Tenåringsforeldre-hvor mye følger dere med på barnas sosiale og digitale liv?

[AnonymBruker]

Ja, dette lurer jeg på. Jeg har to ungdommer. Begge er lukkede som østers. Forteller minimalt om hva de gjør. De er flinke til å fortelle hvor de er og med hvem, men utover det. Null og niks.

Jeg vet at det er mye som foregår blant ungdommen. Både drikking (barna mine  er 15 og 16 år) og andre rusmidler. Og det foregår utestengelse, mobbing på SoMe, utfordringer med alkohol på Some, bilddeling etc.

De viser meg av og til bilder, men da er det utvalgte bilder og jeg får aldri holde telefonene deres selv mens de viser meg. Så jeg vet absolutt minimalt. Fra mine barn. Får vite MYE fra andre foreldre, og jeg ønsker å vite om mine er involvert i ting, om de opplever vonde ting etc. 

Hva gjør dere andre?

Anonymkode: 78508...9b4

[AnonymBruker]

Ingenting. De stenger meg helt ute og likt her ang får ikke holde tlf selv.

Eneste regulering er at jeg slår av wifi om natten og de har ikke ubegrenset mobildata. 

Jeg hater smarttelefon, tror de er skadelig for oss mennesker 

Anonymkode: 311a9...32e

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Så jeg vet absolutt minimalt

Da bør du kanskje ta hodet ut av sanden.

Det er greit at en skal ha litt tillit til barn/ungdom, men tillit er noe en gjør seg fortjent til, ikke noe som bare gis ut.

[AnonymBruker]

Jeg vet også svært lite. Får heller ikke holde telefonen deres om de skal vise meg noe el. Det er visst helt krise å få holde i telefonen. 

Jeg har ikke noe særlig kontakt med andre foreldre heller, kun de helt nærmeste vennene. Jeg snakker med ungdommene og spør de rett ut om de har prøvd å drikke, snuse ol. Jeg innbiller meg at jeg vil klare å se om de lyver, for ingen av dem er særlig gode til å lyve. Begge mine har alltid vært snille og gode. Vi bor på en rolig plass og skolen har lite bråk. Gruer meg litt til start på vgs, da kommer det nye venner som ikke nødvendigvis bor i nærheten.

Anonymkode: 07709...d6b

[AnonymBruker]

Krist1an skrev (Akkurat nå):

Da bør du kanskje ta hodet ut av sanden.

Det er greit at en skal ha litt tillit til barn/ungdom, men tillit er noe en gjør seg fortjent til, ikke noe som bare gis ut.

Ikke meg du svarte, men hva mener du at man skal gjøre?

Anonymkode: 07709...d6b

[Snok1]

De har rett til privatliv. Ligg unna, og slutt å spore telefonen.

Det er invaderende oppførsel fra kontrollerende foreldre som stenger kommunikasjonen.

Hva skjedde med å snakke sammen?

[AnonymBruker]

Har 2 tenåringer og vet ikke så alt for mye. Men her har vi en avtale om at så lenge de er under 18 år og jeg betaler telefon så har jeg tilgang til deres telefon vist det passer meg! Går selvfølgelig ikke på telefonene deres å glor for at jeg kjeder meg, men sjekker de om jeg har misstanke om noe. Magefølelsen har stemt hver gang. syns ikke det er urimelig å forlange. Man må jo oppdra barna sine selv om de er blitt tenåringer. 

Anonymkode: 519d7...db1

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (1 minutt siden):

De har rett til privatliv. Ligg unna, og slutt å spore telefonen.

Det er invaderende oppførsel fra kontrollerende foreldre som stenger kommunikasjonen.

Hva skjedde med å snakke sammen?

Nettopp! Helt enig. De har rett på et privatliv. Så jeg kan ikke gjøre noe annet enn å fortsette å snakke med dem og håpe at de snakker sant. Noe jeg tror de gjør.

Anonymkode: 07709...d6b

[AnonymBruker]

Venter du på at de skal fortelle deg om ting, eller spør du dem og får ikke får svar? 

Her er vi ganske åpne, men tenåringer har selvfølgelig sine hemmeligheter. Jeg har presisert mange ganger at jeg ikke er en venn, men en mor. Venner har hun nok av.

Jeg har ikke problemer med å gå gjennom telefonen til min 14 åring om jeg har misstanke om noe. Har bare hatt behov for det en gang. Da var det snakk om jentemobbing. Det slår jeg hardt ned på. Tenåringen min var da telefonløs i en måned. Har ikke hatt noen nevneverdige episoder etter dette.

