Kjæresten skal dø fra meg i en alder av 51 år.

[AnonymBruker]

Kjæresten fikk kreft med spredning diagnose for 2 år siden, og da var kreften i stadie 4.

På grunn av hans lave alder og god fysikk fikk han cellegift som har hjulpet litt, men nå vokser svulstene ukontrollert og det er ikke vits med mer behandling.

Han er i superform og har aldri følt seg bedre, han trener daglig og har begynt med faste og keto-diett som gir han masse energi, og som skal være bra for å få svulstene til å krympe. Han er ikke redd for å dø og sier at enten så skjer det et mirakel og han blir frisk, eller så dør han og det har han forsonet seg med. Vi har vært sammen i nesten 14 år, og det er tragisk at han kommer til å dø i en alder av 51/ 52 år, mens jeg blir sittende igjen som en slags enke.

Vi har ikke felles barn men hvert vårt barn. Jeg har de siste to årene lullet meg inn i en boble der jeg har tenkt at han blir frisk, med nå begynner det å synke inn hos meg.

Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta for han å dø siden han føler seg fin, men han sier selv han muligens ikke lever til jul.

Jeg vet ikke hva som ligger foran meg og hvordan jeg vil reagere når han blir skikkelig syk.

Kan han plutselig bare dø eller går det gradvis?

Leger har ikke noe svar å gi meg.

Hvordan blir livet etterpå?

Anonymkode: 9f51b...d65

[AnonymBruker]

😭

Anonymkode: 5b0f7...23d

[AnonymBruker]

Huff, så vanskelig!

Ikke sikkert legene kan svare på hvordan det blir å gå, men kanskje det kunne hjulpet for deg å snakke med noen? Du er jo den som blir sittende igjen.

Jeg ville også fått klart for meg om spesielle ønsker ved hans bortgang, slik at du ikke står å er usikker på hva han ville ønsket midt oppi sorgen. 

Samme med hans verdier siden dere ikke er gift. Så det ikke blir noe arvestrid oppi der. 

Anonymkode: 84d0e...724

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Huff, så vanskelig!

Ikke sikkert legene kan svare på hvordan det blir å gå, men kanskje det kunne hjulpet for deg å snakke med noen? Du er jo den som blir sittende igjen.

Jeg ville også fått klart for meg om spesielle ønsker ved hans bortgang, slik at du ikke står å er usikker på hva han ville ønsket midt oppi sorgen. 

Samme med hans verdier siden dere ikke er gift. Så det ikke blir noe arvestrid oppi der. 

Anonymkode: 84d0e...724

Han har formue som i banken og den går til hans barn.

Vi leier bolig og skulle oss noe sammen, men nå blir jo det lagt på is siden han skal dø, så jeg må finne meg egen bolig før han går bort.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han har formue som i banken og den går til hans barn.

Vi leier bolig og skulle oss noe sammen, men nå blir jo det lagt på is siden han skal dø, så jeg må finne meg egen bolig før han går bort.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

Vi skulle kjøpe bolig sammen( skulle det stå)

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

[AnonymBruker]

Det er helt forferdelig trist.

På sykehuset kan du nok få snakke med kreftsykepleier og onkolog (pårørendesamtale), så får du kanskje litt mer informasjon, som for eksempel det du lurer på om han kan dø plutselig eller om det skjer gradvis. Jeg vet dog av egen erfaring at det er ganske umulig for noen å vite, fordi det kan skje ting man absolutt ikke hadde forventet i det hele tatt. Som for eksempel hadde jeg en i familien som fikk en krefttype (uten spredning) der man avsluttet behandling grunnet demens, men kreften stoppet å vokse selv om overlevelsen uten behandling var sagt å være max 5 år. Personen levde i over 6 år etter diagnosen og vi hadde forberedt oss på at personen ville dø på et bestemt vis (tumoren lå på en plass som gjorde det sannsynlig), men personen endte med å dø av en helt annen krefttype som hadde tilkommet, og døde kort tid etter den diagnosen og det var en fredfull, smertefri og rask død. Det jeg vet er dog at hvis man er yngre (som din mann jo er, han er jo ikke 80 år), så er hjertet så sterkt at man kan holde ut lenge og det kan ta tid. Det kan også bli mye smerter, men det finnes mye bra smertelindring i dag som man kan gi. 

