Livssorg

[AnonymBruker]

Hvordan jobbe med seg selv for å komme over alle feil valg man har tatt livet for å ende opp på helt feil plass? Mye kan man jo ikke endre på og må prøve å leve med, men jeg synes det er vanskelig å tenke på hvor mange dårlige valg jeg har tatt. Omtrent alle, når jeg tenker på det. 

Jeg regner med jeg får svar som "man må bare akseptere det, det er lett å være etterpåklok" osv, men jeg føler livet er ødelagt. Jeg er 40 år og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Hvor går livet videre, når jeg ikke har noe jeg ønsker med livet? Ikke sånn at jeg vil ta livet mitt eller noe, men jeg har ikke noe innhold i livet, og ikke har jeg noe jeg ønsker å fylle det med heller?

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

Jeg har tatt noen valg som har ødelagt livet og fremtiden min. Men jeg må bygge meg opp igjen og gjøre det beste ut av det og prøve å kaste det bak meg. I terapi har jeg lært at de valgene man tok var det man kunne der og da, man hadde ikke forutsetninger for å ta et bedre valg, pga div ting som traumer eller annet. Da skal man heller ikke hate seg selv fordi det kunne ikke vært gjort på noen annen måte på det utviklingspunktet man var på da, men at nå har man utviklet seg og vet å styre unna om det skulle skje igjen og det er en positiv fremgang man skal fokusere på fremover og ikke bakover 

Anonymkode: 2d159...1ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvor går livet videre, når jeg ikke har noe jeg ønsker med livet? Ikke sånn at jeg vil ta livet mitt eller noe, men jeg har ikke noe innhold i livet, og ikke har jeg noe jeg ønsker å fylle det med heller?

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Hvis du er deprimert bør du få behandling for dette. Mange er deprimerte uten å skjønne det selv. 

Også er det viktig å prøve masse nye ting, ikke en gang men over tid. På den måten finner man igjen gnisten og finner noe som blir givende for en som man etterhvert blir glad og takknemlig for å kunne fylle livet sitt med 

Anonymkode: 2d159...1ec

[AnonymBruker]

Jeg har også tatt mange dårlige valg, som jeg nesten fortsatt rødmer over om jeg plager meg selv med å tenke på dem. Så det prøver jeg å unngå. 

Det er sjeldent livet blir som man drømmer om som ung. Jeg tror man må prøve å være tilfreds med det man har, og ikke sammenligne seg med andre. Det kan også være til hjelp å sette seg mål, og jobbe mot det. Det kan jo være alt fra å rydde kjøkkenskapet, ny jobb, hobby osv. 

Nå kommer det ikke særlig fram hva du savner i livet ditt, ts, men å plage og straffe seg selv er neppe konstruktiv for å gå videre fra det ståsteder man er i. 

Anonymkode: 6c0a8...75e

[AnonymBruker]

Jeg er nok en mer praktisk person, så jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe. Jeg kan ikke sitte å tenke og dvele over valg jeg har gjort. Må bare sette en strek over fortiden, og jobbe med meg selv og heller gjøre noe for å på en  måte fikse de dårlige valgene. 

Måtte finne meg mål, og tenke fremover, så begynte jeg å jobbe med det. Feks så tok jeg opp fag fra vgs, og går nå på høyskole for å gå en bachelor. Det var en av de feil valgene jeg gjorde som ung. Valgte feil studieretning, droppet ut med dårlige karakterer, og angret på det siden. Nå har jeg på en måte "fikset det". Og jobber med å ta bedre valg fremover. 

Jeg vil anbefale en life coach. De kan jo hjelpe deg med å stake ut veien videre.

Anonymkode: f5a32...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvordan jobbe med seg selv for å komme over alle feil valg man har tatt livet for å ende opp på helt feil plass? Mye kan man jo ikke endre på og må prøve å leve med, men jeg synes det er vanskelig å tenke på hvor mange dårlige valg jeg har tatt. Omtrent alle, når jeg tenker på det. 

Jeg regner med jeg får svar som "man må bare akseptere det, det er lett å være etterpåklok" osv, men jeg føler livet er ødelagt. Jeg er 40 år og vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Hvor går livet videre, når jeg ikke har noe jeg ønsker med livet? Ikke sånn at jeg vil ta livet mitt eller noe, men jeg har ikke noe innhold i livet, og ikke har jeg noe jeg ønsker å fylle det med heller?

