Gå til innhold

Dating, autisme og fordommer


Gjest Drakensson

Anbefalte innlegg

Drakensson skrev (11 minutter siden):

Når folk foreslår at en autist burde finne seg en annen autist, er det egentlig en passiv-aggressiv fornærmelse
hvor de egentlig mener "finn deg en annen taper/freak?" eller mener de det godt?

Jeg er selv autist og er gift med en annen autist. 

Jeg ser på ingen måte ned på oss. Vi har vidunderlige hjerner

Vi ser verden annerledes enn nevrotypiske. Nevrotypiske er sosiale og konforme mens vi er nytenkere og oppfinnere🧠

Hva hadde verden vært uten autister?

 

Anonymkode: 4ea1c...e9f

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

“What would happen if the autism gene was eliminated from the gene pool?

You would have a bunch of people standing around in a cave, chatting and socializing and not getting anything done.”                       

-Dr.Temple Grandin

Anonymkode: 4ea1c...e9f

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sammen med en som har Asbergers. Han hadde ikke fått diagnosen, når vi datet og etterhvert ble sammen. Jeg skjønte jo ganske fort at det var noe spesielt med han, men ikke nødvendigvis på en negativ måte. Han fikk diagnosen i godt voksen alder. Han sliter jo litt med det sosiale, men jeg ser også at han prøver og utfordre seg selv på det. Han kan være veldig sjenert rundt folk han ikke kjenner eller møter daglig. Men han prøver å være nysgjerrig og spørre om ting, selv om jeg nok tror det kan være vanskelig for han innimellom. 

Men samtidig er han jo også veldig, veldig snill og alltid i godt humør. Tror ikke det har med Asbergers å gjøre, men det er i hvert fall noen av hans gode kvaliteter. Vi er nå sammen på 8'ende året. Og jeg har ingen planer å gå fra han. 

Hadde han fortalt meg at han hadde Asbergers når vi møttes, så hadde jeg ikke nødvendigvis løpt andre veien og nektet å treffe han igjen. Jeg tror på å gi folk en sjanse, nesten uansett ❤️

Vet ikke om dette er til hjelp for deg ts, men jeg ville nå bare fortelle min historie. Ønsker deg lykke til med å finne en kjæreste. Jeg er sikker på at det er en der ute for deg 😊

  • Hjerte 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drakensson

Du mener Aspergers, med P. Ikke B

Jau, takk :) begir meg utpå reisen i romanse lol :D 

Endret av Drakensson
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakensson skrev (3 timer siden):

Når folk foreslår at en autist burde finne seg en annen autist, er det egentlig en passiv-aggressiv fornærmelse
hvor de egentlig mener "finn deg en annen taper/freak?" eller mener de det godt?

Jeg tror det er godt ment.

Jeg er ikke autist, men jeg tror dette kan sammenlignes med å finne en partner som har noenlunde samme personlighet som en selv har, eller noenlunde samme kulturelle bakgrunn. Oftere passer man bedre sammen om man er noenlunde lik på områder som er viktig for en, eller forstår verden noenlunde ut fra samme syn.

Jeg reiste mye som yngre, elsket alt nytt, elsket å få utfordret egne syn på ting, forske å forstå hvorfor andre som så verden ut fra sitt språklige og kulturelle ståsted så på ting så annerledes enn det jeg med min bakgrunn gjorde. Jeg var åpen for å finne en partner fra et annet land, i hvert fall noenlunde innen samme kultur. Så ble jeg litt eldre, fikk helt andre erfaringer i mitt liv, og da ble det viktigere for meg å ha en mann som ser på verden noenlunde likedan som meg, har noenlunde samme preferanser som meg. Der jeg før fant spenning og enerig i det å forstå andre kulturer, der vil jeg nå heller ha det som er nært og kjent. For andre kan det være annerledes.

Jeg tror kanskje det kan være litt likt for personer med autisme. Ingen av dere er like, selvfølgelig, men det er kanskje enklere å få til et godt samliv hvis man finner en partner som har noenlunde samme opplevelse av verden, noenlunde samme behov osv.? I hvert fall at det ikke er altfor ulikt.

