Er barn lykken?

[AnonymBruker]

Ja, absolutt for min del🥰

Anonymkode: 92629...7e2

[AnonymBruker]

For meg, ja. 
 

Jeg har aldri kjent på en sånn kjærlighet før. Ikke til mannen, ikke til søsken, ikke til foreldre, ikke til noen. Jeg vet at det er noen barnløse som sier «man kan føle på intens kjærlighet til andre enn barn også», og det er selvsagt riktig. Men absolutt ikke på samme måte. Og det kan ikke barnløse si imot, for de har ikke prøvd å kjenne på kjærligheten til et eget barn. 

Anonymkode: 071c7...e56

[AnonymBruker]

Ja, jeg synes det. Å få barn er det beste som har hendt meg. Det holdt meg også i live i en periode av livet da jeg var forferdelig deprimert. Barnet var da solen i livet mitt, det eneste som fikk meg til å føle glede og smile.

 Heldigvis gikk depresjonen over etter noen år, men det var tung mens det pågikk. Da var det utrolig lettelse å ha gledespunktet i mitt liv å se frem til hver dag; barnet mitt.

Det er mange år siden nå, heldigvis, at jeg var så deprimert.

Anonymkode: b0622...0fb

[AnonymBruker]

Nei. Jeg elsker datteren min og er glad jeg har henne, men jeg hadde vært lykkelig som barnløs også. 

Anonymkode: 95c86...60e

[AnonymBruker]

Nei. Viss en må ha barn for å være lykkelig er det noe galt med livet ditt til å begynne med. 

Anonymkode: 4b4b0...65f

[AnonymBruker]

Er lykke for meg.

Anonymkode: e0066...169

[AnonymBruker]

Ikke lykken, men meningen ☺️ 

Anonymkode: a5227...1db

[AnonymBruker]

For meg er barn lykken, ja   Jeg hadde det jo for all del fint før jeg fikk barn også. Men har alltid visst at jeg ville ha barn. Lykken ville ikke vart hvis jeg ikke hadde fått dem. Ingenting kan måle seg med kjærligheten man har til barna sine (nei beklager, en hund og designervesker kommer ikke i nærheten for min del)🥰

Anonymkode: db7ae...956

[t0nje]

Ja

[AnonymBruker]

For noen er det lykken, for andre marerittet. Det burde ikke være så vanskelig å forstå.

Anonymkode: 391c4...623

[AnonymBruker]

5 hours ago, Full Ugle said:

Ja. Ingenting kan måle seg med barn. Det finnes ingen sterkere kjærlighet, det finnes ingen annen menneskelig opplevelse som kan sammenlignes. 

Finnes ingen sterkere kjærlighet, men kjærlighet trenger jo ikke gi lykke. Å elske noen som lider eller som tar forferdelige valg kan være svært tungt. 

Anonymkode: 65899...7ba

[AnonymBruker]

Barn er ikke lykken!! Barn gir mening, retning, struktur og rammer i ens liv, men det er ikke lykken. På den annen side kan et barnefritt liv for endel virke meningsløst, retningsløst og tomt. Men man får ihvertfall sovet godt, ha en strøken leilighet og tid/rom for lange tankevekker og god råd. Lykken er å trives med det valget man tar.

Anonymkode: 974ce...7c7

[AnonymBruker]

For noen, ja.

For mi mor, abselutt! For meg, ikke.

Anonymkode: de225...6c8

[Mardina]

Jeg er veldig lykkelig uten barn. Jeg styrer mitt eget liv fullt og helt og synes det er helt toppers 😊 Har aldri ønsket meg barn 😊

[AnonymBruker]

Ja, uten tvil ❤️

Anonymkode: f297b...f04

[AnonymBruker]

Man bør ikke streve etter lykke. Lykke er flyktig og forbigående uansett hvor man finner den. Så svaret er både ja og nei. Men, barn skal ha det bra. Har man ikke lyst på barn bør man absolutt la være. 

Anonymkode: 89096...0cc

[Gjest Raptuss]

Nei, for lykke er ikke en person. 

[AnonymBruker]

Hva er nå egentlig lykke? Og skalvi jage lykken, eller skal vi i stedet fylle livet med mening.

Barna gir meg masse lykke, men også bekymringer. Nei, jeg vil ikke si barn er lykken, men barna gir livet mitt mening.

Anonymkode: 4279a...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei. Ikke lykken, mer enn i øyeblikk av gangen, gode stunder.  Men sterk kjærlighet er det og mye ansvar, mye arbeid.  Meningsfullt, men ikke lykken.

Anonymkode: 0bb64...6f2

👍🏻👍🏻👍🏻

Anonymkode: 2eb0c...581

[Sententia]

Absolutt ikke  

Det hadde vært ille om mine barn skulle vært ansvarlige for min lykke. Jeg elsker barna mine, og de bidrar til lykke i livet mitt. Men lykken med n på slutten? Nei.