Hvorfor fikk du barn?

[AnonymBruker]

Er en stor avgjørelse i livet og er nysgjerrig hvorfor folk tok dette valget

Anonymkode: 19dc2...3c4

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på, er frivillig barnløs Forstår ikke hvorfor folk vil ha barn, hvertfall ikke så mange. River meg i håret og får vondt i hode av å se og høre på noen småbarnsfamilier.

Anonymkode: b5ed9...aee

[Andro]

Jeg liker å være sammen med barn. 

[AnonymBruker]

Jeg trengte 2 venner å leke med

Anonymkode: ed731...000

[AnonymBruker]

Fordi jeg hadde lyst på, rett og slett.

Anonymkode: 2738d...2dc

[AnonymBruker]

Har bare alltid hatt lyst på, kan ikke forklare 😛 for meg ville et liv uten barn vært trist. Skjønner godt at det passer for noen, men har aldri vært et alternativ for meg  

Anonymkode: 801f9...3b0

[Brunello]

Fordi vi hadde lyst på. De fleste får lyst på barn før eller siden. Det er en liten del som ender opp frivillig barnløse. 

[AnonymBruker]

Fordi jeg ble gravid og følte jeg ikke hadde gyldig grunn til å ta abort...

Anonymkode: 3a649...6b9

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Brunello said:

Fordi vi hadde lyst på. De fleste får lyst på barn før eller siden. Det er en liten del som ender opp frivillig barnløse. 

Men flere og flere

Anonymkode: 16e71...3da

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men flere og flere

Anonymkode: 16e71...3da

Ja. Men det virker som om en del av de angrer. Fir det blir flere og flere over 40 som får eller prøver å få barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men flere og flere

Anonymkode: 16e71...3da

Jepp. Flere og flere (særlig kvinner) skjønner at det å få barn går kraftig utover lykke, økonomi og også ofte helse. At noen vil bruke sitt eneste liv til å tørke bæsj og snørr og ikke sove skikelig/ha egentid på mange, mange år står for meg som et mirakel. Så gøy er det ikke med barn ass! 

Forskning viser at barnløse er lykkeligere enn dem med barn. Er du i tillegg singel kvinne, er du på lykketoppen. 

Anonymkode: 44f18...697

[AnonymBruker]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Ja. Men det virker som om en del av de angrer. Fir det blir flere og flere over 40 som får eller prøver å få barn.

Og veldig mange angrer på at de FIKK barn. 

Anonymkode: 44f18...697

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jepp. Flere og flere (særlig kvinner) skjønner at det å få barn går kraftig utover lykke, økonomi og også ofte helse. At noen vil bruke sitt eneste liv til å tørke bæsj og snørr og ikke sove skikelig/ha egentid på mange, mange år står for meg som et mirakel. Så gøy er det ikke med barn ass! 

Forskning viser at barnløse er lykkeligere enn dem med barn. Er du i tillegg singel kvinne, er du på lykketoppen. 

Anonymkode: 44f18...697

Her er vel undersøkelsene ganske sprikende og varierer med hvor i livssyklusen du er. Single og folk i relasjoner er ikke en homogen gruppe. Jeg er ganske sikker på at en kvinne på 60 i full jobb med voksne barn, gode venninner og snill mann (som tjener godt) er mer lykkelig enn en singel, og barnløs kvinne uten godt nettverk.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og veldig mange angrer på at de FIKK barn. 

Anonymkode: 44f18...697

Er det veldig mange? Jeg har riktignok bare eget nettverk å forholde meg til, men de jeg kjenner virker ikke å angre. Har diskutert barn med de nærmeste 7-8 kameratene mine, og ingen av de er i nærheten av å angre.

[AnonymBruker]

Fordi jeg kjedet meg

Anonymkode: f7c8f...d6d

[AnonymBruker]

Skal ikke ha. Når jeg dør er alt over for min del uansett.

Anonymkode: d87c5...24e

[AnonymBruker]

Slik at Norge opprettholder seg. Blir fort et u- land hvis flere og flere dropper barn. Helsesystemet kommer til å bli helt krise snarere med den store eldrebølgen. 

Anonymkode: eb37c...c7d

[AnonymBruker]

Alltid hatt lyst på barn. Så lenge jeg kan huske. Kan ikke forklare, det er nesten som instinkt. 

Anonymkode: 23bee...ae7

[Eva-Lena]

Jeg ønsket meg barn fra jeg var 5, da ble jeg storesøster. Fikk være med på stell, byssing, mating og rusleturer med nitt søsken i vogna Det var gøy og gledet meg til egen baby.

Jeg hadde følt at livet var tomt uten barn og barnebarn. Har aldri angret på mine 2 barn.

[AnonymBruker]

Jeg var lenge frivillig barnløs. Jeg skulle ikke ha barn. Men så ble jeg litt nysgjerrig etterhvert. Jeg tenkte godt og lenge på det, og landet på at jeg ville prøve å få barn. Det var ingen spesiell brennende følelse inni kroppen som skrek jeg måtte ha barn. Det var et rasjonelt valg der og da. Vi vurderte frem og tilbake både egne barn og adopsjon, men landet på egne i første omgang. Jeg landet på å ha barn fordi:

• Jeg har mye å tilby. Jeg har mye å lære bort. Jeg har mange opplevelser å dele. Jeg ville også lære fra personen jeg får tildelt!
• Jeg vil være med å forme noen fra første dag og se dem lære og vokse. Så spennende! 
• Jeg ville gi mine nærmeste gleden jeg hadde av å bli tante; og gi dem muligheten til å bli morfar og tante. For en glede! 
• Jeg vil gjenoppleve verden gjennom noen andres øyne og leve i nuet med dem. Å se verden på en annen måte!

Og det var helt magisk for meg. Jeg som aldri skulle ha barn, syns det var og er fantastisk. Samtidig så forstår jeg det ikke er for alle. Og alle må ikke ha barn. Jeg respekterer alles valg; og liker svært lite argumentene som dukker opp «Kjære venn, du vet ikke hvordan det er, for jeg vet hvordan det er å være barnløs». Det stemmer ikke. Du lever ikke mitt liv, og jeg lever ikke ditt liv. Å ha mitt barn, med min personlighet, mitt liv, min hverdag, er noe annet enn ditt barn med deg, litt liv og din hverdag. For noen er det utenkelig med barn, og for noen uten. Likevel syns jeg på mange måter det ikke var så livsendrende å få barn. Min verdi endret seg ikke. Mitt verdigrunnlag endret seg ikke. Meningen med livet endret seg ikke. Jeg mener jeg hadde hatt et like beriket og flott liv uten barn, men jeg er glad akkurat den personen jeg har i mitt liv, er en del av det  

Anonymkode: c3290...2ef