Kommentarer du husker fra du var yngre...

[AnonymBruker]

Hadde en klassekamerat, jente, som var veldig merkelig. En gang før timen kom jeg dit vi skulle være. Har bølgete hår og hadde stolt hatt i et remedie for å fremheve krøllene mine 🥰 hun bare skikkelig surt og oppgitt til meg: "Her er det en som har glemt å gre seg, ja"... Jeg hadde så dårlig selvbilde som ungdom at jeg ikke turte å gjøre det igjen. Gikk med stygg hestehale istedet. 

For meg, i dag, betyr det ingenting. Men det irriterer meg at jeg fortsatt husker kommentaren, og følelsen jeg satt igjen med etterpå. Når man som skikkelig usikker ungdom har pynta seg og føler seg litt fin. Ekkel følelse. 

 

Anonymkode: a531e...519

[AnonymBruker]

Jeg var ekstremt tynn som barn. Spiste som en hest, så ut som jeg var syk. Men det feilte meg ingenting. Husker vi skulle gjøre en øvelse på barneskolen der vi stod i ring og holdt hverandre i hendene. Da var det en klassevenninne som sa høyt at hun ikke ville holde meg i hånda fordi jeg hadde så «beinete hender».

Hadde dette vært en kommentar som gikk på overvekt så er jeg ganske sikker på at hun hadde fått tilsnakk. Men siden det gikk på undervekt var det liksom ingen big deal.

Generelt fikk jeg kommenterer på min (uforskyldte) undervekt hele oppveksten. Fra både voksne og barn. Mest voksne egentlig.

Anonymkode: 403ff...e05

[AnonymBruker]

Åh, se på (navnet mitt)! Har du sminket deg? Sagt hånlig av litt eldre jente da jeg hadde litt maskara og blush.  

Sånn ha ha, ikke tro at du er noe/ du er stygg kommentar.

Anonymkode: 83f9e...7e9

[AnonymBruker]

Jeg husker 

"Æsj se på hun, så ekkel hun er, skjønner ikke at xxx (venninna mi) orker "

"Du er en av de styggeste jeg har sett"

"Se den rumpa, den er ikke heit"

"Hvorfor har ikke du noen pupper"

"Du er tynn som et skjelett"

Osv.

Tror dette sitter hardt i meg dessverre, fra ungdomsskolen og barneskolen. Da jeg ble litt eldre fikk jeg en del oppmerksomhet og komplimenter, har vært ganske populær blant guttene, men klarer liksom ikke helt tro på noe, og tenker at jeg egentlig er stygg, men at de ikke har oppdaget det.

Anonymkode: 153be...3a4

[AnonymBruker]

"Du er sånn som man blir sammen med". Sagt av ei "smoking hot venninne som syns jeg er litt vel jordnær og kjedelig. 

Anonymkode: fc9f9...d84

[AnonymBruker]

Jeg husker en kommentar jeg sa når jeg gikk i 2 klasse eller noe sånn, og jeg har vondt av det fortsatt etter mer enn 30 år.

Det var ei jente som så helt vanlig ut ellers, og hun stod vedsiden av meg og lagde noen grimaser med ansiktet, ikke grimaser mot meg men bare som en uvane elns.

Jeg kjente henne ikke, og hadde ikke noe imot henne på noen måte, men da hun gjorde et eller annet med tunga ut, så datt det ut av meg; fy, så stygg du er! Også gikk jeg.

Etterpå når jeg så hvor lei seg hun ble, så angret jeg på at jeg ikke sa - når du gjør sånn. (itillegg, eller helst, ikke sa noe i det hele tatt).

Jeg tror hun holdt seg unna meg resten av tiden på barneskolen, for jeg kan ikke huske henne noe mer.

Anonymkode: 8ca6e...007

[AnonymBruker]

Ja, jeg husker flere kommentarer og hendelser fra oppveksten, men jeg bruker mindre tid på det nå enn før.

Allikevel er det nok noe av det som sitter i meg enda. For eksempel det med at jeg er en stille person. Det er jeg enda, men var nok det enda mer før. Fikk mye kommentarer fra det. For eksempel "kan du snakke?" mens de lo av meg og lignende kommentarer.

Jeg var syltynn som barn/tenåring og husker spesielt en episode med noen voksne damer jeg traff på da jeg var alene ute. "Herregud, så tynn du er. Får du ikke mat hjemme? Du må spise!".

Jeg ble mye mobbet opp igjennom også, og husker så godt den maktesløsheten som kom etterhvert. At det ikke kom til å slutte og at jeg var så alene oppe i det. Man føler seg null verdt.

Anonymkode: 146a2...43b

[AnonymBruker]

"Er du dverg eller?????!!! HAHAH, JÆVLA DVERG!!!!"

Har alltid vært lav, og er fortsatt lav.... Sitter like godt i kroppen enda, 30 år etterpå... 

Anonymkode: 4bd07...a50

[melatonin]

På barneskolen var det en skoleskyssordning at vi ble kjørt til og fra skolen av et ektepar som drev en taxi ordning. En gutt løy til taxidama og sa jeg hadde sagt at hun var stygg. Jeg protesterte så klart, jeg var sjenert og sa ikke slikt. Men dama brukte hele turen på å fortelle meg, på 8 år, at jeg ikke var et pent barn, og at hun kjente foreldrene mine og skjønte ikke at jeg var blitt så ufordragelig. Mot stoppestedet fortalte gutten at han hadde tullet, og at jeg ikke hadde sagt det, da ble hun stille litt og så sa hun "jeg mener alt jeg sa, uansett" Hadde sittet i en drosje med 7 andre barn, i 15 minutter og hørt hvor fæl jeg var. Husker det fortsatt som ekstremt sårt, og husker hvor mye jeg gråt når jeg begynte å gå siste stykke hjem, og så klart han som gikk av på samme stoppe sted lo av meg. Turte aldri si noe til mine foreldre. 

Satt alltid stille i den drosjen etter det, men fikk beskjed om å dempe meg når de andre bråket, for jeg fikk skylden. 

 

Ble litt mer en enkelt kommentarer dette da. 

[Lykkedykker]

Som den som alltid var lavest, og i tillegg autist, så var det daglige kommentarer 😅

[Memorangen]

Fikk en kommentar på skolekjøkkenet i type 12-13 års alderen (fra en daværende venninne som kunne være ganske giftig til tider) om at jeg var dårlig til å lage mat. Det sitter jaggu stuck i hodet mitt ennå, i voksen alder. Sykt hvordan ting man hører i den alderen virkelig fester seg i hjernen.

[AnonymBruker]

I en bursdag til en i klassen lekte vi nødt eller sannhet. En av guttene valgte sannhet, og spørsmålet var: Hvem av jentene er styggest i klassen? 

Vi var bare fem jenter i klassen, og jeg hadde rødt hår - og det kan nok faktisk hende at jeg var styggest av de fem, i en tiårings øyne. Men, det er ikke noe god følelse av å bli utpekt. 

Jeg har egentlig aldri hatt noe dårlig selvtillit, og jeg har ikke blitt mobbet eller plaget noe mer enn andre, men en gang i blant tenker jeg på den kommentaren og hvor liten den fikk meg til å føle meg. 

Anonymkode: ad861...05a

[AnonymBruker]

«Du er VELDIG bleik». Og når dette kom fra ei jente som var veldig opptatt av å sole seg og bli «brun og fin», betyr det implisitt at jeg ikke hadde fin hudfarge. Det var før tanken hadde slått meg, men etter det har jeg alltid mislikt å være på stranda, og har generelt på meg klær som dekker mest mulig hud. Det har virkelig påvirket selvfølelsen min. Og jeg føler jeg har stygg hud. Det forsterkes gjennom kommentarer som «så brun og fin du er» til andre rundt meg. Det er som å si «så slank og flott du er» til en som sitter ved siden av en overvektig person. Hvorfor?

Anonymkode: c4867...9cd

[AnonymBruker]

Ble latterliggjort mye pga utseendet fra ungdomsskolen og utover. Var hele tiden kommentarer og knising. Det er 3 episoder jeg husker ekstra godt (vet ikke helt hvorfor disse 3 har brent seg fast egentlig):

-"Herregud du ser jo ut som en 7-åring"

-"Vi er 6 gutter og 6 jenter på denne turen, det blir jo romantisk. Og så har vi [mitt navn] i tillegg med oss, hahaha".

-Det var snakk om en uattraktiv fyr som hadde dame, da begynte alle å spøke om at "da er det håp for deg og [mitt navn]". Dette var i voksen alder faktisk.