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Du er for langt oppe i behovspyramiden. Ta deg en tur med ryggsekk og kun det nødvendigste ut i skauen og kjenn på at kun primærbehovene skal dekkes. Varm, tørr og mett. 
Kognitiv adferdsterapi er også nyttig for å endre tankemønster. Gjør noe nytt der du må tenke utenfor inngrodde tankespor. Hjernen er dum og enkel og kan lures. Egoet ditt får for mye fokus og derfor er du i dette tankekjøret. 
Alt det andre du nevner er livet, vi må alle ta valg hver dag, hver uke og hvert år - og leve med konsekvensene (selv om du ikke ønsker å høre dette). 
Kjør på med ssri en periode for litt starthjelp. Høydeskrekk forsvinner ofte på ssri, så kanskje klatring er tingen?

Så blir den følelsen av at livet er ødelagt litt mindre om du hjelper noen i en verre situasjon? Perspektiv er ofte undervurdert. 
Boken «Hjernesterk» er fin å lese. 

Anonymkode: 00e35...43f

[AnonymBruker]

Valgte feil menn, mye vold, fikk et barn jeg ikke skulle fått, slitt med fedme og gått mye ned i vekt, men kroppen er ødelagt på grunn av det. Har gjennomgått noen operasjoner for å fjerne overflødig hud, men har nå stygge arr over alt. På grunn av sosial angst tidligere har jeg ingen venner, og ingen forutsetning for å skjønne hvordan jeg skal få noen. Er vanvittig ensom, og på grunn av kropp og utseende finner jeg nok ingen som vil ha meg. Jeg vet heller ingenting om hvordan et sunt forhold er. Bor i en "feil" leilighet, som sønnen min hater, men betalte så mye for den at jeg ikke kan selge uten tap. Så må bare bo her. Jeg har ingen interesser, har prøvd mye men ingenting gir meg noe. Jeg har tatt mastergrad, men jeg skulle ha valgt noe annet. Føler ingen mestring, føler meg bare dum hver dag. 

Har gått til psykolog i noen år uten å komme noen vei. 

Jeg skjønner jeg må finne en slags mening. Jeg har alltid ønsket meg en familie, men det ble jo ikke. Tror jeg må ha noe mer enn jobb og barnet, er liksom ikke livet mer enn dette? Sitte alene hver kveld og vente på natta. Der jeg ligger våken og venter på morgenen. Føles så meningsløst. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du er for langt oppe i behovspyramiden. Ta deg en tur med ryggsekk og kun det nødvendigste ut i skauen og kjenn på at kun primærbehovene skal dekkes. Varm, tørr og mett. 
Kognitiv adferdsterapi er også nyttig for å endre tankemønster. Gjør noe nytt der du må tenke utenfor inngrodde tankespor. Hjernen er dum og enkel og kan lures. Egoet ditt får for mye fokus og derfor er du i dette tankekjøret. 
Alt det andre du nevner er livet, vi må alle ta valg hver dag, hver uke og hvert år - og leve med konsekvensene (selv om du ikke ønsker å høre dette). 
Kjør på med ssri en periode for litt starthjelp. Høydeskrekk forsvinner ofte på ssri, så kanskje klatring er tingen?

Så blir den følelsen av at livet er ødelagt litt mindre om du hjelper noen i en verre situasjon? Perspektiv er ofte undervurdert. 
Boken «Hjernesterk» er fin å lese. 

Anonymkode: 00e35...43f

Har prøvd seks antidepressiva uten at det har hjulpet 😕 Skulle gjerne dratt ut og gjort noe nytt, men med en 3-åring så er det vanskelig å komme seg ut. Men du har absolutt et poeng, jeg lengter litt etter å bare komme meg bort og gjøre noe helt annet for å bryte dette mønsteret jeg er i. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det godt. Kanskje det har noe med alderen og gjøre? Du sier lite om hva du er misfornøyd med men det er vanlig å ha slike tanker. En slags midtlivskrise? Du har et barn. Det gir håp for fremtiden. 

Jeg har slitt med lignende tanker. Jeg fikk ikke tatt den utdannelsen jeg ønsket, eller bo der jeg ønsket. Istedet endte jeg opp på hjemplassen min, i en lavtlønnet jobb. Grunnen er at jeg har slitt med mye angst og depresjon. Jeg bodde andre steder i en periode på ca 10 år så jeg har opplevd litt. Mistet en forelder i tenårene og følte derfor et ansvar for den andre forelderen og at jeg ikke kunne flytte. Det er synd at det ødela mye av det jeg ønsket å gjøre i livet. 

