Hvordan bli kvitt hekt?!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Eneste sjans; Finne en ny

Anonymkode: 09ae2...f08

Det tror faktisk jeg og .. det jeg prøver på men der må jeg jobbe med meg selv og komme meg ut å møte noen.

Anonymkode: e9926...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Takk for at du deler! Har du tips til andre selvhjelpsbøker? Og grattis med å ha kommet deg ut av det!!

Samme her! Har holdt på med han i to år, og det er ett år siden jeg leste Hekta på et håp om kjærlighet. Det var absolutt en god bok, men enig i at det ble mer sånn "Hmm, dette likner på min situasjon - jeg er nok i et hekt. Det er kjipt for meg, og noe jeg bør gjøre noe med."

*Prøver å gjøre noe med det men får det ikke til*. Så går årene.

Takk! Will do!

Samme greia her, bare at han egentlig ikke er så interessert i å tilbringe tid/oppleve ting med meg. Han behandler meg ikke bra lengre, relasjonen vår har blitt sånn at han omtrent gjør meg en tjeneste om vi finner på noe (annet enn sex) sammen. At det er snilt av han å prioritere meg, og noe jeg takker han for. Fuck..! Dette er ikke en relasjon jeg vil være i!

Det er dette som er så trist! Jeg har masse bra mennesker rundt meg, også menn. Men jeg slipper ikke noen av dem nær, fordi han fyren er den eneste som betyr noe for meg. Og sånn ødelegger jeg hverdagen og livet mitt. Helt på egenhånd. Noe må skje!

Nå skal det sies at jeg har innsett at han jeg holder på med antageligvis har en personlighetsforstyrrelse av noe slag. Han er fullstendig klar over at jeg er hekta, at jeg ønsker å gå videre, at jeg synes det er utfordrende med sex og så mye kontakt når han både ikke er interessert i et forhold men også viser så liten interesse generelt. Han forventer bare at han skal få det han vil ha på et sølvfat og ikke trenge å være verken høflig, empatisk, hyggelig eller et visst nivå av gjensidighet. Det virker som om han nyter det dersom jeg foreslår at vi går en tur, så sier han nei til meg, ringer en annen, og senere forteller meg at han gikk turen med noen andre. Samtidig er det alltid en unnskyldning for hvorfor det ble sånn så jeg kan liksom ikke reagere på det (orket ikke da du spurte, men etterpå hadde jeg mer energi). Det er tusen sånne ting. Eller hvordan han kan sitte og kritisere meg for at jeg ikke masserte han riktig sist vi var sammen, og samtidig foreslå at jeg kommer over for en hyggelig kveld og kanskje litt massasje. I en normal relasjon sier man takk for massasje, og er generelt hyggelige og høflige mot hverandre. Man kritiserer ikke maten når noen har brukt flere timer på å lage middag, eller reagerer på at den som henter deg på flyplassen midt på natta på en ukedag er 5 minutter for sen, og så forventer en BJ.

Det er så mange sånne ting som gjør at jeg føler at dette ikke er en relasjon jeg ønsker å være i. Men samtidig kommer jeg meg ikke unna heller. Har skjønt at jeg må endre tankesett. Hektet er mye svakere nå enn det var tidligere, men jeg er fortsatt "avhengig" av oppmerksomheten hans. Jeg lar meg så lett lure av et hyggelig ord eller fin gest. Selv om det i en hvilken som helst annen relasjon ville ha vært en selvfølge. Det er ikke snakk om blomster, dyre middager eller kjærlighetserklæringer, men ting som "håper dagen din blir bra" eller "sov godt, søta". Men med han føles det som store gaver. At han istedenfor å være sur og kritisere faktisk er hyggelig! Og jeg tenker med en gang at jeg må være hyggelig tilbake for at han ikke skal endre seg tilbake. Men det gjør han alltid, uavhengig av meg. Uansett hvor mye jeg gjør, hva jeg sier, hvor positiv jeg er osv. går vi tilbake til at han ikke gidder å svare på meldinger, at han forvernter at jeg svarer når han ringer og har full utspørring om ikke, at jeg er dum, ubrukelig, kjedelig, tykk, slitsom osv (implisitt). 

Huff, dette ble visst veldig usammenhengende og rotete. Men samtidig var det så fint å få satt ord på det. I hverdagen ser jeg han som regel i et mer positivt lys, og jeg tenker alltid at selv om han ikke er interessert i ditt eller datt, kan vi sikkert få til å ha et godt vennskap. Men når jeg skriver ser jeg jo at dette ikke er en mann jeg vil ha som venn heller. 

Anonymkode: 92be3...898

heia.. først en klem til deg da. Jeg kjenner meg igjen imye av det du skriver. Men han min er ikke riktig så ille som din da. Han din er sikkert single, det er ikke min. Derfor blir jeg jo den store taperen og også dette at han aldri har tid til å finne på noe som vi gjorde før.  Om jeg spør om noe får jeg som regel bare nei og ja føles litt som du føler det at de liker å kunne si nei og gjøre deg vondt lissom. Enda det er uskyldige ting. Jeg har sluttet å spørre om noe som helst. Jeg tar ikke iniativ til noe lengre.  Jeg har også flere ganger prøvd og slette og blokkere men har ikke klart å holde det der og unblokket og da vet jeg jo at jeg har kapitulert og tapt og det vet han. Så det er ingen hensikt for min del.  Jeg er som du helt avhengig av oppmerksomheten fra han. Det og var verre før  da skrek jeg etter oppmerksomhet fra han. Det har jeg sluttet med. Jeg har også flere ganger avvist han for sex når jeg har brukt fornuften. Den er fraværende enkelte ganger og det er følelser som styrer og da går det gæli. Han min hvis han skrur på sjarmen så er han helt uimot ståelig for meg. 

Han har aldri kritisert meg for noe. Men aldri komplimentert meg heller for så veldig mye. Det er ikke så mye bedre det heller. 

Jeg unngår alle steder jeg kan møte han, men etter som vi bor på samme sted er det umulig å ikke støte på hverandre en sjelden gang og det kan jeg leve med. 

Kjenner sterk misunnelse til fruen som har alt jeg ønsker meg mest i hele livet. Det er helt absurd. Jeg burde ikke føle deg. Skjemmes over det. Samtidig så tenker jeg at jeg er glad jeg ikke er i hennes sko og da.. hvis han lyver til henne som han har løyet til meg på enkelte ting. 

Ja enig med deg når jeg leste boka til Sissel Gran for sikkert 2 år siden. Ja der hadde hun jo faktisk ett forhold med hektet sitt da, men det har jo ikke jeg da. Så jeg følte jo at jo noe stemte men samtidig så er det så langt fra meg at jeg ikke kjente den traff meg der den skulle. 

Jeg har lasta ned kjærlighetsmønster nå da på FABEL så får jeg høre på den da. Syns det jeg har hørt så langt at dette høres fryktelig komplisert ut. Med alt en har dratt med seg fra barnsben av, men kan hende hun har klare lette teknikker en lett kan øve inn i eget hodet.. ellers blir det som regel så mye og komplisert at man glemmer fort hvordan var det man skulle takle det og det? 

Men syns det er veldig hyggelig å lese om (eller hyggelig er det ikke, men likesinnede da) som har opplevd mye av det likt. 

Jeg tror løsninga ut er å finne seg noen ny å date slik at man klarer å okkupere hjernene med noe nytt. Sitter en bare hjemme så blir en sittende å gnage på dette hele tiden. Og det hjelper i hvertfall ikke meg. Eller hobbyer hvis en har det. Jeg har fint lite av det da.. å sitte å hekle og strikke hjelper lite på tanke virksomheten. 

Men lykke til alle som er i samme situasjon. Trodde aldri jeg skulle havne borti noe sånt. 

Anonymkode: e9926...c28

[Andro]

Selv om ditt hekt ikke er et mishandlingsforhold, så tror jeg du kan vinne mye på å lese om traumebindinger, og hvordan man må løsrive seg fra mønstre, for å bli i stand til å elske seg selv. Da først kan du sette sunne grenser. En ny forelskelse vil ikke løse noe som helst, om du ikke har rydda opp i deg selv.
https://www.psychologytoday.com/us/blog/emotional-sobriety/202109/what-is-trauma-bonding

Du blir hekta på uforutsigbarheten i det. Savn og smerte, gode møter med endorfiner og dopamin, og ny abstinens. En evig syklus av selvdestruksjon. Du får motstridende følelser av alarm, avmakt, tenning og sorg, i et syklisk mønster. Du mangler autonomi og selvfølelse. Du internaliserer hans syn på deg, og kjenner deg uverdig uten hans feedback. Om du ikke bryter disse mønstrene, modnes, står på egne bein og innser hva dette gjør med deg er du dømt til å gjenta dette også i nye relasjoner. Du er verdt mer.
Søk hjelp, kom deg på beina, og ikke la dette bremse deg fra å leve livet ditt. Det kommer til å være en lettelse å ha satt punktum. 

