Dattera mi har lakenskrekk og det går utover alt hele kvelden

[AnonymBruker]

Du skriver det jo i overskriften. LakenSKREKK. 

Altså er det kanskje noe hun blir redd for? 
Har du forsøkt å ligge sammen m henne til hun sovner? 
Eller la barna samsove og legge seg samtidig? 
 

leggetid er ofte den mest utrygge tiden på døgnet for mange barn. Da må ekstra trygghet inn  fx ved at du ligger i sengen m henne til hun sovner! 

Anonymkode: 65d13...84f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver det jo i overskriften. LakenSKREKK. 

Altså er det kanskje noe hun blir redd for? 
Har du forsøkt å ligge sammen m henne til hun sovner? 
Eller la barna samsove og legge seg samtidig? 
 

leggetid er ofte den mest utrygge tiden på døgnet for mange barn. Da må ekstra trygghet inn  fx ved at du ligger i sengen m henne til hun sovner! 

Anonymkode: 65d13...84f

Det er et uttrykk såvidt jeg vet og jeg brukte det slik 😊 hun virker slett ikke redd eller utrygg.. 

Anonymkode: 3fee6...1f6

[AnonymBruker]

Har hun lidd samme sjebne som mange andre og blitt tvungen til å sove alene hele sitt liv?

Anonymkode: 2dd91...4cf

[Kaisada]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Når hun begynner å skrike må jeg få fokuset over på noe annet fordi hun vekker lillebroren. Må liksom avlede som man gjør med småbarn 😕 og det er ikke alltid jeg har energi til om kvelden. Kjenner jeg blir irritert fordi hun er stor og kan bedre enn dette.

Jeg har prøvd å forklare henne dette, at hun er stor, hun må bruke ord. Da er det lettere å forstå, og det blir hyggeligere. Si hva du trenger, si hvordan du har det osv.. Ofte da kan hun bli sint ( bare på kvelden altså). 

Den konsekventheten har egentlig funket tidligere, men føles ut som den ikke gjør det nå. For jeg er vanligvis sånn at slik er det bare. Ja, vet det er kjipt, vet du vil være våken, men du trenger nok søvn osv. Og hver gang hun har prøvd seg på noe annet enn vann og do så er det nope. I morgen. 

Selvsagt kan hun bli bedt om å sove. Det er bare det at hun låser seg veldig opp i ting Hun skal ha. Hun kan ligge å rope "mat", mens hun gråter høyt. Lenge. Vi har naboer, vi bor i blokk. Hun gir seg faktisk ikke før hun enten får mat, eller at jeg tar tak i henne og kjefter. Og det vil jeg egentlig ikke for det er liksom ikke det riktige å gjøre. 

Jeg kjenner det er dritt og det er slitsomt fordi jeg skal ikke måtte trenge å forberede opp og i mente, huke av sjekkliste for ting som hun kanskje kan spørre om og behandle henne som en treåring så sent på kvelden. 

Jeg gir oppmerksomhet, kjærlighet, omsorg, selvom hun gjerne motsetter seg det.. Føler ingenting fungerer på henne av tips og pedagogikk man leser om. 

Men ja, svaret er jo å være konsekvent. Men hun vil da skrike. Hvordan er det egentlig best å håndtere skrikingen? 

Anonymkode: 3fee6...1f6

Har det vært mye sinne fra deg tidligere? Hvis du setter deg i et barns sted og forestiller deg selv som barn, med deg som mor og fremkaller minner av situasjoner med konflikt. Ville du som barn blitt utrygg av det den voksne sa og gjorde?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har hun lidd samme sjebne som mange andre og blitt tvungen til å sove alene hele sitt liv?

Anonymkode: 2dd91...4cf

Vi samsov til hun var 3,5. Hun har aldri blitt nektet eller båret tilbake i egen seng. 

