Hvor mye ansvar på stefar?

[AnonymBruker]

Min samboer forventet ingenting annet at jeg ville elske barna.

Nå er jeg bonusmor for 8 året og jeg gjør det samme på lik linje som far og mor. Eneste jeg betaler ikke faste utgifter på barna.

Jeg krevde av min samboer at jeg skulle ha like mye å si når det kommer til oppdragelse på barna og andre ting innafor vårt hjem.

Det har fungert helt fint i alle år ❤️

Anonymkode: 4057b...bc4

[AnonymBruker]

Jeg forventer at han tar på seg en god del logistikk og oppgaver med barnet. Mest på meg, men likevel. 

Er alene med barnet. Og ikke funnet noen mann som tenker slik, derfor er jeg heller singel. 

Blir bare absurd med en samboer som skal sitte på sidelinjen. Enten er man en familie, eller så er man det ikke. 

Anonymkode: 3614c...ad9

[AnonymBruker]

Det kommer egentlig an på om man har barnet 50/50 eller 100 %. 

Enig i at om man bare er 50 % forelder eller mindre, hviler det lite ansvar på bonusmor-/far. 

Men flytter man inn med noen der den andre forelderen ikke er inne i bildet, tar man på seg et helt annet ansvar. 

Anonymkode: 3614c...ad9

[Gjest WhisperingWind]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Min samboer forventet ingenting annet at jeg ville elske barna.

Nå er jeg bonusmor for 8 året og jeg gjør det samme på lik linje som far og mor. Eneste jeg betaler ikke faste utgifter på barna.

Jeg krevde av min samboer at jeg skulle ha like mye å si når det kommer til oppdragelse på barna og andre ting innafor vårt hjem.

Det har fungert helt fint i alle år ❤️

Anonymkode: 4057b...bc4

Amen. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at barnas perspektiv også skal veie tungt her - hva slags rolle er de komfortable med at denne nye voksne de ikke har valgt skal ha i livet deres? Sånne ting bør komme gradvis og når det føles naturlig - å si kategorisk at han sal behandle dem som sine egne fra dag 1 er å forlange urimelig mye både av mannen og av barna.

Helt enig. Slik var det her. Far var jo en god helgepappa, stilte opp på henting, kamper osv. Så trakk han seg vekk fra ungene da de ble eldre og han fikk samboer. Det var leit og tungt for dem. Min nye mann var nok forsiktig med å trø inn over far sine oppgave, men fulgte det tomrommet etter at det kom. 

I utgangspunktet har jo barn en far. 

Anonymkode: ab845...7a5

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Du kan ikke forvente eller forlange at han gjør fireldreoppgaver til barn som ikke er hans. Hilsen en stemor. 

Anonymkode: a0653...721

Slike holdinger er det som gjør at stebarn vokser opp og aldri føler de hører til hos sine eggene foreldre. 
 

Barnet kommer først og skal være første prioritet. At en voksen velger å gå inn i forhold til noen med barn er deres valg og et ansvar følger med det.. skjønner virkelig ikke de som tenker slik om et barn… 

Anonymkode: c850f...339

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

I mine øyne er det et skille mellom stefar og det å være mors kjæreste.

En kjæreste av mor skal naturligvis oppføre seg ordentlig mot barna. Være hyggelig, vise interesse for livet deres. Lage mat ved behov, leke litt, kanskje hjelpe litt med lekser (altså ikke nødvendigvis, men er mors kjæreste god i matte og mor hater matte, så hadde jeg sett på det som hyggelig at han en dag hadde tilbydd seg å hjelpe nå og da, men absolutt ikke at det var hans faste oppgave). En kjæreste av mor mener jeg bør være særboer, men må gjerne være på noen overnattinger når barna er der. 

