AnonymBruker Skrevet 24. mars 2023 #81 Skrevet 24. mars 2023 Refreng skrev (20 minutter siden): Du går veldig mye tilbake til hva samboeren din sier og mener når jeg spør deg om hva du føler. Hvorfor tror du at du har en tendens til å gjøre det? Det vet jeg ikke, og har heller ikke tenkt over det😅 kanskje jeg skyver det på han for å slippe skyld selv? 🥲 Anonymkode: 78dbd...972
Gjest Refreng Skrevet 24. mars 2023 #82 Skrevet 24. mars 2023 (endret) 56 minutter siden, AnonymBruker said: Det vet jeg ikke, og har heller ikke tenkt over det😅 kanskje jeg skyver det på han for å slippe skyld selv? 🥲 Anonymkode: 78dbd...972 Skyld for hva? Hva er du skyldig i? Endret 24. mars 2023 av Refreng
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2023 #83 Skrevet 24. mars 2023 Refreng skrev (36 minutter siden): Skyld for hva? Hva er du skyldig i? Sinnet mitt, sjalusien min og den kontrollerende oppførselen min.. kan jo være at det er min skyld alt sammen. Fordi jeg er gal og manipulerende 😅 Anonymkode: 78dbd...972
Gjest Refreng Skrevet 24. mars 2023 #84 Skrevet 24. mars 2023 15 minutter siden, AnonymBruker said: Sinnet mitt, sjalusien min og den kontrollerende oppførselen min.. kan jo være at det er min skyld alt sammen. Fordi jeg er gal og manipulerende 😅 Anonymkode: 78dbd...972 Jeg tror dette problemet går lenger tilbake i tid. Du sier også at foreldrene dine ikke tror på deg når du snakker om samboer. Det tenker jeg kan være et problem som har vist seg tidligere i livet ditt. Kanskje ikke at de nødvendigvis trodde du løy, men at problemene dine ble nedvurdert og reagert dårlig på. Siden du føler på skyld med nåværende diskusjoner med partner, så kan det virke som om foreldrene dine muligens fikk deg til å føle på skyld da du var ung. De reagerte på deg på en måte der du satt igjen og følte deg skyldig for problemene. Der du klandret deg selv. Den tendensen har du tatt med deg inn i voksenlivet, der du kan overbevises om at du er skyldig dersom den andre parten pusher deg nok. Hvem som har rett eller feil spiller ingen rolle, blir konflikten for voldsom så føler du deg skyldig uansett. Dersom partner er frekk mot deg og du reagerer med sinne, som normale mennesker gjør når noen er frekke mot dem, så føler du alikevel at det er din skyld etterpå. Så ble du sammen med en relativt dominerende partner som har vokst opp i sin dysfunksjonelle familie. Som har lært at for å overleve blant mennesker, så utnytter du dem. Du blir aldri knyttet til noen, og du dominerer og lurer dem før de lurer deg. Disse menneskene er ganske miljøskada, og de kan ikke overbevise om at du er lojal eller snill. Forsøker du være snill, så ser de på det som en taktikk for å få dem til å slappe av så du kan lure dem. De er 100% overbevist om at måten de har kontroll på andre mennesker, er å dominere, manipulere, lyve til. Jeg tenker at det kan hjelpe være litt bevisst på dette med hva du føler og hvrofor. Når du føler skyld, er du egentlig den skyldige, eller er dette et mønster du har? Der du tar på deg skylden selv om det ikke var du som startet konflikten eller sa noe feil. Det samme gjelder hver gang du føler for å lese om narssissisme. Hva er det du egentlig føler når du får den trangen? Så støtter jeg ab som foreslo snakke med krisesenter. Ring dem og hør hva de har å si. De vil at andre mennesker skal ha det bra, og de vil forsøke hjelpe deg.
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2023 #85 Skrevet 24. mars 2023 4 hours ago, AnonymBruker said: Dyrene skal snart flytte, det har jeg ordnet alt.. ❤️ men hva skjer når jeg ringer krisesenter? Hva gjør de i forhold til meg og samboer? Samboer og barn? Det finnes jo ingen bevis på noe som helst. Og når tilogmed min egen familie ikke tror meg, hvordan skal da helt vilt fremmede tro meg ? Anonymkode: 78dbd...972 Det høres ut som du trenger å komme deg vekk, og du trenger å snakke med noen. Begge deler vil et krisesenter hjelpe med. De er nok vant til å se og høre både det ene og det andre, og de vil nok heller at du kontakter dem en gang for mye enn for lite. Anonymkode: de1e4...aeb
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2023 #86 Skrevet 24. mars 2023 Jeg må også skrive en ting til, som jeg har tenkt kjempe mye på i lang lang tid nå. Vi ble jo sammen ganske unge, og han hadde MANGE problemer. Deriblant sjalusi, meget usikker over kroppen sin, spesielt mage og der nede, hatet at jeg hadde guttevenner osv. han var igså veldig kontrollerende.. det som er så rart, er at nå er det jeg som er den personen. Jeg er sjalu, jeg hater underlivet mitt(etter mange kommentarer fra han), magen min er jeg mer usikker på og jeg hater at han snakker med andre jenter og er kontrollerende… Og han er ikke sånn lenger? jeg føler på en måte at han skyvde sine problemer over på meg, og at det gjorde han bra igjen. Er det mulig? og han er alltid kald. Har aldri vist meg en eneste følelse da vi diskuterer. Og før så var han ofte veldig frekk og direkte kvalm og kald mens jeg brettet ut alt av mine følelser og bekymringer. Dette endte ofte i en følelse av at jeg trengte «makt», så jeg begynte å være frekk for å treffe han, og såre han. Men det har jo aldri funket, er dette en normal rekasjon da man ikke får noe ut av en samtale? Eller er det jeg som er gal? Anonymkode: 78dbd...972
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2023 #87 Skrevet 24. mars 2023 Refreng skrev (2 timer siden): Jeg tror dette problemet går lenger tilbake i tid. Du sier også at foreldrene dine ikke tror på deg når du snakker om samboer. Det tenker jeg kan være et problem som har vist seg tidligere i livet ditt. Kanskje ikke at de nødvendigvis trodde du løy, men at problemene dine ble nedvurdert og reagert dårlig på. Siden du føler på skyld med nåværende diskusjoner med partner, så kan det virke som om foreldrene dine muligens fikk deg til å føle på skyld da du var ung. De reagerte på deg på en måte der du satt igjen og følte deg skyldig for problemene. Der du klandret deg selv. Den tendensen har du tatt med deg inn i voksenlivet, der du kan overbevises om at du er skyldig dersom den andre parten pusher deg nok. Hvem som har rett eller feil spiller ingen rolle, blir konflikten for voldsom så føler du deg skyldig uansett. Dersom partner er frekk mot deg og du reagerer med sinne, som normale mennesker gjør når noen er frekke mot dem, så føler du alikevel at det er din skyld etterpå. Så ble du sammen med en relativt dominerende partner som har vokst opp i sin dysfunksjonelle familie. Som har lært at for å overleve blant mennesker, så utnytter du dem. Du blir aldri knyttet til noen, og du dominerer og lurer dem før de lurer deg. Disse menneskene er ganske miljøskada, og de kan ikke overbevise om at du er lojal eller snill. Forsøker du være snill, så ser de på det som en taktikk for å få dem til å slappe av så du kan lure dem. De er 100% overbevist om at måten de har kontroll på andre mennesker, er å dominere, manipulere, lyve til. Jeg tenker at det kan hjelpe være litt bevisst på dette med hva du føler og hvrofor. Når du føler skyld, er du egentlig den skyldige, eller er dette et mønster du har? Der du tar på deg skylden selv om det ikke var du som startet konflikten eller sa noe feil. Det samme gjelder hver gang du føler for å lese om narssissisme. Hva er det du egentlig føler når du får den trangen? Så støtter jeg ab som foreslo snakke med krisesenter. Ring dem og hør hva de har å si. De vil at andre mennesker skal ha det bra, og de vil forsøke hjelpe deg. Ja, jeg følge mye skyld og skam da jeg var liten. Alt var min feil i følge min mor, absolutt alt. Jeg hadde ødelagt livet hennes, jeg ødela karrieren hennes, absolutt alt.. grunnen til at jeg ofte unnskylder, er fordi jeg føler jeg må, ellers sitter samboer og ignorerer meg hele tiden. I tillegg til at jeg ikke orker konflikter som blir liggende, jeg vil ordne opp. Så da tar jeg det heller på meg selv..enn å sitte å være sure på hverandre resten av dagen.. det stemmer at han har vokst opp sånn ja. Han har vel aldri i hele sitt liv fått høre at foreldrene hans var glad i han, og så vidt jeg vet er det ganske følelsesløst forhold der også.. 😕 vi har ikke kontakt med de nå en fang, med mindre vi tar kontakt.. noe som for meg er helt rart. Og det verste av alt er at han forguder dem over alt, og er mye snillere mot dem enn han noengang har vært mot meg.. han dropper meg glatt for dem. Og han stiller opp for alt de lurer på. For de kontakter oss nemlig hver gang det er snakk om tjenester.. jeg skal prøve å tenke over alt og se. Jeg har nå endelig fått time til vurdering hos psykolog, så twr jeg det videre derifra. Syntes det er skummelt med krisesenter Anonymkode: 78dbd...972 1
AnonymBruker Skrevet 24. mars 2023 #88 Skrevet 24. mars 2023 11 minutter siden, AnonymBruker said: Syntes det er skummelt med krisesenter Anonymkode: 78dbd...972 Hva er skummelt med det? Det er hyggelige mennesker som er greie å snakke med som vil ha gode råd til deg. Jeg merker jo at du trenger noen å snakke med og det ville vært mye bedre for deg enn å snakke med noen i det virkelige liv enn å skrive på KG. Vurdering hos psykolog handler jo om andre ting. De vil ikke nødvendigvis hjelpe deg ut av forholdet ditt eller gi deg noen råd angående det. Antagelig blir de første 3-4 timene brukt på utredning. Da har det gått kanskje enda 1-2 måneder til. Det tar for lang tid... Anonymkode: 461d7...c1d
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå