er det da. Hvor gode relasjoner bygger du dersom hovedmotivasjonen for å lage familie er å ha pleiere når du blir gammal? Ikke rart mange blir sittende alene...

Anonymkode: d0ddb...098

[AnonymBruker]

Hvor står det at dama var frivillig barnløs?

Og i min familie hjelper vi alle som trenger det, inngiftede, grandonkler og søskenbarn, ikke bare i oppadstigende linje. Hvis alle hjelper til blir det overkommelig,  men det tar en landsby.

Anonymkode: b135c...022

[AnonymBruker]

Jeg sa til naboens unge voksne, som bor her i området  - den som steller pent med oss når vi blir gamle og gærne - den arver oss. Så får man se hvordan det går. Uhyre vanskelig å få kjøpt noe av denne størrelsen her. 

Anonymkode: f014b...967

[Maskinfører]

Jeg ender nok opp som henne men har bein da 

[AnonymBruker]

17.11 skrev (8 timer siden):

Mens de som jobber på aldershjem ser realiteten, at de fleste som kommer dit lever sine siste år, og dør, alene, uavhengig av hvor mange barn de har klart å fostre opp.

Jeg planlegger for alderdommen med penger, ikke med unger.

Dette er tull. Vi som har jobba hele livet i eldreomsorgen, ser mange pårørende som er flinke til å ta seg av gamle foreldre og besteforeldre. Det er selvfølgelig ingen garanti å ha barn, men det er mye større sannsynlighet for å få hjelp og støtte på eldre dager. Særlig stiller mange døtre mye opp..

Anonymkode: 428cf...0ff

[skreppamedleppa]

Har ingen ønsker om å ødelegge livet mitt med å få barn. Jeg ønsker ikke barn, min kropp, mitt valg. En kan ikke stue barn vekk på loftet og ta de frem når alderdommen kommer som enkelte får det så enkelt til å høres ut som...

Og det å gi til liv et barn som er fullstendig uønsket vil potensielt ikke bare ødelegge mitt eget liv men også barnet og min mann som hellet ikke ønsker seg barn.  Barn bør være ønsket.

Og ingen vet hva morgendagen bringer, kanskje blir jeg bare 50  og kanskje blir jeg 100, kanskje har jeg ikke behov for hjelp før den dagen jeg parkerer skoene og kanskje blir jeg pleietrengende i morgen. Men å leve et miserabelt liv i en morsrolle jeg ikke ønsker og ser på som mitt aller største mareritt i de aller fleste årene mine frem mot alderdommen for så å gjøre meg fullstendig avhengig av at mine barn skal pleie meg; nei. Det er et sjsngsespill og en russisk rulett...

En eier ikke sine barn, de blir voksne, selvstendige og fortjener å leve sine egne liv. Vi vet at det er mange med flust av familie som aldri får besøk på gamlehjem. Vi vet at voksne selvstendige barn flytter vekk fra hjemplassen. Jeg hadde aldri ønsket å gjlre meg avhengig av mine barn på en slik måte at jeg forventet at de skulle pleie meg, synes det er grandiost egoistisk.

Vi blir flere barnfrie, vi har et valg. Det er helt legitimt å ikke få barn enten fordi en ikke ønsker eller fordi en ikke kan. Vi har en velferdsstat både som sørger for tryge fødsler og mor/far permisjon, gratis skolegang, masse av goder til foreldre og barn de første 18 årene og på den andre siden som tilrettelegger for hjelp i alderdommen. Det er goder på begge sidene av livet og det skal vi være glade for.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I BA kan vi lese om Marit på 76 som er enke og barnløs og som nå sitter alene i en omsorgsbolig som debbeltamputert uten noen til å hjelpe seg. 

https://www.ba.no/marit-76-fortviler-jeg-er-redd/s/5-8-2313259?fbclid=IwAR3__BLmdSVPhp_ZaY2KwPMT5EtbsDdM9pNH5cXcm-DTEogqK8yyqZXv5-I

" Lyssand er alene etter at mannen døde for to år siden. Av familie har hun bare en niese fra Stavanger som Lyssand verken vil eller kan være til bry for." 

