Må man grine seg til en sykemelding?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Sykemelding for utbrenthet i et par dager? Da er du virkelig ikke utbrent.. 

Vært sykemeldt nå i 1 mnd pga utbrenthet

Anonymkode: a9cb0...5e9

Utbrenthet er en psykisk tilstand pga. for høyt stressnivå over tid. Det kan være at noen kommer seg raskere tilbake enn andre, selv om to dager høres litt lite ut.

Anonymkode: 7934c...23c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Utbrenthet er en psykisk tilstand pga. for høyt stressnivå over tid. Det kan være at noen kommer seg raskere tilbake enn andre, selv om to dager høres litt lite ut.

Anonymkode: 7934c...23c

Hvis to dager er nok er man sliten men ikke utbrent.

Anonymkode: 2c31a...ae4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg blir helt matt… hvordan vurderer dere fastleger dette med sykemelding? Jeg og min samboer har begge vært yrkesaktive i rundt 15 år. Vi har begge ved to anledning mannet oss opp og gått til fastlege med håp om å få sykemelding om så bare for noen dager. Dette har vært feks ifm utbrenthet. Ikke fått. Terskelen for å i det hele tatt dra til legen er meget høy i utgangspunktet, og det er utrolig ubehagelig og sårbart å skulle komme for noe slikt. Tipper vi begge er hos legen i gjennomsnitt en gang i året eller noe, så løper ikke akkurat ned dørene der. Når det gjelder egenmelding har jeg brukt det kanskje en gang eller to i løpet av disse 15 årene…  Noen ganger får jeg inntrykk av at leger enten er ekstremt forskjellige og at vi har vært uheldige eller at man er nødt til å grine seg til det. Er det rart folk går på veggen… Jeg kommer ikke til å late som at jeg er fullstendig psykisk ustabil bare for å kunne bli tatt på alvor. Jeg forventer at legen kan ta meg på alvor og at jeg selv kjenner min egen kropp og psyke. Spesielt når legen kan SE i journalen at jeg ikke er en som kommer til h*n for alt og ingenting. Samme gjelder min samboer. Vi har ulike leger. Hva skal til egentlig? Synes folk rundt meg blir sykemeldt i hytt og gevær av liknende grunner (ja, de forteller meg det) som utbrenthet, sliter psykisk, stress på jobb, dødsfall i familie etc etc. 

Anonymkode: fb313...5b3

Da jeg hadde prolaps i ryggen så ble sykemelding kastet etter meg enda jeg ikke ville det.

Anonymkode: 17174...6ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Får roe ned litt nå på å leke hobbypsykolog... og bestemme hvor syke andre er.

Anonymkode: 28fe8...6c7

Man er ikke hobbypsykolog fordi man påpeker at utbrenthet ikke forsvinner i løpet av et par dager
https://helplinkpsykolog.no/utbrent/

«Utbrenthet er en tilstand som det ofte tar måneder å komme fullstendig ut. Veien tilbake krever derfor tålmodighet. Prognosen er likevel meget god, gitt at pasienten går til behandling, og ikke minst, innfører nødvendige endringer i livsstilen.»

https://www.apexklinikken.no/plager/utbrenthet-eller-mott-veggen/

«De fleste kommer seg ut av utbrenthet med hjelp av hvile, behandling, tilpasset aktivitet og livsstilsendringer/endring i handlingsmønstre. Tidsperspektivet avhenger av hvor alvorlig utbrentheten er, samt hvor lenge det har pågått, men det er ofte nødvendig med en periode på flere måneder, for noen kanskje flere år.»

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/sykmelderveileder/diagnosespesifikke-anbefalinger-for-sykmelding/psykisk-p/utbrenthet-p29-psykiske-symptomerplager

Sykmelding kan være nødvendig pga symptomenes alvorlighetsgrad, eksempelvis svær utmattelse/manglende mestring, kognitive vansker og hvis arbeidet forverrer tilstanden

Full sykmelding i en periode på 2 uker, kan være nødvendig for å få en avstand til arbeidet»

Anonymkode: a471f...0f6

[AnonymBruker]

Melkebarten skrev (1 time siden):

Hva som feiler meg?