Angående det med livet etterpå kan du kanskje sjekke ut om sykehuset dere sogner til har vardesenter for eksempel?

Anonymkode: cf3b7...f48

[Fame]

Av erfaring ser jeg ofte at unge og oppegående mennesker gradvis blir dårligere så det vil trolig ikke skje noe plutselig. Han vil nok merke at formen blir dårligere etter hvert som tiden går. Dere får ta vare på tiden dere har sammen

 Dere må finne ut av om dere ønsker at det skal foregå hjemme eller på sykehus. Hjemmesykepleien er veldig god å ha for å holde folk hjemme så mye som mulig, så dere kan jo snakke litt om det. 

[Vera]

For en forferdelig situasjon ❤️

Har ingen gode råd å gi deg, annet enn at det sikkert hadde vært greit om du hadde noen profesjonelle å snakke med? Ser for meg at det svirrer tusenvis av tanker og bekymringer i hodet ditt, som kanskje hadde vært greit å «lempe» over på noen andre av og til?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om du vil høre dette, men det å ikke spise sukker (i noen form, enten det er naturlig i frukt og grønt, farin eller kunstig) er faktisk bevist å gjøre slik at kreftceller krymper.

Grunnen til at dette ikke kommuniseres mer og høyere er fordi det er veldig mye penger i behandling av kreft.

Din kjære virker veldig dedikert til å leve så lenge han kan og det at han da har kuttet sukker fra kosten vil gi han ønsket resultat. Håper han virkelig går inn for å kutte sukker/karbohydrater.

Carnivore diett snakkes det ikke om i dagens miljøsamfunn, men om din mann spiser rent kjøtt fra gressende dyr så er det helt utrolig hva det gjør for kroppen. En buffer fra Gilde er ikke nødvendigvis det han burde spise, men frittgående sau og vilt er veldig bra.

Det virker som din kjære vet masse allerede ettersom han spiser etter ketose, men ketose er ikke nødvendigvis bra nok hvis du skjønner.

Søk opp Terje Toftenes, han spiste seg kreftfri av en krefttyper ingen hadde overlevd i Norge før han. Han har en podcastepsidoe ute om det hele. Der oppgir han også navnet på en som hjalp han med å finne ut av kostholdet. Han skrev boken "fri fra kreft". Verdt å sjekke ut?

Håper jeg ikke er provoserende, men ettersom du selv tok opp dette med mat så håper jeg du ikke blir støtt. Jeg vet jo at man får uendelige med råd i en sånn situasjon og at det er vanskelig å være imøtekommende og hyggelig mot alle idiotene. Kanskje du synes jeg er idiot, men i østlig medisin snakker man mer om mat som medisin og slike ting. Det er jo en grunn til det.

 

Kreft er helt grusomt, jeg er fryktelig lei meg for at dere skulle oppleve dette. Håper virkelig at din mann blir frisk, enten på den ene eller den andre måten. Og så er det ofte sånn at man finner en styrke i ting man står i som man ikke trodde man hadde. Ventesorg er ofte ekstra tung forsi alt er så ukjent. Og det er ofte iblandet et slags håp, kanskje det går bra eller bedre enn forventet? Kanskje vi får mer tid enn vi trodde? Det er grusomt å veksle mellom bunnløs sorg og håp på denne måten. Og så er det så ille når man ikke vet hvor lang tid man har. Og så føler man at man må bruke den tiden man har på så veldig god måte, men hvordan gjør man det da? Det er hvertfall slike ting jeg tenkte på da jeg opplevde kreft i nære relasjoner. Det var nesten bedre etter at døden inntraff for alt det usikre gjorde grublingen uutholdelig. Men vi er alle forskjellige, det kan jo være at du føler det helt annerledes. ❤️

Anonymkode: 62adf...015

[Tradegy]

Så nitrist 😭 Og så bjørnesterk du er 💔 Denne ventesorgen må være grusom.