"Mandag denne uken dro 76-åringen rett fra rehabilitering til en omsorgsbolig på Storetveit.

Skal hun komme seg til toalettet eller ut av leiligheten i rullestolen, er det med hjertet i halsen om hun må gjøre det alene. Livet hennes ligger stablet i esker i stuen, og hun har ingen til å hjelpe seg med å pakke ut."

" Dårlig blodsirkulasjon førte til at hun i februar måtte amputere høyre ben. I mai ble det klart at heller ikke venstre ben kunne reddes. Mens hun var til rehabilitering, måtte boligen på Nesttun selges.

Pengene var ikke nok til ny leilighet, ifølge Lyssand. Hun fikk to valg når det gjelder omsorgsboliger, og sier hun følte hun «måtte» si ja til den på Storetveit.

Skuffelsen var stor da hun fikk se leiligheten første gangen.

– Jeg når ikke opp til noe her, sier hun, og viser ved å strekke armene opp mot overskapene på kjøkkenet.

– Og så blir jeg isolert i leiligheten ... Jeg er så trist og lei meg, fortsetter hun gråtkvalt. "

 

Dette er et bilde som kommer til å bli stadig vanligere. Jeg forstår ikke at folk tør gamble på at de vil være ved god helse og ha venner og kjente som kan støtte dem gjennom alderdommen. Stadig fler velger bort både samliv og familieliv med barn, og stadig mer av omsorg i alderdommen legges på helse og omsorgssektoren. 

Mange sier at man ikke kan få barn fordi man skal ha hjelp når man blir gammel. Men sånn har det fungert for hele menneskeheten så lenge mennesket har eksistert. Det er jo selve livssyklusen og kjernen i vår eksistens, livet senteres rundt familien fra de helt minste til de eldste. Hva er det som gjør at så mange nå påstår at dette er feil? At vi heller skal betale oss ut av behov for nære relasjoner i alderdommen? 

Jeg mistet en kjær bestemor for ikke så lenge siden. Hun ble mer hjelpetrengende både fysisk og emosjonelt de siste årene av livet. Å stille opp for henne var en selvfølge og et privilegium, all den tid hun viet så mye tid og omsorg til meg i min oppvekst og så mye kjærlighet hun ga mine barn i de 21 årene hun fikk være oldemor til en stadig større ungeflokk. 

På dødsleiet den siste uken byttet vi på å sitte hos henne døgnet rundt. Hun slapp å dø alene. Hun var omgitt av mennesker som visste at hun var glad i trekkspillmusikk, at hun likte å ha på seg akkurat de øredobbene, at når hun ropte og ropte på mamma når dødsangsten og smertene ble store, så var det fordi hun var skikkelig mamma jente, og den i søskenflokken som var mest knyttet til mammaen sin da hun vokste opp. Min bestemor hadde en hånd å holde i helt inn i døden. Og det alene er god nok grunn til å skape seg en familie. 

 

Anonymkode: 8beb7...28a

kult å lese dette med en unge jeg dessverre mest sannsynlig kommer til å overleve. Når du skriver slikt bør du bruke nøtta litt og tenke at ikke alle kan få barn og ei heller ikke alle får friske barn som kan ta seg av de

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maleficenta said:

kult å lese dette med en unge jeg dessverre mest sannsynlig kommer til å overleve. Når du skriver slikt bør du bruke nøtta litt og tenke at ikke alle kan få barn og ei heller ikke alle får friske barn som kan ta seg av de

Så utrolig trist å høre. Jeg vil bare sende deg en stor klem

Ble selv steril etter kreft og kreftbehandling, og synes heller ikke denne tråden virker så gjennomtenkt.

Anonymkode: 48e95...944

[AnonymBruker]

Barn og partner er ingen garanti for å dø omgitt av familie med masse besøk hver uke. Og om det er hovedmotivasjonen til å skaffe familie, er å ikke sitte alene på eldrehjem, så er det tynt grunnlag. Mye kan skje mellom fødsel og død. Partnere dør tidlig, du overlever barna av forskjellige årsaker, barna kutter kontakt, flytter til et annet land for å følge drømmer etc.

