Avsluttet forhold med min egen far, hvordan leve med samvittigheten?

[Forvirret23]

Jeg har kommet til det punktet i livet nå at jeg og min far ikke kan fortsette vårt forhold. 
Det er vondt, trist og jeg har så dårlig samvittighet. 
Min mor er dø, han er ensom, har kun meg og mitt søsken som familie og er syk under rehabilitering. 
Problemet er at han er ikke snill, han har vært fysisk med oss og min mor i hele min oppvekst, og nå får vi meldinger som er utrolig stygge. Jeg orker ikke mer av dette, orker ikke mer angst og smerte. Men jeg savner han, det gjør vondt å vite at han sitter der alene og dessverre er jeg jo glad i han. 
Jeg er ikke alene om å ikke ha kontakt med foreldrene våre, så dere som har kuttet ut kontakt. Hvordan komme seg videre? Leve med valget som er helt klart det beste for meg, men vanskelig og vondt? 

[AnonymBruker]

Du kan jo gi han et ultimatum. 

Der du prøver å forklarer han om at ikke han klarer å samarbeide med dere, så blir du å gå ifra han og aldri ta kontakt igjen.

Er han villig til å bli bedre for dere? 

Anonymkode: 44992...855

[gjestvest]

Hei TS

Har du forsøkt å si det slik som det er? Jeg tenker nå med tanke på deg og det du forteller om savn, være glad i ham og ha dårlig samvittighet, og forsøke å reparere relasjonen. 
Har du forsøkt å fortelle at du er glad i ham, ønsker kontakt, men at han da ikke kan behandle deg på denne måten.
Det er godt mulig han oppfører seg slik som han gjør pga smerter og ensomhet. Jeg unnskylder ikke hans opptreden, men det kan være grunnen. 

Når du har forsøkt vil det kanskje være lettere.

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du kan jo gi han et ultimatum. 

Der du prøver å forklarer han om at ikke han klarer å samarbeide med dere, så blir du å gå ifra han og aldri ta kontakt igjen.

Er han villig til å bli bedre for dere? 

Anonymkode: 44992...855

 

gjestvest skrev (6 minutter siden):

Hei TS

Har du forsøkt å si det slik som det er? Jeg tenker nå med tanke på deg og det du forteller om savn, være glad i ham og ha dårlig samvittighet, og forsøke å reparere relasjonen. 
Har du forsøkt å fortelle at du er glad i ham, ønsker kontakt, men at han da ikke kan behandle deg på denne måten.
Det er godt mulig han oppfører seg slik som han gjør pga smerter og ensomhet. Jeg unnskylder ikke hans opptreden, men det kan være grunnen. 

Når du har forsøkt vil det kanskje være lettere.

Dette er forsøkt, alt er min skyld, til og med når jeg ble fysisk mishandlet som barn er min skyld. 
Vi har prøvd å møte han, vi har sagt at om du bare slutter med dette så kan vi være familie, men det skjer ikke. For at jeg skal være en god mor for mine barn så må jeg begynne å sette grenser for meg selv nå, han fortsetter å ødelegge meg og blir ikke bedre. Problemet er jo at jeg er glad i han, selv om han ikke er glad i meg. Så jeg må finne en vei videre uten han, men det er vondt og vanskelig. 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (2 minutter siden):

 

Dette er forsøkt, alt er min skyld, til og med når jeg ble fysisk mishandlet som barn er min skyld. 
Vi har prøvd å møte han, vi har sagt at om du bare slutter med dette så kan vi være familie, men det skjer ikke. For at jeg skal være en god mor for mine barn så må jeg begynne å sette grenser for meg selv nå, han fortsetter å ødelegge meg og blir ikke bedre. Problemet er jo at jeg er glad i han, selv om han ikke er glad i meg. Så jeg må finne en vei videre uten han, men det er vondt og vanskelig. 

Det er vondt og vanskelig. Det er ikke din samvittighet, det er hans. Sørg ❤️ Er i samme situasjon selv og det er ingenting å hente fra foreldre. Jeg har gitt et ultimatum, de har sagt nei. Da går man videre for sin egen del med REN samvittighet ❤️

Anonymkode: 6cc04...454

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme.

Jeg prøver å ikke tenke på det, og det hjelper. Man skylder ikke en dårlig far noenting. Blokker nummeret hans og meld deg av som pårørende ved å ringe sykehuset han hører til.

Lev ditt eget liv❤️

Jeg følte på de samme følelsene du har nå, med dårlig samvittighet. Men de blekner etterhvert. Jeg fikk til slutt overbevist meg selv om at det var det rette. 