Det er kanskje lurt at han ikke selv kommer med spådommer om når han dør. Det vet han jo ikke.. Samtidig er det kanskje godt for boblen du sier du er i, at det realistiske tapper i boblen i ny og ne.

Mye å forholde seg til. Har virkelig ikke begrep om hva du står i eller hvordan i alle dager man forbereder barna på dette 😭 Håper du får et team rundt familien din, for alt dette skal du ikke behøve å klare alene. 

Vondt å lese. Mer er det nesten ikke å si 😭💔 Ta vare

[AnonymBruker]

Tradegy skrev (1 minutt siden):

Så nitrist 😭 Og så bjørnesterk du er 💔 Denne ventesorgen må være grusom.

Det er kanskje lurt at han ikke selv kommer med spådommer om når han dør. Det vet han jo ikke.. Samtidig er det kanskje godt for boblen du sier du er i, at det realistiske tapper i boblen i ny og ne.

Mye å forholde seg til. Har virkelig ikke begrep om hva du står i eller hvordan i alle dager man forbereder barna på dette 😭 Håper du får et team rundt familien din, for alt dette skal du ikke behøve å klare alene. 

Vondt å lese. Mer er det nesten ikke å si 😭💔 Ta vare

Takk for gode ord.

Det som er trist er at jeg har ikke familie her hvor vi bor, og jeg har heller ikke gode venner som kjenner kjæresten min noe særlig.

Jeg har hans familie og mitt barn som har flyttet ut nå og blitt samboer, men ellers så står jeg på bar bakke.

De fleste av de jeg kjenner har ikke noe erfaring med kreft tett innpå seg, og har ikke noe erfaring med å stå igjen såpass ung som jeg blir.

 Jeg har lyst å flytte til en annen landsdel som blir nærmere familien min, gamle barndomsvenner og gamle foreldre, men siden jeg har min sønn her på 21 som jeg ønsker å se ofte, så må jeg nok bare bli her i byen.

Det kommer nok sikkert barnebarn i løpet av tre-fire år også, så da er det jo fint å være her og ikke gå glipp av de.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

[AnonymBruker]

Fame skrev (25 minutter siden):

Av erfaring ser jeg ofte at unge og oppegående mennesker gradvis blir dårligere så det vil trolig ikke skje noe plutselig. Han vil nok merke at formen blir dårligere etter hvert som tiden går. Dere får ta vare på tiden dere har sammen

 Dere må finne ut av om dere ønsker at det skal foregå hjemme eller på sykehus. Hjemmesykepleien er veldig god å ha for å holde folk hjemme så mye som mulig, så dere kan jo snakke litt om det. 

Hva er tidsaspektet tror du? Det er leveren som er full av svulster og også har fått en ny spredning.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

[Fame]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er tidsaspektet tror du? Det er leveren som er full av svulster og også har fått en ny spredning.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

Det er dessverre helt umulig å svare på. Det er svært individuelt. En onkolog kan svare bedre på det, men de kan nok ikke gi deg noen tydelig tid

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vet ikke om du vil høre dette, men det å ikke spise sukker (i noen form, enten det er naturlig i frukt og grønt, farin eller kunstig) er faktisk bevist å gjøre slik at kreftceller krymper.

Grunnen til at dette ikke kommuniseres mer og høyere er fordi det er veldig mye penger i behandling av kreft.

Din kjære virker veldig dedikert til å leve så lenge han kan og det at han da har kuttet sukker fra kosten vil gi han ønsket resultat. Håper han virkelig går inn for å kutte sukker/karbohydrater.