En stefar er faktisk en som innser at han velger «hele pakka». Særlig når det er snakk om mindre barn. Så klart har mor hovedansvar, og bør være den som feks tar legebesøk. Men å melde seg helt ut av henting/levering og oppfølging på fritidsaktiviteter synes jeg ikke hører hjemme. Da må man faktisk avstå fra å flytte inn hos noen med barn. Jeg synes barn skal slippe å føle at det bor en «fremmed» i huset deres og at barna er en byrde. Velger man å bo sammen, så er man familie. Det er helt greit at man ikke ønsker å ta ansvaret, jeg vet ikke om jeg hadde ønsket dette selv. Men så hadde jeg heller aldri flyttet inn hos noen uten å gå all in, det mener jeg er urettferdig ovenfor barna.

Jeg var ungdom da pappa fant ny dame. Hun har alltid vært kjæresten/pappas nye kone. Jeg respekterer hun som det og vi går overens, men vi vil ikke holde kontakten om de gjør det slutt, og hun skal ikke omtales som min stemor, det er hun ikke. 

Anonymkode: 95d34...345

Helt enig med deg!!

Anonymkode: c850f...339

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Det er ganske relevant her om fyren har egne barn eller ikke. Barn i samme husholdning skal selvsagt ikke forskjellsbehandles. Ellers er jeg enig med de andre, barna er foreldrenes ansvar. Om steforeldre, besteforeldre, venner og naboer vil stille opp, må de få velge selv. Man kan verken forvente eller kreve.

Anonymkode: 210e6...324

De velger jo det når de velger å bli sammen med noen som har barn.. 

Anonymkode: c850f...339

[AnonymBruker]

Kinder skrev (5 timer siden):

Overhodet ikke. Jeg er selv oppvokst med verdens beste stefar. Det er ikke urimelig å forvente at en partner ser på meg og barnet mitt som sin familie. Jeg vil aldri kunne gå inn i et forhold til en mann med barn fra før av, om jeg ikke klarte å se på barnet som en del av min familie også. Det ville vært urettferdig ovenfor barnet, som er helt uskyldig oppi det hele. Vi voksne må ta oss sammen!

Klart man skal bli en familie. Men å forvente at man ser på stebarnet som sitt eget barn er drøyt. Selv familieterapeuter sier det er viktig å ikke prøve å late som man er mamma/pappa, de har jo det allerede. Jeg tenker det er mer naturlig å ha en slags onkel-/tanterolle. Da ønsker man jo genuint en god relasjon, man ønsker å involvere sef i barnets liv og bidra med det man kan. Men barnet har en mor/far som tar de værste kampene, går på foreldremøter og betaler sfo. Det er ikke steforeldre sin jobb å sponse de to som er foreldre til dette barnet. 

Mine stebarn ville nok følt det som invaderende om jeg skulle latet dom jeg var deres mamma. Steforeldrerollen er noe eget som kan tilføre mye til barnas liv gjennom den rollen steforeldre har, ved å ikke være foreldre. Noen ganger er det for skummelt å snakke med foreldre om en ting, og da er steforeldre kjekke å ha. Feks kjenner jeg steforeldre som har henter fulle stebarn om natta fordi de ikke turte å ringe mor/far. Eller som har vært den som har fått vite om stebarns nye kjæreste først, og som minner om å bruke kondom. Mange kleine/triste/vanskelige/fine samtaler er lettere å ta med noen som ikke er forelder. 

Anonymkode: a0653...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

De velger jo det når de velger å bli sammen med noen som har barn.. 

Anonymkode: c850f...339

Og folk som velger å bli sammen med noen som ikke har barn bør være forberedt på at disse ikke er noens mamma/pappa. Man visste jo på forhånd at han/hun ikke hadde barn. 

Anonymkode: a0653...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Slike holdinger er det som gjør at stebarn vokser opp og aldri føler de hører til hos sine eggene foreldre. 
 

Barnet kommer først og skal være første prioritet. At en voksen velger å gå inn i forhold til noen med barn er deres valg og et ansvar følger med det.. skjønner virkelig ikke de som tenker slik om et barn… 

Anonymkode: c850f...339

Men disse barna har jo allerede foreldre? Og så kommer det enda flere voksne til som kan hjelpe til med ting og tang, så til sammen har jo disse barna mye mer resurser rundt seg selv om steforeldrene ikke oppfører seg som barnets biologiste forelder. Jeg syns bare det er drøyt å forvente at steforeldre skal se på stebarn som sine egne barn. Det er jo veldig vanskelig. Man kan allikevel være glad i barnet og bidra, men på et annet nivå enn foreldrene. 

