Mine barn er visst glemt

[2barnspappa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er da ingen premie å være onkel eller tante. Det er en relasjon. Enten er du onkel eller tante, eller så er du det ikke 

Her tenker jeg du legger for mye av dine følelser over på barna. Barna bryr seg selvfølgelig ikke om et «velkommen til verden»-kort. Jeg vil våge å påstå at de driter i kort når de blir gamle nok til å forstå hva det er også. 
 

Hvis barna faktisk synes dette er sårt og trist, er det du som har påført dem det. Barnet vil selvfølgelig ikke savne en onkel de ikke kjenner, eller pappas perifere fetter. 
 

Her opplever jeg at du prøver å rettferdiggjøre dine egne såre følelser gjennom barna dine. 

Anonymkode: 23259...32c

Mulig. For min del er det følelser knyttet til at de skal refereres til som "onkel ditt og tante datt", da jeg føler at det er 110% ufortjent. Jeg ser slektskapet, men hos oss har alltid "onkel" og "tante" vært en form for familiær omsorgsperson. Men for min del, kan de bare være "fars søster på morssiden". Det har jeg ingen følelser knyttet til. 🤣

Det er masse følelser knyttet til forholdet med mine halvsøsken. Spesielt en av de, er det knyttet enorme mengder med frustrasjon og forbannelse mot. Og det er nok den som er seigest å svelge for meg, at skal få en titulering de, etter mitt syn, ikke har fortjent.  Og relasjon til mine barn, har de etter mitt syn, mye å bevise før de bør få "automatisk". 

[AnonymBruker]

Du har betalt leilighet og bil for dine halvsøsken. Da det ble slutt på det, har de funnet på en grunn for å ikke ha kontakt med deg for de vil slippe å betale tilbake. Bildet er brukt som et påskudd for å ikke ha kontakt.

Send regning til dine halvsøsken. De har utnyttet deg på det groveste og må stå til ansvar for det. Du har ingenting å tape på å kreve inn pengene. De vil jo ikke ha kontakt uansett.

Anonymkode: 7935d...d19

[AnonymBruker]

Gaver er kun innen nærmeste familie.

Dumt av deg å gi dem tak over hodet og bil gratis. Hadde du ingen kontrakter på dette? Det har man når det handler om så mye penger. Kan de ha trodd at det var gratis, og være sure pga at du kommer med krav i etterkant?

Er disse halvsøskene unge og barnløse? Mange som ikke er så interesserte i småbarn før de etablerer seg og får barn selv.

Anonymkode: 3b4e8...b33

[AnonymBruker]

2barnspappa skrev (1 time siden):

Jeg har også en sterk følelse av at det må ligge mer bak. Men etter 3 år har det enda ikke kommet frem noe annet, så da tenker jeg at de har tatt sitt valg, men jeg er ikke med på at de skal få være onkler og tanter hos bestemor og ikke ellers. Det valget føler jeg de har tatt. Når de da ikke engang møter i min yngstes dåp, så har de heller ikke noe ønske om å komme oss i møte.

Så du forventer at de bare skal dukke opp i en dåp etter tre år uten kontakt? Er ikke der man reparerer ødelagte relasjoner. Det tas over en kaffekopp i rolige omgivelser.

Synes du virker i overkant bitter og har urealistiske forventninger til dine slektninger. Det er ikke gavene som kommer først, men de nære relasjoner. Det er heller ikke slik at du kan forvente noe tilbake fordi du gir gaver til slektninger det ikke er vanlig å gi gaver til. Husk at de også har andre søskenbarn og tremenninger igjen på andre siden som da også måtte få. 

Anonymkode: f098e...64d

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noen annen mulighet enn å prøve å snakke med de og fortelle hva du tenker. De høres rimelig egoistiske ut og kommer vel ikke til å endre oppførsel av seg selv. Hvis de ikke da gir barna noe oppmerksomhet ville jeg forsøkt å forklare barnet litt om hvorfor det ikke får gaver av dem.

