Tenåringsforeldre-hvor mye følger dere med på barnas sosiale og digitale liv?

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (37 minutter siden):

Mener at når en gir en mobil til barna så må en også selv følge med på hva som skjer, ikke nødvendigvis på selve mobilen. Vil de ha for eksempel some så må en som foreldre også ordne seg med some og følge med på hva som skjer slik at en kan snakke med barna om hva de ser/leser.
Synes det blir for enkelt og gi fri slipp, ikke følge med og bli så sjokkert senere. Ser noen foreldre som bare kjøper mobil til barna og ikke vet hvordan de ordner seg med en app en gang

 

De har bare Snap og der får jo ikke jeg sett hva som skjer. Selv om jeg er venn med dem på Snap. 

Jeg snakker med dem og har relativt strenge inne-regler. Har også tilrettelagt for at de kan ha venner på besøk hos oss, de har kjelleren for seg selv. Å gå igjennom telefonen deres er et overtramp jeg ikke gjør med mine barn. Hva andre gjør er opp til dem.

Anonymkode: 07709...d6b

[Snok1]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Man lar ikke barn ha alene ansvar for en telefon med full tilgang til alt verden har og by på. Som foreldre er man ansvarlig for alt barna våre gjør fram til de er 18 år. 

Anonymkode: 98944...afd

Hvordan tenker du å la barna dine lære å ta ansvar selv?

[Snok1]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Min datter syns det er trygt å vite at vi ikke har problemer med å gå gjennom telefonen hennes. Da kan hun skylde på strenge foreldre om det er noe hun ikke vil, men føler seg presset til. 

Anonymkode: 98944...afd

Det barnet ditt velger å vise deg er selvsagt uproblematisk.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du mener virkelig at eneste måten å få en ungdom til å stole på deg, er å praktisere fri flyt. Way to to 🤓 makan til sort/hvitt - tankegang, 

Du må virkelig lese hva jeg skriver før du kommenterer. 
 

Jeg har virkelig vært i den strenge enden av skalen med barna mine mtp på rus, innetider, lekser, ljærester, plikter, ærlighet og åpenhet.

Men jeg har respektert barnas lovfestede rett til privatliv.

Endret 30. mars 2023 av Snok1

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (7 minutter siden):

Hvordan tenker du å la barna dine lære å ta ansvar selv?

Jeg vokste ikke opp med verken internett, eller mobiltelefon. Lærte meg å ta ansvar uten dette. 

Barna mine har masse ansvarsområder som ikke gjelder fri internetttilgang.

 

Anonymkode: 98944...afd

[Snok1]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg vokste ikke opp med verken internett, eller mobiltelefon. Lærte meg å ta ansvar uten dette. 

Barna mine har masse ansvarsområder som ikke gjelder fri internetttilgang.

 

Anonymkode: 98944...afd

….men privatliv får de altså ikke.

Du har tracking på telefonen også, ikke sant?

[AnonymBruker]

De deler posisjon, og de har ikke telefon på soverommet om natta når de skal på skolen dagen etterpå. 

De deler lite med meg. 10. klasse og 1. gym.

Anonymkode: a8aa5...791

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (11 minutter siden):

Det barnet ditt velger å vise deg er selvsagt uproblematisk.

Det min mindreårige datter legger ut eller mottar på det frie internett, er jeg personlig ansvarlig for. Det er ikke det samme som en dagbok. En dagbok legger man ikke ut på nett og deler med andre. 

Datteren min deler ikke bildet på internett som hun ikke er villig til å vise oss. Hun vet veldig godt at bilder man deler blir på nett for alltid. 

Snok1 skrev (1 minutt siden):

….men privatliv får de altså ikke.

Du har tracking på telefonen også, ikke sant?

Har ikke tracking på telefonen, leser ikke dagbøkene, går ikke inn på rommet hennes, vet ikke hva hun har i skolesekken, har ikke overvåkningskamera

Har kun vært gjennom telefonen hennes én gang. Det gjalt en mobbesak. Det er null toleranse for det i vårt hjem.

Vi er strenge på hva hun legger ut og mottar på internett. Hun er bare 14 år. 

 

Anonymkode: 98944...afd

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke så mye om hva som skjer på sosiale medier, men jeg vet egentlig ganske mye om hva som skjer i livet deres.  

Jeg har alltid vært nysgjerrig og spurt dem spørsmål om hva som skjer. De er vandt til å fortelle. Så det å snakke med meg er en innøvd vane. Jeg har også kjørt de MYE til aktiviteter, og da er det blitt mange samtaler.  

Så klart har de hemmeligheter,  men de gangene hemmelighetene har blitt for tunge å bære har de kommet til meg.  Det er godt å vite at de vet at vi sammen kan fikse opp i ting. 

Jeg snoker ikke på tlf, men de har ikke noe problem med å la meg holde den. Jeg sjekker bankkontoene deres innimellom,  for å se hva pengene brukes til. Så langt er det kun mat og klær. Ingen uttak, merkelige vipser eller noe annet.  