Anonymkode: 07032...f76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har prøvd seks antidepressiva uten at det har hjulpet 😕 Skulle gjerne dratt ut og gjort noe nytt, men med en 3-åring så er det vanskelig å komme seg ut. Men du har absolutt et poeng, jeg lengter litt etter å bare komme meg bort og gjøre noe helt annet for å bryte dette mønsteret jeg er i. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Du er 40år og alene med en 3 åring og ingen venner. . Er det mulig å få litt mer kontakt med noen av de andre foreldrene i Barnehagen til barnet ditt? Og prøv å gjør det koselig og pynte litt i leiligheten din. Og du har tatt en mastergrad DA er du ikke dum!

Anonymkode: 48735...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har prøvd seks antidepressiva uten at det har hjulpet 😕 Skulle gjerne dratt ut og gjort noe nytt, men med en 3-åring så er det vanskelig å komme seg ut. Men du har absolutt et poeng, jeg lengter litt etter å bare komme meg bort og gjøre noe helt annet for å bryte dette mønsteret jeg er i. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Hvorfor ser du begrensninger istedenfor muligheter? 🤔 Det går da fint ann å ta med seg en 3-åring ute i naturen eller på aktiviteter. Man trenger ikke å gjøre det så vanskelig. Fokuser heller på å skape gode opplevelser sammen.

Å si at du ikke kan delta på ting, fordi du har et barn er jo ganske spesielt spør du meg. Den eneste som hindrer deg i å gjøre og oppleve nye ting er faktisk deg selv. 

Anonymkode: 78474...9e3

[AnonymBruker]

Det er ikke valgene dine du gjorde før som ødelegger for deg i dag. Det er tankegangen din nå som ødelegger for deg. 

Anonymkode: 8836c...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvorfor ser du begrensninger istedenfor muligheter? 🤔 Det går da fint ann å ta med seg en 3-åring ute i naturen eller på aktiviteter. Man trenger ikke å gjøre det så vanskelig. Fokuser heller på å skape gode opplevelser sammen.

Å si at du ikke kan delta på ting, fordi du har et barn er jo ganske spesielt spør du meg. Den eneste som hindrer deg i å gjøre og oppleve nye ting er faktisk deg selv. 

Anonymkode: 78474...9e3

Jeg gjør jo det, vi gjør ting hele tiden. Men det er stress og det gir meg ingenting. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er ikke valgene dine du gjorde før som ødelegger for deg i dag. Det er tankegangen din nå som ødelegger for deg. 

Anonymkode: 8836c...092

Jeg vet det, men kommer meg ikke ut av den tankegangen. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du er 40år og alene med en 3 åring og ingen venner. . Er det mulig å få litt mer kontakt med noen av de andre foreldrene i Barnehagen til barnet ditt? Og prøv å gjør det koselig og pynte litt i leiligheten din. Og du har tatt en mastergrad DA er du ikke dum!

Anonymkode: 48735...998

Etter å ha vært venneløs hele livet vet jeg ikke hvordan 🙈 Jeg prøver å prate litt, men ordene stokker seg og jeg virker sprø. 

Det er koselig i leiligheten, men den er for liten og jeg angrer på at vi flyttet.

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Jeg vet det, men kommer meg ikke ut av den tankegangen. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Men i innlegget ditt skriver du at tidligere valg har ødelagt for deg i dag. Det er som du sier, det som har vært får man ikke gjort noe med. Heller ikke hvile på og bruke som en forklaring, fordi man har tatt dumme valg tidligere. Men hva man gjør i dag og fremover får du gjort noe med. Så lenge du lever i den tro at tidligere valg har ødelagt for deg kommer du ikke videre. 

Å endre tankegang krever masse med jobb. Du strever med å finne noe som gir deg noe. Forskning viser til at trening, sunt kosthold, meditasjon, yoga, være ute i naturen og mindfulness har positiv effekt på depresjon. Jeg hadde startet med små mål, lese bøker og nærmest tvinge deg selv til å gjøre litt og litt av disse tingene. Tenk at du starter på nytt. At du har en liten en er heller ikke en unnskyldning for å ikke få gjort noe. Ta med barnet på dette. 

Anonymkode: 8836c...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men i innlegget ditt skriver du at tidligere valg har ødelagt for deg i dag. Det er som du sier, det som har vært får man ikke gjort noe med. Heller ikke hvile på og bruke som en forklaring, fordi man har tatt dumme valg tidligere. Men hva man gjør i dag og fremover får du gjort noe med. Så lenge du lever i den tro at tidligere valg har ødelagt for deg kommer du ikke videre. 