Anonymkode: 441b0...b83

[Apis]

2barnspappa skrev (47 minutter siden):

Jeg har sittet i 3 år og forsøkt å se "bjelken i mitt eget" fordi hele situasjonen er helt uforståelig for meg. men det er faktisk ikke mer til denne historien, meg bekjent, enn hva som er forklart her.

Bortsett fra at du har kastet ut den ene broren din, som jo var helt på sin plass. Så har historien og narrativet utviklet seg derfra. Jeg ville fokusert på at det var en nødvendig ting og gjøre pga økonomi, så ville jeg ikke plaget meg selv med at de kaller seg onkler og tanter, og ikke sender presanger.

[AnonymBruker]

Høres ut som du er alt for snill og lar deg utnytte. De er nok mest sure fordi de ikke får utnytte deg mer.

Anonymkode: f2ba8...c1b

[2barnspappa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Gaver er kun innen nærmeste familie.

Dumt av deg å gi dem tak over hodet og bil gratis. Hadde du ingen kontrakter på dette? Det har man når det handler om så mye penger. Kan de ha trodd at det var gratis, og være sure pga at du kommer med krav i etterkant?

Er disse halvsøskene unge og barnløse? Mange som ikke er så interesserte i småbarn før de etablerer seg og får barn selv.

Anonymkode: 3b4e8...b33

Jeg har aldri krevd pengene. Jeg spurte noen ganger om jeg snart kunne få betalt for bilen, og nevnte for "leieboeren" at jeg snart måtte få betalt leie, for jeg har ikke råd til å betale strøm og ikke få inn husleie. Men utover det har jeg aldri krevd pengene.  Gratis var aldri temaet. Bilen ble kjøpt med et lån fra meg, boligen ble tilbudt etter et samlivsbrudd. Hen sto fritt til å flytte ut når som helst, og hen fikk en leiesum da boligen ble tilbudt.

 

Unge og unge, de er nå mellom slutten av 20 og midten av 30 . Det er 4 år siden situasjonene oppsto.

[2barnspappa]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres ut som du er alt for snill og lar deg utnytte. De er nok mest sure fordi de ikke får utnytte deg mer.

Anonymkode: f2ba8...c1b

🤣

[Raven.Writingdesk]

2barnspappa skrev (1 time siden):

Gavene er ikke viktig for meg, men 5 år gamle barn er opptatt av gaver og veldig bevisst på det når andre barn får masse og de får lite. Det er skjevfordelingen og behandlingen av barn som er helt uskyldige oppi alt, som jeg er opptatt av.

Det er typisk KG at TS blir «tatt» for hva som helst tull. Å påpeke at små barn ikke får gaver er sårt er da helt naturlig og handler ikke om gaven selv men oppmerksomheten.

Jeg leser det som at dine søsken ser på deg som veldig ressurssterk. De er dine halvsøsken via mor? Hvordan var/er din far versus deres? Kommer du fra en mer ressurssterk far? Og er du det eldste søsken ? 
Min første tanke er at du har fungert som en farsrolle for dine søsken. Dine barn blir derfor konkurrenter mot dem. Nå mister dine søsken bolig og bil da du plutselig har egen familie å forsørge.

I stedet for å gå i seg selv og se på egen økonomi/innsats, angriper de deg.. kanskje ubevisst. Med «angriper» mener jeg da å Emosjonelt distansere/straffe deg (via dine barn) 

[AnonymBruker]

Kan du forklare litt mer om dette bildet? Hva var grunnen til at de måtte bytte det ut?

Anonymkode: 4bf30...798

[NiceOrNothing]

2barnspappa skrev (2 timer siden):

Hei!

Mulig jeg er i overkant sår, men jeg skal forsøke å forklare situasjonen:

Jeg fik barn sent. Jeg var over 30 innen samboeren min kom inn i livet, og jeg fikk førstemann når jeg var 35. 