Når du har formidlet at du bryter den erotiske forbindelsen, så blokkerer du all mulighet til kommunikasjon digitalt.

[AnonymBruker]

Eneste som hjalp meg var å bli trygg i meg selv! Det krever virkelig innsats og arbeid på «indre nivå». Les boken «why men love bitches». Den var en vond realitet og få i ansiktet, men verdt det.

 

Hekt oppstår fordi du tror at du ikke er god eller bra nok. Så når den andre avviser, så henger man seg opp i at den andre ikke syns man er god nok, og man mater den usikre delen av seg selv. 
 

Man må jobbe med seg selv, rett og slett. Bli trygg i seg selv, da havner man ikke i hekt, men går videre om man blir behandlet dritt. Man tiltrekker seg helt andre typer menn også, fordi man tør å si ifra om ting.

Anonymkode: 4d6c6...5be

[exictence]

AnonymBruker skrev (På 6.4.2023 den 18.41):

Har han ny dame?

Anonymkode: 68a55...1da

Nei, det tror jeg ikke.

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

heia.. først en klem til deg da. Jeg kjenner meg igjen imye av det du skriver. Men han min er ikke riktig så ille som din da. Han din er sikkert single, det er ikke min. Derfor blir jeg jo den store taperen og også dette at han aldri har tid til å finne på noe som vi gjorde før.  Om jeg spør om noe får jeg som regel bare nei og ja føles litt som du føler det at de liker å kunne si nei og gjøre deg vondt lissom. Enda det er uskyldige ting. Jeg har sluttet å spørre om noe som helst. Jeg tar ikke iniativ til noe lengre.  Jeg har også flere ganger prøvd og slette og blokkere men har ikke klart å holde det der og unblokket og da vet jeg jo at jeg har kapitulert og tapt og det vet han. Så det er ingen hensikt for min del.  Jeg er som du helt avhengig av oppmerksomheten fra han. Det og var verre før  da skrek jeg etter oppmerksomhet fra han. Det har jeg sluttet med. Jeg har også flere ganger avvist han for sex når jeg har brukt fornuften. Den er fraværende enkelte ganger og det er følelser som styrer og da går det gæli. Han min hvis han skrur på sjarmen så er han helt uimot ståelig for meg. 

Han har aldri kritisert meg for noe. Men aldri komplimentert meg heller for så veldig mye. Det er ikke så mye bedre det heller. 

Jeg unngår alle steder jeg kan møte han, men etter som vi bor på samme sted er det umulig å ikke støte på hverandre en sjelden gang og det kan jeg leve med. 

Kjenner sterk misunnelse til fruen som har alt jeg ønsker meg mest i hele livet. Det er helt absurd. Jeg burde ikke føle deg. Skjemmes over det. Samtidig så tenker jeg at jeg er glad jeg ikke er i hennes sko og da.. hvis han lyver til henne som han har løyet til meg på enkelte ting. 

Ja enig med deg når jeg leste boka til Sissel Gran for sikkert 2 år siden. Ja der hadde hun jo faktisk ett forhold med hektet sitt da, men det har jo ikke jeg da. Så jeg følte jo at jo noe stemte men samtidig så er det så langt fra meg at jeg ikke kjente den traff meg der den skulle. 

Jeg har lasta ned kjærlighetsmønster nå da på FABEL så får jeg høre på den da. Syns det jeg har hørt så langt at dette høres fryktelig komplisert ut. Med alt en har dratt med seg fra barnsben av, men kan hende hun har klare lette teknikker en lett kan øve inn i eget hodet.. ellers blir det som regel så mye og komplisert at man glemmer fort hvordan var det man skulle takle det og det? 

Men syns det er veldig hyggelig å lese om (eller hyggelig er det ikke, men likesinnede da) som har opplevd mye av det likt. 

Jeg tror løsninga ut er å finne seg noen ny å date slik at man klarer å okkupere hjernene med noe nytt. Sitter en bare hjemme så blir en sittende å gnage på dette hele tiden. Og det hjelper i hvertfall ikke meg. Eller hobbyer hvis en har det. Jeg har fint lite av det da.. å sitte å hekle og strikke hjelper lite på tanke virksomheten. 

Men lykke til alle som er i samme situasjon. Trodde aldri jeg skulle havne borti noe sånt. 

Anonymkode: e9926...c28

Klem tilbake! Jeg synes hele opplegget er merkelig og vanskelig å forstå seg på. Sånn som du skriver at din ikke gir deg komplimenter.. Min kritiserer egentlig ikke så mye, men er absolutt ikke raus med komplimenter heller. I starten var han ganske intens og ville ha mye kontakt, men det har aldri vært noen typisk "kurtisering", der han sier og gjør masse hyggelig. Han har vært ganske avmålt hele tiden, og særlig det siste året. Og jeg synes det er rart at man kan bli hekta på noe sånt. Det hadde vært mer forståelig om det først var masse positivt, så ble man avhengig av det og savnet det når det gradvis forsvant. Men neida. Her blir man tydeligvis hektet over en lav sko, haha.

Har heller aldri vært i et forhold med min. I begynnelsen begynte vi å date med det som mål, men han gjorde det etterhvert ganske klart at han var usikker på om han ønsket det. Nå er han ikke bare usikker, men det er helt uaktuelt. Samtidig reagerer han negativt om jeg ikke oppfører meg som en kjæreste (er støttende, har sex med han, hyppig kontakt, osv). Synes ikke du skal skamme deg over å føle misunnelse. Det er jo egentlig ganske naturlig. Du er glad i noen, men han velger en annen. Samtidig som han gir deg akkurat nok til å holde på deg. Egenlig skulle du jo vært forbannet, og hatt medfølelse med kona. Men vi kan jo ikke noe for hvordan vi føler. Og evnen til å føle kjærlighet er en styrke, ikke en svakhet. Vi må bare bli flinkere til å velge hvem vi velger å gi denne kjærligheten til. 

Jeg synes disse mennene (og evt. kvinnene) har et ansvar når de blir klar over at den andre har sterke følelser/er hekta på dem. Det redelige ville vært å la oss gå eller bryte kontakten selv. Jeg har også forsøkt blokkering en haug ganger. Det er helt meningsløst. Han finner måter å kontakte meg på og jeg gir alltid opp til slutt uansett. Nå orker jeg ikke flere sånne runder der hvert minutt av dagen handler om å se om han har sendt en (blokkert) melding, sjekke de sosiale mediene hans med en falsk profil, stalke damene han omgås for å se om jeg ser han i deres innlegg, sitte på nåler i tilfelle han bestemmer seg for å komme uanmeldt, skrive lange eposter der jeg forklarer hvorfor vi må bryte men som han ignorerer. Det er en stor suppe. Jeg tror ikke jeg kan forvente å få løsningen servert utenifra (at han lar være å kontakte meg eller at han er såpass blokkert at han ikke klarer). Jeg må forholde meg kjølig til han. Slutte å bry meg. Men hvordan? 

Kjærlighetsmønster var utlånt på biblioteket, men skal lese om traumebånd og se om jeg finner "Why men love bitches" imorgen. Deg som jeg siterer - Kjærlighetsmønster finnes som podcast. Dvs. jeg antar at det er forfatterne av boken som har podcasten. Jeg synes den er ok, men samtidig litt irriterende. De snakker om mye nyttig (som hvordan sette grenser, hvordan tro på at man har verdi, hvordan man forholder seg til menneskene rundt seg når man kanskje går inn i relasjonene med en grunnleggende holdning om at man ikke er god nok). Så om boken føles rotete kan kanskje podcasten med episoder dedikert til ulike temaer være bedre? 

Om noen mistenker at den man har et hekt på har en personlighetsforstyrrelse kan jeg også anbefale bloggen "psykopati og kjærlighet". Den kan kanskje være relevant uansett. Viktigheten av nullkontakt understrekes omtrent i hvert innlegg, og jeg har ihvertfall blitt mer bevisst på at jeg må velge mennesker og relasjoner med omhu. At jeg kan forvente å bli behandlet med høflighet og respekt, at jeg har rett til å sette grenser, og at jeg (i teorien) kan avslutte en relasjon jeg opplever som skadelig.

Anonymkode: 92be3...898

[Mumsmums]

Når jeg leser her om andres hekt så tenker jeg at min ikke er så ille. Vi treffes sporadisk på begges initiativ, men sover kun sammen. I det siste har jeg vært helt bestemt på at nei, vi skal ikke treffes. Men så sender han snap av sitt søte fjes og jeg kjenner bare, jo jeg trenger armene dine rundt meg. Får lyst å spy av meg selv😅 vet jo at dette er så håpløst. Og jeg treffer andre menn, og det er ikke på nært samme følelsen, selv om den ene av dem kun vil møtes på sitt initiativ og alltid avviser meg hvis jeg spør så skjer det ikke noe inni meg. Det er liksom bare ok. Men dette hektet, blæh, hvis han avviser.. ja dere vet sikkert hvordan det er. 

Snapet med han nå i påsken, og er litt ødelagt....

[AnonymBruker]

Drit lei hekt, hu kan dra dit pepper gror men samtidig er jeg glad i hu, så hvordan kaste følelsene langt til sjøs eller hvorsomhelst

Anonymkode: 4adba...e26

[AnonymBruker]

Har en ide for hvordan få hektet til å forsvinne helt av seg selv så slipper vi som er hektet og drive med blokkering og sletting som vi, i hvertfall mange av oss vil bare unblokke og legge de til igjen innen det har gått en mnd. Jeg er i hvertfall sånn så er ingen vits for meg å blokke og slette noen. 

De ønsker jo som sagt ikke at det skal være så mye følelser for de vil ikke i forhold og vi vil bort fra hektet. 

Hva med hver gang de tar kontakt overøse dem kysse emojii, si hvor kjekke de er, skulle ønske du var kjærsten min osv osv osv... sikker på at det hadde skremt han min langt over havet og kanskje han hadde slettet og blokkert meg og da hadde egentlig problemet blitt løst for min del ? Er jeg helt på jordet? 

 

Anonymkode: e9926...c28

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Har en ide for hvordan få hektet til å forsvinne helt av seg selv så slipper vi som er hektet og drive med blokkering og sletting som vi, i hvertfall mange av oss vil bare unblokke og legge de til igjen innen det har gått en mnd. Jeg er i hvertfall sånn så er ingen vits for meg å blokke og slette noen. 

De ønsker jo som sagt ikke at det skal være så mye følelser for de vil ikke i forhold og vi vil bort fra hektet. 

Hva med hver gang de tar kontakt overøse dem kysse emojii, si hvor kjekke de er, skulle ønske du var kjærsten min osv osv osv... sikker på at det hadde skremt han min langt over havet og kanskje han hadde slettet og blokkert meg og da hadde egentlig problemet blitt løst for min del ? Er jeg helt på jordet? 

 

Anonymkode: e9926...c28

Jeg har prøvd!! Det gikk ikke så bra😂 Eneste som skjedde var at han overså mye av det, avviste meg enda hardere oftere og fortsatt fikk det han ønsket av forholdet (sex, positiv oppmerksomhet, tidsfordriv og en som lytter). Det ble dessuten vanskeligere for meg å sette grenser når jeg øyeblikket før hadde overrøst han med kjærlighet, beundring. Faktisk tror jeg det ble etablert et nytt mønster: mine grenser betydde mindre, og han kunne i større grad behandle meg akkurat som han ville, inkludert å være avvisende, nedlatende og samtidig bruke meg. 

Nå skal det sies at jeg hadde nevnt denne "teknikken" for han noen ganger i forkant. Vet ikke om han husket det? Når han var så motvillig til å gi slipp på meg selv om han ikke var spesielt interessert sa jeg iblant at jeg hadde løsningen. Si til han at jeg vil gifte meg med han, få barn med han, flytte sammen med han, sove sammen med han hver natt osv. Da ser jeg han aldri igjen. Husker vi lo av det i begynnelsen. 

Anonymkode: 92be3...898

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har prøvd!! Det gikk ikke så bra😂 Eneste som skjedde var at han overså mye av det, avviste meg enda hardere oftere og fortsatt fikk det han ønsket av forholdet (sex, positiv oppmerksomhet, tidsfordriv og en som lytter). Det ble dessuten vanskeligere for meg å sette grenser når jeg øyeblikket før hadde overrøst han med kjærlighet, beundring. Faktisk tror jeg det ble etablert et nytt mønster: mine grenser betydde mindre, og han kunne i større grad behandle meg akkurat som han ville, inkludert å være avvisende, nedlatende og samtidig bruke meg. 

Nå skal det sies at jeg hadde nevnt denne "teknikken" for han noen ganger i forkant. Vet ikke om han husket det? Når han var så motvillig til å gi slipp på meg selv om han ikke var spesielt interessert sa jeg iblant at jeg hadde løsningen. Si til han at jeg vil gifte meg med han, få barn med han, flytte sammen med han, sove sammen med han hver natt osv. Da ser jeg han aldri igjen. Husker vi lo av det i begynnelsen. 

Anonymkode: 92be3...898

ja alternativ to er at det blir ikke noe mer sex hvis du ikke går all inn og blir min kjæreste. Da takker vi for oss og sletter hverandre. 

Anonymkode: e9926...c28

[AnonymBruker]

har noen i det heletatt fortalt den de er hekta på at de er hekta på dem? Og om de forstår hva det innebærer for den som er hekta? 

Anonymkode: e9926...c28

[Mumsmums]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har en ide for hvordan få hektet til å forsvinne helt av seg selv så slipper vi som er hektet og drive med blokkering og sletting som vi, i hvertfall mange av oss vil bare unblokke og legge de til igjen innen det har gått en mnd. Jeg er i hvertfall sånn så er ingen vits for meg å blokke og slette noen. 

De ønsker jo som sagt ikke at det skal være så mye følelser for de vil ikke i forhold og vi vil bort fra hektet. 

Hva med hver gang de tar kontakt overøse dem kysse emojii, si hvor kjekke de er, skulle ønske du var kjærsten min osv osv osv... sikker på at det hadde skremt han min langt over havet og kanskje han hadde slettet og blokkert meg og da hadde egentlig problemet blitt løst for min del ? Er jeg helt på jordet? 

 

Anonymkode: e9926...c28

Jeg sier ofte at han er kjekk. Avogtil ber jeg han sende selfie, hvorpå han sender selfie og spør hvorfor og jeg svarer ville bare se ditt søte ansikt. Men han liker at jeg sier det🤦‍♀️😅 I jula begynte han å si han var glad i meg.. jeg velger å tro det bare er ord. Jeg brukte før å si at jeg trenger kos/bli holdt rundt etc. endten var han ikke hjemme eller så hadde han lagt seg😆 

[AnonymBruker]

On 4/9/2023 at 9:39 PM, AnonymBruker said:

har noen i det heletatt fortalt den de er hekta på at de er hekta på dem? Og om de forstår hva det innebærer for den som er hekta? 

Anonymkode: e9926...c28

Jeg gjorde det etter at jeg leste den boka av Sissel Gran! Jeg prøvde å forklare hvilke mekanismer som kan settes i sving når den man er glad i oppfører seg hot/cold. Snakket om det forsøket med musene(?) som måtte trykke på en spak for å få en godbit, og der de så at de som fikk godbiter på en uforutsigbar måte (altså at det ikke var noen garanti for at godbiten kom når de trykket på spaken) ble mye mer intense og frenetiske i sin jakt på godbit. De trykket på spaken i desperasjon for å få de de hadde erfart iblant kunne komme. Osv osv. Hans takeaway var å kommentere at spaken symboliserer penisen hans i mitt tilfelle. Haha, liksom. Ellers sa han at han forsto at jeg ønsket mer tydelighet. Enten er det oss eller så er det ikke oss. Men så nevnte han som vanlig dette med at han er usikker på hva han vil, at jeg er drømmedama men at har ikke vet om han er klar for "full pakke", osv. Jeg sa som vanlig at jeg hadde forståelse for det, men at jeg ikke ønsker å bli i en relasjon med så mye usikkerhet. Han hadde hatt nok tid til å tenke. At det var bedre at vi brøt. Både før og siden har jeg forsøkt full blokkering osv. Men han er instendig og finner alltid en vei tilbake. Og jeg er ikke vanskelig å be. 

Har også forsøkt null sex. Det eneste som skjedde var at vi sluttet å treffe hverandre, men kontakten på tlf/snap osv ble veldig intensivert. Gjorde ingen forskjell for meg, for jeg forble like hekta (om ikke mer). Han antar jeg fylte dagene med andre kvinner selv om han sier at han ikke gjorde det. 

Nå er jeg fryktelig negativ i denne tråden her. Jeg tror egentlig at det er håp for oss alle, og jeg merker at jeg er på et mye bedre sted nå enn jeg var ifjor. Ja, jeg er fortsatt litt hekta, men ikke i nærheten av så mye som jeg var. Vi hadde en lang periode "uten kontakt" i høst. Det var ukentlige meldinger og månedlige treff, men etterhvert som månedene gikk følte jeg endelig at jeg var iferd med å få livet mitt tilbake igjen. Jeg var ikke like bundet til han og mobilen (i begynnelsen ble det mye verre, men det endret seg heldigvis med nok tid), og jeg følte på en glede og optimisme jeg helt hadde glemt. Den følelsen å kunne våkne opp og glede seg til hva dagen bringer. Istedenfor at det første man tenker på er han. Og i mitt tilfelle - hvor mye har snapscoren hans økt med, har han lagt til nye kvinner på insta, har han sendt meg melding på et av de tusen stedene man kan kontakte hverandre i 2023 (men som jeg har skrudd av varsler på for å ikke bry meg så mye). Osv. 

Så jeg tror virkelig man kan komme seg ut av det, og at nullkontakt er en god løsning for mange av oss. Selv om det ofte ikke er så lett eller fungerer så bra. Haha.

Anonymkode: 92be3...898

[Gjest Made4u]

AnonymBruker skrev (På 3.4.2023 den 22.48):

Ghosting er ufint!

Anonymkode: 65162...58a

Personlig har jeg ingen problemer med å overse personer jeg ikke vil ha med å gjøre, hverken kontakter dem eller responderer om de kontakter meg, enhver bestemmer hvem de vil ha i sitt liv og ikke og omgivelsene har bare å infinne seg med de realitetene.

Å overse noen er ikke ufint, bare en nødvendighet til tider.

[AnonymBruker]

Så da lander vi på at nullkontakt er løsningen?

Anonymkode: 07044...fd9

[AnonymBruker]

Mumsmums skrev (På 4.4.2023 den 0.20):

Tenker ofte på dette, så ramler det inn en snap. Og jeg greier ikke å la vær å svare. Svarer jeg ikke på første kommer det gjerne en til. Så opplever jeg noe som jeg vil dele med han, så ender det med at jeg sender snap. 

 

Slett og blokker. Da får han ikke tak i deg.

Du må på avrusning fra dopet ditt, og da kan du ikke ha det tilgjengelig i lomma.

Anonymkode: 6111e...4b7

[AnonymBruker]

Men hvordan kjøre nullkontakt når vi jobber sammen? Jeg kan ikke si opp jobben min når jeg forsørger tre barn med lønna mi. 

Anonymkode: 07044...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Men hvordan kjøre nullkontakt når vi jobber sammen? Jeg kan ikke si opp jobben min når jeg forsørger tre barn med lønna mi. 

Anonymkode: 07044...fd9

Har du prøvd å prate med han om hvorfor det er viktig at han ikke oppmuntrer deg når han ikke er interessert? At du må få fred til å bli normal igjen. Kan du ikke si hvordan dette påvirker deg. Si at enten er det dere to eller å kan han finne seg noen annen og ute av syne for deg. Må gå an å si hva en vil når man har det vondt 😔

Anonymkode: e9926...c28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du prøvd å prate med han om hvorfor det er viktig at han ikke oppmuntrer deg når han ikke er interessert? At du må få fred til å bli normal igjen. Kan du ikke si hvordan dette påvirker deg. Si at enten er det dere to eller å kan han finne seg noen annen og ute av syne for deg. Må gå an å si hva en vil når man har det vondt 😔

Anonymkode: e9926...c28

Han oppmuntrer ikke til noe annet enn vennskap. Han er bare normalt høflig, og hjernen min tolker alt til «Han ELSKER meg!» Jeg er syk i hodet. 

Anonymkode: 07044...fd9