Livssorg

[AnonymBruker]

Du skriver du MÅ.

Men du MÅ vel ingenting?

Og hvis du fremdeles, i en alder av 40, ikke har noen hobbyer eller interesser, så hadde jo ikke ting vært annerledes. Du hadde ikke klart finne på noe bedre, om du ikke klarer det nå heller.

Virker som du ikke liker å være mamma. Det blir hvertfall lettere når barnet blir større. 

Bare akspter at småbarnsperioden er litt begrenset, og at det kommer flere muligheter senere. 

Anonymkode: 7b6af...77f

[AnonymBruker]

Anbefaler boken livssorg. Den tar jeg frem selv med gjevne mellomrom når jeg føler jeg må jobbe med meg selv igjen. 

Jeg er en grubler, og grubler over mye ting og plager mest meg selv med alle tankene mine. Men etter jeg er litt åpen selv (ikke om alt, men med noe), så merker jeg vi alle har våre ting. Veldig få folk jeg kjenner til som lever et bekymringsfritt liv. Min mann er kanskje den eneste og derfor er jeg takknemlig av at jeg har han i livet mitt 

Anonymkode: 1d31e...fa9

[AnonymBruker]

du skriver at sønnen hater leiligheten? Og at han er tre år? 

Hvordan kan en treåring hate en leilighet???

Anonymkode: 57ef4...616

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men i innlegget ditt skriver du at tidligere valg har ødelagt for deg i dag. Det er som du sier, det som har vært får man ikke gjort noe med. Heller ikke hvile på og bruke som en forklaring, fordi man har tatt dumme valg tidligere. Men hva man gjør i dag og fremover får du gjort noe med. Så lenge du lever i den tro at tidligere valg har ødelagt for deg kommer du ikke videre. 

Å endre tankegang krever masse med jobb. Du strever med å finne noe som gir deg noe. Forskning viser til at trening, sunt kosthold, meditasjon, yoga, være ute i naturen og mindfulness har positiv effekt på depresjon. Jeg hadde startet med små mål, lese bøker og nærmest tvinge deg selv til å gjøre litt og litt av disse tingene. Tenk at du starter på nytt. At du har en liten en er heller ikke en unnskyldning for å ikke få gjort noe. Ta med barnet på dette. 

Anonymkode: 8836c...092

Jeg skjønner TS godt. Det handler ikke om «unnskyldninger», når man har mistet livsgnisten. Man trenger ikke «unnskyldninger» for å la være å gjøre ting man ikke ser poenget med.

Jeg er omtrent på TS sin alder og føler det ganske likt som henne. Har barn og partner og jobb og ser bra ut og på avstand framstår jeg sikkert vellykket. Men jeg er helt råtten inni meg og ser ikke poenget med noe. Lever kun i øyeblikket. Går turer i fjellet og leser og er kulturinteressert og alt det der. Men jeg har mistet gnisten.     Jeg vet at jeg er deprimert, men klarer ikke å se at det er mulig å komme meg ut av den. 

Anonymkode: 60fe4...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Har prøvd seks antidepressiva uten at det har hjulpet 😕 Skulle gjerne dratt ut og gjort noe nytt, men med en 3-åring så er det vanskelig å komme seg ut. Men du har absolutt et poeng, jeg lengter litt etter å bare komme meg bort og gjøre noe helt annet for å bryte dette mønsteret jeg er i. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vet det, men kommer meg ikke ut av den tankegangen. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Du kan søke om ketaminbehandling når du har prøvd ulike typer srri som ikke virker. Eller gå privat, men det er dyrt. 

Har du ikke familie, ingen som du omgås med? 

Anonymkode: 63ab9...103

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg alltid er der hvor jeg skal være. Fort gjort å tenke man har tatt feil valg osv men disse feilene tror jeg oppstår fordi det er noe man skal lære av det. Det kan være vanskelig å være i 'ingenmannsland' hvor alt virker usikkert og mørkt, men du blir ikke der for alltid  det er umulig for deg å forestille deg hvor du er om 1 år og hvordan du føler deg da,det aner du ikke. Det må være noe du er interessert i eller ønsker å gjøre men du er kanskje opphengt i hva du burde. Prøv å finn noe du liker eller er interessert i. Du kan begynne i det små. Jo mer du 'finner' deg selv jo mer vil andre eksterne ting falle på plass. 