I dåpen til min første, så ble to av mine halvsøsken svært irritert da vi var uenig om bruk av et bilde av mitt barn på some. Vi ville at de skulle bytte det ut, da reagerte de med sinne og fjernet alle spor av dåp og slektskap. Siden har vi ikke snakket sammen. (Jeg er fortsatt meget irritert og har ingen behov for å prate med dem) Det tok flere år før min mor også aksepterte dette og snakket med oss. Barnet er nå straks 5. De ble invitert i dåpen til min yngste, men møtte ikke (kun min mor)

 

(Det bør sies at ved første dåp, så hadde mitt ene halvsøsken bodd i leieboligen min i to år, uten å betale leie eller strøm. (Beløper seg til ca 300.000,-) Jeg betalte dette, men ba flere ganger om at hen skulle betale. En måneds tid før dåpen sa jeg at hen måtte flytte, jeg har ikke råd til mer. På det tidspunktet hadde jeg ikke råd heller, jeg slet med avdragene og behøvde leieboer, jeg mistenker at dette er kjernen til reaksjonen med bilde.

-Mitt andre halvsøsken holdt jeg med bil i mange år. Bilen kjøpte jeg, tilbød hen å kjøpe den, men jeg ville ha den når den ble veteran. Hen betalte aldri bilen. Heller ikke forsikring, reparasjoner før eu kontroll, eu kontroll,  bomregning eller annet. Bilen ble hugget opp, den sto fortsatt i mitt navn, ville nå vært verdt langt over 150.000 i oppusset stand)

Så til kjernen:

 

til Jul og bursdag, får de kun gave fra min mor. Alle andre på den siden av familien (inkludert oldeforeldre) gir ingenting. Ikke så mye som en "god jul" eller "gratulerer med dagen" melding. Jeg syntes det er svært sårt at det blir forskjell på barna, og at onklene og tantene ikke en gang gir en "gratulerer med dagen"-melding. Min mor forventer at de skal få være onkel og tante og referer til de med "onkel ditt" og "tante datt". Jeg er svært uenig når ting er som de er. 

Er det jeg som er i overkant sår på temaet? Hva tenker folk om dette?

jeg syntes det er trist at mine barn kun får fra noen få og ikke så mye som "god jul lapp" fra en side av min familie. Jeg synes det er trist at de ikke engang får en hilsen til jul og bursdag, og jeg syntes det er trist at det blir forskjell på de. Ikke minst synes jeg det er urimelig at det skal bli "onkel ditt og tante datt" når de helt tydelig bryr seg katta likevel. 

En samtale med min mor om temaet er bare å glemme. Iallefall om det fortsatt skal være ok samvær der. Bør jeg akseptere at onkler og tanter får være det? Og hvordan løser en slik skjevfordeling? Slutter å gi gaver andre veien? Eller bare fortsetter og "lar det ligge"?

Disse relasjonene hadde jeg bare lagt på is . Det er åpenbart at de ikke fungerer på normalt vis . Ikke betaler for hverken bil eller husvære . Hadde ikke forventet meg hverken oppmerksomhet eller gaver fra folk som ikke har life-skills . Fokuser på de individene som fungerer isteden . 

[AnonymBruker]

Du må jo reparere relasjonene hvis du ønsker at barna dine skal få bedre relasjoner. At du har vært dumsnill og latt deg overkjøre både med bolig og bil må du delvis ta på egen kappe. 