Hun vet også at hun ikke skal ha bilder på telefonen som hun ikke ønsker at mamma og pappa skal se. Vi snakker mye om at eventuelle bilder og stygge tekstmeldinger som blir delt på nett er der for alltid.

Vi har snakket en del om sex og alkohol. Hun har ikke begynt med noe av dette enda, heldigvis. Vi kan ikke gjøre annet enn å snakke om det, og håpe på at hun hører på det vi sier. 

Utenom den stygge mobbe episoden, så har vi en ganske flott tenåring som vi stoler på, for det meste 😊 

Ingen telefon og internett etter klokken 21.00 på hverdager.

Anonymkode: 98944...afd

[AnonymBruker]

Først og fremst så tenker jeg at du som forelder må sette deg ned med barna, der du uttrykker at du er der for dem om det skulle være noe. At du ikke er dømmende, og at du ønsker at de skal dele om det er noe som plager/oppleves som vanskelig etc.

Også er det viktig at du faktisk lever opp til dette i hverdagen!! 

ett annet tips er å snakke om vanskelig saker som står i media når de er aktuelle; nakenbilder på avveie, etc.. 

Anonymkode: 55e07...0d8

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nettopp! Helt enig. De har rett på et privatliv. Så jeg kan ikke gjøre noe annet enn å fortsette å snakke med dem og håpe at de snakker sant. Noe jeg tror de gjør.

Anonymkode: 07709...d6b

I tillegg:

Jeg har et åpent hjem hvor alle venner er velkomne og har gjerne overnatting. Man lærer mye om ungdommene gjennom ungdommenes venner.

Jeg gjør også avtaler med vennenes foreldre om å snakke sammen dersom vi oppdager noe som er urovekkende.

 

[Snok1]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men her har vi en avtale om at så lenge de er under 18 år og jeg betaler telefon så har jeg tilgang til deres telefon vist det passer meg!

Dette er ikke en gjensidig balansert avtale, dette er du som stiller krav om at du når som helst kan lese deres brev og dagbøker.

Forvent at barna dine aldri kommer til å stole på deg.

[Krist1an]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ikke meg du svarte, men hva mener du at man skal gjøre?

Anonymkode: 07709...d6b

Mener at når en gir en mobil til barna så må en også selv følge med på hva som skjer, ikke nødvendigvis på selve mobilen. Vil de ha for eksempel some så må en som foreldre også ordne seg med some og følge med på hva som skjer slik at en kan snakke med barna om hva de ser/leser.
Synes det blir for enkelt og gi fri slipp, ikke følge med og bli så sjokkert senere. Ser noen foreldre som bare kjøper mobil til barna og ikke vet hvordan de ordner seg med en app en gang

 

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (13 minutter siden):

De har rett til privatliv. Ligg unna, og slutt å spore telefonen.

Det er invaderende oppførsel fra kontrollerende foreldre som stenger kommunikasjonen.

Hva skjedde med å snakke sammen?

Min datter syns det er trygt å vite at vi ikke har problemer med å gå gjennom telefonen hennes. Da kan hun skylde på strenge foreldre om det er noe hun ikke vil, men føler seg presset til. 

Anonymkode: 98944...afd

[AnonymBruker]

Ingenting med han eldste på 16. Men vi har en relativt åpen dialog om andre ting. Jeg er ikke naiv og jeg vet at han ikke forteller meg alt, men her er det åpent hus for han og alle vennene. De kan komme hit når de har drukket. Jeg henter om de ikke rekker bussen. Slik er det også hos bestekompisen. Vi opplever at ungdommene kommer til våre hus i helgene. Det setter vi pris på og vi får med oss mer enn andre foreldre gjør. (For det kan jeg si, de er meget naive. Kanskje det er for lenge siden kuene var kalver og at de har glemt litt?)

Hun minste er 13 og der har jeg fullt innsyn, men jeg sjekker ikke så ofte. Hun kommer til meg når hun opplever ting som ikke er greit og alle er generelt flinke til å lagre chatter og ta screenshots av ting som ikke er greit. Jeg sjekker også hvem hun har på snap. Hun får bare ha folk hun kjenner. 

Krist1an skrev (6 minutter siden):

Mener at når en gir en mobil til barna så må en også selv følge med på hva som skjer, ikke nødvendigvis på selve mobilen. Vil de ha for eksempel some så må en som foreldre også ordne seg med some og følge med på hva som skjer slik at en kan snakke med barna om hva de ser/leser.
Synes det blir for enkelt og gi fri slipp, ikke følge med og bli så sjokkert senere. Ser noen foreldre som bare kjøper mobil til barna og ikke vet hvordan de ordner seg med en app en gang

 

For å få med seg hva som skjer på den mest populære plattformen, snap, så må man nesten inn på appen for å få med seg hva som skjer. De legger ut hemmelige stories og kan skjule det meste fra foreldre om man ikke går inn på deres app og sjekker. 