Å endre tankegang krever masse med jobb. Du strever med å finne noe som gir deg noe. Forskning viser til at trening, sunt kosthold, meditasjon, yoga, være ute i naturen og mindfulness har positiv effekt på depresjon. Jeg hadde startet med små mål, lese bøker og nærmest tvinge deg selv til å gjøre litt og litt av disse tingene. Tenk at du starter på nytt. At du har en liten en er heller ikke en unnskyldning for å ikke få gjort noe. Ta med barnet på dette. 

Anonymkode: 8836c...092

Ja, jeg vet. Men ingenting gir meg glede. Jeg gjør jo mye, det er ikke sånn at jeg sitter apatisk i en stol. Er ute i skogen med barnet, går på ski, går tur ellers, jobber, drar på kino, leser, hører musikk, trener, prøver meg på hobbygreier, har prøvd Tinder osv. Det gir meg bare ingenting og jeg føler at alt er så meningsløst. Jeg gjør det fordi jeg føler jeg synes jeg må. 

Men det er vel bare sånn det er da, tvinge seg gjennom hverdagen til det ikke er mer igjen. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, jeg vet. Men ingenting gir meg glede. Jeg gjør jo mye, det er ikke sånn at jeg sitter apatisk i en stol. Er ute i skogen med barnet, går på ski, går tur ellers, jobber, drar på kino, leser, hører musikk, trener, prøver meg på hobbygreier, har prøvd Tinder osv. Det gir meg bare ingenting og jeg føler at alt er så meningsløst. Jeg gjør det fordi jeg føler jeg synes jeg må. 

Men det er vel bare sånn det er da, tvinge seg gjennom hverdagen til det ikke er mer igjen. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Nei, det føles jo helt meningsløst når man et deprimert, noe det virker som du er. Men det er mulig å snu 😊

Prøv å tenk neste gang at det ikke er noe du må, men noe som er bra for deg. 

Har du forresten lest Det er ikke mer synd på meg enn andre? En provoserende tittel for mange, men veldig nyttig bok. En annen ting du kan prøve er mindfulness. Anbefaler boken Lev her og nå. 

Anonymkode: 8836c...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei, det føles jo helt meningsløst når man et deprimert, noe det virker som du er. Men det er mulig å snu 😊

Prøv å tenk neste gang at det ikke er noe du må, men noe som er bra for deg. 

Har du forresten lest Det er ikke mer synd på meg enn andre? En provoserende tittel for mange, men veldig nyttig bok. En annen ting du kan prøve er mindfulness. Anbefaler boken Lev her og nå. 

Anonymkode: 8836c...092

Ja, den har jeg lest. Synes ikke synd på meg selv, så den traff ikke helt. Jeg har havnet her helt selv, og jeg vil ikke ha sympati, jeg vil "bare" at jeg skal føle at det er noe vits i livet. Hvorfor skal jeg stå opp? Lage frokost? Dra på jobb? Det er jo kanskje 30-40 år igjen, det høres helt vilt ut at jeg skal klare å komme meg gjennom så mange år med dette.

Ja, jeg føler jo at jeg må gjøre ting fordi det er bra for meg. Men det gir meg jo ingenting, så vet ikke hvor bra det er. Kjenner kanskje mer på hvor meningsløst alt er når jeg faktisk gjør noe. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ja, den har jeg lest. Synes ikke synd på meg selv, så den traff ikke helt. Jeg har havnet her helt selv, og jeg vil ikke ha sympati, jeg vil "bare" at jeg skal føle at det er noe vits i livet. Hvorfor skal jeg stå opp? Lage frokost? Dra på jobb? Det er jo kanskje 30-40 år igjen, det høres helt vilt ut at jeg skal klare å komme meg gjennom så mange år med dette.

Ja, jeg føler jo at jeg må gjøre ting fordi det er bra for meg. Men det gir meg jo ingenting, så vet ikke hvor bra det er. Kjenner kanskje mer på hvor meningsløst alt er når jeg faktisk gjør noe. 

-TS

Anonymkode: 8cdbd...0ce

Det er ikke det boken handler om. Så anbefaler å lese den igjen. 

Du har et barn! Du har et ansvar. Det er skadelig for barn å vokse opp med foreldre som ikke finner mening med noe. De merker det tross du kjemper deg igjennom. Du er nødt å gjøre noe med situasjonen og ikke si at ingenting hjelper. 

Ingen er deprimerte 24/7. Bruk de små lysglimtene du har og bruk det for alt det er verdt. Jeg har selv vært så deprimert at jeg ikke fungerte på noen plan og det eneste jeg tenkte var at jeg ikke ville leve mer. På et tidspunkt sa jeg at nå er det nok, tok ansvar og fikk hjelp, men da med en helt annen kampånd og holdning. Lett, nei, men verdt det. 

 

Anonymkode: 8836c...092