Jeg vet at 17 åringen drikker en skjelden gang. Men jeg henter alltid, så da passer han på å ikke være for full. 

 

Anonymkode: 1769c...f2d

[AnonymBruker]

Sjekker 1 gang i uken.

Dette er fordi eldste jenta i hud har oppført seg ufordraglig mot andre flere ganger og da er det fult innsyn frem til jeg veit at hun faktisk forstår alvoret. 

Minste på 7 må vente en god stund til. Nor jeg er glad for siden nesten alle i klassen hennes faktisk har tilgang til apper de ikke burde ha tilgang til.

Anonymkode: 4b6d5...db0

[Ulrikke]

Jeg vet bare det 17-åringen forteller, og det går jeg ut fra ikke er alt. 

Men hun forteller selv om drikking og hvis hun opplever noe ufint enten på egne eller andres vegne, så noe vet jeg, selv om det selvfølgelig ikke er alt. En av oss henter alltid om hun er ute på noe, og hun kan selv si "ta med pose, Ida har drukket litt mye" hvis Ida skal sitte på hjem.....

Moralen her har alltid vært å be om hjelp uansett hvor mye du eller venner har driti dere ut. Foreløpig ser det ut til å funke. Men jeg ber ikke om å få se ting hun driver med (men jeg får faktisk holde telefonen hennes selv hvis hun skal vise meg noe da...)

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (1 time siden):

Dette er ikke en gjensidig balansert avtale, dette er du som stiller krav om at du når som helst kan lese deres brev og dagbøker.

Forvent at barna dine aldri kommer til å stole på deg.

Enig i at den ikke er gjensidig balansert…. 
Men forelder/barn relasjonen er heller ikke en gjensidig balansert relasjon…

Jeg og barna er likeverdige, men ikke likestilte!

Jeg stoler på mine barn/ungdommer, men de er mitt juridiske ansvar til de blir 18.
Vi har alle iphone, så jeg er administrerer deres iphoner i mine innstillinger..

Før de har fått egen telefon så har jeg sagt;

Dere velger passord selv og trenger ikke dele det med meg, og jeg vil heller aldri gå gjennom tlf deres uten å spørre dere.. 

Jeg viste de så hvor de kan sjekke skjermtiden sin, der ser de om apper er åpnet i tidsperioden de ikke har hatt tlf.

Jeg sa også at jeg som forelder og juridisk ansvarlig for deres bruk, vil ha mulighet til å overstyre alle deres koder og face id på tlf og apper og alt som er, så skjer det noe og de nekter å gi meg tilgang, så vet de at jeg kan sjekke uansett..

Jeg jobber med IT i tillegg , så de vet at jeg er oppdatert på teknologien🙃

Uansett; På 7 år, har det aldri vært behov for at jeg sjekker noe som helst..

Når eldste begynte å game online, så jeg også at hvis du opplever noe dumt, eller du opplever å komme i en situasjon som du var komfortabel med i begynnelsen, men at det ikke er det lenger, så vil jeg ikke ‘’straffe’’ ved å ta fra de verken PC, iphone eller noe.. 
Men ser jeg at de bevisst har vært slemme, skrevet stygge ting, utestengt, delt nakenbilder av noen, presset noen til å dele bilder av seg selv eller tilbydd noen penger for å gjøre ting de VET er ulovlig eller for å få andre til å gjøre noe, som de ikke vil blitt tatt for selv…. 
Da vil jeg se på alvorlighetsgraden, og ta en avgjørelse derfra..

Jeg har også sagt at hvis jeg ser de har videredelt nakenbilder av noen, så må de personlig møte opp på døren dems, (om det er fysisk mulig) og beklage!

 

Eldste er nå 17 år, og det har gått helt fint her..

Aldri fått verken tilbakemeldinger fra noen på noe, og det har (bank i bordet) aldri vært ett problem at de har skjult telefonene sine for meg… 

Jeg har gitt de tillitt til det motsatte har vært bevist…. ❤️

Så jeg har gitt de frihet og privatliv, da de absolutt fortjener det,  men jeg ikke behandlet de som likestilt til meg som voksen og forelder, for det ansvaret skal de ikke ha..

Anonymkode: f822b...517

[takinova]

Følger med så godt man kan, men tror at det meste av den jobben gjøre FØR de blir aktive på sosiale digitale medier.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når eldste begynte å game online, så jeg også at hvis du opplever noe dumt, eller du opplever å komme i en situasjon som du var komfortabel med i begynnelsen, men at det ikke er det lenger, så vil jeg ikke ‘’straffe’’ ved å ta fra de verken PC, iphone eller noe.. 
Men ser jeg at de bevisst har vært slemme, skrevet stygge ting, utestengt, delt nakenbilder av noen, presset noen til å dele bilder av seg selv eller tilbydd noen penger for å gjøre ting de VET er ulovlig eller for å få andre til å gjøre noe, som de ikke vil blitt tatt for selv…. 

Det er veldig mye fornuft her som jeg umiddelbart stiller meg bak.