Men, det er fordeler og ulemper med alt, og ulike personer har helt ulike preferanser og behov. Noen ganger er det slik at motsetninger tiltrekkes, andre ganger er det slik at "like barn leker best".

Som jeg skrev i mitt første svar til deg - jeg tror ikke det finnes en fasit på dette. Derfor tror jeg det er viktig at du ser an hver enkelt du dater, hvordan forstår du akkurat den daten, hva føler du akkurat for den daten. Se det an. Praten mellom personer kan flyte veldig ulikt, så om du bestemmer deg for en taktikk, så er det ikke sikkert det er riktig taktikk eller fremgangsmåte for den som er riktig for deg.

Anonymkode: 3f6d6...90f

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner bare en med diagnosen, og hun er en av de søteste og mest interessante menneskene jeg vet. Ellers vet jeg for lite om autisme, til å kunne si at det skal være et nei fra meg. Jeg tenker man blir kjent, og liker man hverandre, så spiller det ikke noen rolle😊

Anonymkode: f1e0a...6f0

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

On 6/7/2023 at 7:22 PM, AnonymBruker said:

Jeg er selv kun interessert i autister.

Hadde ikke klart å date en nevrotypisk🐑

Så kanskje en autist-jente er tingen?

Bedre med en som tenker likt.

 

Anonymkode: 4ea1c...e9f

Samme her, jeg er nok litt autist selv om jeg ikke har diagnose. 

Jeg syns der er kun tiltrekkende med de som er på spekteret, det er de jeg er på bølgelengde med, og de jeg fortrekker også som venner. 

Anonymkode: 9e5d4...e76

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 7.6.2023 den 18.58):

Jeg ville ikke vært interessert i et forhold med noen som har nok autistiske trekk til faktisk å få diagnosen. "Høytfungerende" eller ikke. Sannsynligheten for at det ville by på utfordringer med ting som emosjonell kontakt, kommunikasjon og oppdragelse av barn er gedigen.

Jeg ville naturlig nok foretrekke å bli informert så raskt som mulig.

Anonymkode: 2004a...bbf

De som har høytfungerende autisme kan leve nokså normalt og det syns ikke på de. Kanskje man merker noe først når man blir kjent med de. 

Jeg fikk diagnosen da jeg var 40 og hadde ikke fått til livet på noen måter. Det er ikke selve autismen som har ødelagt for meg, men tilleggsvanskene som medfølger. Angst, depresjon, vonde tanker...jeg måtte maske for å prøve å passe inn, og det slet meg ut med å føle meg overveldet, stressa og medførte mye sammenbrudd.

Hadde jeg fått hjelp med å få riktig diagnose da jeg var 20 eller tidligere, og fått hjelp med tilleggsvanskene, ville jeg levd et veldig normalt liv for 20 år siden. 

Dessuten, jeg elsker å reise, være med venner. Jeg har humor og er intelligent. Jeg har stor empati og blir lei meg om andre er lei seg, men jeg blir så stressa og redd når andre blir sinte f.eks. 

Anonymkode: eac4c...7ae

  • Hjerte 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som mann med asperger sier jeg aldri til dates at jeg har autisme. Alt for mange fordommer. For risky

Anonymkode: c1e84...8c0

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fountaine skrev (På 7.6.2023 den 19.03):

Hvorfor må du si at du har autisme så tidlig? Kan du ikke bare være deg selv og date og bli kjent så kan du kanskje si det senere hvis du vil?

Tenker jeg og.

Du er høyt fungerende. Alle mennesker er forskjellige og har ulik bakgrunn og oppvekst. 

Tror jeg hadde synes det var litt art at du fortalte det med en gang. Akkurat som jeg skulle fortelle noe spesielt om meg. Dette kommer frem naturlig etter hvert.

Tror jeg ville likt å høre det at du enkelt sa det evt etter noen få dater, at du fikk den diagnosen sånn og sånn, og at du er velfungerende, men har vansker noen ganger med osv...................

