Helsestasjonen ble bekymret...

[AnonymBruker]

Jeg har tvillinger på nå 1 år og en femåring. Vi var på kontroll for ikke lenge siden og jeg måtte ha med femåringen. 

Vi hadde landet i Norge dagen før etter en 12 timers reise, jeg ALENE med barna etter en måneds utlands tur. 

Jeg var mildt sagt sliten fremdeles og følte ikke at jeg hadde hentet med spesielt inn enda med tanke på søvn og krefter.

Jeg er alene med dem og de vet at jeg har hatt veldig vanskelig sammarbeid med faren som er en dust som stiller opp lite. 

Da vi var på kontrollen skulle jeg snakke om tvillingene hvor femåring begynte å mase noe helt voldsomt akkurat da, hvor jeg ble ganske sint på han og jeg ba han strengt holde opp. Han ville gå på venterommet å leke som han har gjort mange ganger før men jeg ønsket helst at han ventet litt fordi han var i en periode hvor han likte å stikke av. Jeg ble veldig stresset av oppførselen hans akkurat da så jeg tok ett øyeblikk å pustet med magen før jeg fortsatte å snakke.

 De ringte fra helsestasjonen senere for å si at de hadde blitt bekymret for meg og hadde sagt ifra til forebyggende barnevern om akkurat den hendelsen. Noe jeg synes var ganske dramatisk. Det var en slitsom situasjon og jeg var bare streng. Skal man ikke være det med barna sine lenger? Jeg synes jeg fortjente litt slack da vi alle var helt utslitt etter turen men stilte opp på kontroll tidlig dagen etter. 

Nå føler jeg meg litt dømt hver gang jeg er på kontroller, klarer ikke helt bli kvitt denne ubehagelige følelsen.. hadde dere tatt det opp?

Jeg hadde forsåvidt møte med bv , jeg har rådført med de før ang faren til barna. Hun jeg traff da forsto at jeg ble frustrert i øyeblikket. Man må jo ha lov å si ifra til barna at nok er nok. 

Anonymkode: ec6e7...eef

[AnonymBruker]

I utgangspunktet merkelig. En bør kanskje sette seg ned og spørre hva som var grunnen, fremfor helt i det blå sende melding til bv. 

Anonymkode: c853f...359

[AnonymBruker]

Når det verste sjokket har lagt seg, så kan du kanskje tenke over om du fremstår mer skummel enn du tror. 

Det er jo ikke 5-åringens feil at han måtte være stille på en kontroll når han selv også er sliten.. 

Anonymkode: 599fd...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har tvillinger på nå 1 år og en femåring. Vi var på kontroll for ikke lenge siden og jeg måtte ha med femåringen. 

Vi hadde landet i Norge dagen før etter en 12 timers reise, jeg ALENE med barna etter en måneds utlands tur. 

Jeg var mildt sagt sliten fremdeles og følte ikke at jeg hadde hentet med spesielt inn enda med tanke på søvn og krefter.

Jeg er alene med dem og de vet at jeg har hatt veldig vanskelig sammarbeid med faren som er en dust som stiller opp lite. 

Da vi var på kontrollen skulle jeg snakke om tvillingene hvor femåring begynte å mase noe helt voldsomt akkurat da, hvor jeg ble ganske sint på han og jeg ba han strengt holde opp. Han ville gå på venterommet å leke som han har gjort mange ganger før men jeg ønsket helst at han ventet litt fordi han var i en periode hvor han likte å stikke av. Jeg ble veldig stresset av oppførselen hans akkurat da så jeg tok ett øyeblikk å pustet med magen før jeg fortsatte å snakke.

 De ringte fra helsestasjonen senere for å si at de hadde blitt bekymret for meg og hadde sagt ifra til forebyggende barnevern om akkurat den hendelsen. Noe jeg synes var ganske dramatisk. Det var en slitsom situasjon og jeg var bare streng. Skal man ikke være det med barna sine lenger? Jeg synes jeg fortjente litt slack da vi alle var helt utslitt etter turen men stilte opp på kontroll tidlig dagen etter. 

Nå føler jeg meg litt dømt hver gang jeg er på kontroller, klarer ikke helt bli kvitt denne ubehagelige følelsen.. hadde dere tatt det opp?

