Er det dumt at jeg ønsker kreft?

[AnonymBruker]

Helt siden jeg var tenåring har jeg ønsket at jeg hadde en sykdom, ikke nok til å drepe *noen ganger, til tider* men nok til å være på sykehus, vekke en periode fra hjem, skole og jobb. Selv i voksenalder er dette ett stort ønske å få en sykdom nok til å ikke måtte jobbe eller være hjemme.. Hva kan grunnen til dette være?? Er dette normalt?? 

Anonymkode: 32c91...5d6

[AnonymBruker]

Nei. Søk hjelp❤️

Anonymkode: cb0ef...5ac

[AnonymBruker]

Tror jeg ville gått til psykolog. Kanskje ett behov får og bli sett. Ville forsikra meg om at det ikke er den proxie sykdommen da den kan utvikle seg auvorlig. 

Anonymkode: 4e8b4...2c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Søk hjelp❤️

Anonymkode: cb0ef...5ac

Jeg vet ikke hvorfor.. det har alltid vært med meg siden jeg flyttet for 3 gang, etter å ha blitt mobbet og akkurat kommet i pubertet. Har det vært en slags "nysgjerrighet" for sykdommer. Mest for å bli informert, men med flere filmer som jeg fant:

Girl interrupted

Brain on fire

The fault in our stars

To the bone

bare ble mer og mer interessant, og ønsket ble sterkere for å oppleve noe av det samme som noen av disse karakterene.

Anonymkode: 32c91...5d6

[AnonymBruker]

Legg deg nå. Drikk et glass vann, fyll det opp og sett ved nattbordet. Ha tlf ved siden av deg, men prøv å sove. Ring hjelp i morgen etter god søvn. Ring hjelp i natt, om du trenger det ❤️

Anonymkode: cb0ef...5ac

[AnonymBruker]

Du skal være forsiktig med hva du ønsker, plutselig sitter du der med en kronisk smertefull og begrensende sykdom, og da skal jeg love deg at dyr angrer på ønsket ditt.

Anonymkode: 017f8...1d8

[uglejenta]

Hvis det er interesse for sykdommene, så kan du vel lese om de? Jeg tolker det heller slik at du savner og ønsker oppmerksomhet og sympati. Personer med alvorlig sykdom får ofte svært mye empati og jeg kan forstå at noen ønsker seg dette. Anbefaler deg å søke hjelp hos fastlege for å snakke om dette. Les om münchausen, fenomen der man påfører seg selv sykdom/lyver for å få oppmerksomhet og undersøkelser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Legg deg nå. Drikk et glass vann, fyll det opp og sett ved nattbordet. Ha tlf ved siden av deg, men prøv å sove. Ring hjelp i morgen etter god søvn. Ring hjelp i natt, om du trenger det ❤️

Anonymkode: cb0ef...5ac

Å kjære

Anonymkode: 91b1c...0cf

[Majer]

Jeg skadet meg ganske voldsomt og elsket å ha fri den perioden jeg fikk det. Jeg er overbevist om at jeg ikke evner å kjede meg så lenge jeg ikke har noe jeg må gjøre.

Men kreft er ikke noen høydare. De som vrir seg i smerter vrir seg i smerter, de som dør de dør og de som slipper "billig unna" gjør egentlig ikke det. Deres nivåer av klotho reduseres kraftig, noe som gjør at foxxo ikke kommer til i like stor grad. Sagt på en annen måte eldes kroppen din raskere så lenge tumoren er der.

Endret 30. mai 2023 av Majer

[Mardina]

Du ønsker ikke å få kreft, tro meg! 🤔 Jeg mistet min mor til kreft i 2004 og det var en situasjon jeg ikke ønsker min verste fiende engang. Å se hvordan min mor ble sykere og sykere og ikke minst tynnere og tynnere (hun var tynn og slank før hun ble syk), før hun til slutt svinnet henn og døde, er ikke en situasjon jeg unner noen.... 😟 Kreft er en grusom sykdom, virkelig 😥 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Helt siden jeg var tenåring har jeg ønsket at jeg hadde en sykdom, ikke nok til å drepe *noen ganger, til tider* men nok til å være på sykehus, vekke en periode fra hjem, skole og jobb. Selv i voksenalder er dette ett stort ønske å få en sykdom nok til å ikke måtte jobbe eller være hjemme.. Hva kan grunnen til dette være?? Er dette normalt?? 

Anonymkode: 32c91...5d6

Noen vil vel si at dette er et slags ‘skrik om hjelp ‘. Eller et underbevisst ønske å bli sett. Behov for ekstra omsorg. Det er bare du som vet de underliggende årsakene til at du kjenner det slik. Hvorfor du føler du trenger dette. Hvordan livet ditt er generelt. Det er uansett ikke friskt. Og for oss som har mistet en av sine nærmeste i kreft, var overskriften din egentlig ganske provoserende. Ta det med en psykolog heller neste gang.

Anonymkode: 63695...412

[AnonymBruker]

Mardina skrev (1 minutt siden):

Du ønsker ikke å få kreft, tro meg! 🤔 Jeg mistet min mor til kreft i 2004 og det var en situasjon jeg ikke ønsker min verste fiende engang. Å se hvordan min mor ble sykere og sykere og ikke minst tynnere og tynnere (hun var tynn og slank før hun ble syk), før hun til slutt svinnet henn og døde, er ikke en situasjon jeg unner noen.... 😟 Kreft er en grusom sykdom, virkelig 😥 

Hun ønsker jo ikke kreft. Hun vil ha omsorg og oppmerksomhet. Vet ikke om noen her har sett Lykkeland. Tror det var i episode 1 eller 2 at Ingrid Nyman spilt av Pia Tjelta løy for vennene sine om at hun hadde kreft, da hun egentlig bare var deprimert. ‘Fordi hun følte det sånn’ sa hun kaldt til mannen sin. Hun nøt all oppmerksomheten fra vennene sine. Det e helt klart et psykologisk fenomen å lyve på seg sykdommer for å få omsorg og oppmerksom. Hører om det jevnlig. De fleste nøyer seg likevel med tanker rundt dette, uten å faktisk lyve på seg sykdommer. Høres ut som ts har slike tanker.

Anonymkode: 63695...412

[AnonymBruker]

Google Munchausen. Det er noe annet enn helseangst eller hypokondri hvor man er livredd for å få alvorlig sykdom og overdriver symptomer. Med Munchausen så ønsker man at legen avdekker alvorlig sykdom.

Jeg hadde en venninne som tydeligvis har dette. Hele hennes sosiale medier er preget av sykdomssnakk og sånn "i dag er det den nasjonale kreftdagen!/husk alle som har den og den sykdommen". Hun var selv vært på diagnosejakt siden tenårene, og har fått ME. Jeg fikk nok og sa fra da hun begynte å sykeliggjøre datteren som er en somatisk frisk og energisk jente. Men klart hun også har blitt skadet av morens sykdomshangup. 

Da ble jeg blokkert. Som mange andre i omgangskretsen. Psykolog nå! Dette er ikke overhodet ikke normalt. 

Anonymkode: ea263...7d4

[Mardina]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun ønsker jo ikke kreft. Hun vil ha omsorg og oppmerksomhet. Vet ikke om noen her har sett Lykkeland. Tror det var i episode 1 eller 2 at Ingrid Nyman spilt av Pia Tjelta løy for vennene sine om at hun hadde kreft, da hun egentlig bare var deprimert. ‘Fordi hun følte det sånn’ sa hun kaldt til mannen sin. Hun nøt all oppmerksomheten fra vennene sine. Det e helt klart et psykologisk fenomen å lyve på seg sykdommer for å få omsorg og oppmerksom. Hører om det jevnlig. De fleste nøyer seg likevel med tanker rundt dette, uten å faktisk lyve på seg sykdommer. Høres ut som ts har slike tanker.

Anonymkode: 63695...412

Det står jo det i overskriften da 🤔 

Men joda, jeg skjønner jo at det er et oppmerksomhets-behov 🤔

[AnonymBruker]

Vær så god, kan gjerne arve min….

Anonymkode: 8b520...acf

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, TS. Hvis man ikke har blitt tatt veldig seriøst gjennom åra, eller at folk ikke har brydd seg nevneverdig om hvordan man egentlig har hatt det, kan det blir til at man savner en slags forståelse og respekt. Kreft, f.eks., er veldig konkret og alvorlig. Da kan man sikkert føle at man endelig blir sett og tatt seriøst. Samtidig som at man kanskje får mulighet til å hvile ut i fred og ro i et annet miljø enn hjemme, der muligens folk maser og oppvasken og andre gjøremål henger over en. Det er en grunn for alle patologiske tanker.

Anonymkode: 3f0f5...d34

[Grüner]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Google Munchausen. Det er noe annet enn helseangst eller hypokondri hvor man er livredd for å få alvorlig sykdom og overdriver symptomer. Med Munchausen så ønsker man at legen avdekker alvorlig sykdom.

Jeg hadde en venninne som tydeligvis har dette. Hele hennes sosiale medier er preget av sykdomssnakk og sånn "i dag er det den nasjonale kreftdagen!/husk alle som har den og den sykdommen". Hun var selv vært på diagnosejakt siden tenårene, og har fått ME. Jeg fikk nok og sa fra da hun begynte å sykeliggjøre datteren som er en somatisk frisk og energisk jente. Men klart hun også har blitt skadet av morens sykdomshangup. 

Da ble jeg blokkert. Som mange andre i omgangskretsen. Psykolog nå! Dette er ikke overhodet ikke normalt. 

Anonymkode: ea263...7d4

Ved Münchausen innbiller en seg selv og sine omgivelser om at en har den og den lidelsen, og ts har ikke gått så drastisk til verks, hun bare ønsker seg det. Men det å ønske å komme på sykehus, er nok snarere et oppmerksomhetsbehov som flere her sier; et behov for å bli sett og for å få omsorg. 

[AnonymBruker]

Grüner skrev (30 minutter siden):

Ved Münchausen innbiller en seg selv og sine omgivelser om at en har den og den lidelsen, og ts har ikke gått så drastisk til verks, hun bare ønsker seg det. Men det å ønske å komme på sykehus, er nok snarere et oppmerksomhetsbehov som flere her sier; et behov for å bli sett og for å få omsorg. 

Ja, jeg sier ikke at jeg har en sykdom jeg ikke har. Og vil ikke påføre meg noe for å få det. Jeg er lei av å møte veggen gang på gang med mennesker, og føle at det ikke er håp for en bedre fremtid. Jeg ønsker ikke selvmord lengre, men å få det bedre. Noe det aldri blir, som igjen leder til disse tankene om igjen i en syklus. Er bra noen perioder, og dårlig i de fleste. De som påfører seg skade vil bare ende opp med avsky og at folk trekker seg vekk. Og derfor er ønsket om en ordentlig sykdom større enn å prøve å endre på verden som ikke vil bli bedre. - TS

*sorry, det ble litt mørkt*

Anonymkode: 32c91...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, jeg sier ikke at jeg har en sykdom jeg ikke har. Og vil ikke påføre meg noe for å få det. Jeg er lei av å møte veggen gang på gang med mennesker, og føle at det ikke er håp for en bedre fremtid. Jeg ønsker ikke selvmord lengre, men å få det bedre. Noe det aldri blir, som igjen leder til disse tankene om igjen i en syklus. Er bra noen perioder, og dårlig i de fleste. De som påfører seg skade vil bare ende opp med avsky og at folk trekker seg vekk. Og derfor er ønsket om en ordentlig sykdom større enn å prøve å endre på verden som ikke vil bli bedre. - TS

*sorry, det ble litt mørkt*

Anonymkode: 32c91...5d6

Vel, da er du fremdeles suicidal, men har valgt å knytte det til et ønske om somatisk sykdom for å på en måte legitimere lidelsene dine. 

Uansett så trenger du hjelp til å rydde opp i hodet ditt. Hvilken behandling får du i dag? 

Anonymkode: ea263...7d4

[Ellevill]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, jeg sier ikke at jeg har en sykdom jeg ikke har. Og vil ikke påføre meg noe for å få det. Jeg er lei av å møte veggen gang på gang med mennesker, og føle at det ikke er håp for en bedre fremtid. Jeg ønsker ikke selvmord lengre, men å få det bedre. Noe det aldri blir, som igjen leder til disse tankene om igjen i en syklus. Er bra noen perioder, og dårlig i de fleste. De som påfører seg skade vil bare ende opp med avsky og at folk trekker seg vekk. Og derfor er ønsket om en ordentlig sykdom større enn å prøve å endre på verden som ikke vil bli bedre. - TS

*sorry, det ble litt mørkt*

Anonymkode: 32c91...5d6

Mener du at om du blir syk vil du tiltrekke deg mennesker, som i motsetning til at du sier de trekker seg unna? 

Tror ikke det. Jeg tror det å være alvorlig syk er svært ensomt. Jeg har mye jeg kan si om dette, men gidder rett og slett ikke. Dessuten vil de færreste orke å stille opp for deg som syk, om de ikke stiller opp for deg som frisk.

Jeg synes faktisk det er ganske absurd at noen skal ønske seg «litt kreft». Og respektløst overfor de som sitter på legekontor og sykehus og får denne tunge beskjeden. Søk hjelp.