Gå til innhold

Hvor mye ansvar på stefar?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg forventer at en potensiell stefar ønsker at vi skal være en familie, så da forventer jeg selvsagt at stefar behandler barnet mitt som en del av sin familie også. Ønsker stefar ikke at vi skal være en familie, og egentlig bare bryr seg om meg, er det ikke en mann jeg ville ha fortsatt forhold med. Det er viktig at barnet mitt føler seg inkludert som en fullverdig del av familien. 

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Skal jeg dra inn en mann i mitt og barnet mitt sitt liv så skal den mannen være innstilt på å behandle barnet mitt som sitt eget og stille opp på lik linje som han ville gjort hvis han var biologisk far til barnet mitt. Alt annet hadde vært uaktuelt, og jeg er heller alene resten av livet mitt enn å dra inn en mann som ikke ønsker å påta seg den rollen.

Anonymkode: ace54...9be

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Du kan ikke forvente eller forlange at han gjør fireldreoppgaver til barn som ikke er hans. Hilsen en stemor. 

Anonymkode: a0653...721

  • Liker 4
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Skal jeg dra inn en mann i mitt og barnet mitt sitt liv så skal den mannen være innstilt på å behandle barnet mitt som sitt eget og stille opp på lik linje som han ville gjort hvis han var biologisk far til barnet mitt. Alt annet hadde vært uaktuelt, og jeg er heller alene resten av livet mitt enn å dra inn en mann som ikke ønsker å påta seg den rollen.

Anonymkode: ace54...9be

Da er det fint du er innstilt på å være alene, for dine forventninger er helt urealistiske og urimelige. 

Anonymkode: a0653...721

  • Liker 5
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker said:

Da er det fint du er innstilt på å være alene, for dine forventninger er helt urealistiske og urimelige. 

Anonymkode: a0653...721

Og det lever jeg veldig godt med.

Anonymkode: ace54...9be

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi har vært sammen i snart 20 år,eldste var 4’da han kom inn i bilde. Han har/hadde dessverre en noe ustabil far som i mange år hadde nok med å takle sitt eget liv, Så stefar har stilt opp på de fleste måter, både med idrett,turneringer, dugnader og henting i mange år, han har på alle måter vært nærmeste likestilt med meg på mange måter-også økonomisk. Han har aldri stilt spørsmål om inngangsbilletter til badeland eller sirkus..
Nå hadde ikke han barn fra før, så kanskje lettere da på mange måter..

Anonymkode: d9461...932

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

I mine øyne er det et skille mellom stefar og det å være mors kjæreste.

En kjæreste av mor skal naturligvis oppføre seg ordentlig mot barna. Være hyggelig, vise interesse for livet deres. Lage mat ved behov, leke litt, kanskje hjelpe litt med lekser (altså ikke nødvendigvis, men er mors kjæreste god i matte og mor hater matte, så hadde jeg sett på det som hyggelig at han en dag hadde tilbydd seg å hjelpe nå og da, men absolutt ikke at det var hans faste oppgave). En kjæreste av mor mener jeg bør være særboer, men må gjerne være på noen overnattinger når barna er der. 

En stefar er faktisk en som innser at han velger «hele pakka». Særlig når det er snakk om mindre barn. Så klart har mor hovedansvar, og bør være den som feks tar legebesøk. Men å melde seg helt ut av henting/levering og oppfølging på fritidsaktiviteter synes jeg ikke hører hjemme. Da må man faktisk avstå fra å flytte inn hos noen med barn. Jeg synes barn skal slippe å føle at det bor en «fremmed» i huset deres og at barna er en byrde. Velger man å bo sammen, så er man familie. Det er helt greit at man ikke ønsker å ta ansvaret, jeg vet ikke om jeg hadde ønsket dette selv. Men så hadde jeg heller aldri flyttet inn hos noen uten å gå all in, det mener jeg er urettferdig ovenfor barna.

Jeg var ungdom da pappa fant ny dame. Hun har alltid vært kjæresten/pappas nye kone. Jeg respekterer hun som det og vi går overens, men vi vil ikke holde kontakten om de gjør det slutt, og hun skal ikke omtales som min stemor, det er hun ikke. 

Anonymkode: 95d34...345

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Da er det fint du er innstilt på å være alene, for dine forventninger er helt urealistiske og urimelige. 

Anonymkode: a0653...721

Det vil jeg ikke si de er. Jeg forventet det samme og det har jeg fått. Min mann har behandlet mitt barns om sitt eget i alle år.

Anonymkode: aaa86...e36

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Blir det ikke en litt rar følelsesmessig distanse om han bare skal være en mann som er der, men som ikke bidrar med levering/henting etc? 

Anonymkode: ffe3a...e2e

  • Liker 1
Skrevet

Går man inn i et samboerskap ligger det i kortene at man hjelpet hverandre når det trengs. Også med barn fra tidligere forhold.

Så alt det du nevner, henting/levering, mat, legging, kjøring er slik jeg hadde forventet at en ny samber hadde gjort nå og da. På samme måte som jeg hadde hjulpet han.

Er man glad i en person er ikke dette et spørsmål engang. "Ditt barn, din jobb" er bare for barnslig, og hadde jeg møtt en med den holdningen hadde jeg sakt takk for meg.

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Da er det fint du er innstilt på å være alene, for dine forventninger er helt urealistiske og urimelige. 

Anonymkode: a0653...721

Overhodet ikke. Jeg er selv oppvokst med verdens beste stefar. Det er ikke urimelig å forvente at en partner ser på meg og barnet mitt som sin familie. Jeg vil aldri kunne gå inn i et forhold til en mann med barn fra før av, om jeg ikke klarte å se på barnet som en del av min familie også. Det ville vært urettferdig ovenfor barnet, som er helt uskyldig oppi det hele. Vi voksne må ta oss sammen!

  • Liker 3
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva skal man forvente av stefar? 
Stå opp, levere/hente i barnehage, legge, lage mat osvosv. 
Hva gjør deres stefedre, og hva forventa dere når dere inngikk forholdet at han skulle ta del i?

Syntes der er ett litt vanskelig tema da de ikke sa ja til å bli far, men de visste hva som kom med.  

Anonymkode: 26702...076

Hadde min mann forventet disse oppgavene av meg som stemor, hadde jeg bedt de flytte ut av huset mitt. 

Jeg behandler de som de var mine egne, men står over typiske oppgaver som er foreldrene sine. Selvsagt hentet jeg når det var krise i barnehagen osv, men det er ikke min oppgave å være forelder. Jeg er en foresatt, ikke en barnevakt. 

Anonymkode: 5c922...f6a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Det er ganske relevant her om fyren har egne barn eller ikke. Barn i samme husholdning skal selvsagt ikke forskjellsbehandles. Ellers er jeg enig med de andre, barna er foreldrenes ansvar. Om steforeldre, besteforeldre, venner og naboer vil stille opp, må de få velge selv. Man kan verken forvente eller kreve.

Anonymkode: 210e6...324

AnonymBruker
Skrevet

Nå er jeg ikke i den situasjonen. Men jeg hadde forventet at han gav daglig omsorg og bidrar. Ansvaret hadde selvsagt vært mitt.

Anonymkode: a4320...c94

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

selvfølgelig kan man kreve at stefar gjør enkle gjøremål. En hver oppegående person som velger en mor med barn hjelper til. 

Anonymkode: be953...942

AnonymBruker
Skrevet

Min mann ser på barna mine som sine egne og gjør alt på lik linje som meg. Eneste han ikke gjør er å bli med på foreldresamtaler/foreldremøter. 

Anonymkode: ee2ab...e7d

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Jeg ville forventet at stefar til mine barn var som min stefar. Min stefar er min pappa. Han har gjort absolutt alt for meg på lik linje som min mor. 
Nå slipper jeg det siden barna er voksne.

  • Nyttig 1
Gjest WhisperingWind
Skrevet

Jeg personlig ville aldri blitt sammen med en mann som ikke ville deltatt som en omsorgsperson. Jeg og sønnen min er en Pakkedeal. Og jeg hadde forventet at ny type ville stilt opp ellers så forblir vi særboere og kjærester der jeg ville hatt mindre tid til han da ungen kommer først. 

Svigerfar er stefar til eksmann og han har stilt opp mer enn far. Han så på barna som sine egne og det er en sånn mann jeg evt vil ha om jeg i det hele tatt vurderer samboerskap. 

Skrevet

Jeg tenker at barnas perspektiv også skal veie tungt her - hva slags rolle er de komfortable med at denne nye voksne de ikke har valgt skal ha i livet deres? Sånne ting bør komme gradvis og når det føles naturlig - å si kategorisk at han sal behandle dem som sine egne fra dag 1 er å forlange urimelig mye både av mannen og av barna.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Mange fine og fornuftige svar i denne tråden. 

Anonymkode: 2a58c...a0a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...