Anonymkode: a0653...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men disse barna har jo allerede foreldre? Og så kommer det enda flere voksne til som kan hjelpe til med ting og tang, så til sammen har jo disse barna mye mer resurser rundt seg selv om steforeldrene ikke oppfører seg som barnets biologiste forelder. Jeg syns bare det er drøyt å forvente at steforeldre skal se på stebarn som sine egne barn. Det er jo veldig vanskelig. Man kan allikevel være glad i barnet og bidra, men på et annet nivå enn foreldrene. 

Anonymkode: a0653...721

Hva hvis man blir sammen med et barn som ikke har en (fungerende) far? 

Anonymkode: 3614c...ad9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva hvis man blir sammen med et barn som ikke har en (fungerende) far? 

Anonymkode: 3614c...ad9

Da finner man sikkert ut av det sammen, det finnes vel ikke noen fasit på det? Jeg har venninner som har vokst opp uten en far, og de ser overhodet ikke på stefar som sin far, men nettopp en stefar. En som bidrar med noe, men som ikke er nærmeste omsorgsperson. 

Anonymkode: a0653...721

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Men disse barna har jo allerede foreldre? Og så kommer det enda flere voksne til som kan hjelpe til med ting og tang, så til sammen har jo disse barna mye mer resurser rundt seg selv om steforeldrene ikke oppfører seg som barnets biologiste forelder. Jeg syns bare det er drøyt å forvente at steforeldre skal se på stebarn som sine egne barn. Det er jo veldig vanskelig. Man kan allikevel være glad i barnet og bidra, men på et annet nivå enn foreldrene. 

Anonymkode: a0653...721

Mitt barn var 3 år når min mann kom inn i livet vårt. Han har ingen egen fungerende far. Min mann har hatt den rollen og han har behandlet mitt barn, på lik linje med de vi har fått felles. Noe mindre kunne jeg ikke godtatt. Mitt barn har bodd 100% hos oss og har hatt lite samvær med egen far. 

Det er allikevel en liten forskjell. Jeg vet at blod er sterkere, enn vann og hadde min mann vært nødt til å velge, hadde han satt sine egne først og det er helt greit. Men i hverdagen kan det ikke være forskjell på barna. 

Anonymkode: aaa86...e36

[Kinder]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Klart man skal bli en familie. Men å forvente at man ser på stebarnet som sitt eget barn er drøyt. Selv familieterapeuter sier det er viktig å ikke prøve å late som man er mamma/pappa, de har jo det allerede. Jeg tenker det er mer naturlig å ha en slags onkel-/tanterolle. Da ønsker man jo genuint en god relasjon, man ønsker å involvere sef i barnets liv og bidra med det man kan. Men barnet har en mor/far som tar de værste kampene, går på foreldremøter og betaler sfo. Det er ikke steforeldre sin jobb å sponse de to som er foreldre til dette barnet. 

Mine stebarn ville nok følt det som invaderende om jeg skulle latet dom jeg var deres mamma. Steforeldrerollen er noe eget som kan tilføre mye til barnas liv gjennom den rollen steforeldre har, ved å ikke være foreldre. Noen ganger er det for skummelt å snakke med foreldre om en ting, og da er steforeldre kjekke å ha. Feks kjenner jeg steforeldre som har henter fulle stebarn om natta fordi de ikke turte å ringe mor/far. Eller som har vært den som har fått vite om stebarns nye kjæreste først, og som minner om å bruke kondom. Mange kleine/triste/vanskelige/fine samtaler er lettere å ta med noen som ikke er forelder. 

Anonymkode: a0653...721

Det er faktisk ikke alle som har en tilstedeværende mor eller far i livet sitt, nei. Mulig dine stebarn ville følt det som invaderende, men jeg har syntes det har vært veldig fint at min stefar har behandlet meg som om jeg skulle vært hans barn. Vi har et fantastisk forhold i dag, fordi han var og er som en far for meg, og en bestefar for barnet mitt.