I motsetning til de over så fikk jeg aldri noen oppmerksomhet fra det motsatte kjønn da jeg ble eldre da. Så jeg er ingen stygg andunge som ble til en svane. Mer som en spurv som ble til ei kråke eller noe slik 

Anonymkode: 95210...86d

[AnonymBruker]

Ble fortalt på videregående av ei «venninne» at jeg hadde hengerumpe…mens jeg sto foran klassen og skrev på tavla, så alle hørte det! Har alltid vært høy og tynn, og «formløs».

Anonymkode: 3c950...b73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hadde en klassekamerat, jente, som var veldig merkelig. En gang før timen kom jeg dit vi skulle være. Har bølgete hår og hadde stolt hatt i et remedie for å fremheve krøllene mine 🥰 hun bare skikkelig surt og oppgitt til meg: "Her er det en som har glemt å gre seg, ja"... Jeg hadde så dårlig selvbilde som ungdom at jeg ikke turte å gjøre det igjen. Gikk med stygg hestehale istedet. 

For meg, i dag, betyr det ingenting. Men det irriterer meg at jeg fortsatt husker kommentaren, og følelsen jeg satt igjen med etterpå. Når man som skikkelig usikker ungdom har pynta seg og føler seg litt fin. Ekkel følelse. 

 

Anonymkode: a531e...519

Husker mange sånne.

En kommentar, da det var klassekveld på barneskolen og jeg hadde pynta meg ved å sette opp håret, og klassens største mobber sa: du er ikke fin med håret sånn, ikke tro du er det.

Jeg ble mye utestengt men hadde noen venninner jeg hadde kjent hele livet, som var naboer. Hun ene kom til meg sammen med to andre, i friminuttet på skolen (vi gikk i samme klasse) og sa: skal vi leke ilag? Jeg ble glad i ett sekund og skulle til å si ja, før hu lo hånlig som om det å henge med meg var under deres nivå eller noe. 

Hadde onkler som på spøk spurte om jeg FIKK mat hjemme for jeg var så tynn. De skulle bare ha visst hvordan det virkelig var… 

Verste var uansett kommentarene fra faren og broren. De var virkelig fæle. Sa ting for å få meg til å gråte for så å si: gå og se deg i speilet hvor stygg du er når du gråter! Eller da broren min sa at han gleda seg til jeg lå død under jorda. Det har festet seg. Men små spesifikke kommentarer som klassekamerater hadde sagt, har satt seg fast og jeg syns fortsatt de personene er dårlige mennesker, i voksen alder… 

 

Anonymkode: 06664...fde

[AnonymBruker]

Jeg fikk masse komplimenter egentlig. Men det var nok fordi jeg var en tynn og skitten unge som ikke hadde det så bra hjemme. Det var trøst. 

F.eks, - bokstavene i navnet ditt passer så fint sammen. 

Da hadde to venninner av meg skrevet navnet mitt om og om igjen, med hjerte over bokstaven "i". 

Det er det jeg husker best fra da jeg var barn/ungdom. 

Anonymkode: d4832...ea4

[Trolltunge]

Synes det er mest morsomt da, men to klassekamerater tullet om ting med seksuell undertone, og nevnte rævskjegg. Det var et nytt ord for meg, så jeg ble plutselig oppmerksom på samtalen, og det merket de nok, for da fikk jeg plutselig spørsmålet "Har du rævskjegg?". Siden jeg ikke visste hva det var nølte jeg med å svare, og da ropte ene utover klasserommet "Hun har det! Xxxx har rævskjegg. Hahahaha " 

Uvitende om hva det var kunne jeg ikke benekte det, så det fikk jeg på meg å ha, men kan ikke si at jeg fikk noe knekk av det. 

En venninne forklarte meg senere hva det var. 😄

[AnonymBruker]

"Flytt den feite ræva di" fikk jeg høre av de eldre gutt på min første fest som 16 åring.

Var veldig tynn og hadde ikke ett gram fett for mye på kroppen.🤔

Anonymkode: c25e8...dff

[AnonymBruker]

Husker veldig godt en kommentar fra videregående, fra russetiden. Et par jenter stod og snakket sammen litt lenger borte. Så ser de i min retning mens hun ene sier: «du vet du er upopulær når INGEN har skrevet på russebuksa di!» Det var nok ikke meningen at jeg skulle høre det. Veldig ubehagelig. 

Ellers ble jeg kalt søppel av en gutt på barneskolen. 

Anonymkode: e4bf5...cf5