Spørsmål om kptsd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva om man har opplevd både akutte, livstruende traumer og langvarige traumer? Samtidig, flere stykker? 

Anonymkode: 1d53b...35f

Da er det jo åpenbart at han får er traimediagnose, noe jeg mener vurde vøre en selvfølge for alle traumeutløste tilstander. 

Anonymkode: 28cfc...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da er det jo åpenbart at han får er traimediagnose, noe jeg mener vurde vøre en selvfølge for alle traumeutløste tilstander. 

Anonymkode: 28cfc...85e

Han har fått en traumediagnose, altså faktisk har han fått både ptsd og KPTSD, men likevel får han ikke traumebehandling fordi dps ønsker at han heller skal utredes for personlighetsforstyrrelse. For meg gir ikke det mening. 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Han har fått en traumediagnose, altså faktisk har han fått både ptsd og KPTSD, men likevel får han ikke traumebehandling fordi dps ønsker at han heller skal utredes for personlighetsforstyrrelse. For meg gir ikke det mening. 

Anonymkode: 1d53b...35f

Det triste er at det er behandling for traumer ham trenger selv om diagnosen blir personlighetsforstyrrelse 

Anonymkode: 28cfc...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det triste er at det er behandling for traumer ham trenger selv om diagnosen blir personlighetsforstyrrelse 

Anonymkode: 28cfc...85e

Jeg tror ikke han kommer til å få det. Jeg tror de ønsker å gi han en diagnose på personlighetsforstyrrelse slik at de kan hevde at han er behandlingsresistent og dermed nekte han behandling. 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, jeg skjønner ikke det. Har pf gått over og blitt til KPTSD ? 🤔

Anonymkode: 1d53b...35f

Jeg har blitt voksen.  Mine måter å  takle en serietraumatisk oppvekst inkl utviklingstraumer var typisk borderline i alderen 17-23. Selvmordsforsøk, vanvittige raseriutbrudd, skjøv alle fra meg, ødela livet mitt og var et mareritt å deale med. Ekstrem svart-hvitt tenkning, I hate you dont leave  me - hele pakka. Jeg fungerte *IKKE*. Nå lever jeg et rolig og stabilt liv. Alt jeg slet med før sliter jeg med i en "modnere" utgave men mine måter å takle det er ikke i nærheten av så ekstremt. Jeg utagerer ikke whatsoever.  For de andre foreldrene i barnas barnehage fremstår jeg nok litt introvert men fortsatt normal. Blir ikke lett kjent med folk, men har stabile relasjoner. Handler aldri på selvmordstanker. Har ikke svart/hvitt tanker annet enn i korte øyeblikk. Til gjengjeld sliter jeg såpass i relasjoner at jeg kan ikke jobbe. Det er en heltidsjobb å "manage" triggere og flashbacks. Men jeg gjør det uten destruktivitet eller innleggelse (ikke vært innlagt på 17 år).

Anonymkode: 2d254...7f8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke han kommer til å få det. Jeg tror de ønsker å gi han en diagnose på personlighetsforstyrrelse slik at de kan hevde at han er behandlingsresistent og dermed nekte han behandling. 

Anonymkode: 1d53b...35f

Jeg har aldri blitt regnet som behandlingsresistent selv med en bordrline diagnose.

Anonymkode: 2d254...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror ikke han kommer til å få det. Jeg tror de ønsker å gi han en diagnose på personlighetsforstyrrelse slik at de kan hevde at han er behandlingsresistent og dermed nekte han behandling. 

Anonymkode: 1d53b...35f

Jeg ble ikke regnet som behandlingsresistent, jeg fikk hjelp, til slutt. Men det kostet mye, mulig jeg ville blitt vurdert som det idag fordian har mindre ressurser. Det ville vært tragisk

Anonymkode: 28cfc...85e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kan man si at det er sannsynlig at man har en personlighetsforstyrrelse fordi man har svart/hvitt tankegang, selv om man allerede har en KPTSD diagnose? 

Anonymkode: 1d53b...35f

Man kan godt ha både traumelidelse og pf. Traumer kan gjøre at en utvikler pf. Spesielt langvarige traumer. 

Svart/hvitt tankegang kan man ha innen mange psykiske lidelser.

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg tror ikke han kommer til å få det. Jeg tror de ønsker å gi han en diagnose på personlighetsforstyrrelse slik at de kan hevde at han er behandlingsresistent og dermed nekte han behandling. 

Anonymkode: 1d53b...35f

DPS har behandlingstilbud for borderline 😊 og for traumer. Men noen ganger vurderer de det slik at de ikke kan hjelpe/ikke har ett tilbud. Jeg ble henvist til offentlig psykolog isteden.

Anonymkode: 5e5bb...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har aldri blitt regnet som behandlingsresistent selv med en bordrline diagnose.

Anonymkode: 2d254...7f8

Da tror jeg du har vært heldig. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ble ikke regnet som behandlingsresistent, jeg fikk hjelp, til slutt. Men det kostet mye, mulig jeg ville blitt vurdert som det idag fordian har mindre ressurser. Det ville vært tragisk

Anonymkode: 28cfc...85e

Ja, det ville det. Jeg tror min venn kommer til å falle helt sammen om han ikke får hjelp nå. Han har mistet helt troen på at det er mulig og har begynt å skylde på seg selv, at det er fordi det er noe galt med ham at han ikke får lov å få behandling. 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men noen ganger vurderer de det slik at de ikke kan hjelpe/ikke har ett tilbud. Jeg ble henvist til offentlig psykolog isteden.

Hm. Han ønsket henvisning til avtalespesialist, men dps avslo den. 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har blitt voksen.  Mine måter å  takle en serietraumatisk oppvekst inkl utviklingstraumer var typisk borderline i alderen 17-23. Selvmordsforsøk, vanvittige raseriutbrudd, skjøv alle fra meg, ødela livet mitt og var et mareritt å deale med. Ekstrem svart-hvitt tenkning, I hate you dont leave  me - hele pakka. Jeg fungerte *IKKE*. Nå lever jeg et rolig og stabilt liv. Alt jeg slet med før sliter jeg med i en "modnere" utgave men mine måter å takle det er ikke i nærheten av så ekstremt. Jeg utagerer ikke whatsoever.  For de andre foreldrene i barnas barnehage fremstår jeg nok litt introvert men fortsatt normal. Blir ikke lett kjent med folk, men har stabile relasjoner. Handler aldri på selvmordstanker. Har ikke svart/hvitt tanker annet enn i korte øyeblikk. Til gjengjeld sliter jeg såpass i relasjoner at jeg kan ikke jobbe. Det er en heltidsjobb å "manage" triggere og flashbacks. Men jeg gjør det uten destruktivitet eller innleggelse (ikke vært innlagt på 17 år).

Anonymkode: 2d254...7f8

Så bra at livet ditt har blitt bedre og mer stabilt, selv om det høres slitsomt nok ut som du beskriver. Men jeg klarer altså ikke å forstå hvorfor dps vil at vennen min skal utredes for borderline, han har ingen av de tingene du beskriver. Han er en rolig og ganske stille person, framstår introvert. 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

Ser at noen diskuterer forskjellen på borderline pf og kompleks ptsd, kanskje denne videoen kan være opplysende (se mot slutten av foredraget spesielt, men hele greia er interessant). Hva gjelder svart/hvitt tenkning har jeg aldri hørt at det er et symptom på ptsd men heller et tegn på borderline personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 8ec8d...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva gjelder svart/hvitt tenkning har jeg aldri hørt at det er et symptom på ptsd men heller et tegn på borderline personlighetsforstyrrelse

Bruker du begrepene ptsd og KPTSD synonymt? Jeg trodde det var en del ganske store forskjeller. 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Bruker du begrepene ptsd og KPTSD synonymt? Jeg trodde det var en del ganske store forskjeller. 

Anonymkode: 1d53b...35f

Nei, sorry:-) Skulle så Kptsd.

Anonymkode: 8ec8d...bff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, sorry:-) Skulle så Kptsd.

Anonymkode: 8ec8d...bff

Okay. Så hvis en med traumebakgrunn og KPTSD-diagnose for eksempel sier at han tror at livet aldri vil bli bedre eller at ingen liker ham, så er det sannsynlig at han har borderline?

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

ingen liker ham

*som i at han forventer å bli avvist 

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Okay. Så hvis en med traumebakgrunn og KPTSD-diagnose for eksempel sier at han tror at livet aldri vil bli bedre eller at ingen liker ham, så er det sannsynlig at han har borderline?

Anonymkode: 1d53b...35f

Hæ? Det kan  være depresjon, unnvikende pf og masse annet.

Anonymkode: 2d254...7f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hæ? Det kan  være depresjon, unnvikende pf og masse annet.

Anonymkode: 2d254...7f8

Men det kan ikke komme pga KPTSD?

Anonymkode: 1d53b...35f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du gi eksempler på det?

Anonymkode: 1d53b...35f

Vanskelig å holde det kort, men forsøker. 

Mennesker for meg er endten eller, god eller ond, trygg eller farlig. Aldri begge deler samtidig. Ingenting i mellom. Er du ond, så blir alt det positive ved deg slettet og visket ut og motsatt. Jeg er ikke i stand til å ha to motstridende meninger om noen eller en situasjon samtidig. Det er alltid endten eller, og jeg bytter mellom to ekstreme sider på sekunder. I løpet av en samtale så kan jeg svinge kraftig og for de rundt så kan deg bli veldig slitsomt og forvirrende.

Et eksempel. 

Når pappa er sint og voldelig så er han farlig, utrygg, skummel, ondskapsfull og jeg hater han. Jeg får ikke til å legge skylden på han, men i andre relasjoner så kan jeg klare det  på overflaten når de gjør noe urett, noe galt eller hva nå som gjorde dem "ond". Men i bunnen så er alt min feil, og det er på grunn av dårlig selvfølelse.

Når han er snill, så er alt det negative visket vekk og alt han har gjort mot meg tidligere glemt og ute av verden. Da er alt det vonde min skyld, jeg er problemet, jeg trigget han, min selvfølelse og selvverd er veldig lavt og jeg tar på meg all skyld for at denne versjonen av pappa kan eksistere.

Disse to versjonene av pappa kan ikke eksistere samtidig i en og samme person, og i alle fall ikke til samtidig tid. Han kan ikke være slem og snill, han kan heller ikke være av og til slem og av og til snill. Det har alltid for meg vært to forskjellige personer, og når jeg snakker om den ene så snakker jeg ikke om den andre. Disse to personene har hvert sitt ansikt (farlig og trygg utstråling) og er en helt egen person. Vet ikke hvor vanlig dette er, men det er vist en ekstrem form for splitting og noe jeg har gjort med flere traumerelaterte situasjoner og personer og det startet i barndommen. Vanlige relasjoner er en og samme person, men de er endten eller til en hver tid. Men det er ikke så ille at jeg har to fullverdige mennesker i hode mitt av alle jeg kjenner og møter.

Håper dette gir mening.

Anonymkode: b14ba...c14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Håper dette gir mening.

Ja det gjør det. Takk!

Anonymkode: 1d53b...35f