 

Anonymkode: 4c601...a5d

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme og fått mye hjelp av psykolog til å lære å ivareta mine egne behov og ikke la dårlig samvittighet og andres behov få utslette meg. 

Vi er tre søsken og begge de to andre kuttet ut far i ung alder (18) og jeg har alltid tenkt at de var for strenge, men jeg merker jo hvor mye bedre liv jeg har etter jeg også brøt kontakten. 

Den dårlige samvittigheten kommer i blandt men man høster som man sår og ingen som svikter sine barn kan forvente at barna er der for seg. 

Mine søsken ønsker ikke engang komme hans begravelse den dagen han dør, men det syns jeg er en vanskelig problemstilling å ta en avgjørelse på selv. 

Han sender mye brev om at vi må tilgi han før han dør men det oppfattes som manipulasjon og forsøk på å gi dårlig samvittighet og da minnes vi bare på alt stygge han gjorde. Teknikken hans funker ikke og jeg hadde bodd på hemmelig adresse om jeg kunne for å unngå disse brevene som trigger følelse av at det er jeg som er den slemme.. 

Anonymkode: a7ea3...7b6

[gjestvest]

Forvirret23 skrev (16 minutter siden):

 

Dette er forsøkt, alt er min skyld, til og med når jeg ble fysisk mishandlet som barn er min skyld. 
Vi har prøvd å møte han, vi har sagt at om du bare slutter med dette så kan vi være familie, men det skjer ikke. For at jeg skal være en god mor for mine barn så må jeg begynne å sette grenser for meg selv nå, han fortsetter å ødelegge meg og blir ikke bedre. Problemet er jo at jeg er glad i han, selv om han ikke er glad i meg. Så jeg må finne en vei videre uten han, men det er vondt og vanskelig. 

Tid og avstand

Når du tar avstand vil han forhåpentligvis etterhvert kunne innse at han må endre opptreden for å kunne ha kontakt.
Du trenger ikke å ha dårlig sammvittighet. Ta tid og avstand til hjelp. 

[Maskinfører]

Snakk med han om dette og gi han ultimatum en dag er han borte og du kanskje kommer til og angre 

[AnonymBruker]

Hei TS ,Jeg tror ikke jeg har noen gode råd å komme med, men jeg har vært i en vond situasjon angående litt av det samme selv med min far. Jeg vil bare si at du trenger ikke å føle på dårlig samvittighet for hva du føler. Det er faktisk mulig å elske personen like mye som man hater personen. Disse virkelige og ekte elsk/hat følelsene gjelder alltid de som står en nermest. Og det er vanskelig å gjøre noe med det. Jeg måtte bare akseptere det, så jeg tror det er sånn. Du har ihvertfall min medfølelse ♥️

Anonymkode: f2c68...688

[AnonymBruker]

Så trist å lese at vi er mange som sliter med relasjoner til foreldre(eller her:fedre). Jeg får hjelp av psykolog, men klarer ikke kutte kontakten. Og sliter vannvittig med samvittigheten😪

Anonymkode: e024b...1b5

[Forvirret23]

Maskinfører skrev (10 minutter siden):

Snakk med han om dette og gi han ultimatum en dag er han borte og du kanskje kommer til og angre 

Den dagen han er borte er en dag jeg er fri fra hans tak på meg, jeg skulle så ønske at mamma var her og ikke han. Høres sikkert helt grusomt ut for de som kanskje ikke helt forstår, men det går ikke å snakke med han. Det er prøvd, det er prøvd å skrive det også, men det går ikke vi kommer ingen sted. Jeg har nettopp mistet min mamma, jeg vet hva det vil si at de er borte dessverre. Og jeg angrer ikke, dette er riktig, men det er fryktelig vondt. 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har gjort det samme og fått mye hjelp av psykolog til å lære å ivareta mine egne behov og ikke la dårlig samvittighet og andres behov få utslette meg. 

Vi er tre søsken og begge de to andre kuttet ut far i ung alder (18) og jeg har alltid tenkt at de var for strenge, men jeg merker jo hvor mye bedre liv jeg har etter jeg også brøt kontakten. 

Den dårlige samvittigheten kommer i blandt men man høster som man sår og ingen som svikter sine barn kan forvente at barna er der for seg. 

Mine søsken ønsker ikke engang komme hans begravelse den dagen han dør, men det syns jeg er en vanskelig problemstilling å ta en avgjørelse på selv. 

Han sender mye brev om at vi må tilgi han før han dør men det oppfattes som manipulasjon og forsøk på å gi dårlig samvittighet og da minnes vi bare på alt stygge han gjorde. Teknikken hans funker ikke og jeg hadde bodd på hemmelig adresse om jeg kunne for å unngå disse brevene som trigger følelse av at det er jeg som er den slemme.. 

Anonymkode: a7ea3...7b6

Høres ut som det samme som her, det er så forvirrende ene minuttet skrives det enormt stygge ting, andre minuttet så må vi tilgi for det grusomme. Og følelsene trigges, og i dag er følelsene helt på tur. 

[AnonymBruker]

Mannen min kuttet ut sin far da han var i starten av 20 årene. Hans far både slo og drakk. Dette er nå 20+ år siden og han har aldri angret. 

Anonymkode: c8f21...aef

[AnonymBruker]

Kutt it all kontakt. Blokker alt av telefon, sosiale medier og e-post. Det er ingen ting å tenke på og du kommer til å leve helt fint med avgjørelsen. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: 2fede...1bd

[AnonymBruker]

Dette tenker de sjelden eller aldri på, de som skriver dritt og galle på Facebook når det dukker opp saker hvor folk er funnet etter å ha ligget død i årevis. "Hjerterått av familien å ikke bry seg så hn ble funnet tidligere."

Vi må være snille mot hverandre. Selvfølgelig er det trist når sånt skjer, men vi må huske at i mange av de sakene så er det faktisk en grunn til at familie og andre relasjoner kutter kontakt. 

Anonymkode: d2698...bc4

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette tenker de sjelden eller aldri på, de som skriver dritt og galle på Facebook når det dukker opp saker hvor folk er funnet etter å ha ligget død i årevis. "Hjerterått av familien å ikke bry seg så hn ble funnet tidligere."

Vi må være snille mot hverandre. Selvfølgelig er det trist når sånt skjer, men vi må huske at i mange av de sakene så er det faktisk en grunn til at familie og andre relasjoner kutter kontakt. 

Anonymkode: d2698...bc4

Dette er virkelig noe å tenke på ja, det å kutte ut familiemedlemmer er ikke lett, det er vondt og helt grusomt, det skal ganske mye til og det gjøres av en grunn. Alle mennesker er ikke snille, men de fleste har flere ansikter og vi aner ikke noe om hva som skjer. Jeg har delt lite fra mitt liv og barndommen med mine nærmeste. Det er bare få år siden jeg delte med min mann at jeg ble fysisk mishandlet som barn. Det er ikke lett å dele eller ta slike valg, men det er nødvendig når det gjøres. 

 

[Forvirret23]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kutt it all kontakt. Blokker alt av telefon, sosiale medier og e-post. Det er ingen ting å tenke på og du kommer til å leve helt fint med avgjørelsen. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: 2fede...1bd

Har blokkert, men så er jeg så dum at i svake øyeblikk går jeg i søppelposten og finner de. Vet ikke hvorfor jeg gjør det, men det gikk noen uker uten at jeg gjorde det frem til i går, nå skal jeg bli sterk igjen. Hvordan var det for deg i tidlig prosessen? 

[AnonymBruker]

Forvirret23 skrev (55 minutter siden):

 

Dette er forsøkt, alt er min skyld, til og med når jeg ble fysisk mishandlet som barn er min skyld. 
Vi har prøvd å møte han, vi har sagt at om du bare slutter med dette så kan vi være familie, men det skjer ikke. For at jeg skal være en god mor for mine barn så må jeg begynne å sette grenser for meg selv nå, han fortsetter å ødelegge meg og blir ikke bedre. Problemet er jo at jeg er glad i han, selv om han ikke er glad i meg. Så jeg må finne en vei videre uten han, men det er vondt og vanskelig. 

Dette greier du 🩷 Jeg har kuttet kontakt med min far og hele familien på farssiden.

Men det er kanskje lettere for meg enn deg. For jeg ble ikke kjent med denne siden av familien før jeg ble 17 - 18 år.

De tilfører ikke noe positivt i livet mitt. Jeg vet de er der ute, men jeg vil ikke ha noen relasjon til dem.

Tenker at hovedproblemet ditt er at du er enda glad i han. Du må finne en måte å slutte å være glad i en person som har gjort deg så vondt som han. Først da vil du kunne slappe skikkelig av og komme deg videre i livet.

Klem 🩷

Anonymkode: a36e7...435

[AnonymBruker]

Må du kutte? Som enten eller? Kan du ikke bare ha mindre kontakt og heller sette grenser? 

Anonymkode: 8d47c...eb0