Så ferdig snakke om det, om da ikke jeg hadde spurt mye og det hadde føltes naturlig at vi begge snakket om vårt.

Jeg datet en autist en gang som fortalte det ganske kjapt, og han snakket så mye om det, at jeg ble lei av å høre på all den selvfokuseringen, men ikke på elleve det at han var autist.

Drakensson skrev (På 7.6.2023 den 22.03):

Hm. Problemet er at jeg er en ekstremt ærlig og åpen fyr. Ikke av den selvdestruktive typen som ikke skjønner
konseptet om privatliv. Men i forhold forstår jeg at åpenhet er livsviktig.
Da tror jeg at jeg bare får dårlig samvittighet og indre uro av å bare holde slik informasjon
for meg selv, fra partner. Right?

Åpenhet er viktig og det settes pris på.

Så si det, men ikke legg ut om det stadig vekk,  og husk at partneren din også har ting om henne hun trolig vil at du skal være oppmerksom på. 

Menn som snakker så mye om seg selv er ikke veldig tiltrekkende.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber i et firma der jeg vil tenke at ca halvparten er høytfungerende autister. Vi lager en ekstremt kjedelig løsning for byråkrater og økonomer. Der må man være spesiell for å holde ut og alle er spesielle der. Mange er gift og i forhold så det er nok håp for alle.

Jeg tror empati, omsorgsevne og interesse for andre er essensielt. Det er ikke attraktivt med egoistiske og vrange mennesker som vil ha en kjæreste som skal "passe" inn i deres verden. Jeg har merket meg at de jeg har datet med "autistiske" vibber er litt sånn firkanta eller redd for forandringer i livet sitt.

Anonymkode: e99d7...2a6

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker "like barn leker best", og at autister har det best sammen. Da vet de jo at de ikke trenger å analysere det den andre sier, og at innholdet i ytringer er ment bokstavelig. Autister har vel ofte samme hobbyer også, som puslespill, noe som gjør at de har felles interesser.

Anonymkode: ab0ab...8a6

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 6/8/2023 at 10:10 AM, Drakensson said:

Foretrekker egentlig å kommunisere med nevrotypikere. Det er de jeg har best relasjoner med og vennskap gjennom årene. Andre autister har gitt meg en uncanny vibe

Det er mulig nevrotypikere tenker det samme om deg?

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Drakensson skrev (På 7.6.2023 den 18.50):

SÅ jeg er i den campen som har høyt-fungerende autisme. Hvilket betyr at jeg er selvstendig,
og har ikke problemer med livskvaliteten. "Du ser ikke autistisk ut" er noe jeg forventer å høre (andre har det).
En utrolig intelligent ting å si.

Men jeg er fullt klar over at det er en enorm stigma mot autisme, ofte som et resultat av feilinformasjon og ignoranse.
Kombiner dette med med at mange sier at norske damer har skyhøye krav, så blir saken.....komplisert
(nei, jeg vil ikke ha utenlandsk dame).
Og derfor lurer jeg på når du personlig ville foretrukket å høre fra en date at de har autisme.
Det er helt uakseptabelt å si dette på sparket i de første timene.
Alternativt kan du foreslå hvordan jeg burde gå frem med dette.

Du lurer hvorfor det er viktig for meg å fortelle dette til daten hvis det ikke preger hverdagen min?
Svaret er ren logikk. Folk er shallow. Tilståelsen om autisme er en test.
Jeg vil kvitte meg med de som er overfladiske. De som avviser en de liker med en gang de hører om autisme.
Ingen gode folk fortjener å bli låst i et ensidig selvisk forhold. Jeg godtar det hvertfall ikke

Håper å høre fra deg

Hvis det ikke preger hverdagen din hvorfor fikk du diagnosen da? Jeg tenker at på en eller annen måte må du jo ha problemer med det siden du oppfylte kriteriene. Men om du bare er lett rammet, er i arbeid og alt det der så trenger du ikke si det før dere er så godt som nesten samboere. 