Anonymkode: 3fee6...1f6

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (1 minutt siden):

Har det vært mye sinne fra deg tidligere? Hvis du setter deg i et barns sted og forestiller deg selv som barn, med deg som mor og fremkaller minner av situasjoner med konflikt. Ville du som barn blitt utrygg av det den voksne sa og gjorde?

Ja, for noen måneder siden hadde jeg ganske kort lunte pga ting i livet som har skjedd. Jeg har tatt meg sammen og blitt mye mer rolig. 

Hadde kanskje blitt redd ja, det var derfor jeg gjorde endringer. 

Anonymkode: 3fee6...1f6

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (2 minutter siden):

Har det vært mye sinne fra deg tidligere? Hvis du setter deg i et barns sted og forestiller deg selv som barn, med deg som mor og fremkaller minner av situasjoner med konflikt. Ville du som barn blitt utrygg av det den voksne sa og gjorde?

Altså bare kjefting altså, ikke noe skumlere greier, men likevel.. 

Anonymkode: 3fee6...1f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er et uttrykk såvidt jeg vet og jeg brukte det slik 😊 hun virker slett ikke redd eller utrygg.. 

Anonymkode: 3fee6...1f6

Virker ikke redd eller utrygg? 
Den uroen du beskriver er jo klassisk for hvordan barn kan uttrykke indre uro. Hun er utenfor sitt toleransevindu og reagerer deretter. 
 

Anonymkode: 65d13...84f

[AnonymBruker]

Gir du henne nok oppmerksomhet gjennom dagen? Kanskje hun, ved leggetid, kommer på alt hun ikke har fått tid å tenke på gjennom dagen. At hun er overstimulert på skjerm og andre aktiviteter. Når kvelden kommer og alt er rolig, da kommer tankene. Hva med å sette av litt ekstra tid før leggetid, eller i sengen, til å snakke litt om dagen, tanker, det hun ønsker å gjøre neste gang, hva hun gleder seg til, og liknende? Kanskje hun bare trenger litt tid og ro sammen med deg uten andre forstyrrende elementer. 

Anonymkode: 39438...11b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Gir du henne nok oppmerksomhet gjennom dagen? Kanskje hun, ved leggetid, kommer på alt hun ikke har fått tid å tenke på gjennom dagen. At hun er overstimulert på skjerm og andre aktiviteter. Når kvelden kommer og alt er rolig, da kommer tankene. Hva med å sette av litt ekstra tid før leggetid, eller i sengen, til å snakke litt om dagen, tanker, det hun ønsker å gjøre neste gang, hva hun gleder seg til, og liknende? Kanskje hun bare trenger litt tid og ro sammen med deg uten andre forstyrrende elementer. 

Anonymkode: 39438...11b

Jeg snakket faktisk med henne nå ista, etter jeg leste det noen av brukerne hadde skrevet. 

Hun vil at vi skal leke mer med Barbie sammen. 

Og det er ikke alltid vi kan det så lenge hun vil. Lillebror vil gjerne bli med og det liker hun ikke.. 

Anonymkode: 3fee6...1f6

[Snublefot62]

Rutiner. Rutiner, rutiner og rutiner. Kroppen vår trenger det.

Og grenser. Barn trenger grenser. Og klarer de å flytte grensen så prøver de hardere neste gang de møter motstand.

Men vær forberedt på at en rutine krever innsats fra dere alle før den får satt seg, og den krever at du som den voksne følger opp. Vær og forberedt på at det kan bli mye motstand i starten.

Sett kveldsmaten som et koselig måltid før legging. Ikke tung mat eller mat som krever tilbereding eller rydding etterpå. Enkel skivemat med pålegg metter godt og er enkel samt varierende. Ikke godta at de vil spise etter dette måltidet. Spiste de seg ikke mette? Da får de gå sultne til frokost. Ikke dør de av det og ikke tar de skade av det. Ideelt sett bør de heller ikke drikke mye etter dette er min erfaring, men her varierer det nok noe.