Jeg hadde forsåvidt møte med bv , jeg har rådført med de før ang faren til barna. Hun jeg traff da forsto at jeg ble frustrert i øyeblikket. Man må jo ha lov å si ifra til barna at nok er nok. 

Anonymkode: ec6e7...eef

Du skriver at du ble «ganske sint» på femåringen din. Nå vet ikke helsesykepleier om dette var et engangstilfelle, eller om dette skjer hver gang du er sliten. Når du i tillegg har to ettåringer, og du er alene med alle tre, så er det kanskje ikke så dumt med noe foreldreveiledning. Det trenger de fleste, faktisk.

Anonymkode: 85b31...e55

[Sofakona]

Men du skriver at du var vært i kontakt med bv fra før dette skjedde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

I utgangspunktet merkelig. En bør kanskje sette seg ned og spørre hva som var grunnen, fremfor helt i det blå sende melding til bv. 

Anonymkode: c853f...359

De var klar over at vi nettopp hadde kommet fra reise. Det var i tillegg en student med i rommet, ett lite rom. 

Ts

Anonymkode: ec6e7...eef

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (2 minutter siden):

Men du skriver at du var vært i kontakt med bv fra før dette skjedde?

Jeg selv har tatt kontakt for rådgivning fordi barnefar har vært svært trakasserene og tidvis ikke fulgt opp avtaler. Derfor møtte jeg samme dame som jeg har snakket med ett par ganger før. Hun var veldig forståelsesfull.

Ts

Anonymkode: ec6e7...eef

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg selv har tatt kontakt for rådgivning fordi barnefar har vært svært trakasserene og tidvis ikke fulgt opp avtaler. Derfor møtte jeg samme dame som jeg har snakket med ett par ganger før. Hun var veldig forståelsesfull.

Ts

Anonymkode: ec6e7...eef

Kanskje derfor de snakker om bv igjen..du skriver jo at du er sliten og at barnefar ikke stiller opp....at du kanskje trenger litt hjelp og noen å snakke med

[AnonymBruker]

Høres overdrevent ut

men det har blitt mye fokus på å aldri vise aggresjon rundt barn som jeg tror er viktig pga det skremmer barn til å være åpne mot tillitspersoner og vise følelser og det påvirker de negativt senere i livet 

Anonymkode: 66c99...8f8

[Rotemor]

Høres overdrevent ut, ja.

Men kanskje du kan få litt avlastning?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du skriver at du ble «ganske sint» på femåringen din. Nå vet ikke helsesykepleier om dette var et engangstilfelle, eller om dette skjer hver gang du er sliten. Når du i tillegg har to ettåringer, og du er alene med alle tre, så er det kanskje ikke så dumt med noe foreldreveiledning. Det trenger de fleste, faktisk.

Anonymkode: 85b31...e55

Han har vært med mange ganger før. Dette var første gangen de så meg reagere sånn, sikkert derfor de og reagerte. Men jeg mener jo at man som forelder må ha lov til å være sliten og si ifra på en måte hvor barnet forstår det er nok. 

Jeg tviler sterkt på at noen forelder går igjennom livet uten å bli irritert eller sint en eneste gang. Jeg er stor fan av foreldreveiledning og har lest masse om Circle of Security. Og er utdannet barnehagelærer og jobber i bhg ... 

Alt som skjedde var at jeg forsøkte snakke om tvillingene, femåringer står i døra og avbryter med masing om å få leke ute. Jeg gir beskjed at han kan vente litt, og la meg snakke ferdig først. Jeg tilbød han å sitte å tegne litt mens jeg skulle snakke ferdig og det samme gjorde helsesøster. 

Etter flere ganger hvor jeg sier vent litt o.l så ble jeg innmari frustrert hvor jeg ber han strengt om å vente og at jeg ikke orker maset hans mer! Så puster jeg ett par ganger oppgitt før jeg lukker øynene og puster med magen. Så sier jeg "uff nå har jeg hentet meg inn , men jeg er veldig sliten...."

Jeg føler det må være lov.

Anonymkode: ec6e7...eef

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (1 minutt siden):

Høres overdrevent ut, ja.