Og med tanke på hvordan vi ser på det å ta vare på eldre slektninger i dette landet, så er det ikke rart folk blir litt ensomme. For det å la foreldre flytte inn hos seg som er en naturlig ting i ekstremt mange land ser man ofte ned på her til lands.

Folk vil ofte ha en partner som tar vare på dem selv og barna, men gud forby egne foreldre. Men så forventer man at barna skal ta vare på en selv… 

Anonymkode: 38117...f79

[AnonymBruker]

Jeg er ganske enig med deg TS, og tenker nok ganske likt. Mange tar svært lett på det å finne seg en livspartner og få barn, faktisk sjokkerende lett. Selv er jeg både singel og barnløs kvinne og kommer nok til å ende opp slik du beskriver, dessverre. Jeg har jobbet ræva av meg i flere år for å finne en mann og stifte familie med, men nei - det vil de ikke. Èn etter en har de avvist fordi de ikke vil, ikke er klare, ikke får til eller ikke føler. Det hele er ganske sjokkerende. Så da får vi faktisk bare leve alene, bli gammel alene og dø alene 💔

Vær veldig takknemlig for det du har ts - vi er mange som har vært uheldige og som er bekymret ❤️ 

Anonymkode: db920...713

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

I BA kan vi lese om Marit på 76 som er enke og barnløs og som nå sitter alene i en omsorgsbolig som debbeltamputert uten noen til å hjelpe seg. 

https://www.ba.no/marit-76-fortviler-jeg-er-redd/s/5-8-2313259?fbclid=IwAR3__BLmdSVPhp_ZaY2KwPMT5EtbsDdM9pNH5cXcm-DTEogqK8yyqZXv5-I

" Lyssand er alene etter at mannen døde for to år siden. Av familie har hun bare en niese fra Stavanger som Lyssand verken vil eller kan være til bry for." 

"Mandag denne uken dro 76-åringen rett fra rehabilitering til en omsorgsbolig på Storetveit.

Skal hun komme seg til toalettet eller ut av leiligheten i rullestolen, er det med hjertet i halsen om hun må gjøre det alene. Livet hennes ligger stablet i esker i stuen, og hun har ingen til å hjelpe seg med å pakke ut."

" Dårlig blodsirkulasjon førte til at hun i februar måtte amputere høyre ben. I mai ble det klart at heller ikke venstre ben kunne reddes. Mens hun var til rehabilitering, måtte boligen på Nesttun selges.

Pengene var ikke nok til ny leilighet, ifølge Lyssand. Hun fikk to valg når det gjelder omsorgsboliger, og sier hun følte hun «måtte» si ja til den på Storetveit.

Skuffelsen var stor da hun fikk se leiligheten første gangen.

– Jeg når ikke opp til noe her, sier hun, og viser ved å strekke armene opp mot overskapene på kjøkkenet.

– Og så blir jeg isolert i leiligheten ... Jeg er så trist og lei meg, fortsetter hun gråtkvalt. "

 

Dette er et bilde som kommer til å bli stadig vanligere. Jeg forstår ikke at folk tør gamble på at de vil være ved god helse og ha venner og kjente som kan støtte dem gjennom alderdommen. Stadig fler velger bort både samliv og familieliv med barn, og stadig mer av omsorg i alderdommen legges på helse og omsorgssektoren. 

Mange sier at man ikke kan få barn fordi man skal ha hjelp når man blir gammel. Men sånn har det fungert for hele menneskeheten så lenge mennesket har eksistert. Det er jo selve livssyklusen og kjernen i vår eksistens, livet senteres rundt familien fra de helt minste til de eldste. Hva er det som gjør at så mange nå påstår at dette er feil? At vi heller skal betale oss ut av behov for nære relasjoner i alderdommen? 

Jeg mistet en kjær bestemor for ikke så lenge siden. Hun ble mer hjelpetrengende både fysisk og emosjonelt de siste årene av livet. Å stille opp for henne var en selvfølge og et privilegium, all den tid hun viet så mye tid og omsorg til meg i min oppvekst og så mye kjærlighet hun ga mine barn i de 21 årene hun fikk være oldemor til en stadig større ungeflokk. 