Etter kvelds er det å gjøre seg klar for dagen etterpå. Dette kan og inkludere å finne frem klær til dagen etterpå dersom du vil åpne opp for at barnet skal få medbestemmelsesrett der. Jeg lot dattera mi få bestemme det meste der med litt veiledning fra meg allerede fra hun var fem år. Guttene vi har nå er 4 og 6 og får ikke bestemme noe der. Enda.

Så på badet, gå på do, vaske seg, pusse tennene, legge skittentøy til vask og omstille seg. Så i seng, litt lesing eller lydbok, og så er det natt. Har du to barn er det greit å unngå at de er på badet lenge samtidig. Har en litt ubrukt energi så kan den ene begynne å fyre opp den andre og så får man ingen i seng til rett tid.

Begynn å innfør denne rutinen hver kveld uten unntak. Prøv å ha faste tidspunkt å holde seg til. Kroppene til de små lærer seg fort å leve etter rutinen og da vil sulten i seg selv trigge starten på leggingen, og når en er ferdig på badet så blir man faktisk trøtt og sovner. Og til og med tarmer og blære lærer seg rutinene og tømmer seg da til fast tidspunkt.

Og så må du faktisk holde grensene du setter. Kvelds til fast tidspunkt. Spiser de ikke da får de gå sultne. Tørste etter å ha lagt seg? Da får de LITT vann - ikke mye. Må de på do? Rett på do og rett i seng - ingen avvik eller tull på veien, og ingen ny nattasang eller eventyr. Og leggetid til fast tidspunkt.

[AnonymBruker]

Jeg tipper det bare er en "teste grenser"-alder/fase. Det er mange av dem opp gjennom barndommen.

Hun sjekker dine reaksjoner på hennes oppførsel, og finner ut hva som gir henne det hun ønsker.

Som at hun har funnet ut at skriking, og trusel om skriking, gir veldig mye oppmerksomhet fra deg, fordi du er redd for at hun vekker lillebror.
Hva med å snu på det?
Hun hyler og vekker lillebror, ja da må du gå fra henne og til lillebror, og gi han din fulle oppmerksomhet. Og så må hun vente til han har sovnet igjen. Jeg tipper hun hadde sluttet med hylingen etter veldig få ganger da.

Hvis du ser på hennes oppførsel, og tenker at hennes mål, til enhver tid, er 1. Å drøye leggetid, og 2. Å få oppmerksomhet fra deg. (Både negativ og positiv oppmersomhet er oppmerksomhet.)
Hva kan du gjøre for at hun 1. Ikke får så mange muligheter til å drøye leggetid? Og 2. Ikke får oppmerksomhet fra deg hvis hun oppfører seg på en måte du ikke ønsker?

Det er nok ingen quick fix på dette. Alle løsninger tar tid, og krever innsats fra deg.
Men fordelen er at om du tar kampen med deg selv og henne i en periode, så vil du ende opp med å få den oppføreselen du ønsker, også videre.