Anonymkode: 24a02...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Du kan søke om ketaminbehandling når du har prøvd ulike typer srri som ikke virker. Eller gå privat, men det er dyrt. 

Har du ikke familie, ingen som du omgås med? 

Anonymkode: 63ab9...103

Eller du kan plukke fleinsopp i naturen og mikrodosere. Du kan dra til utlandet å delta på peyote-seremoni. Er du åpen for plantemedisin finnes det mye bra. Har selv hatt fantastisk effekt av ulike plantemedisiner. Det åpner sinnet og verden. Og effekten varer lenge

Anonymkode: 24a02...a8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Eller du kan plukke fleinsopp i naturen og mikrodosere. Du kan dra til utlandet å delta på peyote-seremoni. Er du åpen for plantemedisin finnes det mye bra. Har selv hatt fantastisk effekt av ulike plantemedisiner. Det åpner sinnet og verden. Og effekten varer lenge

Anonymkode: 24a02...a8c

Jo takk, vet at en liten dose flein fungerer. Er ikke ts. Hva er epyote-seromoni? 

Tråden blir vel stengt hvis vi diskuterer dette. 

Anonymkode: 63ab9...103

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg skjønner TS godt. Det handler ikke om «unnskyldninger», når man har mistet livsgnisten. Man trenger ikke «unnskyldninger» for å la være å gjøre ting man ikke ser poenget med.

Jeg er omtrent på TS sin alder og føler det ganske likt som henne. Har barn og partner og jobb og ser bra ut og på avstand framstår jeg sikkert vellykket. Men jeg er helt råtten inni meg og ser ikke poenget med noe. Lever kun i øyeblikket. Går turer i fjellet og leser og er kulturinteressert og alt det der. Men jeg har mistet gnisten.     Jeg vet at jeg er deprimert, men klarer ikke å se at det er mulig å komme meg ut av den. 

Anonymkode: 60fe4...78a

Litt hardt å si, men det handler om unnskyldninger når man blir værende der selv om man ikke gjør det bevisst. Det er alt annet enn lett å komme seg ut av. Man kjemper en tøff kamp. Men det er mulig å komme seg ut av. 

Når jeg gikk fra å si "klarer ikke, går ikke, prøvd alt" til "jeg skal" løste deg seg litt. Jeg har ansvaret for mitt eget liv og min egen lykke og jeg skal fader meg ha det bra. Ikke minst for barna mine. Jeg satt opp små mål, begynte å trene, sette meg selv først, spise ekstremt sunt, gikk til psykolog, hadde samtaler med fvk etc. Jeg våknet og vekte kampånden min. Og jeg er langt ifra alene om dette. 

Jeg er ikke frisk fra hverken depresjon eller annen sykdom jeg har. Men jeg fortsetter å kjempe og vet at jeg må "vekke" hodet mitt når jeg har det tøft. Bare en iskald dusj, gå ut i solen, gå en tur i skogen etc kan gjøre underverk for hodet. Noen dager er så tøffe at jeg ligger å slapper av med god samvittighet og egenomsorg. For da nytter det ikke å kjempe, da må jeg bare akseptere. 

Anonymkode: 8836c...092

[AnonymBruker]

Har du lest om stoisimen?

Anonymkode: c8f4d...86f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Litt hardt å si, men det handler om unnskyldninger når man blir værende der selv om man ikke gjør det bevisst. Det er alt annet enn lett å komme seg ut av. Man kjemper en tøff kamp. Men det er mulig å komme seg ut av. 

Når jeg gikk fra å si "klarer ikke, går ikke, prøvd alt" til "jeg skal" løste deg seg litt. Jeg har ansvaret for mitt eget liv og min egen lykke og jeg skal fader meg ha det bra. Ikke minst for barna mine. Jeg satt opp små mål, begynte å trene, sette meg selv først, spise ekstremt sunt, gikk til psykolog, hadde samtaler med fvk etc. Jeg våknet og vekte kampånden min. Og jeg er langt ifra alene om dette. 