På dødsleiet den siste uken byttet vi på å sitte hos henne døgnet rundt. Hun slapp å dø alene. Hun var omgitt av mennesker som visste at hun var glad i trekkspillmusikk, at hun likte å ha på seg akkurat de øredobbene, at når hun ropte og ropte på mamma når dødsangsten og smertene ble store, så var det fordi hun var skikkelig mamma jente, og den i søskenflokken som var mest knyttet til mammaen sin da hun vokste opp. Min bestemor hadde en hånd å holde i helt inn i døden. Og det alene er god nok grunn til å skape seg en familie. 

 

Anonymkode: 8beb7...28a

Motbydelig tankegang! Det var en grusom tid før da man fikk barn for å ha som slave for seg selv i alderdommen. Min bestemors tante fikk aldri lov å gifte seg, for hun var sett ut til å bli den som skulle hjelpe foreldrene på deres gamle dager. Hun ble gående som en slags slave hjemme hele sitt liv, da foreldrene endelig døde måtte hun stelle for broren (som arvet gården), og for hans barn, og hun holdt på til hun var nesten 90 år selv, uten at noen betalte henne, uten å eie noe, ikke engang sitt eget liv.

Man avler ikke frem barn for at de skal tørke deg i ræva når du blir gammel. 

Jeg har barn jeg, men skal heller ta livet av meg enn å ødelegge livet deres om jeg skulle bli pleietrengende.

Anonymkode: 1689e...b4e

[Suss80]

For det første så har jeg medfølelse med de som ønsker barn/livspartner, men som ikke får dette i livet sitt ❤️ Mange har ikke et reelt valg når det gjelder dette. 

Men uansett årsak til barnløshet, så vil nedgang i fruktbarhetstallene sannsynligvis få flere konsekvenser i årene fremover. 

Gjennomsnittlig får kvinner i Norge nå 1.4 barn, altså et svært lavt tall historisk sett. Når vi i årene fremover går inn i en eldrebølge, med færre hender i offentlig/privat sektor til å hjelpe de eldre, samtidig som stadig flere er alene i alderdommen, vil det bli utfordringer. De som har mye penger kan kjøpe seg tjenester, men alle er ikke rike. Arbeidsinnvandring kan også kompensere noe, men ikke alt. 

Det jeg vil med dette er at ja, TS har et poeng. Man skal ikke få barn for at de skal hjelpe en når en blir eldre, men at det kan være viktig med nær familie i alderdommen mener jeg for mange vil slå positivt ut. Ikke alle barn hjelper sine foreldre, men mange gjør det. Og i årene som kommer, med en stadig mer strukket velferdsstat tror jeg familiens rolle vil kunne bli stadig viktigere og avgjørende  for mange eldres livskvalitet. Jeg tror også vi vil få stadig flere tilfeller som artikkelen TS viser til. Dessverre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke alle kan få barn pga sykdom. Og mange barn er for syke selv til å ta vare på sine eldre foreldre, dessverre. Å få barn er absolutt ingen garanti for hjelp når man blir eldre. 

Anonymkode: aaad6...ad8

Mange barn ønsker ikke hjelpe foreldrene sine heller. Så Per 75 og Astrid 79 sitter også i samme skvis, bare at de har familie de kan erge seg og være lei seg over. 

Anonymkode: 2930b...e3a

[Heydayotheinterweb]

Derfor er det best å daue ung, spør du meg!

[AnonymBruker]

Dessverre tror jeg veldig mange vil få sjokk i møte med fremtidens eldreomsorg. Det er helt vilt hvor mye dårligere det må bli, da antall eldre øker og vi har ikke sjans til å øke antall hender i eldreomsorgen tilsvarende. Bare å lese siste NOU:»tid for handling», det er skremmende. Det vi har i dag, er himmel i forhold. Og det kommer snart, det merkes allerede. 

Anonymkode: 80e71...8da