Vi slet også med et barn som drøyde leggetid etter alle kunstens regler. (Mat, vann, do, bok, "redd", "vondt" osv.)
Og det vi måtte gjøre, var å lage strikte rutiner, fortelle barnet om dem, og så håndheve dem.
Som at vi satte en "start på leggetid" tid. Det var da rutinen startet.
Stort sett var dette kveldsmat-tid.
Da sa vi ifra 5 minutter før, for å gi mulighet til å avslutte lek. Og så laget vi mat og satte frem.
Om barnet ikke ville ha kveldsmat, sa vi klart at "OK, men da blir det ikke noe mat før i morgen tidlig. Er du sikker på at du ikke skal prøve å spise litt?".
Etter mat var det tur på badet. Pusse tenner, fylle vannflaske, gå på do, vaske seg/dusje/bade, og ta på pysj.
Og så var det i seng.
Vi leste bok på senga.
Lengden på lesingen ble justert etter hvor lang tid det ble brukt på badet. Var ungen rask på badet, ble det en lengre leseøkt. Var det brukt mye tid på badet, rakk vi bare en kort bok. Dette var vi tydelige på, og gjentok det hyppig.
"Nå bruker du lang tid. Da rekker vi bare å lese en kort stund." Eller "I dag var du rask på badet, så nå rekker vi å lese to kapitler.".
Ungen fikk med seg vannflaske i senga. (En type som ikke søler uten at du virkelig jobber for det.)
Ble det mas om "tørst", kunne vi komme og fylle vannflaska på nytt. Men da var det ikke noe mer prat enn det.
Måtte ungen på do, var det å gå på do alene. Oftest på "mørk do" for å markere at det var kveld/natt. (Mørk do = nattlampe/svakt lys)
Var ungen sulten, så var første beskjed å drikke seg mett på vann.
I enkelttilfeller, der vi forsto at det virkelig var behov for mat, serverte vi mat på senga. Men ikke med en gang. Vi avventet alltid, siden det var ungen selv som hadde valgt å gå videre i rutinen uten å spise nok.

Etter legging gikk vi sjelden/aldri inn, uten at det var noe spesielt.

For oss ble fokuset lagt mye på at lesestunden på senga var kosetid sammen med en 100% tilstedeværende voksen. Altså, full oppmerksomhet.
Men vi var altså veldig tydelige på rammene rundt lesestunden. Om vi sa "kun kort lesestund", så var det ikke mulig å mase til mer. Og lengden var altså veldig styrt av barnets egen tidsbruk.
Noen ganger var det jo morsommere å bade lenge, enn å lese lenge. Men det var jo greit. For oss ble jo totalen i tid den samme.

Anonymkode: 2744b...e49

[AnonymBruker]

19 hours ago, AnonymBruker said:

Vær konsekvent og ikke gi etter for alt fjas,la hu grine.Hun har deg rundt lillefingeren.

Anonymkode: 22922...8eb

For en bitter måte å omtale et barn på

Anonymkode: ea63a...c2f

[AnonymBruker]

Husker jeg var sånt slik da jeg var barn. Ville bare ikke legge meg. 
 

har en gutt som var/er lik. Det vi merker hjelper LITT er egentid med han rett før leggetid, typ et brettspill, lese noen bøker, leke ferdig sammen med han. Og av og til har han bare behov for å snakke. Han forteller og forteller og forteller og forteller, og jeg snakker sammen med han (tar meg tid til å høre på hva han sier, setter meg med han, ser han i ansiktet osv).  Pluss at vi flyttet leggetida med 30 minutt og det hjalp en del det også. 
 

noen kvelder legger jeg meg i senga med han. Det er da han sovner raskest. Om folk vil kalle det dulling og bortskjemthet så får de bare gjøre det. Det kan hende det er den nærheten som må tid for at søvnen skal bli grei. 
 

prøv å finn ut hva jenta di har behov for. 

Anonymkode: bb307...d8e

[AnonymBruker]

åh, denne følte jeg stakk å lese. Jeg har hatt lakenskrekk så lenge jeg kan huske og jeg blir 31år i år.. Kan i hvert fall si med en gang at det å være streng gjør det bare mye mye verre. Jeg hadde i tillegg skolevegring så dobbelt opp med angst i tidlig alder, mye panikk, mye gråting. Jeg hadde angst på leggetiden selv i helger/ferier så det var ikke bare forbundet til skole dagen etterpå heller. Jeg må fortsatt i dag sovne til tv/lydbok o.l. Jeg kan ikke fordra stillhet, jeg blir bare mer våken av det. Prøvd alt. Har jeg ikke tv/lydbok o.l så kan jeg ligge å se i taket i 8t i strekk, blir helt gal av det. Skal sies at jeg har en diagnose som gjør det omtrent umulig for meg å sove på egen hånd og går på medisiner i dag, men det er fortsatt et problem for meg. Kommer nok alltid til å være sånn for meg, men det går bra. Moren min sliter med det samme så er litt trøst i det på en måte..