Anonymkode: 9e805...ea2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Drakensson
Helgekarjol skrev (På 16.6.2023 den 2.44):

Det er mulig nevrotypikere tenker det samme om deg?

Det kan godt hende. Og hva så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drakensson skrev (På 8.6.2023 den 22.02):

Når folk foreslår at en autist burde finne seg en annen autist, er det egentlig en passiv-aggressiv fornærmelse
hvor de egentlig mener "finn deg en annen taper/freak?" eller mener de det godt?

Det er det nok. Man er jo nødvendigvis ikke lik selvom man har samme diagnose. Man har heller ikke samme behov. Jeg personlig mener at man kan lære seg å tilpasse å forstå en partner med Autisme. Enn at en med autisme skal tilpasse seg en annen med autisme. .

Snakk med damene om hva autismen er for deg og hvordan du blir påvirket. Alle med diagnosen er jo forskjellige i utgangspunktet. Hvordan man har fått oppfølging og tilrettelegging har også noe med funksjon å gjøre. 

Ville vært åpen , sagt min diagnose gjør at dette og dette er litt vanskelig for meg. 

Lykketii med å finne ei 😊

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg ville generelt sett vært meget forsiktig med å fortelle om diagnosen tidlig i en relasjon. Min erfaring er at folk har veldig mange fordommer. For eksempel ble jeg fortalt av min nåværende skjef at en person med autisme ikke ville kunne utføre min jobb. Dette for de vist om min diagnose. Jeg jobber innen helse så de anså det som lite sannsynlig at en autisme ville kunne takle kravene til pasient behandling. 

Min erfaring er også det at folk ikke merker at jeg er autistisk gjennom å ha med meg å gjøre i profesjonell eller privat sammenhenger, Så lang så har alle jeg har fortalt om diagnosen til blitt svært overasket. Så mitt inntrykke er at "vanlige folk" er langt mindre kapabel til å lese min sinntilstand enn det jeg trodde når jeg var yngre. 

Min erfaring er at flørting og det å utvikle forhold er svært vanskelig. Hovedsakelig fordi jeg sliter med å oppfatte mer diskre signaler. Så det er vanskelig for meg å oppfatte om andre er interessert i meg eller ikke. 

For å ikke skape ubehagelige situasjoner så går jeg derfor ut fra at folk ikke er interessert i meg med mindre de gjør det meget tydelig at de er interessert. Dette gjelder ikke bare i en potensiell kjæreste relasjon med også i forhold til vennskap. 

Dette har fungert forholdsvis greit men hensyn til vennskap. Da jeg har klart å etablere et ganske stort nettverk. Men nettverket består i all hovedsak av menn som på ett eller annet tidspunkt har spurt meg om jeg ønsker å delta på en aktivitet sammen med de. 

I forhold til romantiske relasjoner har det ikke fungert i det hele tatt. Jeg vil tro delvis fordi vi er budet av tradisjonelle kjønnsroller det kvinner ikkje kommuniserer sin interesse for men like direkte. Kombinert med at jeg potensielt ikke blir ansett som veldig attraktiv av kvinner.  

Veldig usikker på hvordan jeg kan angripe dette problemet. Så jeg frykter at jeg vil ende opp ensom. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
AnonymBruker skrev (På 7.6.2023 den 22.13):

 Det er villedende å ikke dele diagnoser man har, som jeg ser noen foreslå. Diagnoser påvirker relasjoner og forhold, og jeg mener i et parforhold så må det deles, uansett om det er snakk om autisme, angst, bipolar++. Det trenger selvsagt ikke deles på første date, men tidlig nok til at man ikke har fått for mye følelser. 

Anonymkode: b72c5...79b

Jeg mener man kan vente til man har blitt nære nok til at det følles naturlig. Ingen kan forlange og få en utfyllende  liste med private helseopplysninger sånn helt uten videre. Det er noe jeg deler med folk jeg er trygd på. 

Anonymkode: 49f9c...86b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...