Jeg er ikke frisk fra hverken depresjon eller annen sykdom jeg har. Men jeg fortsetter å kjempe og vet at jeg må "vekke" hodet mitt når jeg har det tøft. Bare en iskald dusj, gå ut i solen, gå en tur i skogen etc kan gjøre underverk for hodet. Noen dager er så tøffe at jeg ligger å slapper av med god samvittighet og egenomsorg. For da nytter det ikke å kjempe, da må jeg bare akseptere. 

Anonymkode: 8836c...092

Det er ikke noe one size fits all her. Som jeg skrev, så lever jeg på en måte som utad framstår vellykket. Jeg «gjør» altså alt mulig på fritiden. Men det foregår på autopilot. Så hva er det du mener jeg «unnskylder»?

Anonymkode: 60fe4...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er ikke noe one size fits all her. Som jeg skrev, så lever jeg på en måte som utad framstår vellykket. Jeg «gjør» altså alt mulig på fritiden. Men det foregår på autopilot. Så hva er det du mener jeg «unnskylder»?

Anonymkode: 60fe4...78a

Du sier du ikke klarer å se at det er mulig å komme seg ut av. Det er det. 

Hvis man ønsker endring, må man gjøre en endring. Fortsetter man i samme mønster kan man ikke forvente endringer. Da vil alt være det samme. 

Kanskje du skal senke kravene dine? Ikke tenke så mye over hvordan du fremstår, men se litt innover. Godta at du sliter, gi deg egenomsorg samtidig som at du jobber med å vite at det faktisk er mulig å få det bedre. Å prøve å fungere utad når man ikke fungerer inni seg er oppskriften på å møte veggen og en mye lengre vei tilbake til en bedre hverdag. 

Anonymkode: 8836c...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er ikke noe one size fits all her. Som jeg skrev, så lever jeg på en måte som utad framstår vellykket. Jeg «gjør» altså alt mulig på fritiden. Men det foregår på autopilot. Så hva er det du mener jeg «unnskylder»?

Anonymkode: 60fe4...78a

Kanskje du gjør for mye på fritiden, slik at du ikke får ladet opp batteriene? Jeg har innsett at dette gjelder meg hvert fall. Hvis jeg tar på meg for mye blir jeg utslitt, og jeg kjenner det i form av at jeg blir nedstemt og grubler/får tankekjør og negative tanker.

Anonymkode: 5f330...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Du sier du ikke klarer å se at det er mulig å komme seg ut av. Det er det. 

Hvis man ønsker endring, må man gjøre en endring. Fortsetter man i samme mønster kan man ikke forvente endringer. Da vil alt være det samme. 

Kanskje du skal senke kravene dine? Ikke tenke så mye over hvordan du fremstår, men se litt innover. Godta at du sliter, gi deg egenomsorg samtidig som at du jobber med å vite at det faktisk er mulig å få det bedre. Å prøve å fungere utad når man ikke fungerer inni seg er oppskriften på å møte veggen og en mye lengre vei tilbake til en bedre hverdag. 

Anonymkode: 8836c...092

Den første setningen din. Hvis jeg skulle forklare det med en parallell..  Jeg tror ikke på Gud. Jeg ser derfor heller ingen grunn til å lete etter ham, eller gjøre diverse tiltak for å finne ham. Jeg tror ikke han fins.

Samme med et liv «utenfor depresjon». Jeg tror ikke det finnes.

Anonymkode: 60fe4...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kanskje du gjør for mye på fritiden, slik at du ikke får ladet opp batteriene? Jeg har innsett at dette gjelder meg hvert fall. Hvis jeg tar på meg for mye blir jeg utslitt, og jeg kjenner det i form av at jeg blir nedstemt og grubler/får tankekjør og negative tanker.

Anonymkode: 5f330...5fd

Du har rett i at jeg antakelig lader for lite. Vet ikke om det er årsak til alle problemene mine men.