Jo mer du styrer rundt dette jo verre kan det føles for barnet. Virker som barnet prøver å komme på alt mulig for å føle litt trygghet fra mor i dette tilfelle. Jeg kjenner fortsatt på kroppen hvor jeg prøvde å "manne meg opp" (på mangel av bedre ord) for å åpne soveromsdøra mi og si til mamma at jeg ikke får sove. Alt jeg ville var å sitte i fred og ro med mamma og se på tv og føle meg trygg, ikke alene i et mørkt rom hvor redselen for å ligge våken hele natten helt alene trengte på. 

De beste minnene med mamma var nettopp disse hvor jeg fikk lov til å komme opp og se på tv sammen (voksentv, ikke overstimulerende barnetv. Det likte jeg ikke uansett), hvor mamma lagde meg en kopp med te (Ikke svart te som har litt koffein i seg.). Jeg hadde en liten radio jeg pleide å sette på så jeg hadde litt lyd hvor det føltes ut som noen var i rommet med meg og holdt meg trygg. Jeg satt ofte på værstasjonen bare, kun for en stemme.. Hadde vært fint å hatt lydbok på 90tallet kjenner jeg. Passiv titting eller høring er ikke like dårlig for innsovning som å aktivt scrolle på mobil o.l, jeg ville ikke vært bekymret for det, viktigste er å få sove til slutt, bedre sent enn aldri. Å sette en rolig stemning er viktig tenker jeg. Klart barnet ikke skal tenke at det er fritt frem å leke og herje som vanlig, men det er viktig å begynne nedtrappingen før leggetid også. 
Tips er å gjøre det koselig og trygt på soverommet, helst ligge i senga i så mørkt som mulig og komfortabelt, sette på en lydbok som er koselig og rolig.

Jeg håper dere finner ut av det sammen og finner en balanse som funker for dere begge. Ønsker dere masse lykke til.

Anonymkode: 5ad28...ba3

[AnonymBruker]

Innfør noen koselige rutiner som skjer først når hun er i seng. Min far leste for meg på senga. Selv sang jeg med mine barn, det var en hyggelig stund med prat og tull også. Leggetid var noe ungene gledet seg til, og fremdeles snakker om som veldig koselig nå når de er store. Det husker jeg fra min barndom også. 

Anonymkode: e53dc...38f

[AnonymBruker]

Sjekk ut søvnekspert ‘Caroline Lorentzen i feks podcasten ‘Foreldrerådet’. Masse gode tips å hente.

Anonymkode: 3eae4...afb

[AnonymBruker]

Vi hadde en gutt med lakenskrekk som brukte timesvis på å sovne hver kveld. Og i perioder var hver kveld en kamp. 

Vi startet med litt melatonin. De første kveldene sovna gutten på 10 min. Noe som var himmelen for oss. 

For gutten vår var det også fantastisk, det er jo ikke lett å sovne når man funderer på alt mulig og man i tillegg vet at det blir krangling etterhvert.  

Med melatonin så fikk vi en koselig lesestund, en koselig sangstund og rolig innsoving. Rett og slett en harmonisk leggerutine - slik vi har med søskena hans. 

Så det melatonin hjalp med var å bryte mønsteret vårt, og gi barnet gode leggeerfaringer. 

(Vi bruker ikke melatonin nå lenger, kun siste dag i enkelte ferier for å hjelpe barnet å snu litt på rytmen igjen.)

Og nå har vi et barn som nyter å legge seg i hverdagene. Det har endelig skjønt hvor godt det er å ligge å slappe av. Og vi har en koselig stund sammen.  

Anonymkode: 862a8...ac8