Anonymkode: e81cd...fdd

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (14 minutter siden):

Dette er ikke en gjensidig balansert avtale, dette er du som stiller krav om at du når som helst kan lese deres brev og dagbøker.

Forvent at barna dine aldri kommer til å stole på deg.

Man lar ikke barn ha alene ansvar for en telefon med full tilgang til alt verden har og by på. Som foreldre er man ansvarlig for alt barna våre gjør fram til de er 18 år. 

Anonymkode: 98944...afd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Venter du på at de skal fortelle deg om ting, eller spør du dem og får ikke får svar? 

Her er vi ganske åpne, men tenåringer har selvfølgelig sine hemmeligheter. Jeg har presisert mange ganger at jeg ikke er en venn, men en mor. Venner har hun nok av.

Jeg har ikke problemer med å gå gjennom telefonen til min 14 åring om jeg har misstanke om noe. Har bare hatt behov for det en gang. Da var det snakk om jentemobbing. Det slår jeg hardt ned på. Tenåringen min var da telefonløs i en måned. Har ikke hatt noen nevneverdige episoder etter dette.

Hun vet også at hun ikke skal ha bilder på telefonen som hun ikke ønsker at mamma og pappa skal se. Vi snakker mye om at eventuelle bilder og stygge tekstmeldinger som blir delt på nett er der for alltid.

Vi har snakket en del om sex og alkohol. Hun har ikke begynt med noe av dette enda, heldigvis. Vi kan ikke gjøre annet enn å snakke om det, og håpe på at hun hører på det vi sier. 

Utenom den stygge mobbe episoden, så har vi en ganske flott tenåring som vi stoler på, for det meste 😊 

Ingen telefon og internett etter klokken 21.00 på hverdager.

Anonymkode: 98944...afd

Høres ut som en utrolig sunn og god oppdragelse. Virker som at det er mange foreldre der ute som er redde for å «tråkke tenåringen på tærne», helt latterlig at oppdragelsen liksom stopper opp med en gang en er tenåring - da kommer det nok ikke til å gå så veldig bra på alle plan. 

Anonymkode: b7f83...3ec

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (16 minutter siden):

Dette er ikke en gjensidig balansert avtale, dette er du som stiller krav om at du når som helst kan lese deres brev og dagbøker.

Forvent at barna dine aldri kommer til å stole på deg.

Klart de stoler på meg selv om jeg er an ansvarlig voksen! Det hender støtt at de kommer å forteller ting til meg på egenhånd altså. Har vært et par tilfeller der jeg har sjekket. Barn liker best trygge ansvarlige voksne selv om de ikke er enig der og da. Hvor lurt tror du det er at foreldre er helt i blinde da slik som mange tydeligvis er her?

Anonymkode: 519d7...db1

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (18 minutter siden):

Dette er ikke en gjensidig balansert avtale, dette er du som stiller krav om at du når som helst kan lese deres brev og dagbøker.

Forvent at barna dine aldri kommer til å stole på deg.

Bare fordi noen praktiserer noe annerledes enn deg, så betyr ikke det at ungene aldri kommer til å stole på foreldrene igjen. Du burde virkelig holde deg for god til å spy ut slike uvitende hersketeknikker, du virker veldig uopplyst når du holder på sånn. 

Du mener virkelig at eneste måten å få en ungdom til å stole på deg, er å praktisere fri flyt. Way to to 🤓 makan til sort/hvitt - tankegang, 

Anonymkode: b7f83...3ec

[AnonymBruker]

Jeg har to på 13 og 15, vet ikke så mye. 15-åringen er veldig lukket og stille, mens 13-åringen er mer åpen (dette er personlighetstrekk de alltid har hatt, og har ikke bare med alderen å gjøre). Vi har noen regler, som at de ikke fikk sosiale medier før de var 13, og at det er null telefon og internett under måltider og om natta (slår av 21 når det er skole dagen etter). 

Begge ungene her er veldig hjemmekjære, høflige og greie, og jeg har aldri hatt mistanke om at de har prøvd rusmidler. Hadde jeg hatt mistanker om at det var noe galt, enten det var rus, mobbing eller noe annet, hadde jeg krevd å få tilgang til telefoner. Men jeg synes ikke det er noen grunn til å gjøre det når ungene oppfører seg bra. Man er jo uskyldig inntil det motsatte er bevist i rettsvesenet, kan da ikke være motsatt i hjemmet? 

Anonymkode: 199ca...dce