Anonymkode: 60fe4...78a

[AnonymBruker]

Har også livsorg, er 40 år og måtte selge leiligheten min, jeg klarte ikke i å stå i det alene da jeg fikk et veldig sykt barn. Måtte flytte hjem, her bor jeg ennå (!) og har en lavtlønnet jobb. Jeg er så flau over dette at jeg isolerer meg på fritid, i følge alle så er jo folk som bor hjemme noe gale med, snyltere osv- tenker derfor dårlig om meg selv, det er så dyrt der ute nå at jeg føler jeg har forspilt  sjangsene mine til egen bolig. 😭

Kan ikke fatte at dette ble mitt liv, har høyere utdannelse og svært gode karakterer, det rimer ikke med alle de stygge ordene jeg leser om folk som bor hjemme.

Anonymkode: 03e7b...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den første setningen din. Hvis jeg skulle forklare det med en parallell..  Jeg tror ikke på Gud. Jeg ser derfor heller ingen grunn til å lete etter ham, eller gjøre diverse tiltak for å finne ham. Jeg tror ikke han fins.

Samme med et liv «utenfor depresjon». Jeg tror ikke det finnes.

Anonymkode: 60fe4...78a

Og da har man jo gitt opp og bruker det som en unnskyldning. Gud/religion er tro. At det finnes et liv utenfor depresjon eller bli bedre er fakta. Det er fult mulig. Men når man velger å overse det og skape sin egen fakta for å bli i depresjonen, ja da blir man der. Misforstå meg rett, det er ganske normalt. For mange er det trygt, men vondt. 

Anonymkode: 8836c...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og da har man jo gitt opp og bruker det som en unnskyldning. Gud/religion er tro. At det finnes et liv utenfor depresjon eller bli bedre er fakta. Det er fult mulig. Men når man velger å overse det og skape sin egen fakta for å bli i depresjonen, ja da blir man der. Misforstå meg rett, det er ganske normalt. For mange er det trygt, men vondt. 

Anonymkode: 8836c...092

Det er jo ikke en «unnskyldning» om man ikke tror på at det er fakta. Fakta for mange, ja. Men ikke for en selv.

Anonymkode: 60fe4...78a

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, den har jeg lest. Synes ikke synd på meg selv, så den traff ikke helt. Jeg har havnet her helt selv, og jeg vil ikke ha sympati, jeg vil "bare" at jeg skal føle at det er noe vits i livet. Hvorfor skal jeg stå opp? Lage frokost? Dra på jobb? Det er jo kanskje 30-40 år igjen, det høres helt vilt ut at jeg skal klare å komme meg gjennom så mange år med dette.

Ja, jeg føler jo at jeg må gjøre ting fordi det er bra for meg. Men det gir meg jo ingenting, så vet ikke hvor bra det er. Kjenner kanskje mer på hvor meningsløst alt er når jeg faktisk gjør noe. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Er det ikke litt dumt å anta at det skal være nøyaktig slik som dette i 40 år til?

Kanskje det er bedre å ta en dag og en uke av gangen?

Hva sier psykologen din når dere snakker om dette?

Er det kanskje på tide å prøve medisin nummer 7 (og 8)?

Anonymkode: ab78f...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Er det ikke litt dumt å anta at det skal være nøyaktig slik som dette i 40 år til?

Kanskje det er bedre å ta en dag og en uke av gangen?

Hva sier psykologen din når dere snakker om dette?

Er det kanskje på tide å prøve medisin nummer 7 (og 8)?

Anonymkode: ab78f...0bc

Ja, jeg må bare fortsette å prøve. Det er bare vanskelig å se for seg at jeg skal finne noe som gir mening. 

Psykologen min sier bare at det kommer til å snu, men jeg skjønner ikke helt når. Har gått i tre år og prøvd å endre på ting. Men får vel bare håpe at det en dag kjennes mer meningsfylt ut.

Takk for svar, jeg setter veldig pris på alle svar jeg får altså, selv om jeg høres vanskelig ut.

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce