Hvordan oppleves fatigue?

[AnonymBruker]

Jeg sliter en del med fatigue i vintermånedene

- Det er som en influensa som aldri går over, konstant vondt i muskler og ledd, halsen kan også være vond, man føler seg rett og slett syk nok til å være hjemme fra jobb hver dag 

- Hodet er helt tåkete og man er for sliten til å følge ordentlig med. Bare å gå de 300 metrene fra bussen til leiligheten så kan jeg være så sliten at jeg omtrent føler meg full (livredd for å sjangle, får ikke med meg om det kommer bil, osv)

- Dersom jeg har mulighet til å ta det helt med ro en dag på sofaen så blir det fort til at jeg dupper av flere ganger for å til slutt innse at jeg har fått 16-18 timer med søvn det døgnet

Det føles rett og slett som om batteriet bare er ladet opp til 20% og man er frustrert til gråten at man ikke får gjort alt man har lyst til eller føler at man bør gjøre 

Anonymkode: eca54...73e

[AnonymBruker]

Puster tungt, trykk i magen/svelget, hjernetåke-alt er tungt og vanskelig å tenke og huske.

Influensafølelse/sykdomsfølelse i kroppen, dvs leddsmerter, litt sår hals, må spise hele tiden for å få litt energi. 

Fikk det etter korona

Helvetes dritt!

Anonymkode: 56798...d58

[Samuelle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Puster tungt, trykk i magen/svelget, hjernetåke-alt er tungt og vanskelig å tenke og huske.

Influensafølelse/sykdomsfølelse i kroppen, dvs leddsmerter, litt sår hals, må spise hele tiden for å få litt energi. 

Fikk det etter korona

Helvetes dritt!

Anonymkode: 56798...d58

Det med å måtte spise hele tiden for å få litt energi kjenner jeg meg så godt igjen i! 

Jeg driver og skal slanke bort 5 kg, men det går jo ikke når jeg hele tiden må stappe i meg mat for å fungere litt 😔

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hvor gamle er dere som sliter med fatigue ?

Anonymkode: 8c7b7...fca

40. Fikk kreft for to år siden. 

Anonymkode: 58ab2...18d

[AnonymBruker]

52

Anonymkode: 56798...d58

[AnonymBruker]

Kronisk sliten. Aldri uthvilt. Alt går å slow motion og oftest er det gjort lite hjemme av husarbeid.

Eier ikke styrke noe sted i kroppen. Kropp til som bly.

Anonymkode: 1b907...345

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (På 13.5.2023 den 8.03):

Du som har fatigue, hvordan opplever du det? 

Kan du sammenligne det med noe som kan beskrives som et bilde? 

 

Har du prøvd å ta sovemedisiner noen gang? Feks allergimedisiner eller antipsykotika som gir trøtthet som bivirkning? Slik føles det. Som å bli trøtt og følselsen av å ha fått i seg sovemedisiner midt på dagen. Melkesyre bare av å gå opp trappa. Må ta pause etter å ha vært ute med båset.

Anonymkode: e9e6b...5dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du prøvd å ta sovemedisiner noen gang? Feks allergimedisiner eller antipsykotika som gir trøtthet som bivirkning? Slik føles det. Som å bli trøtt og følselsen av å ha fått i seg sovemedisiner midt på dagen. Melkesyre bare av å gå opp trappa. Må ta pause etter å ha vært ute med båset.

Anonymkode: e9e6b...5dc

43 år. Mistenker det skjedde som bivirking av en vaksine jeg fikk for noen år tilbake.

Anonymkode: e9e6b...5dc

[Samuelle]

AnonymBruker skrev (På 22.5.2023 den 20.54):

For meg er det litt som å ha på en heldekkende våtdrakt laget av bly. Den er tung å ha på. Våtdrakten er for trang sånn at jeg f.eks. ikke klarer å løfte knærne helt opp, bare halvveis. Det er tungt å snu seg til siden, bøye en arm, gripe et vannglass.

Og så presser den på hodet, og det gjør det vanskelig å tenke. Jeg har ikke hodepine, men det føles som at noe presser fra alle kanter for å presse sammen hele hjernen. Som om hjernen er presset inn i en for liten boks. 

I tillegg blir drakten tyngre og tyngre jo lenger jeg står/går/sitter. En usynlig hånd lesser på mer vekt.
Når jeg ser den oppgaven på Mesternes mester hvor de skal gå runder med sandsekker, så tenker jeg at akkurat sånn føler jeg meg når jeg støvsuger, er i matbutikken eller gjør noe annet dagligdags. 

Jeg har hatt på denne våtdrakten i over femten år så man skulle kanskje tro at jeg var blitt vant til den, men det har jeg ikke. Jeg kan fortsatt huske hvordan livet var før. Hvor utrolig lett det var å bevege seg. Hvor lite som skulle til for å løfte en arm, eller for å gå et par skritt. Jeg hadde supergod fjæring, og masse spenst i beina. Å løfte en gryte var så lett at jeg ikke engang tenkte på det. Alt var ekstremt lett.

Anonymkode: 47251...6a6

Jeg fikk ikke til å tegne at en våtdrakt er for trang og full av bly. Så jeg nøyde meg med sandsekkene fra Mestrenes Mester. Et veldig godt bilde. Mange har fulgt med på den serien, og vet at det blir tyngre og tyngre. For å få frem presset på hodet, så byttet jeg ut den for trange boksen med en skrustikke. 

Kjenner du deg fortsatt igjen? Er det slik for deg å støvsuge? Si gjerne i fra om jeg skal forandre noe. Ideen er fortsatt på skissestadiet. Jeg er på ferie nå i pinsen, og får ikke malt noe. Men skisseblokken er med 😊

 

[AnonymBruker]

Jeg har hatt kreft,og grunnen til at det ble oppdaget var at jeg var sliten hele tiden. Lå på sofaen hele dagen,ble sykemeldt og avlyste alle avtaler. Turte ikke planlegge noe,for orket ikke tanken på å dra meg ut av huset.. Bedre nå,etter behandling, men sitter fortsatt litt i,lever et rolig liv,uten de største utskeielsene. Jobber 60% og det går fint.

Anonymkode: d5dfd...0b7

[AnonymBruker]

Denne teorien med skjeer, den stemmer for meg.

Jeg er 100% i jobb, og de fleste dager etter arbeid har jeg non skjeer til å enten trene, eller handle eller lage mat (altså ikke varme opp noe i mikroen eller en pizza i ovnene, men noe som krever litt arbeid), eller ut å være sosial.

Jeg kan ikke gjør mer en en av de tingene i tillegg til jobb.

Og jeg har også dager som uken som var, hvor jeg ikke en gang kan gjøre noe som helst, og eneste tanke etter jobb er å reise hjem og besvime litt i sofaen. I uken så var har jeg vært helt tappet for energi, alle skjeene brukt opp med ekstra stress på jobb, og det var umulig å en gang prøve å gjøre noe annet om jeg ønsker å komme meg hjem.

Anonymkode: cb6aa...712

[AnonymBruker]

Fatigue føles litt som en konstant bakrus.. Man er sliten, vil bare sove, alt er et ork.. 

Er 47 og hatt det i 5 år. 

Anonymkode: ce60d...675

[AnonymBruker]

Trøtt på ettermiddagen, sliten på kveldene. Litt tungt med å komme meg opp på morgenen. Lengter veldig til helger og ferier.

Anonymkode: c1420...e19

[AnonymBruker]

Likte chatgpt eksempelet med sekk på ryggen med sement og å vasse i dyp snø. Alt er så tungt, og blir sliten av praktisk talt ingenting. Å dusje er et prosjekt.. Oppvaskmaskinen tømmes i flere omganger. Mest av alt savner jeg følelsen av å være uthvilt. Jeg våkner etter 6t eller 12t og er allerede utslitt, faens dritt 😭

Anonymkode: da6fa...1b6

[AnonymBruker]

Min fatigue er som svakheten man kan få når man har kraftig feber. Når jeg skal gå over gulvet så må jeg slite meg fremover skjelven og svak i beina samtidig som det henger blylodd på beina. Muskelsvakheten er utstrakt. Den største forskjellen mot vanlig feber-følelse er dog at kraftlageret er tomt. En med feber kan pushe seg på tross av svakheten. Det kan ikke jeg. For der er ingenting å pushe med og på. 

Anonymkode: 98d62...8bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min fatigue er som svakheten man kan få når man har kraftig feber. Når jeg skal gå over gulvet så må jeg slite meg fremover skjelven og svak i beina samtidig som det henger blylodd på beina. Muskelsvakheten er utstrakt. Den største forskjellen mot vanlig feber-følelse er dog at kraftlageret er tomt. En med feber kan pushe seg på tross av svakheten. Det kan ikke jeg. For der er ingenting å pushe med og på. 

Anonymkode: 98d62...8bf

Pleier å beskrive det lignende. Det å bevege seg -enten snu seg i senga eller gå på do føles som å skulle bestige mount everest. Betong i kroppen, blylodd på bena og følelse av oksygenmangel i lungene  når man puster. 

Anonymkode: 4d1f3...910

[Millaca]

Noen dager føles det som at jeg har tåke både rundt øynene og inni hodet. Strever med å finne ord og fullføre setninger eller tankerekker. Hukommelsen svikter titt og ofte, og jeg kan glemme hvorfor jeg gikk inn i et rom eller hvorfor jeg tok opp telefonen. 

Samtidig føles det som å gå i motbakke med blylodd rundt beina 😅 slitsomt. Men sta som jeg er, så skal jeg OPP den bakken jeg da.. uansett hvor lang tid det tar.. 

[pia mater]

Som å leve livet med håndbrekket på. Fikk fatigue etter kyssesyken, men mistenker at det er ibs som har skyld i det de siste årene. 

Det vanskeligste for meg er å fordele energien. For eksempel før kveldsvakt så tørr jeg ikke å gå en tur som kan gjøre meg sliten, for da har jeg ikke nok energi igjen hvis det blir tungt på jobb. Må hele tiden vurdere om jeg skal rydde og vaske hjemme, gå tur med hunden eller være sosial. Har jeg vært på jobb først så ryker det meste. Savner tiden da aktivitet ga meg mer energi, men alt tapper meg. 

Går på noen smeller da jeg overvurderer hva kroppen tåler. Hodet vil så mye mer!

[AnonymBruker]

Herlighet så vondt det er å lese i denne tråden 😭 At dere må leve slik er jo helt forferdelig. Livet er så blodig urettferdig. 

Står selv midt i kreftbehandling og håper selvfølgelig først og fremst at jeg overlever, men også at jeg ikke får fatigue som bivirkning. Er det noen her som har erfaring med kreftbehandling og fatigue som jeg kunne stilt noen spørsmål? 

Anonymkode: fb092...e29

[Wally Wanderlust]

Jeg er bare tung og tåkete. Tom for energi og krefter. Kroppen verker, og hodet spinner. Noen ganger har jeg problemer med å løfte på armer og ben, og jeg må støtte meg på møbler og vegger når jeg beveger meg rundt hjemme. Bruker en del krykker ute, når jeg må ut og gjøre ærender, eller vet jeg må stå, sitte eller vente på noe i 15+ minutter. Når jeg ligger i sengen så verker hele kroppen, så jeg ligger mye og snur og vender på meg, samt å strekke på kroppen, fordi at det lindrer smertene i noen sekunder. Når jeg skal reise meg opp så er jeg for svak til å løfte kroppen rett opp, så jeg må som oftest rulle meg over på siden, og deretter bruke begge armene for å dytte opp overkroppen i sittende stilling.

Alt er et ork. Gå på toalettet, dusje, lage mat, husarbeid. Mye av det er en umulighet, og jeg er i perioder pleietrengende, men har ingen pleier. Det lille jeg har av krefter går som oftest med på å administrere livet, sykdommen og legeoppfølging, så det blir ikke noen muligheter for noen form for sosialt liv. 

Jeg sover på en sovesofa på stuen, fordi at det blir for mye å administrere, og for mye rom å bevege seg på, om jeg skal ta i bruk soverommet i tillegg. Dessuten så er soverommet for kaldt til at jeg kan bruke det om vinteren, fordi at jeg har en ekstrem overfølsomhet for kulde. Jeg bor i tredje etasje, uten heis, og det å komme seg ut og inn er et slit og et ork. Jeg skulle gjerne flyttet, men jeg har ikke kapasitet til å håndtere flytting på toppen av det hele.