Spørsmålet er hvordan du finner ut om noen bryter disse fornuftige reglene?

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (54 minutter siden):

Det er veldig mye fornuft her som jeg umiddelbart stiller meg bak.

Spørsmålet er hvordan du finner ut om noen bryter disse fornuftige reglene?

Det var det da…🤷‍♀️ Det er risikoen ved å gi de frihet, ansvar og tillit… 

Jeg har alltid følt jeg har en god og åpen tone med barna, og tilbakemeldinger fra barnehage, skole og andre, har jeg følt har stemt ganske bra med mitt inntrykk av de.. Så jeg føler at det har vært en grei løsning her hjemme hvert fall..

Jeg sier ikke at de er engle barn altså😅

Men, som du sier, hvordan kan jeg vite egentlig🤷‍♀️ Jeg må stole på intuisjonen min, og selvsagt være våken for endringer i oppførsel som virker veldig anderledes..

Jeg kjenner barnas venner godt, og foreldrene også, så jeg må jo bare håpe at jeg vil få en følelse om det er noe, og/eller at andre sier i fra til meg…

 

 

Anonymkode: f822b...517

[AnonymBruker]

TS her. Takker for alle svar. 

Litt greit å vite at man ikke er den eneste som ikke får vite noe. Vil si vi har en god dialog ellers, og det er nok ikke tilliten det står på. 

Jeg fortalte ikke mine foreldre så mye selv da jeg var på den alderen, men jeg innbiller meg at det å være ungdom er langt tøffere i dag enn på 90-2000 tallet før smarttelefonene kom? 

Anonymkode: 78508...9b4

[AnonymBruker]

Jeg sjekker aldri telefonene deres, og sporer dem heller ikke. MEN jeg forventer at de er der de sier, at de kommer hjem nå vi avtaler og er sammen med de som de sier de er sammen med. Jeg er veldig tydelig på dette. 

Så tenker jeg at sannsynligvis lyver de av og til, og det er helt sikkert mye jeg ikke får vite, men de har rett på et privatliv. 

 

Anonymkode: 2b829...698

[Snok1]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det var det da…🤷‍♀️ Det er risikoen ved å gi de frihet, ansvar og tillit… 

Jeg har alltid følt jeg har en god og åpen tone med barna, og tilbakemeldinger fra barnehage, skole og andre, har jeg følt har stemt ganske bra med mitt inntrykk av de.. Så jeg føler at det har vært en grei løsning her hjemme hvert fall..

Jeg sier ikke at de er engle barn altså😅

Men, som du sier, hvordan kan jeg vite egentlig🤷‍♀️ Jeg må stole på intuisjonen min, og selvsagt være våken for endringer i oppførsel som virker veldig anderledes..

Jeg kjenner barnas venner godt, og foreldrene også, så jeg må jo bare håpe at jeg vil få en følelse om det er noe, og/eller at andre sier i fra til meg…

 

 

Anonymkode: f822b...517

Jeg tror vi er ganske på linje her.

Åpenhet, tillit, tålmodighet. Og selvsagt evnen til å absorbere mange skuffelser.😘

Jeg har lagt mye vekt på signaler inn fra siden. Venner, skole, venners foreldre, nye venner, fritidsaktiviterer….

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke så mye om hva som skjer på sosiale medier, men jeg vet egentlig ganske mye om hva som skjer i livet deres.  

Jeg har alltid vært nysgjerrig og spurt dem spørsmål om hva som skjer. De er vandt til å fortelle. Så det å snakke med meg er en innøvd vane. Jeg har også kjørt de MYE til aktiviteter, og da er det blitt mange samtaler.  

Så klart har de hemmeligheter,  men de gangene hemmelighetene har blitt for tunge å bære har de kommet til meg.  Det er godt å vite at de vet at vi sammen kan fikse opp i ting. 

Jeg snoker ikke på tlf, men de har ikke noe problem med å la meg holde den. Jeg sjekker bankkontoene deres innimellom,  for å se hva pengene brukes til. Så langt er det kun mat og klær. Ingen uttak, merkelige vipser eller noe annet.  

Jeg vet at 17 åringen drikker en skjelden gang. Men jeg henter alltid, så da passer han på å ikke være for full. 

 

Anonymkode: 1769c...f2d

Samme her. Veldig åpen dialog og de kommer til meg hvis det er noe. 18 åringen har innrømmet at han har røyket hasj, og 15 åringen at hun har smakt alkohol. Aldri opplevd noe graverende med dem. De gjør det bra på skolen, har hatt samme vennegjeng i åresvis, trener og virker lykkelige. Så er det bare å krysse fingrene for at alt går fint:)

Anonymkode: 7235e...e00

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor de er, og henter alltid med bil (utpå landet) så jeg har rimelig kontroll i forhold til rus. De overnatter ikke. Alle "skjermer" er til oppbevaring i stua om natta. Synes søvn er såpass viktig at der er jeg knallhard. 13 og 16 år.

Anonymkode: 3befb...689