Anonymkode: 2ad93...f75

[AnonymBruker]

2barnspappa skrev (1 time siden):

Det kan du forsåvidt si. Det handler nok mest om at jeg ikke ønsker å "premiere" dem med onkel og tante titler, da en onkel og en tante for min del, er omsorgspersoner og familie en kan stole på. Og jeg er irritert på at de skal "dra barna" inn i situasjonen. Barna har ikke gjort noe galt, hvorfor kunne ikke de fått en/et "gratulerer med dagen", "god jul", "velkommen til verden" kort, brev eller melding? Hvis de ønsker å være onkler og tanter mener jeg. For meg er det forpliktende å være "onkel" eller "tante" og ikke noe man automatisk blir hetende. Sikkert sært, men det er min oppfattelse av det. 😊

Det virker ikke som de har noe interesse av å være onkler og tanter. De har jo brutt kontakten. At du blir sår fordi moren din referere til dem som det vil jeg si er en overreaksjon. De ER jo onkler og tante selv om du er fornærmet og mener de ikke fortjener å være det. Det handler om dine såre følelser. Ungene merker jo ikke noe til dette om ikke du lager en sak av det. De kan ikke savne relasjoner de aldri har hatt.

Anonymkode: 11cd4...0c9

[2barnspappa]

Full Ugle skrev (8 minutter siden):

Det er typisk KG at TS blir «tatt» for hva som helst tull. Å påpeke at små barn ikke får gaver er sårt er da helt naturlig og handler ikke om gaven selv men oppmerksomheten.

Jeg leser det som at dine søsken ser på deg som veldig ressurssterk. De er dine halvsøsken via mor? Hvordan var/er din far versus deres? Kommer du fra en mer ressurssterk far? Og er du det eldste søsken ? 
Min første tanke er at du har fungert som en farsrolle for dine søsken. Dine barn blir derfor konkurrenter mot dem. Nå mister dine søsken bolig og bil da du plutselig har egen familie å forsørge.

I stedet for å gå i seg selv og se på egen økonomi/innsats, angriper de deg.. kanskje ubevisst. Med «angriper» mener jeg da å Emosjonelt distansere/straffe deg (via dine barn) 

Hei. Dette var nok veldig godt observert. Det er betydelig aldersforskjell, jeg er eldst og har nok hatt både mye kontakt og mye ansvarsoppgaver knyttet til dem, da deres far var mye fraværende på grunn av jobb og annet. Så dette var veldig opplysende og ting jeg ikke har tenkt over før nå. Nå fikk jeg litt å tenke og gruble på. Takk. 

[Juniper]

Hovedproblemet er at disse søsknene dine mener at de skal få verdier gratis og at avtaler ikke gjelder dem. De er ikke oppdratt til å bli ansvarlige personer.

Du lot situasjonene skure og gå alt for lenge. Du skulle satt krav straks, og hatt klare forventninger. Ja, du skulle kastet de ut eller tatt bilen, for det er med å løse egne problemer at man vokser som menneske.

Gjort er gjort, imidlertid. Jeg ser ikke for mef hvordan du skal kunne skape et sunt forhold til disse søsknene. Det er gjennomsyret av dårlige følelser. Prøver å huske et godt norskt ord for «entitelment» for jeg tror det er sakens kjærne.

Hva sier din mor? Det er hun som har oppdratt kjeltringene. Hun er trolig den eneste som har autoritet til å pirke borti dette problemet. 

[AnonymBruker]

Virker som dere ikke har noe kontakt. Jeg for min del synest det er logisk de ikke gir noen oppmerksomhet til dine barn, de kjenner jo hverandre ikke. Vi gir heller ikke presanger til nevøer på pappaen sin del av slekten. Nå er de store da, men er mange år siden de har sett hverandre. 

Nei, rett og slett, la det ligge. Ikke kvern på sånne ubetydelige ting. 

Anonymkode: ac856...7c9

[Raven.Writingdesk]

2barnspappa skrev (3 minutter siden):

Hei. Dette var nok veldig godt observert. Det er betydelig aldersforskjell, jeg er eldst og har nok hatt både mye kontakt og mye ansvarsoppgaver knyttet til dem, da deres far var mye fraværende på grunn av jobb og annet. Så dette var veldig opplysende og ting jeg ikke har tenkt over før nå. Nå fikk jeg litt å tenke og gruble på. Takk. 

Hvis dine yngre halvsøsken har sett på deg mer som en slags farsfigur kan det være at de sitter igjen med en tapsfølelse nå da du har egne barn. Det virker også som at du har to tette egne barn? Da kan denne omveltningen ha føltes veldig plutselig og voldsom for dem. Det kan godt være de en dag får egne barn (eller har de det?) - at de på en eller annen måte en dag frem i tiden vil være litt flau over at de ikke klarte å stille opp for deg og dine (til eksempelvis dåp) Eller det kan på den andre siden være at de aldri vil klare å komme så langt at de ser dette selv. 

Hvis dine yngre søsken har sett på deg mer som en omsorgsperson enn en «likemann» kan det være du på din side må prosessere en viss sorg over å erkjenne at dine søsken (og kanskje også din mor) - aldri vil være støttespillere du kan lene deg mot.
 

Du må kanskje stå i livets utfordringer selv..

[2barnspappa]

Juniper skrev (1 minutt siden):

Hovedproblemet er at disse søsknene dine mener at de skal få verdier gratis og at avtaler ikke gjelder dem. De er ikke oppdratt til å bli ansvarlige personer.

Du lot situasjonene skure og gå alt for lenge. Du skulle satt krav straks, og hatt klare forventninger. Ja, du skulle kastet de ut eller tatt bilen, for det er med å løse egne problemer at man vokser som menneske.

Gjort er gjort, imidlertid. Jeg ser ikke for mef hvordan du skal kunne skape et sunt forhold til disse søsknene. Det er gjennomsyret av dårlige følelser. Prøver å huske et godt norskt ord for «entitelment» for jeg tror det er sakens kjærne.

Hva sier din mor? Det er hun som har oppdratt kjeltringene. Hun er trolig den eneste som har autoritet til å pirke borti dette problemet. 

Min mor er nok dessverre "slangen i gresset" på mange måter. Tanken er nok å rette opp, men mine "stakkars søsken" vet å utelate akkurat nok informasjon. For meg å forsøke å oppklare i etterkant, kommer det lite godt ut av. Så nå forsøker vi å holde oss på godfot med mor, fordi hun er en super bestemor og vi ønsker jo at barna har henne.

[2barnspappa]

Full Ugle skrev (1 minutt siden):

Hvis dine yngre halvsøsken har sett på deg mer som en slags farsfigur kan det være at de sitter igjen med en tapsfølelse nå da du har egne barn. Det virker også som at du har to tette egne barn? Da kan denne omveltningen ha føltes veldig plutselig og voldsom for dem. Det kan godt være de en dag får egne barn (eller har de det?) - at de på en eller annen måte en dag frem i tiden vil være litt flau over at de ikke klarte å stille opp for deg og dine (til eksempelvis dåp) Eller det kan på den andre siden være at de aldri vil klare å komme så langt at de ser dette selv. 

Hvis dine yngre søsken har sett på deg mer som en omsorgsperson enn en «likemann» kan det være du på din side må prosessere en viss sorg over å erkjenne at dine søsken (og kanskje også din mor) - aldri vil være støttespillere du kan lene deg mot.
 

Du må kanskje stå i livets utfordringer selv..

Vi har to med 3 år imellom. Nr. 1 har de kun sett når hun var noen måneder. Nr. 2 har de aldri sett. 

Ja, jeg frykter at du har rett. Problemet mitt er at jeg føler meg absolutt klar til å avskrive mine halvsøsken, men frustrasjonen over hvordan jeg føler meg behandlet er for vanskelig å slippe, og jeg stoler ikke på dem med mine barn. De er helt tydelig ikke interessert i dem, og jeg er redd at det ikke kommer noe positivt ut av samværet som min mor ønsker at halvsøsknene og mine barn skal ha. 

 

Mine halvsøsken har ingen barn.