6 operasjoner som har gitt meg nervesmerter jeg kommer til og ha livet ut.

+ noe annet småtteri.

TS er ikke syk, kun litt sliten, som vi alle er.

Skulle alle sippe og fyke til legen i tide og utide hadde man knapt hatt tid til og jobbe i dette landet.

Hvorfor skal TS få sykemelding *om noen bare for noen få dager* som vedkommende skriver, da kan man like gjerne ta egenmelding da, så er problemet løst.

Ja men om andre er mer slitne så kan jo ikke du sitte og bestemme hvordan andre føler det! Herregud. Vi er forskjellige! 

Anonymkode: 28fe8...6c7

[Anonymburker]

Memorangen skrev (5 timer siden):

Sånne leger altså.. 

Sikkert old school-leger over 60 år. Min lege som er i slutten av 20-åra er forståelsesfull. Tror de unge har mer empatien i orden, egentlig.

[AnonymBruker]

Tjaaa, var delvis sykemeldt under første graviditet. Da pushet jeg meg for langt, og grein hos legen, mener hun ville sykemelde meg helt men jeg insisterte på å jobbe gradert. Neste graviditet var jeg hos ny lege, denne gangen kjente jeg på symptomene tidligere, og gikk også til legen tidligere. Fikk igjen gradert sykemelding, men helt uten å grine, kun ved å fortelle om symptomer og hvordan jeg hadde klart å stå i jobb til permisjon sist, gjennom litt tilpasning på jobb samt å jobbe redusert.

Har også fått sykemelding av forskjellige leger (akuttime) pga kraftig bihulebetennelse og influensa. Ingen av gangen dro jeg til legen mtp å bli sykemeldt, men for å få medisin (fikk naturligvis ikke medisin for influensa, men aldri vært så dårlig i voksen alder, så ville teste om det var noe bakterielt). Hadde det ikke vært pga medisinbehovet, så hadde jeg jo bare tatt egenmelding.

Er man utbrent, så vil jo ikke noen dager sykemelding hjelpe. Da er man sliten, ikke utbrent. Og veldig sliten kan man være. Men er man så på felgen så får man ta noen dager egenmelding, evt ferie/avspasering om man føler på egenmelding. Å være utbrent er jo veldig alvorlig, så håper jo at de som faktisk er dette får en sykemelding.

 

Anonymkode: c1914...4dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg blir helt matt… hvordan vurderer dere fastleger dette med sykemelding? Jeg og min samboer har begge vært yrkesaktive i rundt 15 år. Vi har begge ved to anledning mannet oss opp og gått til fastlege med håp om å få sykemelding om så bare for noen dager. Dette har vært feks ifm utbrenthet. Ikke fått. Terskelen for å i det hele tatt dra til legen er meget høy i utgangspunktet, og det er utrolig ubehagelig og sårbart å skulle komme for noe slikt. Tipper vi begge er hos legen i gjennomsnitt en gang i året eller noe, så løper ikke akkurat ned dørene der. Når det gjelder egenmelding har jeg brukt det kanskje en gang eller to i løpet av disse 15 årene…  Noen ganger får jeg inntrykk av at leger enten er ekstremt forskjellige og at vi har vært uheldige eller at man er nødt til å grine seg til det. Er det rart folk går på veggen… Jeg kommer ikke til å late som at jeg er fullstendig psykisk ustabil bare for å kunne bli tatt på alvor. Jeg forventer at legen kan ta meg på alvor og at jeg selv kjenner min egen kropp og psyke. Spesielt når legen kan SE i journalen at jeg ikke er en som kommer til h*n for alt og ingenting. Samme gjelder min samboer. Vi har ulike leger. Hva skal til egentlig? Synes folk rundt meg blir sykemeldt i hytt og gevær av liknende grunner (ja, de forteller meg det) som utbrenthet, sliter psykisk, stress på jobb, dødsfall i familie etc etc. 

Anonymkode: fb313...5b3

Det kan nok være det at fastlegen ikke er helt enig at dere er utbrente. Er man utbrent så sier det seg selv at det å gå på jobb vil så og si være umulig. 

Men det er godt mulig dere er på randen til å bli utbrent. Og det er viktig å ha en lege som lytter og hjelper når det trengs så man ikke går på veggen og trenger lang tid for å komme tilbake.

Kan du spørre legen om hvorfor han mener du ikke bør sykemeldes? Tok du ut egenmeldingsdager før du gikk til legen? Og hva slags symptomer har du? 

Anonymkode: a97c9...ab5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Men herregud da, er det en konkurranse i å være minst til legen?

Som en som har kronisk sykdom så må jeg si det er ganske provoserende å lese at det å gå til legen 1 gang i året er mye. Jeg må minimum gå til legen hver 6 mnd for å ta blodprøver. Av og til vil legen ha meg inn før han skriver ny resept på medisinen min, for å høre om sykdomsforløpet. Så er det det som eventuelt kommer utanom. Jeg er sikkert i snitt til legen 5 ganger i året.

I år har jeg allerede vært to ganger til legen, og en telefonkonsultasjon. Og 3 ganger på sykehuset for oppfølging, og fysio. Jeg har allerede oppnådd frikort nå. Må kanskje ned på sykehuset igjen snart, da fysio ville snakke om lege om det.

Jeg renner nærmest ned dørene til helsevesenet om dagen, men jeg tenker ikke at jeg er mye til legen. Jeg tenker jeg er der ved behov, jeg bare følger opp min egen helse, og det er ikke noe jeg kan noe for.

Det er gjerne sånn at når man først har en autoimmun sykdom så er man disponert for flere, og særlig etter jeg bikket 30 har det stått verre til med helsa. Største andelen av de med autoimmune sykdommer er kvinner, noe som trolig henger sammen med hormoner.

Enig i at her er løsningen kanskje egenmelding siden det er snakk om at man bare trenger noen dager. Skjønner godt at legen ikke skriver ut sykemelding "på bestilling" for en uke fordi noen føler seg litt sliten.

Anonymkode: 5955d...1f8

Jeg føler du er ganske «vanlig» mengde hos legen, og andre deler av Helse-Norge etter hva du feiler. At noen har trukket vinnerloddene i bedre helse må nesten vi som ikke har det heve oss litt over, i mangel på bedre ord (hjernen er i en tåke nå). Jeg reagerte jeg også på at folk synes en gang i året er mye. Jeg har selv ukentlig time hos fastlegen. Hatt siden 2016. Itillegg har jeg av og til ekstratimer utenom. Jeg er innlagt på sykehus gjennomsnittlig vel 2 måneder til sammen i året, og har et helseteam på 4 faste, samt noen ikke så ofte, med da bla spesialist, fastlege, og fysio. Jeg renner virkelig ned dørene til både fastlegen og as Norge ellers, men jeg er også alvorlig syk, og vært det i mange år. Var fastlegen som selv ønsket for en god del år siden å sette opp mer faste timer, fordi jeg ventet for lenge med å komme. Når formen ble stadig verre, og noe nytt inntraff var det han som ville ha ukentlige timer. Jeg er selvsagt veldig takknemlig for det, men hadde ikke bedt om det selv. Jeg har gått fra jobb, via sykemeldt og til ufør nå, og det var helt klart at jeg trengte sykemelding når jeg fikk det, og videre ufør. 
 

Føler med deg, og ville bare kommentere på at jeg reagerte på det samme som deg, og en gang i året hos legen synes ikke jeg er mye. Virkelig ikke. Vi som går mer pga diverse sykdommer, gjør det jo for en grunn. Livet hos meg dreier seg veldig mye rundt timeavtaler og helsen min. Det er sånn det blir, og vi trenger jo hjelpen 💚

Anonymkode: b0300...61c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg blir helt matt… hvordan vurderer dere fastleger dette med sykemelding? Jeg og min samboer har begge vært yrkesaktive i rundt 15 år. Vi har begge ved to anledning mannet oss opp og gått til fastlege med håp om å få sykemelding om så bare for noen dager. Dette har vært feks ifm utbrenthet. Ikke fått. Terskelen for å i det hele tatt dra til legen er meget høy i utgangspunktet, og det er utrolig ubehagelig og sårbart å skulle komme for noe slikt. Tipper vi begge er hos legen i gjennomsnitt en gang i året eller noe, så løper ikke akkurat ned dørene der. Når det gjelder egenmelding har jeg brukt det kanskje en gang eller to i løpet av disse 15 årene…  Noen ganger får jeg inntrykk av at leger enten er ekstremt forskjellige og at vi har vært uheldige eller at man er nødt til å grine seg til det. Er det rart folk går på veggen… Jeg kommer ikke til å late som at jeg er fullstendig psykisk ustabil bare for å kunne bli tatt på alvor. Jeg forventer at legen kan ta meg på alvor og at jeg selv kjenner min egen kropp og psyke. Spesielt når legen kan SE i journalen at jeg ikke er en som kommer til h*n for alt og ingenting. Samme gjelder min samboer. Vi har ulike leger. Hva skal til egentlig? Synes folk rundt meg blir sykemeldt i hytt og gevær av liknende grunner (ja, de forteller meg det) som utbrenthet, sliter psykisk, stress på jobb, dødsfall i familie etc etc. 

Anonymkode: fb313...5b3

Hvis det er for et par dager kan du bruke egenmelding, er du utbrent og regner med å komme deg i løpet av to dager så er du bare trøtt. Veldig bra at legene er mer restriktive med sykmelding!!

Anonymkode: 2c718...ee4

[°Rozárka°]

Legen vurderer om du har behov for sykemelding. Du må være tydelig på hvordan du har det for at legen skal oppfatte situasjonen riktig.

[AnonymBruker]

Jeg har til vanlig (er nå kronisk syk og langtidssykemeldt) omtrent ikke vært borte fra jobb. Men jeg har tre-fire ganger tatt ut egenmelding fordi jeg er utslitt og ikke klarer å hente meg inn igjen, mangel på både søvn og livsglede. Da tilbringer jeg et par dager på sofaen, og går på jobb igjen som et nytt og bedre menneske. Har en arbeidsgiver som er veldig fornøyd, jeg var så og si aldri borte. Over natten ble jeg syk, og har vært borte et år. 

Anonymkode: d2781...053

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å være utbrent og å være sliten. Enig med andre over her. Og en gang i året til lege, er ofte. Om man ikke har en kronisk sykdom, eller små barn som drar med mye smitte hjem. Husker en lege ble helt forskrekket over at jeg ikke ville ha sykemld da jeg fikk bihulebetennelse. Penicillin tar jo fort knekken på den.

Anonymkode: f277b...1df

[AnonymBruker]

Når jeg fikk sykemelding pga utbrenthet kunne jeg ikke klart å spørre om det her på KG. Så dårlig var jeg.  Jeg kastet opp fordi kroppen min fysiske reaksjoner og jeg klarte ikke komme meg opp av sengen. Det var helt forferdelig og jeg ringte legevakten og gråt. De ukene jeg var sykemeldt var ikke uker jeg mente kroppen fikk slappe av og komme seg. Ukene med sykemelding var helt forferdelig, uansett hvor mye jeg hvilte så ble ikke kroppen uthvilt. Kroppen klarte ikke hente seg inn selvom jeg hvilte meg masse.

dette er utbrenthet

du er sliten, trøtt og lei. Nyt helgen, søk om ferie, legg deg tidlig og spis godt❤️

Anonymkode: 801dd...266

[ruffen29]

Det gjelder å ha rette fastlegen når det skjer. Noen leger er svært tilbakeholdne med sykemeldinger, og er av den tanken at arbeid er medisinen du trenger samme hva. Jeg byttet fastlege og gikk fra en som ikke ville hjelpe med noe til en som hadde forståelse og som ga meg de månedene med sykemelding jeg trengte for å komme meg til hektene igjen. 

Du trenger ikke nødvendigvis å ta til takke med den legen du har, og det kan være greit å ta seg en tur på legelisten for å sjekke rangering og tilbakemeldinger på den du har nå og mulige kandidater å bytte til. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg fikk sykemelding pga utbrenthet kunne jeg ikke klart å spørre om det her på KG. Så dårlig var jeg.  Jeg kastet opp fordi kroppen min fysiske reaksjoner og jeg klarte ikke komme meg opp av sengen. Det var helt forferdelig og jeg ringte legevakten og gråt. De ukene jeg var sykemeldt var ikke uker jeg mente kroppen fikk slappe av og komme seg. Ukene med sykemelding var helt forferdelig, uansett hvor mye jeg hvilte så ble ikke kroppen uthvilt. Kroppen klarte ikke hente seg inn selvom jeg hvilte meg masse.

dette er utbrenthet

du er sliten, trøtt og lei. Nyt helgen, søk om ferie, legg deg tidlig og spis godt❤️

Anonymkode: 801dd...266

Enig i at TS nok ikke er helt der at vi snakker utbrenthet dersom det stemmer at noen dagers sykmelding hadde hjulpet/vært nok. Men det er litt voldsomt å sette din personlige erfaring som en slags fasit på dette? «Dette er utbrenthet»?

Hos meg fikk tilstanden veldig lite fysiske konsekvenser. Jeg kunne uten problem stå opp, og gikk turer ute hver eneste dag. Gjerne opptil to timer. Men det måtte være ute i naturen, og jeg måtte være alene. Kognitivt var jeg fullstendig på vidda, med et enormt funksjonsfall. Og først nå, 2,5 år etterpå, er den kognitive utmattelsen såpass letta at jeg kan jobbe - delvis. Folk er forskjellige. 

Anonymkode: da4c4...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Enig i at TS nok ikke er helt der at vi snakker utbrenthet dersom det stemmer at noen dagers sykmelding hadde hjulpet/vært nok. Men det er litt voldsomt å sette din personlige erfaring som en slags fasit på dette? «Dette er utbrenthet»?

Hos meg fikk tilstanden veldig lite fysiske konsekvenser. Jeg kunne uten problem stå opp, og gikk turer ute hver eneste dag. Gjerne opptil to timer. Men det måtte være ute i naturen, og jeg måtte være alene. Kognitivt var jeg fullstendig på vidda, med et enormt funksjonsfall. Og først nå, 2,5 år etterpå, er den kognitive utmattelsen såpass letta at jeg kan jobbe - delvis. Folk er forskjellige. 

Anonymkode: da4c4...9cb

Enig.

Dessuten er det tydelig at vedkommende lot det gå for langt. Når man er såpass utbrent så har man nok oversett og ignorert symptomer en stund, men ikke tatt tak i det nettopp fordi man prøver å normalisere at man skal ha veldig høy terskel for å bli sykemeldt/ta hviledager og tror det finnes en fasit på når man er syk nok.

 Hviledager som forebygging kan være grunnen til at man unngår utbrenthet. 

Alvorlig utbrenthet som det beskrives her får alvorlige konsekvenser for både mennesket det gjelder og arbeidsgiver. Mange klarer aldri å komme seg helt når man møter veggen på denne måten, det kan man også lese flere eksempler på i dette forumet. 

Det må bør settes fokus forebygging for å unngå utbrenthet og langtidsfravær. Man skulle hatt en pott under egenmelding som ble kalt for mental health day på noen dager i året. Jo visst er det rom for å bruke egenmelding på den måten nå, men tror mange vegrer seg, og hadde man faktisk satt en merkelapp på noen av egenmeldingersdager til å bruke til egen psykisk helse, så annerkjenner man og gir signal om at det faktisk er ok å gjøre det sånn og man kan unngå skamfølelsen/den dårlige samvittigheten man eventuelt får ved å gjøre slikt.

Anonymkode: 5955d...1f8

[AnonymBruker]

Jeg har en psykoselidelse og har en fastlege som mener jeg ikke bør jobbe 100%. Hun sykemelder meg mer enn gjerne.

Anonymkode: 009d2...2f8