Men kanskje du kan få litt avlastning?

Jeg har heldigvis litt avlastning fra Homestart!

jeg har heller ikke noe mot å få snakket med noen, jeg elsker terapi 😂 jeg bare reagerer på måten det ble fremstilt på, at de var bekymret. 

 

Anonymkode: ec6e7...eef

[AnonymBruker]

Tror du må bruke et speil her.. om du var så voldsom at de kontaktet barnevernet så bor du se på din adferd.

Anonymkode: 08a7f...76f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Han har vært med mange ganger før. Dette var første gangen de så meg reagere sånn, sikkert derfor de og reagerte. Men jeg mener jo at man som forelder må ha lov til å være sliten og si ifra på en måte hvor barnet forstår det er nok. 

Jeg tviler sterkt på at noen forelder går igjennom livet uten å bli irritert eller sint en eneste gang. Jeg er stor fan av foreldreveiledning og har lest masse om Circle of Security. Og er utdannet barnehagelærer og jobber i bhg ... 

Alt som skjedde var at jeg forsøkte snakke om tvillingene, femåringer står i døra og avbryter med masing om å få leke ute. Jeg gir beskjed at han kan vente litt, og la meg snakke ferdig først. Jeg tilbød han å sitte å tegne litt mens jeg skulle snakke ferdig og det samme gjorde helsesøster. 

Etter flere ganger hvor jeg sier vent litt o.l så ble jeg innmari frustrert hvor jeg ber han strengt om å vente og at jeg ikke orker maset hans mer! Så puster jeg ett par ganger oppgitt før jeg lukker øynene og puster med magen. Så sier jeg "uff nå har jeg hentet meg inn , men jeg er veldig sliten...."

Jeg føler det må være lov.

Anonymkode: ec6e7...eef

Slik du beskriver det, høres du ut som en god, men sliten mamma. 
Ja, vi kan alle «klikke» innimellom. 
Dette går nok fint☺️

Anonymkode: 85b31...e55

[AnonymBruker]

Jeg tenker, aldri dra på helsestasjon på en dårlig dag, bytt heller time. 

Anonymkode: ff893...396

[Andro]

Det er mange måter å være helt klar på til en 5-åring, som ikke gjør hverken barnet eller tilskuere bekymret.

[AnonymBruker]

Andro skrev (3 minutter siden):

Det er mange måter å være helt klar på til en 5-åring, som ikke gjør hverken barnet eller tilskuere bekymret.

Barnet ble ikke bekymret. Jeg reagerte ikke på noen måte som jeg tenker er voldsom, eller hevet stemme eller noe. Jeg var SUR! og sliten og ba han stoppe!!! Etter mange ganger hvor jeg rolig forklarte at han måtte vente. 

 

Anonymkode: ec6e7...eef

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis du virket veldig sint, så tenker nok folk på hvordan du er bak lukkende dører når du klarer å vise denne siden av deg offentlig og i en slik situasjon. Du bør nok ta det inn over deg. Du kan ikke skylde på reisen. Er du så uregulert så burde du avlyst timen.

Anonymkode: d24de...085

[AnonymBruker]

Du oppførte deg tydeligvis på en måte som gjorde helsesykepleieren og studenten bekymret, så det må ha vært godt utenfor normalen på tross av at de visste at du var sliten. Det er ikke alltid man klarer å vurdere egen atferd spesielt godt. Dessuten er dette forebyggende barnevern som du selv skriver. Da er det tydelig at helsesykepleier ikke mistenkte omsorgssvikt, men heller tenker at du kanskje trenger kursing eller støtte og avlastning. Og hvis du er alene med tre barn er kanskje ikke det så rart?

Anonymkode: 2cf87...34b

[lillevill]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg har heldigvis litt avlastning fra Homestart!

jeg har heller ikke noe mot å få snakket med noen, jeg elsker terapi 😂 jeg bare reagerer på måten det ble fremstilt på, at de var bekymret. 

 

Anonymkode: ec6e7...eef

De ble vel bekymret fordi du fremsto sliten. ❤️ Noe du var, etter den lange turen. Så da ble de bekymret. Legg det bak deg. så bra at du får hjelp fra homestart. Det går bra!