Carnivore diett snakkes det ikke om i dagens miljøsamfunn, men om din mann spiser rent kjøtt fra gressende dyr så er det helt utrolig hva det gjør for kroppen. En buffer fra Gilde er ikke nødvendigvis det han burde spise, men frittgående sau og vilt er veldig bra.

Det virker som din kjære vet masse allerede ettersom han spiser etter ketose, men ketose er ikke nødvendigvis bra nok hvis du skjønner.

Søk opp Terje Toftenes, han spiste seg kreftfri av en krefttyper ingen hadde overlevd i Norge før han. Han har en podcastepsidoe ute om det hele. Der oppgir han også navnet på en som hjalp han med å finne ut av kostholdet. Han skrev boken "fri fra kreft". Verdt å sjekke ut?

Håper jeg ikke er provoserende, men ettersom du selv tok opp dette med mat så håper jeg du ikke blir støtt. Jeg vet jo at man får uendelige med råd i en sånn situasjon og at det er vanskelig å være imøtekommende og hyggelig mot alle idiotene. Kanskje du synes jeg er idiot, men i østlig medisin snakker man mer om mat som medisin og slike ting. Det er jo en grunn til det.

 

Kreft er helt grusomt, jeg er fryktelig lei meg for at dere skulle oppleve dette. Håper virkelig at din mann blir frisk, enten på den ene eller den andre måten. Og så er det ofte sånn at man finner en styrke i ting man står i som man ikke trodde man hadde. Ventesorg er ofte ekstra tung forsi alt er så ukjent. Og det er ofte iblandet et slags håp, kanskje det går bra eller bedre enn forventet? Kanskje vi får mer tid enn vi trodde? Det er grusomt å veksle mellom bunnløs sorg og håp på denne måten. Og så er det så ille når man ikke vet hvor lang tid man har. Og så føler man at man må bruke den tiden man har på så veldig god måte, men hvordan gjør man det da? Det er hvertfall slike ting jeg tenkte på da jeg opplevde kreft i nære relasjoner. Det var nesten bedre etter at døden inntraff for alt det usikre gjorde grublingen uutholdelig. Men vi er alle forskjellige, det kan jo være at du føler det helt annerledes. ❤️

Anonymkode: 62adf...015

Du har helt rett i det med maten og dette er noe som sykehuset burde fokusere mye mer på, men de aller fleste cellegift pasienter blir så dårlig av cellegiften at de klarer nesten ikke å spise et egg en gang derfor sier de at det beste er at de bare spiser noe.

Kjæresten min er fullt klar over det du skriver og han har testet ut forskjellige kosthold etter at han ble syk.

Han begynte med ketose som ga han en helt mye energi, men bakdelen var at han raste ned 18 kg, og man skal jo ikke bli fort tynn som kreftpasient.

Dette var samtidig med at han gikk på cellegift kontinuerlig, så da var jo ikke matlysten på topp.

Til tross for ketose kosthold uten sukker og prosessert mat vokste svulstene.

Han har ikke mye fett på kroppen men han har klart å bygge seg opp en del muskelmasse, og han er i god fysisk form og god kondisjon.

Nå er det fullt fokus på riktig kosthold, faste og fysisk aktivitet, og mer jam han ikke gjøre sier han.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

[Kaffekoppen86]

Ønsker bare å sende deg en stor klem jeg❤️ Klarer ikke å forestille meg hvor tungt dette er💔

[Tradegy]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for gode ord.

Det som er trist er at jeg har ikke familie her hvor vi bor, og jeg har heller ikke gode venner som kjenner kjæresten min noe særlig.

Jeg har hans familie og mitt barn som har flyttet ut nå og blitt samboer, men ellers så står jeg på bar bakke.

De fleste av de jeg kjenner har ikke noe erfaring med kreft tett innpå seg, og har ikke noe erfaring med å stå igjen såpass ung som jeg blir.

 Jeg har lyst å flytte til en annen landsdel som blir nærmere familien min, gamle barndomsvenner og gamle foreldre, men siden jeg har min sønn her på 21 som jeg ønsker å se ofte, så må jeg nok bare bli her i byen.

Det kommer nok sikkert barnebarn i løpet av tre-fire år også, så da er det jo fint å være her og ikke gå glipp av de.

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

Tror ikke du skal konkludere for tidlig ❤️ Du er så vant til å kontrollere selv det ukontrollbare, at alt som trekker mot å gjøre livet bedre for deg, føles litt fremmed. Du er vant til at all omsorg omhandler andre. For alt du vet, kan slike praktiske løsninger være godt på sikt. Det meste er løselig. Men viktigst nå er det du står i her og nå. ❤️💔

[AnonymBruker]

Sjekk ut cbd olje med sterk cannabis ekstrakt. Min far fikk tykktarmkreft med spredning til buken og tynntarm og videre i blodbanen. Dette var rett før jul ifjor, det var ikke mer å gjøre for han men, min stemor som tror på alternative behandlingsformer ( jeg har aldri gjort det) ga han denne oljen. Det sykeste nå er at han har blitt HELT kreftfri. Og legene kan ikke svare på hvordan det er skjedd.

Anonymkode: d05b6...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sjekk ut cbd olje med sterk cannabis ekstrakt. Min far fikk tykktarmkreft med spredning til buken og tynntarm og videre i blodbanen. Dette var rett før jul ifjor, det var ikke mer å gjøre for han men, min stemor som tror på alternative behandlingsformer ( jeg har aldri gjort det) ga han denne oljen. Det sykeste nå er at han har blitt HELT kreftfri. Og legene kan ikke svare på hvordan det er skjedd.

Anonymkode: d05b6...e82

Han har brukt det det siste året og det tok bort nattesvetten, men det har nok ikke hjulpet han til å bli frisk.

Fantastisk med din far da❤️

Ts

Anonymkode: 9f51b...d65

[AnonymBruker]

Så trist, 51 tenker nok de fleste er alt for tidlig.

Mange vil foreslå og kanskje insistere på alternative behandlinger og de mener nok det beste. Jeg sier ikke at det aldri kan virke, noen blir bedre eller til og med helt frisk i sjeldne tilfeller, men det er kanskje også en fare for å kaste bort den siste tiden sammen med å stresse rundt for å prøve det ene og det andre uten virkning, kanskje også litt for å please de som har foreslår alternative metoder, ikke fordi man har helt troen selv, men for at ingen skal tro man "ga opp".

Anonymkode: bb260...605

[AnonymBruker]

Jeg både kan og kan ikke relatere. Min ektefelle døde få dager etter sin kreftdiagnose og h*n var samme alder. Sjokket var stort, men dagene går seg på en måte til. Sorgen og tankene har fulgt meg nå i noen år, og det kommer i bølger.

Selv tenkte jeg at jeg skulle flytte "hjem", og skaffet takst på huset (vi eide) ganske raskt. Presten som jeg snakket med før begravelsen sa at hans erfaring var at man ikke burde ta store avgjørelser det første året. Mange gjorde det og angret senere. Det rådet satte seg nok litt fast. Nå noen år etterpå så bor jeg fortsatt her, og jeg tror jeg kommer til å bli boende. 

Du er jo ikke i samme situasjon, men rådet om å ikke ta store avgjørelser midt i sjokket tenker jeg står seg. Kanskje du bør vurdere å fortsette å leie samme bolig eller en annen bolig i samme område en stund? 

Min ektefelle jobbet også et sted med en god forsikring når noen dør så unge. Den gjorde det enklere for meg å fortsette å bo i eget hjem. Jeg bare nevner det, for det kan hende du får noe hjelp den veien om det går som legene mener?

Livet er ikke alltid lett, jeg føler med dere begge. 

Anonymkode: b985f...ab0